[A]llemannsrett for de fleste typer jakt" (før jaktloven av 1899) er misvisende. Situasjonen umiddelbart før 1899 var at grunneieren var eneberettiget til all jakt med hund (unntatt jakt på ulv og bjørn), jakt på elg, hjort og bever og all jakt i "hjemmemarken" på viltslag som var fredet deler av året, samt all fangst. Mye av det gjeldene regelverk før 1899 var fra Gulatingsloven, om ikke før. Grunneierenes enerett til elgjakt er dog et nymotens påfunn (1730) og kan sies å være et politisk vedtak (man ville redde elgen fra utryddelse).