Skeptisk

Hunderaser ja...Der jeg var ble det stort sett brukt blandingshunder. Var en salig mix av jämt, wachtelhund og jaktlabrador etter som jeg kunne forstå. Hvor mange % av hver type husker jeg ikke i farten og tror heller ikke det var så vesentlig. Hørtes nesten ut som alle jegerne hadde hver sin mix. Ble også brukt noe renraset jämt. Det hører selvsagt med til historien at ikke alle hundene nådde opp kvalitetsmessig og fikk andre "oppdrag".

Burde man fokusert mer på føreren av ettersøkshunden i denne tråden tro? Jeg tror en kan få en hund akkurat så mye eller lite spesialisert man selv evner å få til. I utgangspunktet får du en hund til å gjøre omtrent hva som helst. Derfor mener jeg bestemt at en ettersøkshund ikke tar skade av bruk til jakt, like lite som en jakthund tar skade av et ettersøk. Det handler om at eieren må få hunden til å vite hvilke oppgaver som skal løses. Bruker du den mye på drevjakt og ikke trener sporing/line-momentet så må du vel kanskje regne med at den blir mer rusten på sporarbeidet, og omvendt. Trening, trening og atter trening. Da ettersøk alltid har engasjert meg gjorde jeg noen interessante erfaringer på et par viltrike gods i Sverige. Dette er plasser hvor det skytes ca 300 vilt i året, griser, dåvilt, elg og rådyr. Mye av viltet skytes på foringsplasser og på de samme plassene dag etter dag. Det går ferske, dag-gamle, todager-gamle etc blodspor i alle retninger ut fra forplassene og må sannsynligvis fremstå som et virrvarr av spennende lukter for en hundenese. Flere forskjellige arter, gjerne 50-100 dyr som har vært innom forplassenen de siste timene før ev. skadeskyting. Selv her gikk det greit an å gå ettersøk med hundene til yrkesjegeren, og atpåtil med de samme hundene som brukes på drevjakt hver helg hele jaktsesongen. Dette handler selvfølgelig om ekstrem dressur, ekstrem trening og gode hundeemner. Etter å ha sett de hundene i arbeid så skjønte jeg at en ettersøkshund kan være så mangt. Det var ihvertfall helt andre ting "enn å ikke ha med hunden på jakt" som det ble fokusert på der i gården. Og ikke tror jeg mannen var kåret til verdensmester heller, kun en dyktig og jordnær yrkesjeger som brukte tida si på hunder og jakt

Er det noen som har adresser eller info om leverandører av halvfabrikata / uoriginale skjefter til Blaser R93?

Mener bestemt at lyset må være fastmontert. Svenskene begynner vel å innse at svina blir et stort problem og har lempet noe på regelverket for mer effektiv jakt. Men det er vel en annen debatt.....

Et godt råd er å sette seg litt inn i hvordan man skiller ulike kjønn og aldersklasser. Det kommer det ofte inn mye dyr og som svinser frem og tilbake. Avgjørelsen om skudd må tas fort med tanke dyr som står fri og er skytbare. Lær deg også treffpunktet på grisene. Del opp høyden på grisekroppen i tre deler. Treffpunktet ligger i skille mellom den nedre og midtre tredjedelen, like bak bogen. Det er fort gjort og skyte over ryggsøyla hvis en holder rent på bogen som ofte går bra på hjorteviltet. God jakt og nyt opplevelsen av snøfting i skogen.

Her er det nok ikke noe entydig svar. Men på de tre terrengene jeg jakter hjort på, et fjellterreng på vestlandet og to skogsområder på østlandet, er det to fellesnevnere for brunst og brølområdene. Det er oversikt og utilgjengelighet for folk. Selv i relativt flate, jevne skogsområder på østlandet velges de mest ulendte plassene når hjortebrunsten begynner. På vestlandet ligger det årlige brunstområdet delvis på vårt jaktterreng og det er på den delen av halvøya som er brattest, høyest og nærmest umulig for folk å bevege seg i. Ellers i året er hjorten mer i kulturlandskapet nær gårdene og bygda. Det er vel naturlig å tenke seg at hanndyra bestemmer hvor brunsten skal foregå. Ved å bruke lier og høyde i terrenget vil egne lukter, lyder og budskap bære lengre. Samtidig er muligheten for å oppdage inntrengere større. Ved at en dominant bukk drar med seg koller inn i et slikt område, dras også andre bukker etter. Kanskje er det disse områdene som vi etterhvert oppfatter som brunstområder. Dette er nå mine funderinger, skulle vært artig å vite "sannheten".

Så var det dette da som overhode ikke må skje: http://www.gd.no/nyheter/article4562247.ece Etterforskning og det hele for vise hva som er skjedd, men dårlig reklame for jakt blir det uansett !!

Satser på Italia, de ligner på Sabatti-riflene. Er vanlig hos de store produsentene i Italia at man kan sette et navn på en modell som fabrikanten har og markedsføre den som sitt eget merke. Er vel kanskje mer utbredt på hagler enn rifler.

En børsemaker sa til meg: "Fremre skrue skrues hardt til, mens på bakre skrue brukes litt mindre kraft" . Hvorfor det gjøres slik vet ikke jeg, men det funker ihvertfall. Man må selvsagt ikke dra til alt man har og litt til på disse skruene. Husk å ta en sjekk på skruene etter at du har skutt noen skudd.

Første bud, ved siden av de klimatiske og biotopmessige forhold, for en villsvinbestand i Norge må vel være at det er politisk vilje for at vi skal ha det. Så lenge det er fullt lovlig å skyte de svina som kommer så vil mange av dyra bli tatt ut. Det vil i hvertfall redusere hastigheten på etablering av en bestand, hvis det i det hele tatt er liv laga for dem her i Norge. Selv i Sverige er vel kanskje bestanden noe kunstig høy pga all utforing på åteplasser etc.

Iflg lovgivningen er det vel sendt ut et greit budskap vedr. villsvinbestander i Norge. Personlig vil jeg forholde meg til utsatte villsvin omtrendt som andre utsatte arter.

At elgen setter pris på saltstein er kjent, men hvordan er erfaringene til andre her på forumet om bruken av saltplassene. På vårt jaktområde i Gudbrandsdalen brukes saltplassen hyppig tidlig på sommeren når groa er fersk, men utover sommeren dabber bruken av. Saltsteinen er nesten ikke besøkt fra nå (slutten av juli) og utover til jakta. Flere som har lignende erfaringer. Vil tro at beiteutvalget kan ha noe å si.

Ups, kanskje det finnes ei binne her lell....http://www.gd.no/nyheter/article4471522.ece

Den gode gamle Sako Safari modellen ligger av og til ute brukt, og prisen har ligget på ca. kr. 15-25 000,- på de jeg har sett. Den modellen du beskriver er vel en jubileumsaktig modell som var noe "høyt" priset. Prøv Schou, som vel er importør.

Men bjørner er da ikke farlige i det hele tatt, det finnes mange brosjyrer om det For all del, ettersøk på bjørn og annet vilt er ikke lett så man skal være forsiktig med å dømme uten å ha vært på stedet selv. Men skal bli interessant følge SNO sin rolle i slike saker fremover, med en økende bjørne- og ulvestamme som vil bli langt mindre oversiktlig enn den har vært det siste tiåret. Det er noe med ressursbruken som skurrer littegrann. Det kommer til å bli dyre bamser når alt skal analyseres, dokumenteres, registreres, kurses etc. slik det fungerer i dag. Vi får si det var bra for jegerstanden at det var en bilfører (som ikke var elgjeger/sauebonde ) og ikke en jeger som var årsaken til at bjørnen ble skadet.

Bruk f.eks en helt vanlig oryx 18,5g, bjønnen liker ikke denslags.

Stort sett all hundedressur og trening består av fremgang og tilbakeslag. Jeg støtter opp om å gå tilbake til start til noe du vet bikkja mestrer. Gjerne et kort spor 50 m, dratt med skank og litt blod (og mye tålmodighet) Personlig ville jeg vært litt forsiktig med belønning utover en skank og enormt mye ros ved sporslutt. Min erfaring er at det er motivasjon mer enn nok og at man lett kan få litt "lommefiksert" hund ved å dra med seg et helt koldtbord i lomma. Mye ros på sporslutt er viktig for å få hunden til å forstå at den har løst en oppgave for deg. Etter å starta med det helt enkle igjen har jeg flere ganger opplevd å komme raskt tilbake til gammelt nivå og kan gå videre derfra. Som du ser er det mange meninger og råd omkring dette. Noe som fungerer for en trenger ikke å fungere for andre. Lykke til.

Blaser sin rettrekkermekanisme blir ei "låskasselengde" kortere enn ei std. boltrifle. Derfor blir Blaseren kort og hendig tross standardløp 57 cm og magnumløp 62 cm. Hendige og presise børser er jo alltids hyggelig.

Litt Ot og på siden, men hvor stor spredning har dere registrert ved å ikke skru til 202'n med moment.

Varme og et lite kakk med et skrujern, det er den ødeleggende metoden. Mye varme og lirking er den skånsomme metoden.

Ikke nødvendigvis stygt eller ufint, men et noe pussig minne fra min tid i våpenbransjen var folks trang til å ha bilder av Che Guevara på børsene sine. Merkelig form for pryd.

Du er nok i samme båsen som mange av oss andre, og kan aldri bli fornøyd med bare ei rifle. Med en gang en har skaffet seg ei ny dukker andre behov opp. Slik sett er prosjektet i utgangspunktet dødfødt.......Men det er vanskelig å komme utenom ei 30-06 rifle av god kvalitet. Da finnes det få virkelige gode argumenter for å "må ha noe annet"

Kjøp ei skikkelig bok ja, men anbefalingen min er å gå inn på www.villreinen.no og prøv å skaff deg de tidligere utgaver av årboka/bladet "Villreinen". Disse kunne ihvertfall før bestilles for en billig penge. Her er samlet mye godt villreinstoff, forskning, informasjon om villreinområder og villreinstammer, og jakthistorier. En unik snarvei til kunnskap om nye jaktområder og jaktformer. Et "must" for en vitebegjærlig villreinjeger.

Hei igjen og ellers takk. Den passer dessverre ikke. Dette gjelder en luxus fra ca 1980. Var veldig nær på linken i Danmark, men den bolten var til L-kassen, og jeg må visstnok ha til M-kasse. Men dæven å raske de danske vennene var til å svare på forespørselen. Nok en gang takk, likevel..

Noen som vet om eller har et sluttstykke ekstra til eldre Steyr Mannlicher 6,5x55 ( er vel flere som kalibre som kan tilpasses) Tidligere importører har ingenting, det er forsøkt. Håper er om noen kan ha noe liggende å slenge. Tar ellers i mot gode råd på hvordan fikse dette problemet