hunting jack flash

Noen som vet om forhandlere i Oslo område som selger disse?

Hei, tenkte meg en tur i Nordfjella ila helga. Hvor står flokkene om dagen? - Send gjerne en PM om du har noen tips..

dobbeltpost

Jeg skal ikke påsto noen stor erfaring med rasen, men har en liggende på stuegulvet foran meg, og ei venninne som har to. Hannhunder alle tre. Dette er min erfaring, og ikke nødvendigvis representativt for rasen! Alle tre er noen slosskjemper, som gjerne tar en kamp med en rottweiler om muligheten skulle by seg. Kanskje ikke så smart, men motet er ihvertfall stort nok De to hannhundene som bor sammen, kan heller ikke være i samme rom når mor er på jobb - for da kan det hende at dyrlegeregningen er stor når hun kommer hjem... Den jeg har, er vokst opp på klikker, godis og positiv forsterkning, men måtte omplasserers da den tok kontroll i stua - og beit eier til blods ukentlig. Han er fortsatt noe tøff, men absolutt på bedringens vei. Denne tøffingen er bare 13mnd! Poenget er; disse tre jeg kjenner til (3 av 3) er en håndfull hund, som krever en fast og erfaren eier. Jeg har hatt 12 hunder, og 7 vorsthere (stort sett hannhunder). De har alle vært ''enklere'' enn 8.2 kg JRT.... Jeg kan ikke si at det gjelder ''alle'', men kun mitt begrensede utvalg. Ellers så er det kvikke, aktive og utholdene hunder - som alltid er ''med på det som skjer''. De absolutt elsker å leke, aller helst drakamp - men tennisball er også morro. Snille mot unger er de også. Ikke prøvd i hi ennå, men ''stakkars'' rev , og generelt lite sporlyst/jaktlyst på rådyr, elg, rev (og egentlig alt vi har kommer over).

Takker! - da blir det nok tur til Aarvoll

Hei, grunnet akutt skade på elg rifla, må jeg låne våpen til elgjakta. Dermed har det meldt seg behov for ny oppskyting, og planen var å reise oppover på Onsdag Er det noen skytebaner hvor en kan skyte opp til prøva i Oslo området på Tirsdag? Takker for svar

Det er en Bettinsoli std eller lux - husker ikke helt i farta. 5 års garanti mot mekaniske feil Bør legge til at den neppe er utslitt, gått kanskje 500 skudd på bane + noen jaktskudd. Det bør også sies at den ikke kjennes slarkete ut i knekkmekanismen.

For 6-7 år siden var jeg så uheldig å kjøpe en hagle som slo gnister i knekken mellom løp og låsekasse. Den blei reklamert og jeg fikk en ny hagle i bytte mot denne. Nå 6 år senere, mistenker jeg at den ''nye'' hagla gjør omtrent det samme. Har skutt den i mørket og kan ikke se noe tegn til gnister, men etter et par serier på lerduebanen føles det som om jeg har fått sand på høyre øye. I overgangen mellom løp/låsekasse kan jeg se spor av kruttslam mot toppen av øvre løp. Så til spørsmålene: 1 - Er dette vanlig? 2 - Hvordan kan dette sjekkes skikkelig? 3 - Hvis pasningen mellom løp/låsekasse er dårlig, kan det evt gjøres noe av en kompetent børsemaker? Takker for innspill, antar at den blir med på jakt uansett i år. Lerduebanen derimot er jeg litt usikker på.

Gitt den høye alderen til ES'en skal du ikke utelukke sukkersyke heller.

Noen kammerater som er villig til å gjenge løpet til min 22lr? Har demper fra før, bor i Oslo.

Samme sak, men fra en mer "pålitelig" kilde http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5927321.ece

Ja, da var det neesten tre hunder som har falt offer for denne ulven i løpet av noen få dager. http://www.dagbladet.no/2012/03/29/nyhe ... /20882832/

Sånn jeg leser artikkelen, så har altså en ulv vært på tur i østmarka i litt over en måned. Den har på denne tiden drept 2 hunder. Nå har den tenkt til å slå seg ned der Når en Ulv har drept to hunder på 5-6 uker, så er den utvilsomt en spesialist på dette. Et skadedyr kort og godt! Og en skal la denne heve revir i et populært turområde? Hvor mange hunder skal bli offer for dens herjinger? 3-4, 10-12, 50-60? Hvor går grensen?

Ja, det kommer tydligvis ann på øyet som ser... Jeg ser en cocker som fremstår som en agillity hund på speed, der den hopper rundt i ring og loser etter apportbukken. Jeg kaller det stress, men om man vil kalle det "på hugget", ivrig, hyperaktiv eller ekstremt slitsom, blir forøvrig samme sak. Man kan ihvertfall ikke kalle det avbalansert, rolig og behersket. Retriverne er noe roligere - men fortsatt altfor hyperaktive for min smak. Dessuten har de søker de hånd - godbit oftere enn en nyladet duracellkanin slår på tromme, dette er heller ikke sælig godt egnet for praktisk jakt. Jeg la heller merke til at hunden ikke på noen som helst måte prøvde å finne apportbukken på egenhånd, men derimot var ekstremt opptatt av førers dirigeringer. Flott på show - men man trenger ikke apporterende hund først og fremst for å finne de apportene man vet hvor er... At dama er flink betviler jeg ikke - ei heller at det var noen jaktchampions der. Nå aner jeg riktignok heller ikke hvordan engelske retriever prøver foregår, og om de overhode kan sammenlignes med praktisk jakt.

Hmm, tittet igjennom klippet og må virkelig si jeg ble svært lite imponert. En god apportør, skal, i min mening, først og fremst sitte musestille i timesvis uten mas, eller gå rolig sammen med fører. Den skal takle overflyvere, skudd og andre provokasjoner uten å gå amok. Til og med ved syn av skutt vilt, skal den ikke stresse eller på annet måte risikere muligheten for videre skudd. Samtlige av hundene på dette showet fremviste et særdeles stresset vesen, og sågar loset ved syn av noen av apportdummyene... Når det er sagt, så utviste de fin kontroll på hundene og godt samarbeid. Det er sikkert fint på show - men rimelig ubrukelig på jakt.