I vinter har jeg jobbet ganske mye med skytestillingen. Dette har omsider begynt å gi resultater. Steyeren føles stadig lettere å lede, samlingene blir tettere, rekylopptaket er merkbart mye bedre og høydespredningen har dermed nesten blitt eliminert.
Skyter her endel på 1800m, men gjør ikke annet enn å slippe kuler ned på isen for å få en følelse med hva rifla gjør der ute. Var ikke klartenkt nok til å sette ut en blink som ville vises godt på kamera da jeg GPS-tagget plassen. Det ble bom, bom, bom, bom, bom, bom, bom, bom, bom, bom, bom og bom selv om det var aldri så nære endel ganger. Kun med ett eneste skudd fikk jeg en sentertreff.