martinJ

Litt tidligere i år kom det rare innfallet at jeg måtte skaffe meg en ny 10mm auto, ved utfylling av søknader slo det meg at jeg aldri har eid en fullstørrelse revolver til revolverfelt, programmet har dog tidvis blitt skutt med spesialrevolvern. Uansett like greit å fylle ut en søknad først som sist, og se om det dukker opp noe spennende på Finn.no var tanken, utover dette var eneste kriterie å ikke kjøpe nyere S&w, og i hvert fall ikke 686 (for all del bra greier, men akk så kjedelig). På tur til Kristiansand for å kjøpe 10mm ble jeg litt oppmerksom på noen ganske så jålete revolvere fra en ganske ukjent tysk produsent, Spohr. Spohr har tydeligvis en stund drevet med tuning av Smith & Wesson revolvere, men har siden tatt steget helt ut og produsert sine egne. Modellen heter L562 og er basert på 686. Jeg kikket på samtlige Spohr revolvere i butikken, de såkalte custom modellene var litt for jålete i mine øyne, og de var visst satt opp til kun å fyre av federal hetter, Standarmodellen var dog litt mer etter min smak, jeg synes egentlig den var jævlig fin, og ikke minst dyr. Jeg var uansett ikke her for å kjøpe revolver til masse penger, så den ble pent hengt tilbake, mens papirarbeide ble fyllt ut og jeg sto og skravla med den hyggelige sørlendingen bestemte jeg meg brått for at jeg likesågodt kunne kjøpe med en revolver og, så da ble den rustfrie standardmodellen plukket ned fra hylla igjen. Til mitt forsvar var den jo litt demobrukt og til bittelitt redusert pris………. Så litt om revolveren, av utseende minner den vel ganske mye om en del custombygde S&W, den er rustfri med glassblåst finish, bakenden og låsehakkene på tønna er blanke. Baksikte er LPA, Forsikte er utskiftbart og antas å være være fra Spohr selv. Mens tønna på S&w låses i forkant av akslingen låses denne i krana, låsingen er iform av en fjærbelastet kule rett under under akslingen. Utløserknappen for tønna er av den forstørrede typen. Innvendig ser en tydelig at dette er basert på S&W, mekanismen er så å si den samme, innvendig finish er svært bra, og det ser lekkert ut. Slagfjæra er ei spiralfjær og kan justeres, en låseblokk i messing sørger for at det hele ikke skal endre seg, for justering løsnes fire skruer på låsblokka, og en kan deretter justere slagfjæra ved å stramme eller løsne en sleide som omslutter denne. (veldig forseggjort, men mer tungvint enn S&w) Grepet som sitter på er fra prosdusenten, det er gråbrunt laminat(?) og relativt stort med fingerspor, foreløpig liker jeg det ganske godt. (Grep til S&w skal passe) Avtrekkeren har en justerbar overtravel stop, denne kan blant annet justeres slik at en kun får skutt DA. Pipa er 6tommer lang , med full lug og flate sider, over og underside er noe avrundet, pipa er kanskje det som skiller seg mest ut ved denne revolvern, det er nemlig ei polygonpipe. Samtlige skruer på revolveren er av Torx type, det passer meg som har ødelagt x antall flatskruer svært bra. Ingen av delene i revolveren skal være støpegods, men er frest eller skjært ut av noe som heter Martenistisk rustfritt stål, dette kan jeg ikke utdype noe særlig på, men høres jo riktig så fint ut….. Revolveren leveres i en plaskoffert med påtrykt Spohr logo og formskjært innmat, bruksanvisning og flagg til tønna er alt som medfølger, synes egentlig så dyre våpen bør leveres i litt finere koffert ala Negrini, men det får så være. Avtrekket på revolveren er i SA som en burde forvente svært bra, men for lett slik revolveren var justert. DA avtrekket er ikke det letteste jeg har kjent, men føles silkeglatt, etter litt bruk trives jeg kjempegodt med det. Revolveren føles ganske massiv og tung, med sine 1425gram skal den være ca 300gram tyngre enn en std 686. Dagen etter revolveren kom hjem bar det ganske raskt til skogs for litt prøveskyting, litt diverse ble testet, 148HBWC (både bly og plated) virket å gå dit det skulle, guttungen på 13 skjøt sine første grove revolverskudd og var joggumeg ganske så treffsikker, plinging fra diverse stålmål skapte særs god stemning. Etter hvert har litt diverse blitt testet på papp, all testing er da gjort med 2hender på duellskive @25m. 105grn SWC er tydeligvis uaktuelt i denne revolvern, litt forskjellige ladninger er prøvd, jeg greier ikke å holde disse innafor innstikket. Jeg hadde ganske mange 125grn coata rundnese kuler fra Blykula liggende ferdiglada, disse var lada til maks oppgitt ladning med N320, i spesialrevolveren ble det litt for mye rekyl for min smak, så de lå langt baki skapet, med ca en halvkilo mer revolver var rekylen en helt annen, presisjonen virket også tilfredstillende, og ved rolig skyting har det blitt mange serier fra 45 og opp. 85grn HBWC fra H&N hadde jeg også liggende, disse har jeg aldri fått til i spesialrevolvern, men de virket å gå brukbart i denne. Etter en del skyting har jeg kommet til at 148 og 125grn HBWC fra H&N har gitt best resultater sålangt. Revolveren har ganske høyt treffpunkt, og med LPA skrudd helt ned går den fortsatt høyt, jeg liker å sikte på små skiver ved felt og synes egentlig dette fungerer greit, men kunne kanskje tenke meg noe mer justeringsmulighet ift baneskyting da jeg nå må sikte rett i underkanten på innstikket på duellskiva på 25 for å ligge noenlunde midt i med 148HBWC. Slik revolveren er juster fra fabrikk smeller den ikke av alle tennhettefabrikat, Federal funker som forventet alltid, noen eldre Winchester hetter gav ca 2klikk per 100 skudd, RWS tilsvarende, RWS hettene var for øvrig mye hardere å sette inn enn de andre fabrikatene. Magtech hetter har fungert feilfritt (ca 400skudd sålangt). Muligens blir nok avtrekket slagfjæra justert litt ytterligere etter hvert, da pris og tilgjengelighet på federal hetter har blitt en hodepine, så får en heller tåle et litt tyngre avtrekk og skyte mer….. Revolvern har noe mindre klaring bak tønna enn min S&w, noen lapua og Markell hylser viste seg å ha tykkere bunn og disse subbet baki revolvern, revolveren er således også ganske følsom ift tennhetter som ikke har fått tilstrekkelig innpress. Da SA avtrekket er for lett har jeg satt på en egenprodusert avtrekkstopper av gummi, en bit av gummimatte ble stanset ut med ei223hylse og deretter borret hull i slik at den kan tres innpå overtravelstoppen og limes fast. Løsningen er nesten gratis, fungerer svært bra for meg og en slipper boring. Et par stevnestarter har det blitt, først ut var Hurtig revolver, siden avtrekkstoppen var på plass falt jeg for fristelsen med å justere avtrekket, dumt!, det ble klikk, tapte således 2skudd, ba ikke om omskyting da dette skyldes egen dumskap, heldigvis gikk stevne på papp og jeg fikk tid/anledning til å justere opp igjen. Endte på 491 med 2ut, egentlig fornøyd da dette var første forsøk. Felt NM kolliderte som vanlig med øvrige ferieplaner, rakk dog å få med meg revolverfelten, endte på 51.plass med 102poeng, egentlig veldig godt fornøyd, mistet som forventet litt på enhånds, men ingen av postene i løypa gav totalras, til en forandring greide jeg og å fylle på liggende, svært bra til meg å være. Konklusjon Totalt etter ca 12-1500 skudd er jeg blitt veldig glad i denne revolvern. Spohr L562 (standardmodell) er i samme? prisleie som Manuhrin og litt lavere enn Korth, i likhet med disse gjør den ikke noe jeg mener en godt tunet smith kan gjøre like bra. Men, revolvern føles forseggjort og gir god Tysk kvalitetsfølelse, litt som tyskbygde p226 X5/6. Sånn sett synes jeg at den greit forsvarer prisforskjellen (i hvert fall standardmodellen) ift en 686 som nå koster ca 21.500. Helt overkill for en glad amatør, men det gir mye eierglede. PVAS er Norsk forhandler og har ulike modeller på lager.

Har eid et par glocker, de ble solgt mye på grunn av avtrekk som jeg aldri synes jeg mestret, har såvidt skutt med Timney avtrekk, men synes ikke dette var nok til å få meg til å vurdere Glock igjen, hadde vært artig å prøve dette. Tja, en må jo ikke kjøpe "striker" pistol, finnes mye å velge i med Crispe SA/DA løsninger.

Ja, det kan brukes, bare husk at det avfetter, så det må smøres i etterkant. Parafin er og et billig alternativ til "vask" av åpen.

Utifra hva jeg har lest meg til er det starten på pipa som av og til har sprukket på disse, det er jo her frest av litt i underkant av pipa, problemet skal ifølge enkelte oppstå mest hyppig ved bruk av kombinasjonen hissig 357 med lettere kuler. Har en modell 19 2,5" som har gått endel tusen skudd etterhvert, fantastisk liten revolver, har vel skutt 2-3 tønner med 357 i den, iogforseg gøy, men det holdt for min del. Med slapp 38 tipper jeg den overlever meg. Gamle K ramme s&w er flotte våpen, langt mer forseggjort enn noe S&w leverer idag.

Etter mye om og men fikk jeg det for meg at jeg måtte gå til anskaffelse av en pistol i 10mm auto til magnum1 igjen, jeg har tidligere eid Glock20, å kjøpe Glock igjen fristet ikke. I utgangspunktet tenkte jeg 1911 denne gang, kanskje en longslide, tanfoglio ble også vurdert. Etter å ha vært i kontakt med ulike våpenhandlere over det ganske land ble det ganske klart at dette kunne bli et ganske langsomt bestillingsprosjekt. PVAS hadde dog en Grand Power P40L på lager, denne var overhodet ikke med i noensomhelst vurdering, men etter å sett det som var av youtube videoer og lest diverse reviews fra statene ble jeg litt nysgjerrig allikevel, spesielt fikk pistolen mye hederlig omtale for godt SA avtrekk. Søknader ble levert inn og jeg vinglet frem og tilbake mellom Grand Power, 1911er Tanfo og til og med Glock i søknadsperioden, sig sauer kunne også levere både p220 og p320 i 10mm, men med ca et halvt års ventetid. Da innvilga søknad omsider dukka opp var jeg blitt ganske utålmodig, og jeg hadde egentlig ikke greid å bestemme meg for noe, jeg bestemte meg derfor for å hive meg i bilen og reise ned til sørlandet for å ta GPen i nærmere øyesyn. Ved litt fikling med pistolen i butikk og etter en rekke tørravtrekk bestemte jeg meg for at denne skulle bli med hjem, SA avtrekket ble utslagsgivende det er klokkerent, omtrent som en god 1911. Grand power p40l er en ganske stor pistol, L står for long, og det finnes også en kortere utgave. Pipa på P40l er 5tommer, dette skal være ganske ideellt ift kaliberet, pipa er blankt, tjukkt og fint polert Ramma er i plast, avtrekksdelene sitter i en egen stålramme/chassis inni ramma, sleiden er matt sort med værbestandig finish. Siktene er faste og av 3prikk type, ikke min favoritt, men jeg synes pistolen har et ok siktebilde. Ramma på pistolen er smalet inn en del i bakkant og grepet har god tekstur, grepet kjennes godt selv om ramma er ganske stor. Pistolen leveres i en anonym og ganske kjip plastkoffert, det følger med 2magasiner, bruksanvisning, en pussestokk, og et ekstra korn. Grand power P40L slik den leveres (revolveren under ble impulskjøpt på samme tur) Pistolen har ikke tradisjonell låsing ala browning men har et roterende løp, et spor i løpet glir over en rulle i ramma som roterer løpet 90grader, systemet skal gi noe mindre munningsvipp enn mer tradisjonelle design, og det kan jo ha noe for seg i en 10mm. Ved åpen sleide oppleves pipa ganske løs og slarkete, når alt er i lås ligger den helt død uten noen form for slark. Magasinene rommer 14skudd, men å få 14 skudd ned i de virker relativt optimistisk, i det store og det hele virker det som valget av fjærer på det meste av pistolen har vært basert på «så kraftige som mulig». Jeg fikk med noe strev 11 skudd ned i magasinet, men orket da ikke å forsøke å trykke inn fler, som feltskytter opplever jeg ikke dette som noe særlig problem da jeg kun trenger 5. Pistolen kan betjenes like godt av både høyre og venstrehendte, sikring, sleidestopp og magasinutløser finnes på begge sider. Magasinutløser sitter der den den pleier og i en forsenkning slik at en ikke skal utløse den ved et uhell, sikkert lurt, men også unødvendig, for også her er det brukt en ganske hard fjær. Sikringen er av samme type som 1911, en vipper hendelen opp og låser avtrekket, sikringen låser ikke sleiden som på en 1911. Sleidestoppen låser sleiden på begge sider, de harde magasinfjærene gjør den ganske tung å betjene med tomt magasin, ved vanlig lading fungerer det hele upåklagelig. Dagen etter at pistolen var i hus bar det raskt til skogs for å prøve herligheten, hadde 3 typer fabrikkammunisjon tilgjengelig, disse danner grunnlaget for fremtidig hjemmelading, som er et must dersom en vil skyte 10mm auto. Samtlige fabrikkladninger ble prøveskutt over kronograf: PMC 200grn FMJ hadde et snitt på ca 1030 (med svært små variasjoner) Norma 165grn TCHP hadde et snitt på ca 1200fps, Normaen kom i 20 skudds pakninger og er jo nesten å regne som et samleobjekt. Federal American Eagle 180grn FMJ var merkbart svakere ladet, den hadde et snitt på ca 990fps, Federal har valgt å benytte small pistol hetter i disse, så det blir litt sortering etter at alle hylsene er plukket opp. Noe en blir litt opptatt av når en sysler med 10mm auto er jo hylser, PMC som var den friskeste ladningen landet ca 4-5m rett til siden innenfor et ganske lite område, Federal lå innenfor et vesentlig mindre område/haug ca 1m unna der de ble skutt. Norma gav relativt ofte matefeil ved lading av første skudd og ved mating av siste, PMC hadde noe av de samme tendensene dog noe sjeldnere, Federal fungerte upåklagelig og uten feil. Matefeilene gav en del hodebry, etter puss av pistolen bar det tilbake på skauen, fortsatt en del matefeil ved lading og ved første skudd, men ikke med federal. Etter noe måling viser det seg at federal patronene er noe smalere ved enden av hylsa og ørlitt kortere enn PMCn som har så å si samme kulefasong, 50 PMC skudd fikk derfor en tur innom ladepressa der hylsa fikk en noe mer aggressiv krymp og kule ble satt ca 1/10dels mm tilbake. Etter denne modifiseringen mater patronene uten problemer, også ved langsom fremføring av sleiden. Med andre ord, denne pistolen er noe kresen. Hjemmelada ammo har etter hvert også blitt testa, først ut var Campro 180RN og 180TCFP, begge ble ladd med ca 7,5grn N350 og holdt faktor med god margin, Presisjon var det derimot langt verre med, med RN kulene greide jeg ikke å sette 5 skudd i duellskiva på 25m, de som satt i skiva hadde så stor spredning at det egentlig var umulig å si om de gikk høyt eller lavt, til høyre eller til venstre. TCFP kulene ga tidvis samlinger som nesten holdt seg innafor innstikket, men ved flere 5skudd serier hadde jeg skudd som ikke var å finne i skiva. Med erfaringen fra campro kuler besluttet jeg å forsøke ordentlige mantla kuler istedefor plated, kjøpte derfor inn noe Geco 180 tcfp, ladningen var også her 7,5grn N350. Disse virket å gjøre jobben, og samtlige serier på duellskiva var svært gode (til meg å være), tror til og med jeg greide å klemme ut en 50 serie, men skiva har sett mye kjærlighet, så det var litt vanskelig å bedømme, samtlige hjemmleladninger ble skutt fra PMC hylser med en god krymp, pistolen fungerer da upåklagelig og jeg har ikke hatt en eneste matefeil. 5skudds serie med 200grn PMC fabrikkammo @25m dette var det beste jeg fikk til med GPn og 180grn Geco @25m, jeg har sjelden vært utafor 8ern sålangt med GPen, bra til meg å være Foruten innledende matefeil er pistolen en fryd å skyte med, med påmontert forsikte går den noe lavt etter min smak, jeg liker å legge meg litt under mindre skiver, byttet derfor til det medfølgende lavere forsiktet. Etter hva jeg har lest meg til skal forsikter for CZ passe på pistolen, så da finnes sikkert flere muligheter. Det gode SA avtrekket gjorde meg raskt ganske treffsikker, diverse stålmål ble veltet gjentatte ganger fra 15 og 20m, rifleselvanvisern (20cm) på 50m hadde jeg også overaskende mange treff på. Ift presisjon skjøt jeg ikke noe med anlegg, men det virker som det er meg som er den mest begrensende faktoren så langt, forutsatt at pistolen får ammunisjon den liker. Ift munningsvipp klarer jeg ikke helt å bestemme meg for om denne pistolen er noe mindre frisk enn f.eks en Glock 20, med PMC og 200+ faktor er rekylen greit merkbar uten at det fører til noe ubehag, med Federal var rekyl som en medium ladet 45 ACP. SA Avtrekket har jeg vel sikkert vært nevnt ett dusin ganger allerede, jeg har målt det til ca 1,8kg, det er klokkerent nesten som en god 1911, reset er svært kort, DA avtrekket er tungt men lar seg greit bruke da det det blir markant noe tyngre før skuddet går. Demontering av pistolen kan oppleves noe fiklete, pistolen har en tosidig demonteringshendel foran avtrekkerbøylen, denne trekkes ned, sleiden dras tilbake og løftes opp, det hel kan kanskje minne litt om Walther PP/PPK, bortsett fra at løpet blir igjen i sleiden. Rekylfjæra i pistolen sitter igjen i ramma ved demontering Å sette det hele sammen igjen er tilsvarende noe fiklete, men etter å h gjort det 3-4ganger burde de aller fleste få det til, i det store og det hele er det ikke så vanskelig, bare litt annerledes enn det en har blitt vant til. Konklusjon: + Forsegjort og godt bygget + Supert avtrekk + God ergonomi (for meg) + Godt siktebilde (til tross for de 3prikkene) - Kilen ift ammunsisjon - Levert i kjip plastkoffert - Lite modifiserbar (aftermarket) Utvalget i 10mm er jo ganske lite, med riktig ammo er pistolen driftsikker og presis og har en del interesante løsninger som gjør den til et spennende alternativ til Glock og 1911, prisen er heller ikke så halvgæren. Så dersom en vil skyte magnum1 med autopistol og vil ha noe som er litt sært vil jeg etter drøye 1000skudd absolutt anbefale Grand Power P40l . Importør for Grand Power i Norge er Pedersens våpenlager i Kristiansand , de har også komplett delelager. Pris på en P40l er ca 15laken Grand Power har en rekke spennende modeller som jeg kikket på, XCalibur i 9mm imponerte med supert avtrekk og gode sikter. 22lr modellen Ks22 går i kassa for spesialpistol og har høstet ganske god omtale for å være altetende og driftsikker

Norske militærgeværer etter 1867 er forøvrig tilgjenglig for alle på nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket .

Beretta m71, en juvel av en pistol

Kjøp en ordentlig 22 banepistol som passer deg, og som du liker. Disse funker like bra til felt som på bane. Mitt tips

Ingen merking på esken utover en pil på lokket som jeg antar angir materetning. Har skutt opp mange strøkne esker med diverse gammel ammo selv. Ammoen var jo selvsagt gratis, gratis ammo bidrar jo på sett og vis til nedbetaling av lånet

Igår ramla det inn litt mer mat til den gamle bergjegern, for det meste var det de vanlige 15skudds eskene og en god del grå 50skudds esker med Raufoss 1949årgang. Men de to nesten strøkne eskene med ferdig båndet ammo til Colt mitraljøse tror jeg skal få stå ifred en stund noen som vet om disse kan ha noe verdi? (ikke TUNG)

Greit å lese rundskrivet, er uansett som andre skriver helt avhengig av hva du er dømt for, fartsovertredelser osv er ingen bekymring. Vold, rus og seksuallovbrudd er nok verre. Mindre alvorlige narkotikaovertredelser ser i en del tilfeller ut til å passere. Begrepet Edruelig og pålitelig er jo ganske "ullent" så det kommer nok mye an på saksbehandler.

Les om paragraf 97 så ser du at denne har vært gjenstand for ymse tolkning opp igjennom.

Har hatt/prøvd følgende spesialpistoler: Mauser mod 1914: Artig og treffsikker, men ikke allverden til avtrekk og ganske kleine siktemidler, har den fortsatt og lufter den avogtil. Glock 30: Formidabelt presis, min fungerte dog kun tilfredstillende med full pupp 230grns, ble litt vanskelig å henge med i klassen for tohånds finpistol. Glock 19: Kun prøvd, går i kassa ved modifisering av magasinet, beste valget dersom en vil ha glock. Beretta 71: Nåværende spesialpistol for min del, ok sikter og avtrekk, spiser nesten alt av ammo, pen å se på er den og, så jeg holder meg til denne. X-esse kan de som vil holde på med

Aps: jøss og ja hender tilogmed jeg skyter litt på blink

Har p226 x5, den er 5". Helt nydelig, på alle måter. Har tafsa mye på shadow2, tror jeg hadde trivdes like godt med den. P320 er vel striker, dvs at jeg tipper den har det "dårligste" avtrekket av de du ønsker deg. Hva er bruksområde?

Nei, dersom du skyter 4 ulike grener i ett feltstevne har du 4starter. Det samme gjelder også om d f.eks deltar på ett hurtigpistol stevne der det er åpent for ulike våpengrener. Ift Norgesfelt var det vel noe murring fra oven om det ved flere starter i samme gren kun skulle telles som 1.

Ga 3500 for min i 2012, fineste revolveren jeg vet om. Gjorde noen mindre tilpasninger ift spesialrevolver men passet på at den nårsomhelst kan settes tilbake til orginalstand.

Er jo ganske lett å få nok starter til å kalle seg konkuranseskytter. Ca 2 og ett halvt feltstevne. Det gikk også greit i coronaåret 2020, med ett par feltstevner og noen få banestevner. Har både 9mm og 45, skyter nok best med 9, men hender jeg velger den bort da 45 og 1911 strengt tatt vekker mer (og varmere) følelser enn den sterile tyske konkuransemaskinen i 9mm

Ammo er jo forbruksvare, og stort sett lett å få solgt sålenge en ikke tror det har kilopris som gull.

Har ei røys med disse, skyter ei pakke i ny og ne med en g33/40, pusser normalt med solvent/olje uten at rust har vært noe problem. Nå er riktignok ikke pipa i denne børsa all verden i utgangspunktet og jeg hadde nok vært mer nøye og brukt kokende vann dersom det var snakk om ei pipe i god stand.

Har en steyr scout i 223 som har vært rev og rådyrrifla i noen år. Presisjon er helt topp med fluta løp med tykkelse omtrent som et sugerør, liker egentlig alt ved rifla med unntak av at magasinet ikke alltid mater pålitelig, men dette er visst mest et problem med 223 utgaven. Som nevnt over er løpet skrudd til forskjell fra eldre mannlicher der det er pressa/krympa på plass. Har forøvrig overtatt en eldre mannlicher som trengte løpsskifte (og en generell overhaling), det kosta ca 500 -1000 kr ekstra å få skiftet løp i denne der pipa var pressa på plass, så det er ikke noe hokuspokus for en god børsemaker tydeligvis. Synd om steyr scout skal forsvinne fra det Norske markedet, det er ei trivelig rifle av høy kvalitet og det er nok ikke uten grunn at en sjelden ser noen til salgs.

Er det forresten noen her inne som har ei bøylerifle i 348win så har jeg endel ammo liggende.

6000 for ei rifle i tilsynelatende svært god stand med en helt duganes kikkert er jo ikke så gæli.

En kompis av meg rydder i disse dager dødsbo etter sin svigerfar, i denne anledning kom han innom meg med noen hagler. Hagler er ikke helt mitt bord selv om jeg må tilstå å eie en. Haglene det er snakk om er 2stk MC kaliber 12, hvorav den ene har 2løpssett. (trap og skeet) Haglene var tighte og fine i låsing, treverk og nettskjæring bar preg av noe hard bruk og lite kjærlighet, løp hadde noe rust utvendig men så ok ut på innsiden. Låsen/låskassa (sikkert feil ord) så bra ut er blånert og har ganske pen gravyre. (tror dette er ganske standard gravyre på disse da jeg har sett flere tilsvarende) Disse er dog ikke strøkne og jeg lurer på om noen her inne kan gi noe hint om verdi og salgbarhet.

Galte er det gamle norske ordet for råne. Hvordan denne har kommet hit er det vel ingen som får noe svar på. Enten har den streifet langt. Ellers kan den jo ha rømt fra villsvinfarmen i ådalen.