687eell

Massiv predatorjakt må til. Bare å innse. Norges jeger og fiskerforbund ble en gang tuftet på predatorjakt. Mye fugl i gamle dager. Svingninger da også, menn på ett mye høyere nivå. I følge en artikkel jeg leste her om dagen ble det på Heiberg si tid (grunnleggeren an Njardarheim) ble det omsatt 80 000 ryper i de beste årene fra Sirdalsheiene og omegn. Mange mann ansatt til predatorjakt på helårsbasis. Gode priser på revepelsen (flere ukelønner ) hjalp også på. Kjenner til områder i dag også med meget bra med rype, der grunneierene og leietakerene bruker mye tid og penger på rovdyrbekjempelse. 3 år tar det å bygge opp en rypebestand med nedkjemping av rovviltet og fredning av rypene, iføle en profesjonell rovdyrbekjemper. Etter bestanden er bygd opp på disse områdene skyter de normalt 20-40 fugler pr dag pr jeger med god hund. Områdene blir selvfølgelig taksert for å ha nok stamfugl til neste år, da også været ødelegger klekkinga innimellom. Mildere klima som årsak er bare tull. Da vile jo bare rypene flyttet hundre meter opp i lia.

Oryx speasial. Sett noen tlfeller av det med oryx, og særlig i 9,3 og 18,5 gr. Kan sikker skje med andre kuler også.

Enig med trådstarter. Som jeg skrev i tråden "bør vi spare storbukker" Når forvaltningen har gjort sitt bør jegeren kunne nyte de fellingstillatelsene de har, om de skyter seint eller tidlig i jakta, på bøen eller langt pokker i vold oppi fjellsida hadde ikke spilt noen rolle. Alle og enhver kan vektlegge de verdier som er riktig for dem selv, enten det er gevir eller kjøttkvalitet, smygprestasjonen i skogen eller til fjells.

Sitter her og regner på markedspris for elgkjøtt, og hva de enkelte stykningsdeler må koste ved salg i mindre kvanta enn hele og halve dyr. Lurer på andres erfaring fra området? Min erfaring er som følger: Tar utgangspunkt i en elg på 150 kilo slaktevekt renskjært for skuddskader. Markedspris for hele og halve dyr, kr. 82 pr kilo Nedskjæring og kværning, kr. 12 pr kilo vakumpakking og merking av alt kjøtt, inklusive halkilospakninger av kjøttdeigen, kr. 6 pr kilo De forskjellige stykningsdeler forekommer i følgende mengde og pris. Bein og avskjær 50 kilo, kr. 0 pr kilo sum 0 Flatbiff 6 kilo a kr 220,-, kr. 1320,- Rundstek 6 kilo a kr 200,-, kr. 1200,- Mørbrad 2 kilo a kr 240,- kr. 480,- Lårtunge 2 kilo a kr 160,- kr. 320,- Bankebiff 4 kilo a kr 170,-, kr. 680,- ytrefilet 4 kilo a kr 260,-, kr. 1040,- Indrefilet 2 kilo a kr 350,-, kr. 700,- Bogstek 4 kg a kr 180,-, kr. 720,- Grytekjøtt av andre renskjærte biter 4 kg a kr 155,-, kr. 620,- kjøttdeig 66 kilo a kr 120,-, kr. 7920,- Sum 150 kilo, kr 15000,- tilsvarer slaktevektpris på 82kr pr kilo og kr 18 pr kilo i nedskjæringskostnader. Hvis det er erfaring med andre fordelingsprosenter av de forskjellige stykkningsdeler, hadde det vært fint å hørt om, da dette bare er tatt på husken og ikke finveid.

Domme her er jo aldeles korrekt. I alle tilfeller er Geviret lagets i fellesskap, akkurat som kjøttet, men her kommer interne regler inn i bildet for fordeling, og da tror jeg nok at geviret tilfaller den som har det første dødelige skuddet i dyret, mens kjøttet fordeles likt, eller etter andeler. Så jeg tror ikke det blir utbredt å skyte et skudd i oksen bare for å få geviret. Man har ikke noen dekning i loven for å tilegne seg det, selv om man har det første skuddet i dyret.

Henstillinger og oppfordringer til å spare ditt og datt fra forvaltningen er en uting. Det fører bare til at de dyrene man henstiller til å spare blir skutt hos en som er uenig i henstillingen. Enten er de fredet eller så er de ikke.

Tror nok du har missforstått i det her tilfelle. det de nemlig har gjort, er å ta 2 kilo svinekam, for så å sprøyte inn 470 gram med vann, salt og fosfat, slik at vekta blir 2,470 kilo. Litt lurt?

Denne varen er faktisk røyka med flis. Definisjonen av 100 % kjøtt, må vel være vekten av kjøttet på pakke eller saltetidspunktet.

Så et flott tilbud på Rema 1000 her om dagen: Røkt svinekam ti 29,90 pr kg. Jeg undret meg litt over hvordan man kan tjene penger på det i alle ledd? Tok en kikk på varedeklarasjonen og oppdaget at det bare var 81% svinekjøtt i pakka. Regnestykket rimet bedre da, for da ble nemlig kiloprisen 36,90. Men i det hele tatt å få kjøttstykket til å holde på 19% vann ved hjelp av salt og fosfat er jo helt utrolig, for svinekamen inneholdt jo 10 - 15 % bein også.

Etter det jeg kan skjønne handler tråden om å spare bukker med henblikk på kjøttkvaliteten. Det er nokk ikke alle som har erfaring med dårlig kjøttkvalitet etter brunsten, i hvertfall ikke med uspiselig kjøtt. Det er heller andre momenter som heller må tas med i vurderingen av fredning av storbukk i og etter brunsten. Generelt sett bør hjorten forvaltes på en måte som gir en sunn bestand, noe som innebærer store bukker og dyr i god kondisjon. Mye skrapdyr henspeiler nok mer på dårlig mattilgang enn feil avskytning. For å få mange storbukker i bestanden kan man ikke skyte underskogen av små og mellomstore bukker. Jeg mener avskytningen bør rettes mot en betydelig andel kalv, gjerne 50% eller mer. hunndyr bør beskattes før de blir så gamle att de får kalv, og i ett større antall enn hanndyr, kanskje 30 % . Bukker bør ikke avskytes før de er minst 10 tagger eller større. Dvs alle bukker fra spissbukker og opp til og med 9 tagger er fredet. Da kunne jegeren fråtset i de fellingstillatelsene de har, om de skyter seint eller tidlig i jakta, på bøen eller langt pokker i vold oppi fjellsida hadde ikke spilt noen rolle. Alle og enhver kan vektlegge de verdier som er riktig for dem selv, enten det er gevir eller kjøttkvalitet, smygprestasjonen i skogen eller til fjells. Og er kjøttkvaliteten viktig, ville jeg skutt dyret på bøen, hengt det opp etter bakbeina for utvomming, kjørt dyret hengende til flåplassen og dratt skinnet av med vinsj eller talje, for så å la det bortimot sterile slaktet henge i passende temperatur og fuktighet i ett passende tidsrom før nedskjæring og vacumpakking.

Problemet som beskrives her i tråden er at kula subber borti demperen og sprer i vilden sky. Ikke avskriv den gamle stokken. Sikkert topp presisjon i den også. Beklager å ikke ha sett den tråden tidligere. Har hatt samme problem selv 2 ganger med samme demper. Når den var nesten ny, og en gang til når den var skutt en del med. (grodd igjen) Bare å file opp hullet i demperen så er problemet borte.

Til Spissmus: Sist det var observert dyr i disse trakter i jakta var i 1982. Er nok bedre der i februar. Fra spøk til alvor, du bør nok tenke på å jakte så langt sørvest i området som mulig på nordvest vind. Grunnen til at det ikke meldes om rein på numedalsnett i disse områder, er at det er lite dyr i disse områdene.

Rådyrene har revir som de stort sett lever i hele livet etter 1 års alder. Rådyr beiter ikke direkte på kornet, men det grønne som spirer i bunn av kornåkeren. Det gror til etter tresking når det får lys. Derfor kan det være bedre med rådyr utpå en stund etter det er tresket.

munsterjeger: Geviret dit får 131 poeng på vekta, normalt 12-18 poeng på utseende og 12-15 poeng på stanglengde. Dvs fra 155-164 poeng. Klar gull.

Dette er en ung bukk, returbukker er utrolig sjeldne. Hos oss har jeg bare vært borti 3 returbukker av mange hundre. Og de hadde helt normale gevir. Åpne gapet på den og se. Hvis jekslene er nedslitt nesten til gummene, er det en returbukk.

Dobbeltsyn forekommer når man fokuserer feil. Se altid på dua, ikke kornet. Det skal bare syns som en skygge. Synet skal alltid fokuseres 100% på dua. Men ser du 2 duer samtidig, trengs en tur til optikeren.

Hørt noe rykter om at det har gått dårlig med kalvinga på hardangervidda i år. Kom mye snø i kalvinga. Det var sett en flokk i songaområdet med veldig få kalver i. Noen som har vært på fjellet og sett noen indikasjoner?

Prøv bokken.no, Victorinoxkniver til drøye hundrelappen +mva. meget bra stål i disse. hvis dui ungår maskinvask, kan du holde dem superskarpe til du har bryna bort hele bladet. Ved stadig maskinvask blir de etterhvert vanskeligere å få like skarpe.

Når det gjelder revebestanden, så var den fraværende på 90 tallet. Men vi skytter så mye rev som mulig. Påbudt å skyte rev på all jakt. ikke noe sparing for evt. å ikke ødelegge for rådyrjakta. Blir skutt ca 10 rever i året på området.

ja, vi skyter 28 dyr på 3500 mål, ikke hektar, men det er inklusive evt påkjørte dyr, som vi tar hensyn til. Påkjørsler har vært fra 0-2 dyr i året.

I området jeg jakter har vi praktisert rettet avskyting i 15 år, med gode resultater. De første åra sparte vi alle geiter for å bygge opp bestanden, for etterhvert når bestandsmålet var nådd gikk over til ca 50% kalv, 35% bukk og 15 % geit. Alle spissbukker er fredet. Vi skyter fra toppen på bukkene. Området er på ca 3500 da tellende areal, og vi skyter ca 10 bukker i året, 4-8 av dem er medaljebukker, hvorav 1-3 gullbukker hvert år de siste 5 år. Går vi 10 år tilbake i tid, ble det knapt skutt medalejbukker. Dog er bestanden tredoblet på de siste 15 år. En annen ting som er rart, er at bukkeandelen på kalvene som vokser opp er på 63 % de siste 5 åra, mot ca 50 % tidligere. Kanskje det har med mye stor bukk i bestanden å gjøre?

Hvordan klarer du å bedømme det? Bedre å skyte fra toppen, og spare tilveksten. Bukkene er jo stort sett ferdig med parringen for året når de blir felt.

Skyt heller den store, når han er stor, og spar de små. De trenger bare litt tid, så blir de store de også. Alt for mange ukjente faktorer til å greie å endre på den genetiske sammensettningen. Det er i all hovedsak mangel på alder som er problemet. Høst fra toppen av stammen.

Ser en flott rådyrbukk på omkring 214 poeng der også.

Det er nok heller slik at rovfuglen ikke tåler å få vingene i hodet, mens skogsfugl ikke har det problemet, da de i hovedsak holder seg på bakken, eller flyr lavere.