Dagl

Takker for gratulasjon og ros, Ko-Stens! Og jeg må si; ett herlig bilde du la ut! Mvh Dagl

Hadde egentlig håpet at det ble forhold for toppjakt før jul, men det ser dårlig ut... Så da måtte hunda til pers igjen... Lørdag var det egentlig strålende vær med litt snø på skogen og sol. Vurderte å ta rifla, men det er for lite snø. Selv om en del fugl nok sitter i buskene nå, så er det bær tilgjengelig på bakken. Og da bli det som regel være noen på bakken også. Derfor ble det Dina som fikk bli med. Jeg så ingen i topp, men vi støkket flere fra trær. Dina hadde noen svake stander i nærheten av disse, men vi lyktes ikke med å komme til skudd. I kanten av en myr ble hun borte, og snart peip det i peileren. Jeg tenkte å stille meg i myrkanten, men så på peileren at det ble feil. Gikk inn i tetta og ut på ett hogstfelt. Nå var jeg 64 meter fra hunden, og helt på høyde. Jeg kommanderte reis, og ventet... Ingenting skjedde! Ingen fugl, og hunden rikket seg ikke. Ny reis-kommando, nå flyttet hunden på seg mot meg! Men ingen fugl.... Hun kom inn på 10 meter, stod å kikket på meg og snudde. Opp i stand på samme sted - rapport! En innkalt rapport riktignok, men lell... har ikke sett at hun har rapportert før, så det var gledelig. Jeg smøg meg inn til henne i tetta. Var oppe på siden av henne, da lettet fuglen 15 meter foran - men bak ei gran! Fikk såvidt ett glimt av vinger, tror det var ei røy. Men ikke skuddsjanse. Hadde jeg lest situasjonen litt annerledes, så hadde jeg gått i en større bue og foran. Her var det ett plantefelt, og utover her kom fuglen.... Lession leard...! Flere fugler fant vi ikke på bakken denne dagen. Vi støkket en til i busker, så totalt hadde vi oppe fem fugler. Egentlig mer enn jeg håpet, da det ikke har vært mye fugl i dette terrenget iår. Jeg gikk en times tid med valpen for skogstilvenning etterpå. Ikke for å finne fugl, vi fant da heller ingen, men kun for at hun skal bli selvstendig og trygg i skogen. Snø på skogen var en ny erfaring...... Søndag var været helt annerledes. Det har snudd om og blitt plussgrader, og det regner. Snøen raser av skogen, den som er på bakken er klissblaut og det er tåke. Supre forhold for skogsfugljakt! Frøya er super-tent etter at hun ikke fikk være med lørdag, og setter i ett stort søk. Oppimot og til og med over 200 meter på de to første rundene. Så justerer hun søkene til rundt 150 meter. Men ganske snart skjønner jeg at hun jobber med noe, og det blir stand. Jeg går litt feil opp til henne da jeg leser terreng og peiler forskjellig... På vei støkker jeg en flokk orrhaner som sitter i noen topper..... Jeg skjønner at hun står på andre siden av toppen på den høyde jeg følger, og går en stor bue rundt. På vei rundt hører jeg flere fugler letter.... Det var da som fanken, mye fugl, men så lett? Nå i tåka? Jeg kommer meg rundt, finner en åpning omtrent mot der hunden står og kommanderer reis. Bikkja justerer, står igjen. Justerer på nytt. Men så koker det liksom bort, jeg hører ikke vingeslag og hun begynner tydeligvis å utrede. Jeg kommer til stedet og der er det tydelige beitefuruer. Trolig har fuglen sittet i ei furu og sluppet seg ut så jeg ikke hørte det. Kanskje også før jeg kom på plass. Vi tråkker videre i fin motvind, men det går en stund uten at vi finner noe. Vi støkker riktignok noen fugler som sitter i furuer uten at bikkja vet om dem. Etter en kort pause ser jeg at bikkja drar an litt nedover, og plutselig kommer ei jerpe nesten rett i hodet på meg! Med hagla på aksla er det ikke mulig å få skutt og det er like greit også. Det lukter nok godt, for Frøya tar en sitrende blindstand på setet etterpå... Vi er i ferd med å runde høyden og snu på vei tilbake. Bikkja søker nedover i lia, og jeg tusler øverst. Plutselig støkker jeg en tiur 30 meter foran meg! Det var da som pokker! Her går jeg å roter og støkker i ujaktet terreng! Selvsagt skulle jeg ventet på at bikkja ble ferdig nede i lia... Vi snur, og 100 meter derfra drar bikkja an forover. I det samme ser jeg en tiur lette 50 meter foran meg - i godt skjul...! Men hælledussen, er det mulig! Nå sitter de tydeligvis på bakken, og de trykker sånn noenlunde. Igjen får jeg vel ta skylden, da jeg ikke lot bikkja søke i medvind godt nok. Hun begynner å bli sliten, og det går smått. Da har jeg lett for å gå for fort. Vi følger åsen ett stykke, så vinkler vi ned. Det er ett hogstfelt jeg gjerne vil ha med meg... Vi nærmer oss feltet, jeg ser det lysner i kanten av det. Når bikkja passerer sier jeg stille til henne at tenk om det satt en tiur her på åpen feltet! Og akkurat i det samme letter en tiur... fra bakken, i kanten på feltet... Nok en gang har jeg gått for fort! At en aldri lærer! Vi smyger oss videre og søker over feltet, men uten resultat. Nå begynner vi virkelig å være på hjemvei. Men noen "hotspot" gjenstår.. Bikkja er ganske sliten nå, men på ett av disse stedene blir hun borte foran meg mot en skogkrull. Jeg står å drømmer meg bort om at DER skulle det blitt stand og DER skulle orrhanen gå opp.. Jeg går noen meter, og der STÅR bikkja...! Jeg har ikke hørt peileren, og hun har stått 15 meter foran meg bak noen graner mens jeg stod og dagdrømte... Jeg har en randsone rett foran som jeg blinker meg ut som skuddfelt, men bikkja justerer og vinkler bort fra den. Så jeg velger å følge. Men selvsagt går orrhanen opp i akkurat den randsona! Får på ett skudd, men fuglen var borte når det smalt. Både jeg og bikkja dit for å lete. Men vi finner ingenting. Ikke fjær, ikke blod. Jeg må innse at det ble bom. Det var da som forgjort! Bikkja drar ut, og tar en stand omtrent 100 meter lenger unna. Har hun funnet den? Her er det en furumo, så jeg ser henne godt. Nei, om hun finner fugl så pleier hun å stå over den og dytte på den med nesa. Nå står hun med hodet høyt. Hun løper litt, stopper igjen. Kommer inn til meg, tilbake igjen og er tydelig usikker. Jeg har sett dette før, og misstenker fugl i busker. Men sliten som jeg er så tror jeg ikke noe særlig på henne. Men jeg følger på. Når jeg kommer inn i området så hører jeg vingeslag over meg. Tiur! Den slipper seg ut av ei furukrone, og selvsagt bakover. Jeg får opp hagla, men den flyr bak ei anna furukrone og jeg må vente til åpning. Skyter med det samme den kommer fri, og jeg ser den tegner for treff! Følger på og gir den ett skudd til, borte blir den bak en liten topp! Det har gått så fort, kan det virkelig være mulig? Når jeg kommer over toppen ser jeg bikkja leter, og håpet synker. Men så finner hun ei stråle, går rett på og stopper... for å dytte på noe på bakken.... Jeg skjønner at den ligger der! Å si apport er ingen vits, Frøya kommer aldri til meg med fugl. Hun finner dem igjen, men hente dem må jeg gjøre sjøl... Jeg kommer fram, og der ligger den! Du verden for en avslutning på dagen! Vi har tråkket mye opp og ned, slitt og sklidd. Har hørt og sett mye fugl, og gått og irritert meg over missbrukte sjanser. Så snur dagen på noen sekunder! Nå var det jo ingen perfekt situasjon. Men bikkja er snart 11 år, hun har "servert" meg mange tiurer som jeg ikke har fått skutt på eller bommet på. Hun hadde en meget fin stand på orrhane like før. Og hun tok usikre stander under furua. Utvilsomt hadde hun vitring av tiuren som hadde slått ned mot bakken i duskregnet. Dette var den første tiuren for Frøya, og jeg må ærlig talt si at jeg synes både hun og jeg fortjente det - selv om det ikke var en 100% "etter-boka" situasjon. Så får vi se hva neste helg bringer, om det blir snø nok for toppjakt eller om det blir hund da også.... Frøya halter etter hver tur nå, så hun får eventuelt en kort-tur en av dagene. Kona sier at jeg MÅ jo ikke jakte i det hele tatt... men jeg er nå ikke enig der... vi får se, noe blir det sikkert! Mvh Dagl

Jakter ikke rådyr lenger selv (med tre Gordonsetter blir det mest fugl...), men jaktet en del rådyr før. Både med og uten hund. Derfor leser jeg tråden jevnlig med interesse, selv om det ikke kommer innlegg..... Stå på dere som jakter rådyr, post innlegg og gjerne med bilder! Mvh Dagl

NJFF har lagt ned ett godt og omfattende arbeid for å få bly tilbake etter instruksjon fra grasrota. Det synes som om de har jobbet godt. Derfor er det svært skuffende å se at NJFF sin representant i høringsmøtet for litt siden med noen få setninger avgjør saken to fordel for partiet MP og naturvern organisasjonene. På spørsmål fra Rasmus Hansson svarte representanten at nei, det er ikke dokumentert økt skadeskyting. Alternative hagl er fullt ut gode nok, bare en begrenser skuddavstand og blir bedre til å skyte. De to sistnevnte klarte representanten å påpeke at NJFF jobber med kontinuerlig. Jo, kursing er den viktigste aktiviteten for NJFF for tida, og er nok en viktig inntektskilde.... Med dette klarte representanten å kaste bly-saken på bålet, men forsøkte i samme slengen å få forståelse for at NJFF trenger mer tilskudd til kursing... En dreining som ikke tjener medlemmene, men tvert imot ledelsen. Hadde han i motsatt fall svart at slik dokumentasjon ikke er tilgjengelig av sakens natur, da skadeskutt småvilt sjelden gjenfinnes, ville han opphevet og avvist spørsmålet / argumentet. Hadde han i tillegg lagt til at etter uttalelse fra utallige erfarne jegere som er overbevist om at bly gir mindre skadeskyting enn alternative hagl, hadde han lagt ett lite pluss for jegernes sak -selv om naturnvernsiden ikke ville akseptert dette. Politikere derimot kan godt hende hadde fanget opp det "betydelig antall erfarne jegere" (les: velgere...) mente... Jeg tror saken ble avgjort der og da. Jeg hadde stor respekt for NJFF sitt arbeide fram til dette punkt. Men her avslørte representanten at det viktigste er å være politisk korrekt med tanke på egen karriere videre, og at grasrotas instruks egentlig etterleves kun for galleriet. Nei, det er nok ikke mye dokumentasjon som kan legges fram for saken. Mesteparten av dokumentasjonen NJFF har å bidra med i debatten går til fordel for den andre siden - paradoksalt nok. På grunn av NJFF sin overivrige innsats for å innføre blyforbudet i førsten av 2000-tallet, har mye dokumentasjon på de alternative haglenes overtreffelighet blitt midt i blinken som argument for motstanderne. NJFF møter seg selv i døra. Fordi ledelsen den gangen ikke var i tråd med grasrota og kjempet for å beholde blyet, men tvert imot gikk sterkt ut for å overbevise medlemmene om det politisk korrekte forbudet. Jeg forstår at @jmonsen gjerne vil forsvare NJFF sitt arbeid, og det er en prisverdig lojalitet. Jeg er selv medlem, har ingen planer om å melde meg ut. Men i denne høringen mener jeg NJFF sin representant - på godt norsk - "dreit på draget". Det være seg bevisst eller ikke... Nei, jeg har ingen tro på gjeninnføring av bly som hagle materiale etter dette. Dessverre tror jeg dette også drar med seg ett forbud for bly i rifleammunisjon om få år. Mvh Dagl

Veldig bra! Mvh Dagl

Forsøkte meg på årets siste rypejakt i helga. Ett område jeg vet om har mye einer, og jeg har hørt at rypene på denne tida gjerne flokker seg i einer-kjerr. Men vegen opp dit var ikke brøytet, og selv om det var lite snø og jeg har SUV, så gadd jeg ikke utfordre skjebnen... Vegen er veldig bratt, og skulle en skli av så kan det fort bli store skader på bil. Så jeg kjørte videre til ett annet sted, og satset på å gå lenger for å komme til området med einer. Det lå 30 cm løs snø i dalen, og jeg antok at det var hard-blåst på fjellet. Kledde på bikkja og tråkket derfor i vei oppover uten ski. For en tabbe! Når jeg kom opp på fjellet så var det riktig nok blåst, men ikke så hardt at det på lange veger bar min tunge kropp + diverse utstyr og klær. Bikkja løp greit oppå, selv om også hun gikk igjennom iblant. Rabbene var bare, så jeg gikk imellom rabber og forsøkte å lirke meg utenom de hvite flatene. Disse kunne være dype hull fulle av snø, og noen steder sakk jeg til låret. I de verste tilfellene var det myrhull, og det var ikke antydning til frost i bakken... Resultatet var at jeg iblant befant meg til livs i snø, og midt på leggen i vann.... Ved andre plump ga jeg opp. Jeg hadde gått i en time og nesten ikke kommet av flekken. Å komme meg til området med einer som jeg hadde tenkt, anså jeg etterhvert som håpløst. Jeg snudde og trakk derfor ned i bjørkeskogen og barskogen for å se om det kunne ligge noen skogsfugl der. Jeg hadde jo også håp om rype i bjørka. Her nede var det snø, og selv om den var løs så var den tung å gå i. Myrene var som sagt ikke frosset, og myrene i dette området er tunge å gå i selv uten snø. Så turen ble ikke lang. Vi fant spor på ett sted, selvsagt i ett område med mye einer under fjellbjørka , men ellers var det dødt. Når vi kom til bilen hadde vi gått i bare fire timer, men låra verket og svetten rant. Det ble med den turen i helga. Hadde jeg hatt skier, ville det vært en mye bedre tur. Om en da ikke fikk skifellene blaute i myra... Vi får se om det blir noen tur etter ryper på nyåret. Men da skal det jaktes på toppfugl og pilkes også... Neste helg blir det nok skogsfugljakt igjen...... Mvh Dagl

Tok med Frøya på en eftastur for å se etter kameraet mitt igjen. Det var noen kuldegrader, rim og veldig frasete føre. Så jaktmulighetene så jeg som vanskelige, men håpet å finne igjen kameraet ved å gå hele ruten og den den delen jeg er rimelig sikker på at jeg fortsatt hadde det. Startet med å gå med bikkja i bånd for å komme til startstedet og rotet en stund rundt der jeg er mest sikker på at det kan ligge. Der har jeg imidlertid gått tre ganger før, og fant det heller ikke nå på fjerde og femte turen..... Fant hverken kamera eller fugl. Eller jo, vi fant fugl men den var veldig lett. En orrhane støkket Frøya tidlig på, den kom rett over hodet mitt. Opptatt med leting som jeg var fikk jeg ikke skutt. Det hadde jo uansett ikke vært noen situasjon å skyte i, men bikkja var der oppe og hanen ble støkt av henne. Trolig gikk hun for hardt på. Vi fikk imidlertid en blindstand i området etterpå, så det kan også ha vært fler der. En blindstand ble det også siden men der hverken hørte eller så jeg noenting. Fuglen hadde nok lettet på langt hold. Like ved bilen hadde hun noen småstander og justeringer. Tydet på tiur. men det var så mørkt så jeg ble ikke med inn i tetta, og jeg hørte aldri vingeslag. Vet ikke hva det var. Med manglende kamera, får en ta bilde med mobil (som jeg gjorde før..). Mvh Dagl

Veldig flotte kniver, og supre julegaver. Noen blir ekstra blide på julaften iår... Mvh Dagl

Ulven er ikke utrydningstruet. Det er fastslått at det er ingen særegen skandinavisk ulvestamme. Det er samme ulvestamme som i Russland, og der er ulven så mange at de utgjør ett stort problem. I Norge (og Sverige) er vi ytterkanten av ulvens utbredelsesområde. Allikevel bruker vi enormt mye ressurser og skyr nærmest ingen midler for å bevare denne bestanden i utkanten, og som på ingen måte er truet globalt. Hva med "hører naturlig til her"? Ulven får lov å etablere seg i områder den til nå ikke har vært i. Vil alle dyr som gjør det samme "høre naturlig til" ? Hva da med Mårhunden? Nei, selvfølgelig - ulven HAR vært her før.... Men hva da med villsvinet - det har også vært her før? Jo, men det er så lenge siden... Javel, hvor lenge må ett dyr være borte for at det ikke lenger "hører naturlig til" her? Ulven var bort nesten 100 år. Må det 1000 år til, eller mer? I løpet av disse 100 årene som ulven har vært borte så har skandinavia forandret seg mye. Det er betydelig mer befolkning og mindre sammenhengende villmarksområder. Forholdene er ikke de samme som når den ble borte forrige gang. Er det riktig å da si at den fortsatt "hører naturlig til her" ? Nå er det ikke bare jegere som betaler prisen. Det er i høyeste grad også bønder som driver med kjøttproduksjon - spesielt sau. Joda, jeg vet at antall søknader om skadeerstatning går ned år for år. Men det skyldes jo ikke at ulven blir snillere, alle andre enn miljøvernere vet at det skyldes at sauebruk for sauebruk er blitt lagt ned. Når ingen sau lenger finnes i rovdyrområdene, så blir det heller ingen tap. Men statistikken tar ikke med hvor mye sau som avles i rovdyrområdene hvert år. Den kurven tipper jeg har dalt betydelig raskere enn antall søknader om erstatning. I en verden der det genmodifiseres og tilsettes stoffer i dyremat, der dyra i utlandet lever under uverdige forhold, der vil man ikke avle sau som får gå fritt i naturen halve året. Istedet vil man importere kjøtt fra utlandet. Man dr..ter i om de lever under uverdige forhold og blir behandlet dårlig. I tillegg ofrer man jakt, og de verdier dette tilfører samfunnet i form av rent økologisk kjøtt i tillegg til høy rekreasjonsverdi for utøverne. Jeg har imidlertid ikke hørt ett eneste konkret argument for at vi skal ha ulv i Norge. Man gjemmer seg bak forpliktelser og føleri. Men det eksisterer ikke en eneste konkret fordel med ulven. Derimot er det en masse konkrete ulemper. Og det er ett faktum at den ikke er truet globalt sett. Det siste er jeg enig i. Men jeg mener jeg bør få lov å si at jeg ikke forstår hvorfor vi skal ha ulv i landet. Jeg mener det har skjedd for mye siden den var her sist, det er ikke forhold for ulven her nå. I tillegg er den absolutt ikke truet globalt sett. På bakgrunn av argumenter som gitt over, og noen til, må jeg få lov til å si at jeg mener det ikke skal være ulv i Norge. Mvh Dagl

Jeg er ingen langholdsjeger, innser at avstander over 200 meter fort blir vanskelige for meg - selv etter mange år som DFS skytter. Jeg har ikke gevær (eller jo... Sauern har nok presisjonen inne..), anledning eller viktigst ambisjoner om å strekke dette lenger. Og selv om jeg aldri har postet noen kommentar i tråden, så har jeg lest alt med stor interesse (og store øyne... ) over dine prestasjoner. Dette er en av de trådene jeg gleder meg til når jeg ser det er oppdateringer. Stå på KnutErik, og jeg håper du oppdaterer tråden! Vi har ikke mange jegere her inne som er så seriøse i utøvelsen som du! Mvh Dagl

Har jeg på noen måte avvist råd? M67 ga deg råd med en gang. Så dukket du opp med forslag om å kjøpe denne Scout-rifla. M67 forklarte deg at han mente det ville være dumt av ulike årsaker, konsensus er at den ikke er best til DFS og at poden snart vil oppleve å bli forbigått på grunn av utstyret. Du holder på og vil fortsatt kjøpe scout-rifla. M67 og andre forklarer igjen hvorfor det ikke er noen god idè for DFS skyting. Men du holder fortsatt på å argumenterer for hvorfor du vil ha denne rifla. Det er årsaken til min påstand som du siterte over. Jeg vil ikke si at du ble beskrevet som idiot fordi du foreslo scout-rifla. Men du ble imidlertid informert om hvorfor det vil være en dårlig idè. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor svarene du har fått her skulle gi noen dårlig opplevelse. Jeg er ganske sikker på at alle som har gitt råd ønsker det beste for deg og din sønn. Jeg tror derimot at du har en forutinntatt holdning til DFS, og av den grunn "tenner" når du får svar du ikke liker, og tolker svarene slik f..nden leser bibelen. Hadde jeg vært deg, så ville jeg spurt om hvorfor skytterlags geværene ble pakket ned før alle hadde fått skutt. Jeg ville - som M67 påpeker - lånt gevær så lenge din sønn er med for moro skyld, og til det blir ett problem. Da ville jeg vurdert en av rekruttriflene som er beskrevet, og som egner seg til DFS skyting. Mvh Dagl

Grattis @GSTerje! Veldig morro når unghunden våkner... Fine bilder også Fin valp, @Balter! Det blir en spennende høst på oss i 2015 Selv leser jeg kamera-tester for harde livet om dagen... må jo ha nytt kamera Men denne helgen blir det ikke jakt i det hele tatt for min del - Julebord istedet... Lykke til alle som skal ut i helgen. Mvh Dagl

Jeg lurer på hvorfor man starter en tråd og spør om råd - når man allikevel ikke er villig til å ta imot de råd en ikke liker... Mvh Dagl

Jeg ville jobbet med kontaktøvelser med hunden, og dressur. Kontaktøvelser er så enkle som å kose mye, la den ligge litt i fanget, finne på morsomme ting sammen - som man gjør nært. Leke med ball på plenen, gå turer i bånd, til morsomme steder kanskje... ja, fantasien er vel begrensningen. Poenget er at du gjør noe som binder sterkere bånd til hunden, og at dere gjør noe morsomt sammen. Dere skal bli ett sammensveiset team. Gå også gjerne turer utenom jakta (husk båndtvang) og utenom jaktterreng der du holder hunden veldig nært. Det beste er om terrenget ikke inneholder fugl. Det kan være langs vanlige turstier etc. Kall inn ofte, og hold med det hunden ganske nært. Si du ønsker søk på 100-150 meter, så kaller du inn på slike turer på 30-50 meter. Det blir mye innkalling, så turene -eller slippene- bør ikke bli lange. Det sliter på hundehodet... Men det kan gjøre at du innarbeider en motvekt, og når du så slipper på jakt så kan det moderere søket. Under jakt venter jeg i det lengste med å blande meg inn i søket. Jeg vil at hunden skal ha ett selvstendig søk og bruke sitt jaktvett til å avpasse søket og få med seg alle biotoper. Men om man må, så får man kalle inn der også. Og da konsekvent. Ren dressur, altså lineføring, eventuelt apport-trening, vil også øke kontakten mellom dere og trolig begrense søket noe. Siden du har tatt over hunden for ikke lenge siden, så tror jeg at kontakt og samarbeid kommer mer og mer. Termen om at hunden skal finne de nærmeste fuglene først er ett av mine motto. I store søk vil det være vanskelig og man får situasjoner som du beskriver, spesielt i medvind. Det kunne vi også gjerne fått på hunden jeg var med sist, i de litt store medvinds søkene hennes. Det er ikke bra, og viser på ett litt stort søk. Vet man om det, så får man bare tråkke i hundesporene opp til stand. Bedøm hvordan vinden ligger, den forteller hvilke områder hunden har avsøkt på sin vei. Husk også at fuglen gjerne ligger litt foran hunden i vind (kanskje ikke trykkende rugde, har aldri vært borti det) når du går opp til standen. Nå er jo vinden svært varierende i skog, og hunden har nok betydelig mer oversikt enn vi tror. Fortsett med ros nå hunden kommer inn. Man vil gjerne at hunden krysser foran jeger uten å komme helt innom, men bare vise seg. Men jeg synes ikke det gjør noe om hunden kommer helt innom og får en klapp i ny og ne. Ha gjerne med litt godis også som hunden kan få litt av ved passering iblant. Jeg tror sikkert du med jobbing klarer å begrense søket til hunden. Kanskje ikke iår, men med mye jobbing vil jeg tro du ser forskjell neste høst. Tilslutt vil jeg bare legge til at ovenstående er kun mine meninger og synsinger, og absolutt ingen fasit. Det finnes mange veier til Rom, og det er mange dyktige hundefolk her inne som kanskje har andre meninger. Lykke til. Mvh Dagl

Vil poengtere at standen på 450 meter var en engangs-foreteelse og kom etter at hun snappet opp vitring og "dro på" for å finne den. Dessuten var det rett etter slipp..... Hun rapporterte også i den situasjonen... Hun søkte ikke så stort ellers. Mvh Dagl

Joda, man ser dem i kikkert. Men det krever svært aktivt bruk av kikkert, å få øye på disse på lang avstand når det ikke er snø. Fant tiuren også, men måte lete litt... Igår ble det en "bonusdag" i skogen. Fikk med meg oppdretter til valpen, og valpens mor som er premiert på skog, for å se hvordan skogsfugljakt med stående fuglehund virkelig skal foregå.... Jeg har sjelden sett andre hunder enn mine egne, og har helt siden kontakten ble etablert villet se mora i aksjon. Og hennes eier.... de feller tilsammen betydelig mer fugl enn meg.... Oppdretter kom til meg, og vi slapp litt før ti på formiddagen. Bikkja dro rett ut i stort søk, og rett i stand.... 450 meter unna... På peilen så det ut som om hun hadde plukket opp vitring når hun var langt ute og iferd med å snu. Vi gikk mot standen, men hadde ikke kommet halvveis før bikkja kom tilbake og rapporterte. Rett opp i stand igjen. Vi kom nå opptil, men det var tomt. Vi snudde for å komme på opprinnelig kurs, og 100 meter bortenfor var det ny stand! Nå avanserte hun gjennom ett lite plantefelt og oppover en skråning. Vi hang på som best vi kunne, men det endte opp i ingenting i en lysning med en slak bakke.... Typisk tiur! Slik skulle dagen te seg.... Mye lukt, mange markeringer, en god del tomme stander og noen med svært lett fugl i. En del fugl satt nok oppe i trærne, men på eftan fant vi noen på bakken. De var også lette, og vi kom aldri nærmere enn nesten skuddsjanse... Bikkja gikk ganske stort, vi var enige om litt vel stort på formiddagen, og med utrolig trøkk og intensitet i søket. På peilen så vi at hun hadde fått med seg alt terreng, og jeg så store forskjeller mot mine egne hunder i søket. Håndtering av fugl er jeg usikker på. Hun var veldig forsiktig da hun skjønte de var lette, og ble nok litt vel forsiktig. Jeg vil nok at de går på noe mer for å presse fuglen til å trykke. Det resulterer på en slik dag ofte i støkk, men de få som trykker får man en sjanse på. Om dattera får like bra søk og høy intensitet vil bli spennende å se, selv om jeg nok ville hatt det noe mindre i format. Det blir en spennende høst i 2015..... Rent taktisk lærte jeg også noen tips iløpet av dagen, som er vel verdt å ta med seg. Alt i alt en fin dag på skogen, men uten skuddsjanse. Bilder mangler også nå, da vi heller ikke nå fant igjen kameraet Mvh Dagl

Nå blir dette litt OT, og jeg beklager det. Men jeg må få påpeke at jeg faktisk har brukt mobilkamera ganske mye, spesielt før jeg kjøpte kameraet som ble mistet. Faktisk har jeg dokumentert flere artikler til ett jaktblad / jaktårbok med bilder tatt med mobil... Så ikke fortvil over manglende kamera. Bruk det man har - ofte er det mobilkamera - og du skal se det blir bedre enn du tror.. I godt lys tar mobilkameraene gjerne meget gode bilder, mitt nåværende mobilkamera tar finere farger i godt lys enn det jeg mistet... Men de sliter gjerne når det blir lite lys - noe som er naturlig med så liten lysåpning - og da er det at litt mere "ordentlige" kamera kommer inn. Jeg har som filosofi at kamera må være lett å bære, og tilgjengelig. Ligger det i sekken så blir det ikke brukt... derfor hadde jeg kameraveska det fastspent på magebeltet på sekken. Lett tilgjengelig, og raskere å bruke enn mobilkamera. NÅ som jeg må ha nytt, så vil jeg nok vurdere noen andre. Men motstand mot vann og slag vil stille høyt, mot størrelse og zom-muligheter på andre siden. Så det kommer nok etterhvert flere bilder av skogsfugljakt fra mitt hold.... Beklager OT, nå tilbake til topic! Mvh Dagl

Synes det var veldig godt gjort å se disse orrhanene i utgangspunktet. Uten rød ring hadde jeg vært hjelpeløs... Takker for medfølelse om kamera. Det var nå ikke veldig dyrt, men litt surt var det. Får se om jeg får ordnet meg ett annet, da fortrinnsvis med noe mere zom...... Mvh Dagl

Høres ut til at du har hatt en fin tur, Ko-Stens! Fuglen var svært lett i helga også i mine områder, så ikke fortvil over lite skuddsjanser! Lørdag gikk jeg med eldstebikkja, men fant lite fugl. En annen bil hadde parkert i nærheten, men slik at jeg trodde han hadde gått motsatt vei - dersom det var fuglejeger. Men en kan jo aldri vite, og kanskje gikk jeg i sporene til en annen... Litt merkelig, da jeg fant mye fugl der sist. En stand hadde hun dog, men orrfuglene dro på langt hold da jeg tro litt feil og nesten snublet. Så de aldri.. Hun hadde noen stand og avanse som munnet ut i - ingenting. Høyst sannsynlig tiur som beinet unna i god tid og som vi ikke fikk stoppet. Men alt i alt lite fuglekontakt denne dag. Rakk en liten times-tur like før skumringen med valpen, for skogstilvenning... Fant ikke fugl, annet enn en tiur som slapp seg fra ei furu langt unna. Ronja hverken så, hørte eller minst av alt luktet denne.. Litt skummelt i skogen når det skumrer, men mye bedre allerede på slutten. Søndag reiste jeg til ett ukjent terreng, og nå brukte jeg den mellomste bikkja. Hun står som veggen, har ett lite format, men er ikke tøff nok til å håndtere vanskelig skogsfugl. Som slik de var denne dagen.. Ganske fort kommer vi til ei myr, jeg ser hun foter i myrkanten og oppfatter en liten bevegelse ovenfor meg hundre meter lenger fram. Allerede da gikk fuglen, for hun havnet der... Det ble mange slike situasjoner, og situasjoner med markering, blindstander, svake vingeslag i det fjerne.. Etter å ha fulgt myrkanten ei stund gikk jeg over en ås med grov skog, og kom til ett lite hogstfelt. Hmmm tenkte jeg - her kunne det jaggu ha sittet orrfugl! Bikkja markerte, noe hun gjorde ofte denne dag, men ikke mer. Plutselig gikk ei orrhøne opp midt på hogstfeltet! Ja, var det ikke det jeg tenkte! Plutselig gikk ett helt kull - eller en flokk - opp i kanten på hogstfeltet! 7-10 fugler måtte det ha vært, haner og høner blandet. Jeg måtte bare stå å se på der de fløy fint over det åpne hogstfeltet hundre meter unna...! Med en hund som var litt større i søket og tøffere, så kanskje.... Jeg gikk over hogsfeltet, ingen satt igjen selvsagt. Gjennom litt skog igjen og ut på nytt hogstfelt. Bikkja var nedenfor meg, og jeg tenkte at jeg går ut i kanten på hogstfeltet. Med litt galgenhumor tenkte jeg at nå støkker jeg sikkert idet jeg kommer ut og ødelegger for bikkja... Og akkurat det skjedde! Idet jeg viste mitt stygge tryne, så lettet ei orrhøne 70 meter unna.... Vi fulgte kanten på dette hogstfeltet, og etter litt markerte bikkja igjen. Siden de var så lette så listet jeg meg nærmere, og bikkja stod i en usikker stand. Imellom oss gikk ei orrhøne opp, og fløy selvsagt feil vei og inn i skogen igjen.. nei, det skal ikke være lett! Så støkket vi to storfugl ovenfor oss, og nok en orrfugl litt lenger framme. Hørte såvidt vingeslag av den siste, og det ble bekreftet da bikkja markerte på stedet etterpå. Vi trasket gjennom blaute myrer uten å finne noe. Når vi kom "i land" igjen tråkket vi oppover lia, og i kanten på ett nytt hogstfelt støkket vi to orrfugler til. Så fant jeg ut at jeg hadde mistet kameraet mitt..... Gikk tilbake dit jeg sist husket at jeg hadde det, og fulgte GPS spor nøyaktig fram og tilbake - uten å finne det.... Når vi kom tilbake dit jeg savnet det var det nesten skumring og vi måtte gå mot bilen igjen. Vi rakk jaggu å støkke enda en orrfugl før vi kom fram.... Det ble en gjennomført møkka dag. Ganske bra med fugl (det var positivt), absolutt ingen stand og ingen skuddsjanse! Mistet kamera til tre-fire tusen kroner, og når jeg kom hjem så jeg at ei pære på bilen hadde gått... det siste ingen krise og enkelt å fikse, men det var bare så symbolsk som avslutning på ei møkkahelg! Og neste helg er det julebord, så jeg får ikke jaktet i det hele tatt! Nærmere blåmandag kommer man vel ikke...... Fraværet av bilder i dette innlegget skyldes altså - at kameraet ligger ett sted i skogen....! Mvh Dagl

Hei! Her er det "mange veier til Rom"..... Jeg pleier å gjøre slik: Fuglen henges hel, med vom og alt, etter hals (om den ikke skal stoppes ut). Jeg lar den henge noen dager - gjerne tilsvarende 40 døgngrader. Så fryses fuglen - også hel - innpakket i avispapir eller plast. Tradisjonell tilberedning er å skjære ut brystfilètene og steke disse til de er rosa inni. Kok kraft på skroget. På større fugl tar jeg også iblant vare på lår og steker utenom for servering sammen med kjøttet. Hjerte sprøsteker jeg til en bitteliten smak/forrett, men kan også med fordel hakkes og brukes i saus. Det samme med krås, om du gidder å gjøre den ren. Alternativt kan man steke kjøttet lett først, og siden la det syde i fløtesaus til det er ferdig. Man kan gjerne spise rype stekt over bålet på jaktdagen. Jeg ville da skjært ut brystfiletene og stekt de på spidd. Eventuelt med en baconskive surret rundt. Men som sagt, her kan du få mange svar, for det er mange måter å ta vare på og tilberede fugl. Alle måter er bra, bortsett fra de som er dårlige..... Mvh Dagl

Mine favoritter er BEO-skivene. Se her (mulig gammel link, men du finner sikkert videre selv...): http://gammel.landro.no/produkter/skivemateriell/beo_skiver_jaktfelt/ mvh Dagl

Høres bra ut. Forøvrig er bra skogsfugl vær på denne tiden av året ett være som bare skogsfugljegere liker... Altså mildt, vått, tåke, bløt snø, regn (dog ikke sprutregn)... tungt og mørkt vær - Supert! Der jeg jaktet forrige helg var det stor forskjell fra lørdagens 1-2 minusgrader og litt løs snø mot søndagens 2-3 plussgrader og lett regn med tung tåke.. 0 oppflukter lørdag og 10 oppflukter søndag i samme område.... Det verste som kan skje nå er høyttrykk med sol og kulde. Det blir fraseføre.. Men en del fugler trykker da også, så det er bare å komme seg ut i skogen (om en har anledning..) - uansett vær! Om det er skikkelig drittvær - slik en gruer seg for å gå ut i - så pleier jeg å si til meg selv: "du angrer om du ikke prøver! Kom deg ut bare en liten tur, så får du god samvittighet!" Som regel er været ikke så ille som det ser ut for innenfra ett varmt hus/hytte, og turen blir som regel mye lengre enn det en først trodde. Pausene (ett nødvendig onde) blir korte, slik at en bare rekker å få i seg og bikkja litt næring. Ikke noe kos - kosen består i selve jakta og at det er muligheter for fugl. Man holder seg og bikkja i aktivitet så man ikke blir kald. Slappe av kan en gjøre når en kommer inn i hus. Når en da kommer inn, både bikkje og jeger er blaute, slitne og litt kalde, så har en god samvittighet og føler at man ihvertfall har gjort en innsats. Om en i tillegg har vært så heldig å få en fugl, så er det ren lykke! Og så smaker pilsen foran peisen så uendelig mye bedre.... Mvh Dagl

Meget stilren og gjennomført fin kniv! Mvh Dagl

@Ko-Stens; Selg hagla! Uansett hvor bra den er i hendene på andre, så er det din følelse det gjelder. Begynner du å få dårlig selvtillit og følelse for hagla, så bytt ut! Vimsing og rart (eller manglende...) søksmønster kan bero på så mangt. Slapp av, det kan godt være iorden neste gang. Og i skogen vet en aldri helt hvordan vinden snurrer, så det er fort gjort å tro at bikkja driver å tuller da den faktisk bruker vinden godt der hunden er.... Om man har noen timer til rådighet, og man kan velge, så vil jeg i de aller fleste tilfellene velge å gå ut sent å jakte til det mørkner. Framfor å gå ut tidlig. Helst begge deler, men som sagt - om jeg må velge så tar jeg eftasøkta. @GS Terje; gratulerer til første storfugl for Balder! Selv jaktet jeg også skog i helga. Lørdag var det noen minusgrader, tåke og tørr snø på bakken og litt på trærne. Slapp bikkja fra bilen, nullstilte GPS`n, og når jeg så opp igjen så stod bikkja i sitrende stand! Fikk ladet, kom opp til henne og ga reisningsordre... Men det var blindstand.... . Det ble gjennomgangsmelodien første halvtimen. Beitespor fra gårsdagen resulterte i to-tre blindstander før hun skjønte at de var for gamle. Tydeligvis var vitringen god i tåka! Men så gikk det lang tid før noe skjedde. Snøen begynte å klumpe i faner. Jeg brukte kondomdress og potesokker, men området imellom ble fullt av snøballer. Bikkja er litt pysete, og begynte å synes synd på seg selv, så søket gikk kraftig ned. På slutten av dagen fant vi imidlertid ferske spor! Men dessverre hadde en annen person gått der like før.... Vet ikke om det var fuglejeger, men ihvertfall var fuglen borte.! Søndag var været annerledes, og mye bedre. Tåke, noen plussgrader, litt regn og veldig bløt snø på bakken. Det åpnet bra med en orrhane som spilte i topp like ovenfor der jeg slapp. Jeg var faktisk inne på haglehold av den, men å skyte den hadde ikke hatt noen verdi for bikkja. Så jeg tok bilde og lot den fly... Litt ovenfor der igjen satt det jaggu entiur i ei furu også, men den så vi ikke før den slapp seg ut og var borte... Det gikk ikke veldig lang tid før det var stand. Nå i tett kjerr.... Jeg forsøkte å holde en lysning, ga reisningsordre på noen meter avstand. Men bikkja gikk fram noen meter og ny stand. Da får jeg vel gå oppi til henne tenkte jeg, kanskje den ligger høyere... Jeg skulle akkurat til å gi reisningsordre igjen, da ei orrhøne gikk på vingene til høyre for der bikkja markerte, men så tett at jeg bare så den i ett glimt. Fikk opp hagla men så at skuddet var laaaaangt unna treff. En god stund senere begynte bikkja å markere igjen, og det ble stand. Jeg kom ned til henne og så at hun stod i sitrende spikerstand! Jeg kom på at jeg skulle hatt ett bilde av henne i stand, men da jeg begynte å ta opp kamera så gikk fuglen opp - en tiur... slapp kamera i veska igjen og fikk opp hagla. Hadde den på kornet i ett tidels sekund i en åpning der den fløy rett fra meg, men fingeren fikk aldri ordren.... Etterpå så jeg sporene dens i snøen.... Nå gikk det lang tid før vi fikk kontakt igjen. En orrhane støkte vi fra en tretopp, den hadde satt seg opp da vi nærmet oss. Men ellers skjedde det ikke noe på en stund. Litt lenger ned i terrenget, og akkurat idet vi skulle snu for å vende nesa hjemover, dro bikkja an nedover og det ble stand. Jeg slo en ring og ville nærme meg nedenfra, da jeg tenkte tiur. Når jeg begynte å komme i posisjon 40-50 meter nedafor bikkja, tok jeg ett feil valg... Til høyre for ei skjørtegran var det en åpning, på venstre side en gate bortover. Og det var nærmere bikkja. Jeg valgte venstre... Akkurat når jeg var bak grana, hørte jeg vingeslag! Sprang tre-fire skritt rundt grana og så tiuren, fikk opp hagla og rakk ett skudd! Men jeg var for sen, og det ble bak. Etter litt ettersøk kom vi oss på vei hjem. Vi nærmet oss stedet for en stand forrige helg, og omtrent i samme område dro hun nedover igjen. På 234 meter fra meg var det stand igjen. Igjen forsøkte jeg å komme nedenfor bikkja, og nå gikk jeg skikkelig runde og nærmet meg helt nedenfra. Sakte smøg jeg meg oppover, så etter glenner å stille meg i for en avstandsreis. Men så flyttet bikkja på seg, ny stand. Jeg fikk se henne og ga reisningsordre. Men det ble ingenting ut av... Hun gikk fram, var tydelig usikker, gjorde runder og stod igjen men så løste ut. Det hadde tatt meg lang tid å komme i posisjon, så hun hadde nok stått i bortimot 10 minutter. Så noe måtte det jo ha vært der. Jeg får aldri vite... Hun jobbet imidlertid på nedover, nye stander som løstes ut og jobbet på. Det endte med svake vingeslag langt nedi lia... Men jeg så ikke spor i snøen, så den kunne ikke ha løpet så langt. På vei hjem så jeg ikke mer fugl. Bikkja var sliten og søket ble ikke helt som det hadde vært. Vi så flere spor, men ingen flere kontakter. En bra dag, men jeg burde hatt med meg en eller to fugler hjem...! Slik så det ut denne dagen... Neste helg er det vel like gæli igjen.... Mvh Dagl

Hei! Denne tråden må ha gått meg hus forbi.... Mye fint å se her. Gode sammenføyninger, flotte fargesammensetninger og godt håndtverk. Vanskelig å se nøyaktig av bildene, men knivene ser imidlertid ut til å være mer eller mindre "uppnosig". Det vil si at rygglinje på skaft og blad ikke går paralellt, men at de krysser hverandre i skaft-linjens forlenging. Stemmer det? Man ser det tydeligst på første kniven, så har det gradvis blitt bedre. Den siste er mye bedre, som sagt litt vanskelig å se på bildet nøyaktig. Personlig synes jeg denne blir litt "lett" bakerst i skaftet, men det er bare min personlige preferanse. Veldig mye godt arbeid, stå på og tenk på linjer ved skaftutforming! mvh Dagl