687eell

ligg unna halv-auto. Et helvete å pelle opp tomhylsene hvis du skal skyte litt. Stor ulempe å måtte bruke samme choke på alle duer.

Bruker du hel ved istedet for de ferdige brikettene som er å få kjøpt?

Har prøvd en del å salte i vacum. Det blir helt perfekt. Bruker tilmålt mengde salt 4-5 % av råvekt, avhengig av hvor hardt du vil tørke kjøttet. Pleier å la det ligge i kjøleskap 8-10 dager for saltutjevning.

Hvis du kan bruke 10 000, vil jeg anbefale en brukt Beretta 686 med løp ikke lenger enn 71 cm. Da er de velbalansert og fine å skyte med. Det er ett våpen som tåler mye.

Det kan umulig skade for noen å skyte på alle mulige hold. Da får man jo se hva man er kapabel til, samtidig som man faktisk kan få litt peiling på avstandsbedømmelse. Så må hver og en ta sine valg i de forskjellige jaktsituasjonene. Det er veldig sjelden en får duer som ikke er innenfor 40 meter i Fitasc.

Reglementene på lerduesti og fitasc sporting er så like, at det fint går å skyte en fitasc sporting innenfor reglementet til lerduesti. Reglene sier ikke noe om trangboring eller skyteavstand, men at avstand ikke skal være så kort at viltet ville blitt usiselig, og ikke så langt at viltet blir skadeskutt (fitasc). Lerduestien dekkes opp av vanskelighetsgraden på en korrekt opplagt sti, som er definert i regelverket. klassekravene bygger igjen på vanskelighetsgraden, slik at man kan få fordelt skytterne i klassene etter ferdigheter. Det er vanskelig å lage en sti som kommer alle til lags. Blir den for vanskelig blir den vanlige jeger fort borte, men blir den for lett, forsvinner utfordringen for de gode skytterne, som da vil dette ut på sikt. Forøvrig vil jeg nå si at fitasc sporting er lerduestien overlegen som jakttrening, i og med den store variasjonen av duer, og avstander. Samt hver due som regel ikke forekommer mer enn 2 ganger på en 100 duers konkurranse. Jeg tror det ikke er lurt å lage stier så lette at ferske skyttere treffer mer enn 80 prosent av duene. De kan fort tro at det er så lett på jakt. Det er det ikke. I Engelsk sporting er vanskelighetsgraden definert til at gjennomsnittsskytteren skal treffe 50%, mens Toppskytterene skal treffe 80%. Det sammsvarer nok mer med den faktiske treffprosenten på jakt.

Det har lite for seg å bytte chokemerke. Særlig hvis du ikke har prøveskutt hagla. Kan jo være at du bytter til noe som er dårligere. Patrontypen betyr mye mer. De faktorene som spiller inn for kvaliteten på skuddbildet er: 1.Patron 2. kvaliteten på løpet, og til slutt choker.

Synes det er rart med de 2 minuspoengene. Hva fikk du dem for?

Enig med moosehunter. Skuddplassering har alt å si. Eneste enn oppnår med store kaliber, er mer kvestelse når skuddet er for dårlig, og større sansynlighet før langsom død, enn at skuddsåret leges.

Hvilke slaktevekter snakker vi om?

Foring er løsningen her. Når dyra alt er blitt så utmagret, holder det ikke med naturlig fôr, selv om snøen blir borte. Fler dyr vil falle fra etterhvert utover vinteren. Jeg tror det er fler faktorer som spiller inn. Hjorten må ha dårlig kondisjon før vinteren satte inn for å komme i denne situasjonen allerede nå. Sommerbeitet er ikke godt nok til å huse så mye hjort over tid.

Voldsom skjev kjønsfordeling på bildene. Så bare 3 bukker på alle de dyra.

Red neck skriver: 687 tull seier du de er bare å skyte flere i jakta men sjansen for att skrapi dyra blir skut er mindre en dei dør mo vinteren så blir de jæva ond sirkel me minder å minder dyr husk rådyr er ikke hjort vet om plasser der driv vinter foring å slakte vekta har stupt men du får meir dyr som overlerver vinteren med plaser der e mye hjort så raser du heille stamen med viner foring de er min syn. Det er helt åpenbart at noen er helt på viddene her. Når slaktevektene går ned, er det på grunn av lite mat, eller sein fødsel, og ikke at svake dyr overlever vinteren. Hjortens genetiske materiale endrer seg ikke så fort. De enorme hjortene på New Zealand stammer jo fra Europas minste hjorter, fra Skottland. Det er gjort flere forsøk på å skyte ned bestander med små dyr, for å erstatte dem med store dyr fra andre bestander. Men avkommet ble like små.

At vinterforing gir mindre dyr er bare tull. Det er mangel på mat om sommeren som er problemet. Hvis konsekvensene av vinterforing er at stammen blir småfallen, er jo at de øker i antall. Det er ett luksusproblem. Skyt fler i jakta er løsningen på det.

Det er den flotte fargen de er på jakt etter med nitritt. Ellers blir kjøttet grått.

Neppe lurt det. Det er nok alt for mange dyr der mange plasser. Men fôr om vinteren hvis det er mulighet for det, og skyt nok dyr i jakta. Ingen trær vokser inn i himmelen.

Til 30 lapper får du en beretta 682. Det er mye for pengene. Har selv vunnet 4 NM med den, så det duger.

Blir helt skremt av all mangel på logisk tankegang når det gjelder vinterforing av hjortevilt i diskusjonen her. Det kan vel ikke være tvil om at dersom alt hjortevilt overlever vinteren, får vi ikke utarming av de "gode genene". Vi får derimot det samme materialet ut etter vinteren som vi gikk inn med. Vi får heller ikke fler skrapdyr av vinterforing, snarere tvert imot. Men vi kan få skrapdyr av å ha for mange dyr i forhold til det sommerbeitet kan bidra med. Vi har drevet med rettet avskyting på rådyr i ca 12 år i området jeg kommer fra, og vinterforing i 5 år. Området det blir foret i er på ca 18 000 mål, og indelt i jaktfelt av varierende størelse. Vi bruker vrakgulrøtter til vinterfor hovedsakelig, og vi bruker ca 100 tonn i året. Stammen har på disse årene tredoblet seg, og likeså avskytningen, som nå ligger på 120 dyr i året. Slaktevekter på kalv er i gjennomsnitt 11 kg, og 16,5 kg på voksne dyr. I det jaktfeltet jeg tilhører, skyter vi ca 25 dyr, hvorav 15% geit, 35 % bukk, og 50% kalv. Vi skyter stort sett bare bukker som voksne, hvorav 6-8 medaljebukker i året. Spissbukker, mellombukker og gevirløse bukker prøver vi å la være. Så mitt råd er: Fôr så mye som mulig om vinteren, skyt rev og gaupe, så får du suveren jakt. Mye jobb, men veldig morro.

Så vidt jeg vet er det Staten som eier viltet, men grunneieren som har jaktretten. Så lenge det dreier seg om Hjort som bruker store leveområder, og grunneieren har tildelt kvote fra kommunen, blir det nok vanskelig å få gjort noe med det, så sant ikke foringen ligger helt inntil nabogrensen.

Diskusjon om kvota på gang i ta.no, Følg opp med saklige kommentarer

Finns vel neppe bedre patron for magnumfrelste egentlig. Det tar pare en del år...

Kuler som er relativt flate i tuppen kan gi store inngangshull. Har sett flere tilfeller med oryxkule.

Skyter ca 5000 skudd i året. Det holdt så vidt i år også.

Tror NM fitasc går på Karmøy i pinsa, omkring 10-12 juni i år. Forøvrig ligger skuddholda innenfor 10-50 meter stort sett, med ett gjenomsnitt på 30 meter drøyt.