GreyGhost

Nesten riktig ... Poenget er at det er ikke alle våpenkontor som er enig i hva du mener å ha behov for. Man får ikke det "man har behov for", man får det man klarer å overbevise lokalt våpenkontor om at man har bruk for. Det er en viss forskjell. Og det er helt riktig at man ved å dokumentere aktivitet på stevner kan kvalifisere seg for et våpen nr. 2 i samme kaliber, eller evnt. til ulike klasser. Men som en "fersking" som søker om (hånd-)våpen for første gang tror jeg du kan glemme dette. Å søke til poden kan du nok bare glemme med dagens forskrift. Du har to alternativer. Enten må du delta i så mange stevner at du kvalifiserer for reservevåpen (tror det er 10 stevner i året eller noe slikt), eller du venter på at den nye forskriften skal tre i kraft. Les: § 14 her: http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Forskrifter/Ny%20v%C3%A5penforskrift.pdf Lykke til ! Grey Ghost

Jeg tror to ting om dette: 1. Noen bør lese seg opp på gjeldende og ny forskrift. Det ER, og BLIR (med den nye forskriften også) slik at dersom et våpen LOVLIG kan brukes til flere programmer, OG flere forbund, så får du i utganspunktet bare innvilget ETT slikt våpen. Dvs, at dersom du har en Luger 9mm så kan den brukes til VM-Grov, Militærfelt, og kanskje production i praktisk ? Det spiller ingen rolle hvorvidt våpenet er EGNET til formålet, det komme BARE ann på om det faktisk er lovlig brukt innenfor regelverket til skyteprogrammet eller ikke. Slik er det jo i dag også. Dersom du kjøper en 9mm militær først, og så søker på en grovpistol i .32, så skal du etter lovens bokstav få avslag fordi 9 mm lovlig kan brukes til det. Og så ...finnes det unntak og "dispensasjoner", men det er i hovedsak opp til den lokale lensmannen å vurdere. Det er en kjent sak, at i Oslo får du innvilget 4 håndvåpen - og ferdig med det. Da har du en finpistol, en 9 mm til grov/militær, en revolver til mag1/revolver og en .44 til mag2. Alt annet krever nitidig "kaliberplanleggning". F.eks. at du kjøper grovpistol FØR 9 mm, at du kjøper revolver i .38 FØR .357 osv. I enkelte distrikter er det "Umulig" å få innvilget både 9 mm og .45 samtidig, da begge kan brukes i militærfelt. Da må du kjøpe .45 først, og så søke på 9 mm etterpå med bruksområde "grov". 2. Hvordan regelverket praktiseres i de ulike distriktene varierer STERKT. Noen steder bruker de hue, og du får stort sett innvilget det du trenger (de ser at den 9mm ikke er særlig praktisk til VM-Grov) og andre steder får du faktisk innvilget det du har lyst på. Og i den andre enden får du ikke engang lov til å erhverve det du faktisk trenger. Dette var vel noe av det en ny forskrift skulle endre på, men igjen har de laget en bestemmelse om at lokal polititmester kan dispansere og pod kan lage rundskriv igjen ..så da er vi like langt. Grey Ghost

Mulig dere har et særs "praktisk innstilt" våpenkontor på Heimdal, men i de fleste politidistrikter jeg har hørt om så sliter du med å få innvilget 2 våpen i samme kaliber (2 stk. .22?). I det minste som en første søknad så har du jo etter vanlig praksis ikke grunnlag for reservevåpen, og alle programmer i NSF kan skytes med samme pistol (i cal. .22 da). Eneste unntaket her er vel kanskje spesial-felt programmene hvor du kan søke om eget våpen da din "vanlige" fin-pistol sannsynligvis ikke er lovlig her. Det spiller absolutt ingen rolle om hvorvidt våpenet er egnet for det programmet du skal skyte, er det lovlig brukt innenfor konkurransereglementet så vil onkel ganske enkelt si at "du har allerede en et våpen som kan brukes til det programmet". Det finnes noe som heter reservevåpen, men da må du ha en viss konkurranseaktivitet først, og det er du ikke i nærheten av som nybegynner. Men som sagt - mulig det finnes politi i Heimdal som tolker dette annerledes enn det store flertall av politidistrikter (vet ikke helt hvor Heimdal er, eller hvilket distrikt dette sorterer unner da..) Grey Ghost

Men det går ann å like begge deler Goatboy. Selv ser jeg ut som om jeg akkurat har spist sitron når jeg står på banen og trener presisjon eller skyter konkuranse på bane. Men det er handler ikke om korrekte skuddbilder, det handler om spenningen i konkuransen. Man konkurerer både med seg selv og andre, og da krever det konsentrasjon. Men jeg synes også felt er veldig morro, og alt som smeller er gøy! Jeg synes det er like gøy å skyte magnum-felt som å skyte vm fin, og begge deler krever "seriøs" trening for å bli god. Jeg vil gjerne vinne når jeg skyter felt også, og uten konkurranse-elementet blir det jo ikke like morsomt. Spenningen blir jo borte da. Så jeg sier ja takk - begge deler. Både store smell og "instrumentpresisjon". Grey Ghost

Hva mener du med dette? Hvordan kan A-skyttere skyte i D-klassen? Man starter jo i D, og skyter man et godt stevne så rykker man jo opp? Dette må du nesten forklare meg ... Grey Ghost

Første gang i Larvik for meg og. Glimrende løype med passe vanskelighetsgrad, kanskje bortsett fra siste standplass (kanskje litt små figurer til beste hånd med revolver'n?). Kommer garatert tilbake 1.mai og gjerne på NM ! Grey Ghost

Det er her du missforstår så grundig. Å avlive en bikkje er ingen lovlig "sanksjonsmulighet". Det finnes noen få nødvergeparagrafer dersom hunden angriper folk eller fe. De bestemmelsene har man alltid hatt, ingen endring her. De eneste som kan avlive en bikkje som "sanksjon" er politiet, etter at hundeeier har fått mulighet til å innrette seg etter pålegg. De eneste lovlige sanksjonsmuligheter man har er å oppta en løs hund, og eventuelt anmeldelse. Straffen er bøter eller fengsel i opptill 6 mnd. Grey Ghost

Din første pistol skal være i kaliber .22 Spør enhver erfaren skytter om det. Det er noen veldig enkle grunner til det: 1. Du trenger å trene MYE i begynnelsen. Da er ammoprisen på .22 uslåelig. 2. Et grovere kaliber har kraftigere rekyl. Rekyl har den egenskapen at den "kamuflerer" feilene du gjør. 3. En .22 kan brukes i så å si alle skyteprogrammer. Det er greit nok at det er kanskje er morro å skyte litt grovere noen ganger, men du lærer ikke noe av det. Grey Ghost.

Heretter er Vingemutter fullstendig inhabil i alle saker som angår hunder eller hundehold i min bok. VM har tydeligvis veldig lite til overs for hunder, og jeg har tilgode å se VM omtale hundehold med et eneste positiv argument. Jeg tror han generelt er dritalei av løsbikkjer som "plager" sauene sine, og benytter en hver andledning til å finne argumenter for å stramme inn/forby hundehold. Hva i allverden er "kjøpetillatelse for hund" ? Hvis man ikke bor på feil adresse? Mener VM seriøst at man skal forbyes å ha hund enkelte steder? Jeg tror vi skal forby biler på steder som ikke har gode nok veier ... De negative konsekvensene av hundehold skyldes noen få userøse/uansvarlige hundeeiere, på samme måte som problemene med dødsfall i trafikken stort sett skyldes noen få uansvarlige sjåfører. Sorry VM, men det eneste jeg leser ut av dine innlegg i disse sakene er "Du skal ikke tåle så inderlig vel ..." Grey Ghost

Her var det en del å svare på ... Først til Mauser68 Selvsagt var mine betraktninger om sauehold ment å provosere. Det jeg forsøker å få fram er at jeg mener det fremkommer ganske tydelig at Vingemutter betrakter denne saken fra en saueier/grunneiers side, og derfor blir noe ubalansert (men ikke usaklig av den grunn). Han ønsker ikke/klarer ikke å se, at også hundeeiere har rettigheter, og de noen ganger får negative konsekvenser for andre, men det må vi leve med. Det kan ikke være slik, at i de tilfeller hvor interessene til sauebønder og andre (f.eks. hundeeiere/jegere) så er det sauens interesser som skal vinne fram. Noen ganger må vi kanskje ta inn over oss at sauehold også har negative konsekvenser, og at noen av oss ønsker beskyttelse mot det? Uten at vi trenger å dra i gang en debatt om norsk landbruk, så vil jeg fortsatt hevde at vi ikke MÅ produserere sauekjøtt og ull i Norge. Jeg har all respekt for sauebønder, og vet at de har en elendig timelønn, men dette er faktisk frivillig! Det er ingen som MÅ holde på med sauer, er det vel? Det er vel neppe av nasjonal betydning av det finnes sauer i landet? Jeg ser ærlig talt ikke problemet med å importere fårikålkjøtt fra New Zeland. Dersom norsk sau har bedre/annen kvalitet som kan forsvare en høyre pris, så regner jeg med at forbrukeren vil betale, og da har jo norsk sauehold livets rett, eller hva? Jeg ser helt klar prinsippene du ønsker å forsvare VM, og har aldri hevdet at du er usaklig. Men slik er det for mitt vedkommende også. Det er nettopp prinsippene vedrørende hva som skal til for å lovlig skyte en hund som er så viktige for oss hundeeiere i denne saken. Det er fatisk ikke slik VM, at "at en grunneiers eneveldige rett til å bestemme over egen grunn" er et universelt gyldig argument. Vi har en del lover i dette landet, som faktisk gir almenheten ganske vide rettigheter til å bruke utmark, på tvers av hva en grunneier måte mene. Man bestemmer faktisk ikke fritt over sinn grunn i dette landet. Jeg kan kort nevne et par andre konflikter hvor grunneiere gjennomgående taper: La oss nevne strandsonen og bygging og inngjerding? Det finnes utallige eksempler på at grunneier ikke får lov til å bestemme over sin egen grunn. Noen har måttet rive gjerder for å slippe til almenheten på sin egen grunn, mot sin vilje. Og for nordledninger (har en del av de i familien - det kan kanskje forklare min store lidenskap for krangling og diskusjoner ) så er vel "multekrigen" en velkjent fenomen? Det finnes mange eksempler på konflikter mellom grunneiere og almenheten hvor man ikke uten videre kan diktere bruk av sin grunn som man selv finner det for godt. Alle grunneiere er underlagt en rekke bestemmelser som regulerer bruken, uansett om det er byggeloven, reguleringsplaner, landbrukslover, friluftsloven, viltloven, forurensningsloven eller granneloven. Det er ikke som i f.eks USA, hvor hver mann er "gud" på sin eiendom. Dønnasaken handler, som Vingemutter påpeker, om tolkning av hundeloven. Problemet er ikke først og fremst om hva som defineres som "direkte angrep", men hvordan det skal bevises ! - Hvordan skal man bevise at en hund var "i direkte angrep på hjortevilt" ? Dersom vi skal legge Vingemutter's syn til grunn, så får vi straks et problem med bevisbyrden. Tenk gjennom konsekvensen da VM! Hvilken rettssikkerhet sitter vi igjen med for hunder og deres eiere da? Det kan bare ikke bli skapt presedens for at dette er nok bevis! Da kan, satt litt på spissen, hvem som helst skyte en hund i skogen, og etterpå bare hevde at "jeg så at ..". Det er nettopp derfor jeg mener at tolkningen av "direkte angrep" må være meget strengt, og at bevisene må være noe mer enn vitnemålet til den som skøyt bikkja ! Jeg hevder at man må ha en "smoking gun" her. Hår fra viltet i kjeften på bikkja, bitemerker, eller andre tekniske bevis. Alternativt må man ha vitnemål fra andre som ikke har interesser i saken. Vedrørende §15 i hundeloven, så fremgår det av forarbeidene til loven at denne bestemmelsen er ment for å beskytte næringsinteresser, ikke vilt. Overskriften inneholder ordet hjortevilt, men ikke teksten. I teksten fremkommer det at vi snakker om tamrein og husdyr, ikke villrein og annet vilt. Bestemmelsen kan f.eks. brukes på hjortedyr i hegn, derfor er det nevnt i overskiften. Teksten i overskiften er rett og slett en tabbe - det burde stått hjortedyr (evnt. "tamhjort") og ikke vilt. Den skal beskytte dyr som folk eier, ikke statens vilt. §15 må sees i sammenheng med §14, tredje ledd bokstav b og bokstav c. Hvorvidt det var båndtvangstid eller ikke er irrelevant. Båndtvang er ment som et forebyggende tiltak, mens §14 og §15 nødvergebestemmelser. Bestemmelsene i §14 og §15 gjelder uavhengig av hvorvidt det foreligger båndtvang. Man kan avlive en løs hund som er i "direkte angrep" uavhengig om det er båndtvang eller ikke (hunden skal uansett være under kontroll). Du missforstår fullstendig. §17 er en bestemmelse som kan brukes etter at faktiske forhold har skjedd. Det er ikke en nødvergebestemmelse. I §17 fremkommer det klart, at hundeeier skal ha mulighet til å etterkomme de pålegg som polititet kommer med. Nå har vel lensmannen i Dønna kommet med uttalelser som kan tolkes som "til skrekk og advarsel" så jeg ser ikke helt relvansen her. Igjen viser du manglende forståelse for jussen her. Hovedproblemet i argumentasjonsrekken din er at du ikke skiller mellom nødverge og administrative reguleringer, og sanksjonsmuligheter. Hundeloven gir, sterkt forenklet, to hjemmler for avlivning av hund. Den ene hjemmelen gjelder nødverge (hunden angriper, eller står i fare for angripe når det gjelder tamdyr) og den andre hjemmelen er bestemmelser polititet kan bruke mot problematisk hundehold (altså avvikle hundeholdet ved å avlive hunden(e) ) når skaden allerede har skjedd. §17 er et eksempel på en adminstrativ bestemmelse som kan brukes som sanksjonsmuligeter etter at skaden har skjedd. Her har politiet mulighet til å gjøre konkrete vurderinger og ganske stor makt til å foreta vurderinger. §15 derimot, er en nødvergebestemmelse, og der har ikke politiet noen annen myndighet eller rett en "vanlige folk". Nødvergebestemmelser kan kun brukes til "øyeblikksavgjørelser" som bare kan taes av den som står midt oppe i situasjonen der og da. Jeg kan ikke ringe til politiet og få deres "godkjennelse" eller "ordre" til å skyte en overfallsmann fordi jeg tror han skal angripe meg. Dersom jeg har tid til å snakke i telefonen, så er nødsituasjonen som jeg ønsker å avverge allerede fraværende. En akutt nødsituasjon som kan forsvare bruk av nødvergebestemmelser oppstår, og forsvinner på "sekunder". Det er kun i det øyeblikket bikkja biter, eller står i umiddelbare fare for å få tak et reinsdyr eller sau at §15 kan brukes. Dersom det er en situasjon som har pågått over tid (som i Dønna-saken) så har man i realiteten bevist at det ikke foreligger en akutt nødsituasjon. Så din påstand om at "Politiet beslutter etter reglene i hundelovens §15 avlivning" faller på dette argumentet alene. Polititet kan ikke beslutte dette, det er kun mannen med børsa i hånda (politi eller ikke) som kan ta øyeblikksavgjørelsen om hvorvidt det foreligger en akutt nødsituasjon. §15 er ikke en fullmaktsbestemmelse som gir politiet myndighet til å ta en slik avgjørelse. Denne har jeg da svart på. Politiet kan aldri "godkjenne" eller "beordre" bruk av nødverge. Jeg setter pris på meninger om lovverket er riktig (trenger vi strengere/mykere lover), og om definisjoner av relative bestemmelser. Der er ikke mine meninger noen mere verdt enn andres, men når du skal forsøke å bruke lovverket til å støtte opp under ditt syn, så synes jeg nesten du må prøve å vise en viss forståelse for hva slags type lover vi har, hvordan de brukes, og ikke minst hvordan de oppstår. Prøv å bruk nødvergebestemmelsen i f.eks. en bjørnesituasjon da? Jeg ringte til lensmannen og han sa det at det var nødverge så jeg kunne skyte bamsen... Enhver skjønner jo at mannen her hadde blitt dømt for ulovlig bjørnefelling dersom han ikke hadde en død sau å vise til. "Politiet sa" gjelder ikke for nødverge. Som sagt, dette er nærmest en "tabbe" av de som skrev loven. Denne bestemmelsen er ment for å beskytte tamme dyr i næring, ikke vilt. Hvorfor har et rådyr større verdi enn en bikkje? Hunden må dø for at rådyret skal få leve? Det er ikke sånn det er ment, det er ment som en bestemmelse som skal gi næringsdrivende rett til å beskytte sine næringsinteresser. Hjortevilt foruten tamrein er ikke nevnt i denne delen, (sitatet er copy and paste direkte fra hundeloven.) Og er mest sansynlig myntet på beskyttelse av dyr i erversmessige forhold, kan sikkert også komme til anvendelse i hjortehengn En slik inkurie har ingen betydning for Dønnasaken. Slik jeg husker Dønna (fra noen år siden) er det rikelig med sau på beite der i august, to løse hunder i timevis uten at eier/besitter har kontaktet politiet, samt med politiets forsøk på å stoppe hundene tilsier lovlig avlivning. Diskuter gjerne Dønna saken , men den er kun relevant mot politiets maktuøvelse Nei, nei, nei .. At bikkjer er løse og at det finnes sau der tilsier selvsagt ikke avlivning. Det eneste som tilsier lovlig avlivning er akutt fare som utløser bruk av nødverge. Eventuelt et gjenntagene problem med en spesiell hundeeier som ikke skjerper seg etter politiets utrykkelige pålegg. "Politiets maktutøvelse" er fullstendig irrelevant da det ikke var politiet som utøvet noen makt (det var ikke politiet som skøyt). Phu ..pustepause nå.. Grey Ghost

Her tror jeg nok du er i klart mindretall. Hundeloven gir i veldig stor grad ansvaret, og dermed også friheten, for et ansvarlig hundehold på eieren av hunden. Det gir også meg friheten til å gå med min hund løs på stier, og i boligfelt osv. Så lenge jeg vet at min hund ikke hopper opp på en unge vi møter, så er det faktisk min rettighet og frihet til å gjøre dette. Man har ikke noen plikt til å unngå at folk skal bli redde, man har bare plikt til å unngå at det man frykter skal skje. Det finnes folk som er redde for alt mulig, og vi kan ikke forby og innskrenke alt vi er redd for heller (det finnes mange som er redd for våpen !). Det finnes veldig mange hunder og hundeeiere i dette landet (jeg mener å ha sett beregninger på underkant av 100 000 hunder) og disse har også rettigheter til livsutfoldelse. Det finnes mange som er redd for eller missliker jegere og våpen, skal vi da gjerde inn jaktområdene og holde barn og bærplukkere utenfor fordi de "kan bli skremt?". Eller skal vi avbryte jakta når vi ser folk for ikke å støte noen? Det finnes mange som føler elgjakta innskrenker deres bruk av et areal - da kan vi likegodt forby elgjakt - jeg driver jo ikke med det allikevel .. Jeg har all respekt for folk som er redd hunder, men vi kan ikke la det bli styrende for samfunnet heller. Hvordan skal vi kunne holde hund på en ansvarlig og god måte, hvis alle de negative sidene ved hundehold skal vinne frem hver gang? Det er nødt til å være en viss balanse her - det finnes mange positive sider ved hundehold - og de må også få lov til bli dyrket (tro det eller ei - det finnes mange unger som elsker at bikkja mi vil leke med de i skogen !). Hundeloven balanserer begge hensyn på en god måte, det står allerede i §1. Man skal både legge til rette for et positivt hundehold og beskytte mot uønskede konsekvenser. Den eneste "mangelen" i hundeloven i dag, er vel nettopp manglende straffbarhet for brudd på noen av bestemmelsene. For min del så driter jeg i sau - vi kan godt importere de kiloene vi trenger fra New Zeland, og klær porduseres jo i Kina allikevel, så hva skal vi med de? Vi bør snarest gjøre om lovverket slik at ikke alle disse sauene skal hinde vårt hundehold. (Du kan godt dra fram argumentet om at dette er næringsvirksomhet, men samfunnet trenger strengt tatt ikke sauer eller sauebønder. Det er nok av ledige jobber i helsevesenet. Dessuten er det mange som lever av hund også) Hvis dette føles provoserende så har jeg klart oppgaven. Jeg synes dine holdninger til hundehold bærer preg av å kun fokusere på det negative, og da blir det ubalansert. Grey Ghost

Her tar du feil vest. Man er alltid uskyldig inntil det motsatte er bevist, i det minste så lenge man snakker om straffesaker. Det er et bærende prinsipp i straffeloven i de aller fleste land. Så man kan ikke bil "dømt uskyldig", man er uskyldig inntil man eventuelt blir dømt og dommen er rettskraftig. Grey Ghost

http://www.jusstorget.no/article.asp?Ke ... ArtKey=165 Leste du faktisk mitt innlegg? Det er jo nettopp dette som er ordinær båndtvang - altså perioden 1.4 - 20.08. Forøvrig er det bedre å linke direkte til kilden, nemlig hundeloven : http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-074.html. Grey Ghost.

Her er det to ting å si. Selvsagt er det ikke uinterresant hvem som "utfører ordren". Enhver er ansvarlig for sine handliger, selv "under ordre". Dette fikk vi vel utrykkelig konstatert i siste halvdel av 40-tallet? Man kan ikke "gjemme seg bak" at "polititet sa jeg skulle skyte". Man er ikke fritatt for straffeansvar fordi man har politiets "tillatelse".Bestemmelsen om at man er pålagt å følge en politimanns pålegg mv. (politilovens §5) betyr f.eks, at du må stoppe bilen når politiet sier det, og fjerne deg fra stedet når politiet ber om det, osv. Det betyr ikke at poltitet kan "beordre" noen til å utføre en aktiv politioppgave på myndighetens vegne, som vel er det du antyder? Og når det gjelder politiet, så klarer ikke jeg å finne hjemler hverken i politiloven eller andre steder som gir polititet denne retten. Her er det selvsagt en sterk misstanke til at politiet har gått ut over sine fullmakter. Dette er jeg ganske enig i, men her har du et aldri så lite problem. For å få de sanksjonsmuligheten du etterlyser (straffbarhet) så trenger man en lovendring, og jeg tviler på at det finnes vilje i Stortingets flertall til å gjøre endringer i Hundeloven nå. Den er for fersk, og jeg tror ærlig talt ikke at den jevne Stortingsrepresentant bryr seg i noen særlig grad. Da må du nok fokusere på enten bikkjer og unger, eller eventuelt bikkjer og sau. Bikkjer og jakt/grunneiers interesser drar nok ikke nok velgere til at dette kommer på dagsorden. Jeg er tilbøyelig til å være enig i din definisjon. Hadde hundeeiere og grunneier klart å komme til en felles forståelse av dette prinsippet hadde vi nok kommet et stykke på vei. Men dette slår også begge veier. I det øyblikket jeg har bevist slik kontroll, så har jeg faktisk retten på min side (som hundeeier) og kan slippe hunden. Da spiller det jo ingen rolle om grunneier liker dette eller ikke? Jeg går på tur med hunden - og har bevist kontroll på hunden. Da skal det veldig mye til for at noe skal kunne kreve at jeg skal ta den i bånd, uansett om det er sau eller vilt eller unger det er snakk om (så lenge vi snakker om utenfor ordinær båndtvang, eller kommunale bestemmelser om ekstraordinær båndtvang grunnet spesielle forhold). Her har du nok eksponert kjernen i problemstillingen. Jeg tror nok at det er frustrasjon over denne situasjonen, kombinert med flere tidligere uheldige epsioder som har ført til at politi og andre har reagert på en ulovlig måte i Dønna-saken. Forøvrig er jeg enig med deg i at det nok desverre er mange som spekulerer og utnytter situasjonen. Men løsningen du etterlyser finnes desverre ikke i dag, og det går utover grunneierne. Det er synd, men sånn er det bare med dagens lovverk. Vedrørende en egen tråd, så har vi vel vært inne på temaet her: http://kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=7&t=6639&p= Her tror jeg nok du tar feil. Jeg har nå lest meg opp litt på aktuelt lovverk ,og klarer ikke å finne bestemmelser som gir politiet slike fullmakter. Politiet kan ikke "gi ordre" om å skyte en bikkje fordi de enten antar at den har vært en fare, eller vil komme til å utgjøre en fare i fremtiden. Det er kun ved direkte angrep man kan bruke nødvergebestemmelser, uansett om det er en "bevæpnet hagledeperado" (for å bruke et tabloid-uttryk) som truer politiet eller en bikkje som "kan komme i fare for" å rive et rådyr. Og den eneste som kan gjøre den vurderingen er den som faktisk står oppe i situasjonen. Jeg vil med interesse hive meg over referanser til tekst som du mener støtter ditt syn her. Hvilken bestemmelse git politiet denne retten etter ditt syn? Grey Ghost

Jeg skjønner godt hva du mener mutter, og har all respekt for ditt syn på saken. Problemet her er vel nettopp det du sier - her er folk "dømt" på forhånd, og du er vel omtrent den eneste i denne tråden som forsøker å se det fra "den andre siden". Jeg er selvsagt helt uenig med deg, men vi kan jo forsøke å være saklige allikevel? Jeg er overbevist om at handlingen var ulovlig, og synes det at man forsøker å tåkelegge hva som faktisk skjedde bekrefter dette. Allikvel gjør nok skytteren lurt i å ikke tilkjennegi seg før en evnetuelt rettslig prosess kommer igang. Akkurat på dette punktet er jeg vel enig med deg. Grey Ghost

Loven er ganske klar her. Det du sier er at du vil bryte loven dersom du finner det for godt? (Hører jeg moderatorer i buskene her?) Dette blir omtrent som å si "Jeg har sett hva slags skade bærplukkerne gjør på skauen min der de durer fram og tråkker ned lyngen min" Med andre ord aksepterer jeg ikke løse bærplukkere og søndagsturister i min skog". Poenget er selvsagt, at dette er ikke noe du som grunneier kan velge selv. Vi har lover som regulerer almenhetens tilgang til utmark, og dette gjelder også hunder. Du trenger ikke å like det, du må bare lære deg å akseptere det. (Det eneste du kan nekte, er trening av jakthund, og grensene for hva som er trening eller ikke er ikke rettslig avklart enda). Les deg opp på hundeloven du. Den sier noe om at samfunnet skal legge til rette for man skal kunne ha hund .. Grey Ghost

Loven er grei nok den. Her er det jo misstanke om at noen har brutt loven. Da vil jo de ansvarlige bli straffet for det - og loven virker fint. Hundeloven er relativt ny - så ny at det ikke har kommet noen rettsaker enda (som jeg kjenner til). La loven virke noen år, så vil sakene komme (kanskje i denne saken?) og da vil praksisk og tolkning av loven komme på plass. Grey Ghost

Jo - dette er storm i et vannglass... Jeg vil heller ha gode beskrivende titler på godt norsk enn "sms-språk". Det kanelet som du ikke liker er det jeg velger å kalle "norsk språk". Jeg foretrekker faktisk at folk bruker tid og krefter på å formulere seg så godt som mulig framfor å bare rable ned noen gloser. Det virker rett og slett fordummende å lese innlegg og titler som bærer preg av slurv og hastverk. Det handler ikke bare om å få svar på et spørsmål, det handler om å kommunisere på en høfflig og god måte også. Det er mer behagelig å lese "Hvor kan jeg få kjøpt rimelige spader til feltbruk?" enn "Spader, billig til felt, hvor??" Kall en spade for en spade sier jeg. Hold peker over tittelen så kommer hele trådnavnet opp. Jeg kan ikke fatte at det skal oppfattes som et hinder eller irritasjonsmoment. Grey Ghost

Strengt tatt ikke, de kan kontrollere om du har den med deg, men den ligger vel under førersetet, sammen med refleksvesten ?? Alternativt sier du at "jeg har ikke varseltrekant". Da får du en mangel-lapp og så du innom en trafikkstasjon for å kontrollere at du har en innen en viss tid. Så vidt jeg vet kan man ikke få bot for dette - kun pålegg om å utbedre mangelen. Men så lenge vi snakker om jaktoppsyn så har vel de uansett ikke myndighet når det gjelder vegtrafikkloven, så da er det vel bare å svare "ha'kke du noe med" ? Grey Ghost

Gratulerer så mye - ble du mamma eller pappa ...ehhh....altså ble det gutt eller jente Allsidigheten er nettopp styrken til Weimaraneren. Vorsther har nok kommet et stykk lenger i avl en Weim'en og er derfor kanskje en bedre fuglehund, men nettopp derfor vil jeg påstå at Weim'en har beholdt mer av sin "opprinnelige allsidighet". Årsaken til at du er skeptisk er kanskje at du ikke kjenner til rasen? Det er en ganske sjelden rase i Norge, det registeres vel 10-20 valper i året i snitt. Det er ikke mer enn en håndfull oppdrettere i Norge på denne rasen, du finner fram til de fleste på sidene til klubben. Fordelen med sjelden rase er at alle som holder på med rasen er seriøse og opptatt av "rasens utvikling". Ulempen er selvsagt mye mindre utvalg av valper. Det vi gjorde var å kontakte et par oppdrettere som vi besøkte. Var med et par ganger og så på trening av hundene osv. Jeg vil tro de fleste oppdrettere er positive til at man tar kontakt og søker informasjon! Du blir sikkert tatt godt i mot da de fleste ønsker å være gode ambasadører for sin rase. Men hvor i landet holder du til? Det har kanskje litt å si med hensyn til evnt. besøk hos oppdretter osv. Grey Ghost

Jeg er ikke helt uten videre enig med deg. Poenget er at alle rasene har ulike egenskaper, og det kommer helt an på hvilke egenskaper man ønsker, og hva man er villig til å "offre". Selvsagt er det slik, at den beste fughlehunden er den som oppnår best resultater på prøver, men det er ikke alltid at det er det eneste kriteriet når man velger hund. Dersom man ser på bikkja som et våpen, med en eneste oppgave (finne fugl) så kan man sikkert se på resultatlistene. Men de fleste har også andre ønsker, noe trådstarter her også sier noe om. Bl.a. sier han noe om trekk og kløv, og vannapport. Er en Setter eller Pointer den beste bikkja til disse jobbene? Eller hva med en Breton? Det er absolutt ikke noe galt med Breton eller Setter, men jeg mener altså at man får hund som er bedre egnet til disse oppgavene ved å velge f.eks. en Vorsether eller Weimaraner. Noen vil ha store hunder, mens andre er villig til å offre trekk/kløvegenskaper til fordel for "hendig" størrelese som f.eks. Breton. For min del vil jeg heller ha en bikkje som ikke tar stand i det hele tatt, enn en som tar stand "langt oppe i lia". Det betyr ikke at den ene preferansen er bedre eller dårligere, det betyr bare nettopp det - at man har ulike preferanser. Den perfekte bikkja finnes ikke, det blir alltid et kompromiss. Som regler handler det om å veie egenskaper opp mot hverandre - og vektlegge de som er viktig for deg. Som regel har de fleste jegere flere våpen i skapet, med ulike egenskaper. Men de fleste har nok ikke flere bikkjer av ulik rase til forskjellig jakt? Da blir det også noe søkt å si at "o/u hagle er det beste våpenet" eller "All erfaring viser at 30-06-rifle feller mest vilt". Så lenge man "bare" skal ha en bikkje så må man velge da, hvilket "våpen" ønsker man om man bare kan ha ett? Dessuten skal de fleste også ha et familimedlem, og ikke bare et "redskap", da blir det enda flere egenskaper som skal med i vurderinga. Så om den viktigste og eneste egenskapen som er viktig for deg er evnen til å finne fugl, så se på resultatlistene. Om det er andre ting som også betyr noe så tror jeg du kan hoppe over den øvelsen. (se heller på resultatlistene når du har valgt rase - så kan du finne valp fra riktige oppdrettere/linjer) Grey Ghost

Dette høres jo helt horribelt ut Men klarer ikke helt å forstå argumentasjonen til kommunen her. Driver ikke TOP også ungdomsaktiviteter da? Har ikke dere kurs og opplegg for rekrutter og juniorer? Hvordan kan man "ta" lokalene fra en ungdomsgrupp og "gi" den til en annen? Dette høres som sagt helt horribelt ut ! Hold oss oppdater på hva som skjer her da? Grey Ghost

Det kan godt være, men da tilhører altså flertallet av skyttere i Norge seg i kategorien mosjons-/rekreasjonsskyttere og kan heller aldri forvente å fylle en feltløype men bør kunne forvente 85% på en god dag som maks. Enig det. Dersom du er nybegynner er nok ikke det så enkelt, men bør absolutt være mulig i løpet av 3-4 år. Dersom du ikke klarer det på den tiden så gjør du enten noe galt med treningen, eller så trener du ikke og er fornøyd med det. (I mitt tilfelle har jeg holdt på siden tidlig på 90-tallet, så jeg er ingen nybegynner (som jeg sa så har hobbyen ligget brakk noen år, derfor starter jeg "på nytt" med hensyn til resultater)). Grey Ghost

Du bør vurdere Weimaraner ... litt av samme "ulla" som Vorsther (altså en kontinental fuglehund med samme opprinnelige bruksområde), men mer allsidig, og noen vil si (inkludert meg) med mer "motor". De er ikke kommet så langt i avl som vorsther som ren fuglehund, så på høyfjellet på rypejakt er nok Vorsthe bedre, men du finner neppe en mer allsidig fuglehund en Weimaraner. Weimaraneren får skryt for "meget gode anlegg for arbeid etter skuddet" (fra rasebeskrivelsen) noe som vel passer bra til sjøfugl og apport. Weim'en er ganske sjelden i Norge, og det er det både positive og negative sider ved selvsagt. Positivt at alle som holder på med rasen er seriøse og jobber for gode jakthunder, men utvalget blir selvsagt dårligere. Litt avhengig av hvor du bor så finnes det en del flere i Sverige. Sjekk http://www.norweim.org og http://www.weimaranerklubben.se Veit ikke åssen det er med kona di, men mange damer liker utseende på Weim'en også noe som heller ikke er negativt Grey Ghost

Mange meninger her, og det er jo bra, så jeg skal yttre mine også: En feltløype bør være så vanskelig at bare de aller beste fyller løypa. Som flere har sagt her så blir det jo rimelig søkt at mange skal fylle om man sammenlikner med bane-skyting. "Fullt hus" skal være nærmest en teoretisk maksimal poengsum mener nå jeg. Personlig er jeg i år D-skytter da det hobbyen har ligget brakk noen år så jeg startet opp igjen i år. Men jeg regner da med å være A- eller B-skytter i de fleste klasser neste år. Og sånn bør det jo være for de fleste mener nå jeg. Om du har skutt aktivt i fem år og fremdeles er C-skytter og er langt fra å fylle en felt-løype så bør en av to virkeligheter gå opp for deg: Enten så har du ingen ambisjoner om å bli bedre, og du gjør heller ikke noe spessielt for å bli bedre. Du er "mosjonsskytter" eller "rekreasjonsskytter". Det er helt ok og mange er i denne kategorien. Men da bør du heller ikke forvente gode resultater. Da bør du velge bort de vanskeligste skivene og være fornøyd med 80% Den andre virkeligheten er at du enten trener for dårlig/for lite, eller så har du bare ikke tallent nok til å bli best. Hvor mye trener du? Og hvordan trener du? Gjør du grunnarbeidet ved å stå på banen og trene de tusenvis av skuddene som skal til for å bli bedre i felt? Går du på kurs hos instruktører som kan hjelpe deg til å bli bedre? En A-skytter som har trent målbevist for å bli bedre over flere år, som trener aktivt og regelmessig bør klare å fylle løypa i kanskje 30% av konkurransene. Da har man en ok vanskelighetsgrad. Når det gjelder frimerker, så er jeg forsåvidt enig i at målene ikke skal være for små. Det er bedre å øke avstanden og korte ned på tidene. 14 sekunder med revlover/militær er ALT for lang tid ! En annen ting er spesialisering. Hvor mange våpen har du ? Og hvor mange klasser skyter du i? Skal du bli veldig god i f.eks militær, og har ambisjoner om å bli god i denne klassen, så må du kanskje nedprioritere revolver eller grov? Om du skyter med 5-6 ulike våpen, og kanskje skyter litt praktisk eller andre øvelser, så blir du middelmådig i alt, i stedet for god i noe. Selvsagt er det mange likhetstrekk og mye grunntrening som er lik, men jeg misstenker altså mange for å slurve med grunntreninga. Det kunne vært interessant å sammenlikne treningsregimet til de 5 beste feltskytterne i Norge, med f.eks. de 5 beste skiløperne, eller de 5 beste seilerne, de 5 beste forballspillerne ...osv. En feltløype bør være en konkurranse som kan skille de aller beste fra hverandre - uten å måtte ty til rangering! Grey Ghost