Dunkerante

At jakt har betydning er vist i forsøk mange steder i Norge (fra Finnmarksvidda til Dalsbygda). Det er store variasjoner mellom år, bl.a på bakgrunn av de faktorene du lister opp. Men "vanlig jakt" vil i mange år (økendebetydning dess mindre bestand) redusere antall ryper neste år. Effekten forsterkes etterhvert som det refugier uten jakt (slik det i større grad var i gamle dager) forsvinner.

Ok. Jeg rekker et innlegg til. For å ta ditt eksempel + mine forutsetninger. Forutsetninger: - Jakta medfører additiv dødelighet, dvs det spiller en rolle hvor mye du skyter for neste år bestand. Dette prinsippet er vist forekommende flere steder i Norge - Avgrenset område med kvote, eks 100 ryper skal ut i løpet av sesongen av en totalbestand på 1000. Alt 1. Skyter 100 i september. Naturlig avgang i perioden oktober - feb på 100 = 800 1. mars Alt 2. Naturlig dødelighet på 150 i perioden sept - jan. Skyter 100 i feb = 750 1. mars Dette er selvsagt meget teoretisk og stilistisk oppsatt, men viser (forhåpentligvis og kanskje) at den naturlige dødeligheten avtar senhøstes og i vinterhalvåret. Derfor har det under mine forutsetninger betydning NÅR de skytes. Totalt antall skutte må i løpet av sesongen må være det samme. Dermed er det i denne sammenhengen uinteressant å trekke fram det uomtvistelige faktum at det under naturlige forhold skytes mer rype i september enn i februar. Hvis dødeligheten derimot er kompensatorisk, spiller det ingen rolle når du skyter de. Under disse forutsetninger vil naturlige avgang (tetthetsavhengighet/mattilgang e.l.) kompensere for jaktdødeligheten, slik at man uansett sitter igjen med et visst antall ryper 10. sept. Det er forskningsresultater som kan tyde på at dette er tilfelle i ekstremt gode år. Dette vil si at om man jakter et område veldig hardt, eller freder det ikke spiller noen rolle for neste år bestand. Området kan uansett kun fø opp x antall ryper, og jakta alene fører ikke bestanden under dettete x antall ryper. Håper jeg uttrykte meg klarere nå. Forbehold om feil, gikk fort dette. Nå drar vi til skogs

Jeg har intet ønske om at vinterjakt skal forbys. Jeg diskuterer bare teorier og forskningsresultater. Registrerer fortsatt at poenget mitt ikke går inn. Ved valg av totalkvoter for terrengavsnitt er det ettertrykkelig vist at en vinterrype er verd mer i antall ryper neste år (oppnår høyere fitness om du vil) enn ei høstrype. Det har derfor betydning når du skyter en rype, hvis man innfører totalkvoter for terrengavsnitt. Egentlig driter jeg fullkomment i hele saken, for nå drar jeg på fjellet på harejakt God vinterjakt til dere begge

Mitt knusktørre sluttpoeng var at innskrenkninger for de få (januar), rammer færre enn den mange (september). Derimot enig i at rypebestanden må være i fokus. Ivrige jegere tilpasser seg. Husk forutsetningene jeg ga for mitt poeng ovenfor. Ingen motsetning i det jeg skriver og det du skriver. Enig i at evt. kvotefordeling blir en stor utfordring. Har da heller ikke våget meg utpå noe forslag på hvordan dette gjøres

Uenig har du lov til å være, Du har også poenger som du ikke er alene om å hevde. Imidlertid tror ikke helt du har forstått hva jeg prøver å si gordonsetter. Jeg kan prøve å forenkle dette. Forutsetning: Hvis man forvalter rype som et storvilt, dvs bestemmer seg før jakta at i område x skal det skytes x ryper, så vil det ha betydning når disse skytes (hit kommer vi - tro meg). En september rype kan potensielt gi et visst antall ryper neste år, mens en januarrype potensielt gir et større antall ryper neste år. Jaktes det imidlertid ikke i henhold til en gitt bestand, så vil ikke dette beviselige faktum gjelde almenngyldig. Da vil årsvariasjoner, vær, predatorer mm. køddes det hele til. Da viser empiri at man innenfor samme område ett år klarer 30 % av bestanden på en uke, mens man i andre år i ikke klarer det i løpet av hele året. Man vil i mange år klare å skyte et så betydelig høyere totalantall tidlig, at dette får større betydning enn vinterrypenes potensielle antall avkom neste år. Du har rett i at det er relativt få som jakter vinterrype og mange som jakter septemberrype. Sånn sett er det mer egoistisk å ramme de mange i september enn de få i januar Edit: skriveleifer

Det kan godt hende at du for mange områder i enkelte år har rett i at utsettelse av jaktstart har større effekt. Hvis vi imidlertid tar en teoretisk tilnærmelse, så har vi noe som er nevnt tidligere i tråden som heter kompensatorisk og additiv dødlighet. Tanken er at et område i en bestemt tilstand kun klarer å huse et visst antall ryper. Dermed spiller det ingen rolle hvilken rype du i et gitt livsstadium skyter, men det spiller en rolle nå du skyter den. Vinteren flyter av melk og honning for rypa. Nok mat og lite predatorer gir lav bakgrunnsdødelighet. Den som lever til jul, er mer verd i form av nye ryper enn den som lever i september. Dette avhenger selvsagt også av hvor mye du totalt skyer av en gitt bestand et gitt år, jfr kompensatorisk eller additiv Ved hjelp av god taksering før jakta, så kan man innføre rettet avskytning a la det man har på storvilt. Får man til dette har man kommet langt på vei. Rypa tåler hard avskytning, men man har under praktiske forsøk vist at man kan ta 30% av bestanden i løpet av kort tid. Svingninger må vi fortsatt leve med, men ved rettet avskytning, kan man i stor grad unngå de absolutte bunnårene. Studier viser at det tar flere sesonger før bestanden bygger seg opp igjen. Hvordan kvotene best fordeles derimot, det er en annen sak.....

Den der er nok tung å svelge for mange, men jeg er helt enig. Vel å merke der hvor det skytes rype av noen betydning på vinteren Det er svært liten naturlig dødelighet på vinteren

Ikke misforstå meg dit hen at jeg mener predatorbekjempelse er fåfengt. Jeg jakter selv rev, fanger mår og skyter litt kråkefugl. Jeg prøverbare å nyansere bildet noe. Ingen av disse artene er direkte truet i Norge i dag , så jeg oppfordrer selvsagt flest mulig til å jakte på disse. Det blir i allefall ikke mindre småvilt av dette. Et annet hjertesukk Syns på generelt grunnlag at den norske forskerstanden får vel mye pepper her på kammeret. Det er langt fra tilfellet at alle forskere kommer fra indre Oslo og sitter kun inne på kontor. De konspirerer heller ikke særlig mye med naturvernere, og de vet faktisk en dritt om hva som forgår på bygda. De aller flest er genuint interessert i hva de driver med, er svært mye ute både på jobb og på fritid, samt aktive utøvere av jakt og fiske. Et annet faktum mange sikkert har erfart er også at jo mer du setter deg inn i en sak jo mer forstår du faktisk av hvor lite du egentlig vet. Ting og egenskaper ved naturen og det som lever der er ofte ganske sammensatt. Uten å sikte til noe spesielt, så er det ofte slik at de enkleste løsninger blir servert av de som vet minst.

Brenning og kutting av lyng og kratt er prøvd i Norge (Dovre) også. Her hadde det null effekt. Man skal være forsiktig med å sammenligne Skottland og Norge. Skottene har knallhard predatorbekjempelse i bunn for sin forvaltning. Dette fungerer nok godt hvis målet kun er mer rype. Her på berget tenker de fleste mer nyansert og ikke bare på rypa. Imidlertid er det også flere eksempler fra Norge som viser at predatorbekjempelse nytter. Skal imidlertid effekten være betydelig over tid, må den være av typen knallhard, dekke store områder og foregå kontinuerlig. Mao svært ressurskrevende

Utsikt ned på huset

Jeg tror dere er inn på noe her ja Mart. Iom at han var skeptisk på haresporet, så har det muligens skjedd en liten feilkobling med å være i band som du antyder. Såpass ivrig som dere virekr, så tror jeg dere klarer å fikse dette. Det virker jo også tydelig at dere har god kontakt med hunden selv om den har stor jaktlyst.

Nei

Beklager. Du har helt rett. Jeg snakket med Ivar i går (han skal dømme min dunker til uka), men jeg trodde Boss var dunker. Jeg sjekket stamtavla til Boss nå (kan nås på Trøndelag harehunsklubb sine sider), og der var det bare renrasede svenske hamiltons bak. Det ligger bilde av han på nevnte side også. Han er kanskje litt blass i fargene, og har kanskje ikke helt typiske hamiltonfarger. Kanskje jeg skal bruke det som unnskyldning.... hmm..., ja jeg går for den. Det er min unnskyldning Jeg skal ta en liten edit runde i mine innlegg

Boss til Ivar Ellingsen, som er Hamilton og ikke dunker. Min feil

Tror dere er inn på noe med treninga der. Det er mulig at resultatet hadde blitt annerledes hvis hunden hadde vært løs, men dere har i det minste fått fram budskapet ser det ut til. Fortsatt kan det sikkert bli vanskelig å styre seg hvis han får øyekontakt og sprenger ut klovvilt, men jeg tipper at han etter hvert skjønner at det lønner seg å spille på lag med far.

Gaupe skutt i los for hamilton i Selbu i går. Edit: Hamilton er rett, dunker var feil

Tror Taiko er inne på noen når han understreker at vi snakker om individer her. Dette vil si at det trolig ikke fins noen universiell løsning på dette problemet. Jeg ville på dette stadiet ikke brukt strøm. Hunden er ung enda og i ferd med å formes. Jeg tror det vil være lurt å etter beste evne unngå at hunden får sjans til å jage klovvilt. Oppsøk høyereliggende terreng og terreng du mener det er svært liten sjanse for klovviltjag. De fleste hunder er ikke dummere enn at de etter hvert skjønner at samarbeid lønner seg. Hvis du klarer å utvikle skikkelig god kontakt til hunden og han er av typen som tydelig viser interesse for hva eier ønsker tror jeg nok dette skal være mulig å rette på. I de tilfellene han likevel jager klovvilt, så må du prøve å få fatt i han raskt og irettesette han og dra hjem umiddelbart. Jeg har også tro på båndtrening som er nevnt tidligere i tråden. Hvis klovjagene blir kortere og kortere ved bruk av disse metodene eller av seg selv (kan godt også skje), så ta det som et tegn på at dere er inne på noe. Fortsetter han imidlertid med svært lange klovdyrjag et par år til ville jeg vurdert mer drastiske midler Jeg hadde tidligere en Beagle som jaget både rådyr og rev fram til 3 års alder (mot eiers ønske). Det ble også skutt rådyr for han. Fra 4 års alder jaget han aldri rådyr eller rev. Jeg brukte aldri andre metoder enn de nevnt over. Ble de los på uønsket art, posterte jeg på losen og fanget han inn og dro hjem. (Innkalling fra los fikk vi ikke på plass før han var 4). Lykke til!

Interessant tanke. Man skal ikke se bort ifra at man kan få fram noen mønster ut fra dette. Sjekk revejaktboka til Morten Kraabøl. Han har litt statistikk på åtetrafikk

Lykke til. Går sikkert bedre til helga. Gjenta oppfordringen om "rådyrfritt terreng" En grei dommer bør være i stand til å finne et slikt

Du kan å kose deg din kjeltring Farsken nå ble jeg sulten.

Mistanken bekreftet: NJCH NUCH Våttåfjellets Pan var min Jeg har ikke oversikt over antall hvalper etter han, men han hadde 7 eller 8 paringer med resultat. Måtte ta han pga. av kreft 11 år gammel, men han var en fantastisk hund som virkelig leverte varene. Ikke minst gemyttet var spesielt. Den eneste "feilen" var et litt dårlig søk. Men så var han en pappadalt også da Søsteren min og svogeren har også et avkom fra Pan. Han er dobbeltchampion han også, men ble desverre steril etter å forfryst ballene.

Har Toya Kennelnavnet Våttåfjellets, og evt når er hun født?