Dunkerante

Har fått børsa i hus og kan oppdatere/rekapitulere med følgende. Ombygd tyskmauser. Kaliber .308. Velholdt og pen (Vel.... mauserpen ). Ny og strøken stokk med kinnstykke. Nytt løp (skutt omkring 500 skudd), med en strøken Nikon Fieldmaster 3-9X40 (to år gammel, da til 2000,-). Nytt Timneyavtrekk. Original sikring. 300 Nato skudd og 40 Fusion. Vi har satt verdien til 3900,- Dette blir brudgommens første rifle og jeg vet at han blir fornøyd

Takker for lykkeønskninger. Har ikke skjedd noe enda. Som man kan se her: http://www.thhk.net/frameset1.htm Er det påmeldt 64 harehunder, det blir med andre ord folksomt. Tar fortsatt sikte på deltagelse

Eller norgesmester i 2008 http://www.nettkatalogen.no/firmainfo/tydalsfisk_as/1962982050.htm

Jeg skal det - tror jeg. (madammen hadde termin den 22 mai, men det har ikke kommet noe enda)

Send meg en PM med tlf nummeret ditt, så skal jeg ringe deg en av de nærmeste dagene. Slik informasjon må vi verne litt om

Sjekk denne siden. Her er det mye info å hente http://www.flattogflue.no/

Takker for tilbakemeldinger. Med det samme vi er inne på (for meg) ukjente merker med lav pris. Noen som har prøvd denne: http://www.jaktfall.no/index.php?nr=90&case=4&id=22&idkategori=9&startrow= Dette: http://www.jaktfall.no/index.php?nr=90&case=4&id=12&idkategori=8&startrow= er naturligvis et godt altenativ, men jeg hadde gjerne tenkt meg litt større forstørrelse, samt lys? Det er for mye å velge i!!!!!

Den skal stort sett sitte på en .223 og kanskje noen ganger på en 30-06

Litt overrasket over slakten av Hawke, men tar den til etteretning. Den nyeste modellen jeg henviste til koster omlag 4000,- og plasserer seg da ikke langt fra mer anerkjente merker. I følge omtalen på Winge våpen, er det ikke måte på hvor bra disse er http://www.wingevapen.no/index.php?id=2122 http://www.wingevapen.no/index.php?id=2108 Savner fortsatt tilbakemelding av noen som faktisk har prøvd de modellene jeg henviste til og ikke fra noen som kjenner en som har hørt.., eller de sier at.... (På tross av dette; Takk til dere som har gitt tilbakemelding allerede)

Skal kjøp meg nytt kikkertsikte og lider valgets kvaler. Jeg har kommet over to merker i en relativt lav prisklasse som jeg vet svært lite om. Håper noen har høstet erfaringer og hatt anledning til å sammenligne med f.eks Meopta som jeg selv kjenner litt til. De aktuelle siktene er: Hawke Endurance 30 IR 3-12x56 Spencer Elite 3-12x56

Hadde funnstedet vært Dovre hadde jeg sagt felt vinterpels fra Moskus. En kompis av meg samlet en sommer nok til å få strikket seg en lue.

Mitt tips er oter med spinner/sluk/små wobblere. Skitt fiske! Post rapport

Jeg gjør en lang historie kort. Jeg sakser ekstrakt, diskusjon og anbefalinger fra vår rapport, og poster det her. Håper det forklarer noe av det jeg prøver å få frem: Ekstrakt Undersøkelsene omfatter prøvefiske i Vestre Sonvatn i Stjørdal kommune. Det er foretatt prøvefiske med både bunngarn (enkeltstående garn og lenker) samt flyte-garn. Prøvefisket ble foretatt 20 - 21 juni 2003 og det er gjennomført standard prøvetaking. Tidligere undersøkelser har vist at Vestre Sonvatn er svært næringsfattig (ultra-oligotroft) (Sørstrøm & Moksnes 1981). Det lave næringssaltinnholdet vil begrense primærproduksjonen. Vannkvaliteten gir gode forhold for de fleste ferskvanns-levende organismer, med unntak av bunnlevende krepsdyrarter. Fangst per innsats av ørret var 1,68 fisk per garnnatt på bunngarn og 0,2 fisk per garnnatt på flytegarn (alle maskevidder og dyp). Dette er relativt få fisk og ørret-bestanden må betraktes som tynn (fåtallig). En sannsynlig årsak til dette er begren-sede gytemuligheter. Ørreten ser ut til å vokse middels godt som ungfisk og veksten ser ut til å vedvare til relativt høy alder. Veksten øker for ørret > ca 35 cm som går over til å bli ”jagere” ved å beite (predatere) på røye. Det meste av ørreten ble fanget i strandsonen ned til 5 m dyp, og bare en ørret ble fanget på flytegarn ute i innsjøen. Ørreten ernærer seg hovedsakelig av ”vannboende insekter” (86 %) og ”muslinger & snegler” (11 %). Strandsonen i Vestre Sonvatn er betydelig utvasket som følge av tidligere regulering til fløtningsformål. Det naturlige produksjonsgrunnlaget kan derfor være utarmet. Tettheten av større insektlarver er trolig fortsatt redusert som følge av fløtningsreguleringene, selv om strandsonen nå er i ferd med å gro til igjen. De bunnlevende småkrepsdyrartene linsekreps (Eurycercus lamellatus) og marflo (Gammarus lacustris) ble ikke funnet i magen hos fisk i våre undersøkelser. Dette kan enten skyldes at vannkvaliteten er marginal for disse artene eller at de er hardt nedbeitet. Det kan også skyldes mangel av disse næringsdyrene ved den tidsperi-oden på året prøvefisket ble gjennomført. Mangel på krepsdyr i dietten støttes ved at kjøttfargen hos ørret i hovedsak var hvit og lyserød. Kondisjonsfaktoren hos ørret var relativt lav (0,92) i gjennomsnitt, og det var lite synlige parasitter i bukhulen og på innvollene (25 %), noe som tilsier at kvaliteten på ørreten i Vestre Sonvatn var tilfredsstillende, men noe under middels god kvalitet. Fangsten av røye viser at tettheten av røye er høyere enn tettheten av ørret. Sammenlignet med andre innsjøer med røye må bestanden karakteriseres som middels tett med fangst per innsats på 2,6 fisk per garnnatt på bunngarn (alle maskevidder og dyp) og 2,7 på flytegarn. Få gyteplasser, nedslamming av gyteplassene og sterk predasjon fra ørret kan være sannsynlige forklaringer på at røyebestanden ikke er tettere. Røya ser ut til å bruke alle tilgjengelige habitat innsjøen, strandsonen (littoralt), på bunnen (bentisk) og i de frie vannmasser ute i innsjøen (pelagisk). Flest røye ble det fanget mellom 10 og 20 m langs bunnen og i de frie vannmassene nær overflaten (0-6 m). Fangstene på flytegarn bestod gjennomgående av noe eldre og større fisk enn fangstene langs bunnen. Røya vokser dårlig. Veksten flater ut når røya er om lag 22 cm og 5 år gammel, og hunnene kjønnsmodnes ved 4 - 5 års alder. Dette gir en bestand med en høy andel av relativt små fisk (20 – 25 cm) av relativt dårlig kvalitet. Kondisjonsfaktoren var lav (0,75  0,09 i gjennomsnitt), det var en del synlige parasitter på innvollene. De fleste røyene over 20 cm lengde var røde i kjøttet, og spesielt røyene som ble fanget på flytegarn. Dette skyldes dietten for flytegarnfanget røye som i hovedsak var dominert av zooplankton. Hos bunnfanget røye var larver av vannboende insekter, muslinger og snegler og zooplankton viktigst. Til sammen utgjør plankton over 50 % av ernæringen til røye i Vestre Sonvatn i slutten av juni. Resten utgjøres av vannboende insekter (23 %) og muslinger og snegler (21 %). Diskusjon De tidligste undersøkelsene av fiskebestandene i Vestre Sonvatn (Sørstrøm & Moksnes 1981) og opplysninger fra grunneiere og brukere av innsjøen viser at røye har vært den vanligste fiskearten (Nils Sundal, pers medd.) Fiskeundersøkelsene hvert av årene fra 1975 til 1978 (Sivertsen & Moksnes 1981) viser at fangst per garnnatt av ørret varierte fra 0,3 til 1,0 ørret per garnnatt, mens fangsten av røye i samme periode varierte mellom 2,8 og 3,2 røyer per garnnatt. Røye var i denne perioden 3 - 4 ganger mer tallrik enn ørret. Ved undersøkelsene i 1998 var bildet totalt forandret (Rikstad 1998). Da ble det fanget 1,9 ørret per garnnatt og 1,8 røye per garnnatt. Fordelingen i antall mellom artene var nær det samme. Utbyttet av ørret hadde gått opp fra 1978 mens utbyttet av røye hadde gått ned med 40 %. Fangstutbyttet per garnnatt for ørret var i 1998 økt til 713 g per garnnatt mens utbyttet av røye var gått ned til 483 g per garnnatt. Situasjonen for fiskebestandene av ørret og røye er i dag mer lik situasjonen i 1998 enn på slutten av 1970-tallet. 5.1 Ørret Fangst per innsats (CPUE) av ørret ligger i vårt materiale i antall på 3,7 fisk per garnnatt (alle maskevidder og dyp) og i vekt på 611 g per garnnatt. Basert på sammenlignbare maskevidder og dyp ser det ut til at fangstutbyttet av ørret har økt noe fra 70-tallet og fram til 1998, og holder seg på samme høye nivå i 2003 (tabell 5). Antall fisk fanget og få ungfisk gjør at bestanden av ørret må vurderes som middels til tynn. En sannsynlig årsak til lavt antall ørret, men høyt utbytte i vekt kan skyldes begrensede gytemuligheter. Ifølge (Anon 1999) forgår det mest gyting i elva ”Sildret” mellom Vestre- og Østre Sonvatn selv om den er relativt stilleflytende og stedvis lite egnet. I tillegg regnes Midkilbekken som gytebekk. Nedre del av Kilnesbekken har også gytemuligheter for ørret. Tettheten av ungfisk har vært lav. Kombinert med at arealet som er egnet for gyting totalt sett er lite i forhold til størrelsen på innsjøen tyder dette på at vi har en ørretbestand som er rekrutteringsbegrenset. Det er sannsynlig at denne begrensingen har blitt forsterket ved fløtningsreguleringen med demning på utløpet som gjør at utløpselva ikke lenger er tilgjengelig som gyteområde for fisk fra innsjøen. Utløpselva fungerte opprinnelig som gyteelv (Anon 1999, Leif Gylland pers. medd). Ørreten i vårt materiale ser ikke ut til å vokse spesielt godt som ungfisk, men basert på de relativt mange eldre fiskene vi fanget ser veksten ut til å vedvare til høy alder. Sammenlignet med 1970-tallet ser veksten for ørret opp til 5 år ut til å ha blitt noe dårligere. Sørstrøm og Moksnes (1981) oppgir at lengde for auren etter 4 år i Vestre Sonvatn var ca 23 cm (1976) og 26 cm (1978) i gjennomsnitt, mens i vårt materiale var 4-åringene 20 cm i gjennomsnitt. Det kan således tyde på at vekstforholdene er vesentlig dårligere nå enn på slutten av 70-tallet. Vekstforløpet hos ørret i Vestre Sonvatn er ikke ulikt, men noe bedre enn veksten hos ørret i Stugusjøen i Tydal som ble prøvefisket i 2001. Her opprettholdes også veksten etter kjønnsmodning, sannsynligvis som følge av predasjon på små røye, men her blir veksten og kjøttfargen i fisken sannsynligvis bedre som følge av de innførte krepsdyrene Mysis relicta og Pallasea quadrispinosa (Berger m.fl. 2002). Det meste av ørreten ble fanget i strandsonen ned til 5 m dyp, og en ørret fanget på flytegarn forteller oss at svært lite ørret ser ut til å oppholde seg ute i de fri vannmasser. Fangstene på de Nordiske oversiktsgarna (NBL) viser at ørreten også lever helt mot de dypeste områdene i sjøen (15 – 20 m), max dyp ca 25 m. Den bunnlevende ørreten ernærte seg hovedsakelig på vannboende insekter (86 %) og muslinger & snegler (11 %). Ørreten som ble fanget i flytegarn hadde spist klekkende vanninsekter og overflateinsekter. Dette betyr at ørreten i høy grad er avhengig av næringsdyr som finnes langs bunnen fra strandsonen og ned til ca 5 m. Vi fant linsekreps (Eurycercus lamellatus) men ikke marflo (Gammarus lacustris) i magen hos ørret i våre undersøkelser. At krepsdyret marflo, som regnes som et av de viktigste næringsdyr i ørretvatn, ikke finnes i magene, betyr ikke nødvendigvis at den ikke finnes i Vestre Sonvatn. Tidligere målinger av vannkvalitet viser at pH-verdiene er i perioder nær 6,0 i Vestre Sonvatn. Marflo overlever ikke eller er fåtallig i vatn med pH < 6,0 (Økland 1969) og kan være vanskelig å påvise i fiskemagene. Det ble fanget 6 store ørreter ved prøvefisket. Alle disse fiskene hadde typiske morfologiske trekk på å være ”jagere” (se figur 20), dvs de var relativt slanke og hadde stort hode i forhold til kroppen. Det ble funnet to små røyer på 15 – 20 cm i magen til en av storørretene, mens flere andre var tomme. Etter som Vestre Sonvatn er relativt næringsfattig er smårøye det eneste ”næringstilbud” sammen med småørret som disse fiskene har for å kunne overleve. I fiskesamfunn med både ørret og røye er det ofte vanlig at stor ørret opptrer som predator på røye i stedet for å opptre som kannibal og spise sine egne små artsfrender. Prøvefisket har dokumentert at storørret spiser smårøye i Vestre Sonvatn, og det er sannsynlig at den utøver et stort predasjonstrykk på røyebestanden og holder tettheten av røye på et relativt lavt nivå. En ørret på 1 kg trenger 5 kg fisk for å overleve ett år (forfaktor 1:5). For å legge på seg 0,4 kg så trenger den ytterligere et inntak på 2 kg fisk eller annet føde. Det betyr at en kilosørret trenger om lag 7 kg smårøye per år. Dersom vi sier at smårøyene i gjennomsnitt er 10 g (for 1-3 års fisk, 5 –15 cm), så trenger (spiser) hver kilosrøye anslagsvis 700 smårøye per år. Dette betyr at storørretene i Vestre Sonvatn er svært viktige bestandsregulatorer som reduserer en ellers tett røyebestand og en storvokst ørretbestand. Ved å beskatte ørretbestanden for hardt med garnsetting vil en ta ut for mange storørreter og bestandsregulatorene bli færre og eventuelt forsvinne. Etter som de er fiskespisere ”jagere” vil de alltid være på jakt etter byttefisk og være relativt lette å fange på garn. Småfisk som står i garn vil være attraktive byttedyr for disse storfiskene, og ved vår undersøkelse var det tydelig at flere av de store fiskene hadde gått i garn med maskevidder som var mindre enn de egentlig skulle i forhold til egen omkrets. Fangstene på den Nordiske bunnlenken som stod fra land og ned mot dypet (dvs ned mot ca 20 m) utenfor Midtkilbekken, viser at det fortsatt er mye småvokst røye i Vestre Sonvatn fra 10 til 20 m dyp. Fangstene på flytegarna viser også at det er en god del røye som lever ute i innsjøen. Dersom en ikke fortsetter å beskatte denne røyebestanden relativt hardt, vil den lett og relativt raskt kunne ta seg opp igjen og i løpet av få år være tilbake på tilstanden en hadde på 70-tallet, dvs domineres av en tett, småvokst og lite attraktiv røyebestand. Vi anbefaler derfor at en unngår garnfiske og heller beskattebestanden med stang, håndsnøre og oter. På den måten vil en fortsatt kunne opprettholde attraksjons-verdien som ligger i å av og til kunne få storørret på kroken. 5. 2 Røye Fangst per innsats (CPUE) av røye er i vårt materiale høyere enn for ørret i antall med 3,3 fisk per garnnatt (alle maskevidder og dyp), mens det i vekt er betydelig mindre enn for ørret med 208 g per garnnatt. Fangsttallene viser at tettheten av røye i Vestre Sonvatn er høyere enn tettheten av ørret. Sammenlignet med andre innsjøer med røye må bestanden karakteriseres som middels tett med fangst per innsats på 2,1 fisk per garnnatt på bunngarn (alle maskevidder og dyp) og 2,7 fisk per garnnatt på flytegarn. Dårlig vekst og kondisjon bekrefter at bestanden er relativt tett i forhold til næringsgrunnlaget. Basert på sammenlignbare maskevidder og dyp ser det ut til at fangstutbyttet av røye endret seg mye fra perioden (1976 - 1978) til 1998. Situasjonen endret seg fra flere små røyer på 70-tallet til færre men større røyer på slutten av 90-tallet. Fra 1998 til 2003 har situasjonen gått litt tilbake mot forholdene i perioden på 70-tallet, med lavere antall fisk per garnnatt og lav gjennomsnittsvekt (tabell 5). Våre undersøkelser viser at røya i Vestre Sonvatn vokser relativt dårlig og veksten flater ut ved første gangs kjønnsmodning. For hannene skjer dette ved 3 - 4 års alder og lengde 15 - 20 cm, mens hunnene er ett år eldre og 18 - 24 cm lange. Dette gir en bestand med en høy andel av fisk fra 20 - 25 cm av dårlig kvalitet. Andelen kjønnsmodne individer i totalmaterialet var høyt med hhv. 55 % for hunnene og 45 % for hannene. Kvalitetsmessig er røya i Vestre Sonvatn dårlig. Kondisjonsfaktoren er i gjennomsnitt lav (0,75) og det er en god del synlige parasitter, spesielt cyster av bendelmark, sannsynligvis fiskandmark (Diphyllobothrium ditremum), på innvollene (i ca 50 % av materialet). Det er normalt at en ikke har rød kjøttfarge på fisk under 20 cm lengde både av ørret og røye. Mye av fangsten fra Vestre Sonvatn er fra 20 - 25 cm og er lyserød til rød i kjøttet. Dette gjelder spesielt fisk som ble fanget på flytegarn pelagisk i innsjøen og som hovedsakelig ernærer seg på zooplankton (86 %). Røya i Vestre Sonvatn vokser dårlig sammenliknet med røya i Stugusjøen i Tydal i 2001. (Berger m. fl. 2002). Dette skyldes mest sannsynlig begrenset tilgjengelighet av viktige næringsdyr som f. eks. marflo (Gammarus lacustris) for spesielt bunn-levende røye. Dette skyldes marginal vannkvalitet med pH - verdier < 6,0 og lavt næringsinnhold. Tilstanden til røya I Vestre Sonvatn er trolig primært en følge av at bestanden er for tett i forhold til næringsgrunnlaget. Det er også hard konkurranse med ørret om næringsressursene i strandsonen og det sannsynlig at ørreten fortrenger røya nedover mot dypet og ut i midtpartiet i innsjøen (pelagisk sone), etter at storørret ble satt ut i en tett røyebestand, jfr. forholdene i Stor-Rennen i Lånke i Stjørdal (Borgstrøm m. fl. 1995). Røya ser ut til å bruke alle de tilgjengelige habitatene i innsjøen. Den finnes langs bunnen fra strandsonen og ned til minst 20 m dyp og utnytter også de frie vann-massene. Flest røye ble det fanget mellom 10 og 20 m langs bunnen og i de frie vannmassene nær overflaten (0 - 6 m). Fangstene på flytegarn bestod gjennom-gående av noe eldre og større fisk enn fangstene langs bunnen. 6 Konklusjon og anbefalinger • Fra undersøkelsene til Rikstad (1998) vet vi at Vestre Sonvatn er svært næringsfattig, med relativt lav pH (< 6,0), lave kalsiumkonsentrasjoner og lav bufferkapasitet. Lav ledningsevne (15,6 S/cm) indikerte lavt næringssaltinnhold som virker begrensende på primærproduksjonen. • Mageprøver fra fisk i vår undersøkelse viser at vannkvaliteten likevel gir livsbetingelser for enkelte viktige byttedyr som damsnegl (Lymnaea spp), og linsekreps (Eurycercus lamellatus). Marflo (Gammarus lacustris) ble ikke påvist i magene, men kan finnes og være fåtallig på grunn av nedbeiting. • Fangstutbyttet av ørret er høyt og bedre på Standard bunnlenke (SBL) enn på vanlige Standard bunngarn (SB) satt fra land. Flytegarn (F) fanget svært lite ørret (kun én). Det er få gode gytebekker rundt Vestre Sonvatn, og lav fangst av ungfisk støtter dette og viser at ørretbestanden er antallmessig begrenset av tilgjengelige gyteområder, dvs ”Rekrutteringsbegrenset ørretbestand”. • Ørreten i Vestre Sonvatn holder seg vesentlig på grunne områder langs land og ned mot 5 m dyp, vokser litt under middels godt som ungfisk og opprettholder veksten på samme nivå selv etter første gangs kjønnsmodning. Dette gjelder både for hanner og hunner. Hannene gyter første gang ved alder 3 - 4 år og hunnene gyter første gang ved alder 5 - 6 år og størrelse fra 25 - 30 cm. Gjennomsnittstørrelsen for kjønnsmodne hunner er relativt høy ca 32 cm. Veksten til ørreten opprettholdes og øker etter 7 års alder, noe som skyldes overgang til fiskediett. • Den viktigste næringsdyrgruppen for ørret på forsommeren er larver og pupper av vannboende insekter, spesielt fjærmygg, døgn- og vårfluer. • Stor ørret, fra ca 35 - 40 cm lengde og fra alder 7 - 8 år ernærer seg på røye (i tillegg til andre næringsdyr) og kalles ”jagere”. • Røya er et viktig næringsdyr for stor ørret, og røyebestanden er under sterkt predasjonspress fra ørret. Den lever derfor enten ned mot dypet (bentisk) eller ute i innsjøen (pelagisk). • Fangstutbyttet (CPUE) av røye er høyest på bunngarn lenke (type Nordiske oversiktsgarn (NBL)) fra 10 - 20 m dyp og på flytegarn (F) fra 0 - 6 m dyp. • Den delen av røyebestanden som lever på bunnen ned mot dypet spiser larver av vannboende insekter, muslinger (ertemusling) & snegler, mens røya som lever pelagisk ute i innnsjøen spiser planktonkrepsdyr (zooplankton), hovedsakelig vannlopper (Daphnia spp, Bosmina spp og Bythotrephes longimanus). • Røyebestanden i Vestre Sonvatn er middels tett, vokser dårlig, har dårlig kondisjon, relativt høy grad av parasittinfeksjon og er av dårlig kvalitet. En stor andel av fangsten (> 50%) er kjønnsmodne individer. Hannene blir kjønnsmodne ved 3 - 4 års alder og 15 - 20 cm lengde, mens hunnene blir kjønnsmodne ved 4-5 års alder og 18 - 25 cm størrelse. • Tettheten av røyebestanden i Vestre Sonvatn er predatorstyrt, og ikke rekrut-teringsbegrenset. • For å opprettholde et tilfredstillende og attraktivt sportsfiske for brukerne av Vestre Sonvatn er det viktig å beskatte røyebestanden relativt hardt. • For å unngå for stort uttak av stor ørret, ”jagere”, som regulerer røyebestanden ved å spise smårøye, bør en prioritere høsting ved sportsfiskeredskaper som stang og oter framfor garnfiske. • Garnfiske i strandsonen og ned mot 5 m dyp vil lett føre til fangst av flere av de store ørretene, ”jagerne”, og bør frarådes. • Vi anbefaler at det tilrettelegges et enkelt rapporteringssystem for fisket for å få oversikt over uttaket. Dette bør organiseres av Fjellstyret i samarbeid med hytteeierne som er de viktigste brukerne i området. På denne måten kan en få et bedre grunnlag for videre forvaltning av Vestre Sonvatn. • Garnforbudet bør opprettholdes inntil videre. Dersom røyebestanden tar seg opp kan røya beskattes med bunngarn på dyp fra 10 - 20 m (og eventuelt dypere) og med flytegarn ute i innsjøen (fra 0 - 6 m) med småmaska garn med maskevidde fra 16 mm - 22 mm (38 - 29 omfar). Garnfisket bør gjøres i kontrollerte former og en bør registrere antall fisk og totalvekt av hver art samt antall kjønnsmodne fisk, spesielt hunnfisk. Vi anbefaler å fiske i august måned for lettere å kunne se at hunnene er kjønnsmodne (rognfulle). (Når rognposene går lenger bak enn bukfinnene i august skal fisken gyte samme høst).

Spennende! Men hvorfor skal man sette disse fiskespisende gutta ut egentlig? Hvis bestanden er noe tynn? Dette er ikke et avgjørende prinsipp, men akkumulerte og tynne bestander med relativt stor mengde stor fisk og høy gytemodningsalder er ofte sårbare. Det er vanskelig om ikke umulig å kvantifisere hvor stor uttaket av slike bør være. For hardt uttak av stor fisk kan imidlertid føre til at flere ungfisk vokser opp og at gytemodningsalder (størrrelse) går ned. Da kan "likevekten" skyves mot et større antall mindre fisk. Man har jo også røye tilstede i Sonvatna, og dette kan komplisere forholdet ytterligere. Iom at fiskebestanden i Sonvatna er såpass tynn, tror jeg det skal svært mye til for at bestanden overbelastes som et resultat av stangfiske. Fisk med god samvittighet!

Det vil si at så lenge du holder deg unna laksefisk og skalldyr i saltvann er lys og lyster lov. Hummer og skalldyr er det egne regler for igjen men de er det nok ikke aktuelt å ta med lyster uansett. Det har visstnok tidligere eksistert lokal unntak fra denne lovbestemmelsen. Om disse fortsatt eksisterer vet jeg ikke noe om. Blant annet har det vært lov å lystre ved utløpet av Eikesdalsvatnet der Eira munner ut. Hvilke forutsetninger/begrnsninger som heftet ved dette vet jeg ikke. Som et utgangspunkt er det nok best å betakte dette som strengt forbud i vassdrag med anadrom fisk

Jeg var med å prøvefisket ytre Sonvatnet for noen år siden på oppdrag fra hytteforeningen. Kan bekrefte at det fins mange rugger der. Bestanden er imidlertid tynn. Det ble f. eks ikke anbefalt å åpne for garnfiske. På prøvefisket fikk vi noen skikkelige fiskespisende krokodiller. Disse er med på å regulere denne akkumulerte bestanden. Speselt i den noe tynne rørbestanden. Så, hvis noen får slike rugger, som ofte er tynne og generelt lite tiltalende, så er det ingen bakdel å sette de ut

Må nok melde frafall i år også desverre. Årets unnskyldning er familieforøkelse og jobbreiser. Men jeg skal på Leangenutstillinga 30. mai. Her blir det nok tradisjon tro mange harehunder iom at Trøndelag harehundklubb er medarrangør. Flere som kommer?

Jeg skal prøve å sjekke flere detaljer og poste disse. Det er Timney-avtrekk på børsa, og sikringen er original mauser. Uansett tror jeg prisoverslaget havner innenfor en ramme som vil gi en ny riflejeger en uventet men bra bryllupsgave

Takker for kjapt svar! Anslaget virker noe lavt for min del, men regner med at flere har synspunkter...........?

Ber om at dere bærer over med meg, men jeg har hastverk!! En kompis av meg skal gifte seg og en gaveidè har dukket opp i siste liten. For å gjøre en lang historie kort. Hva er en ok pris på en: Ombygd tyskmauser. Ny (kurant, men ikke mer) stokk. Nytt løp (skutt omkring 500 skudd), med en strøken Nikon 3-9X40 (standard stålmontasje). Jeg har selv skutt med den både på bane og jakt og den samler meget godt. Kjør debatt!

Siden både dokumentasjonen på klatrende rev og kapitlet om hare virker noe kontinentale er kanskje teksten delvis oversatt fra et annet språk Hareadferden som beskrives her kjennetegner ikke vår hare (Lepus timidus). At synkron klekking hos rype skyldes kommunikasjon mellom uklekte egg og rugende mor skurrer også i mine ører. Så vidt jeg vet skyldes dette at høna venter med å ruge til siste egg er lagt. På denne måten mottar alle egg tilnærmet det samme antall døgngrader. Men jeg skal ikke avvise at morse kan brukes. Et eksemple på aktuell dialog kan kanskje være: "Du morsan, nå syns jeg Petter i midten har dratt litt fra oss andre på nordsiden. Kan du ikke legge han ute i kulda noen timer?"

Aner vi et potensiale her? Vitringen blir som kjent ofte bedre utover kvelden og natta http://www.dagbladet.no/2009/04/28/nyheter/utenriks/dyrenes_nyheter/5967033/

Skal bli interessant å høre om du får noe tilslag på noen av feltene. Kutting og brenning av gammel lyng og undervegetasjon er forøvrig prøvd på Dovre. Her var målet å øke produksjonen av rype. Dette fungerte dårlig, og ingen økt produksjon var målbar. Hvis du tar et søk på NINA sine nettsider, vil du finne litteratur. Utifra det du skriver her, så syns jeg i likhet med Ranger, at dette høres ut som en dårlig harebiotop. Kanskje er dette en "normal bestand", men 8-10 harer er et godt år? Detter er selvsag vanskelig om ikke umulig å fastslå sikkert, uten lange tidsserier meg gode bestandsestimat på innenfor flere terrengavsnitt i tilgrensende områder. Uansett syns jeg ditt engasjement er prisverdig, så stå på, og hold oss oppdatert

Tja... Pirk pirk.... Det er vel noe strid om dette. Kongsmovassdraget i Høylandet kommune utgjør naturlig sørgrense for sjørøye i Norge. Det har imidlertid vært påvist sjørøye i en fjord på Vestlandet, men dette er trolig et artefakt knyttet til forskning og/eller oppdrett. Det er imidlertid knyttet vesentlig usikkerhet til bestandsstatus for sjørøya i Kongsmovassdraget. Dersom sjørøyebestanden på Kongsmoen skulle være funksjonelt utryddet, vil Urvollvassdraget og Åbjørvassdraget være den nye sørgrensa for sjørøye i Norge. Bestandsstatus for sjørøya i Åbjørvassdraget er imidlertid også veldig usikker, og mest trolig er det ikke lenger noen selvreproduserende bestand av sjørøye i dette vassdraget. Vassdragene i Bindalen kan uavhengig av bestandsstatus på Kongsmoen sies å være sørgrensa for den kontinuerlige utbredelsen av sjørøye i Nord-Norge.

Jeg foreslår at vi kan ta denne føljetongen videre på PM, men for orden skyld; jeg er ikke ute etter å ta noen! Jeg har heller ingen spesiell agenda, eller interesse av å lage en sak av dette. Dessuten tror jeg det er stor sjans for at jeg vet hvem vedkommende er hvis han er i jevnlig kontakt med Hans Chr vedrørende rypeforskning, og hvis han har jobbet med dette i 20 år. Hvis du på tross av dette ikke vil opplyse hvem vedkommende er, så må jeg imidlertid selvsagt respektere det.