seawolf

Helt enig med @Ospa i det å ha rifler mer eller mindre skreddersydd til den type jakt en utøver. Det nevnte siktet fra Kahles mener jeg passer utmerket slik vi jakter elg på det laget jeg deltar på. I tillegg står det ei rifle i skapet med et Zeiss Victory 3-12x56 som brukes til posteringsjakt etter hjort og rådyr pluss villsvin. Her er jaktformen en helt annen, og bedre skumringsegenskaper pluss mere forstørrelse er viktigere enn stort synsfelt. Til slutt blir det vel opp til enhver å ta valget ut fra sine behov, jaktmåte og type vilt.

Vapentidningen nr. 8 tester den nevnte Kahles Helia 1,6-8x42i (litt lenger opp skrev jeg desverre 1,7-8x42, noe som er feil, det er 1,6 som er minste forstørrelse). Siktet får topp skussmål på alle punkter, og betegnes som " Allround på riktigt, lett, smidigt og med høy optisk kvalitet". Desverre fikk jeg ikke anledning å teste dette siktet på elgjakta høst, da min venstre bakfot streika og det ble hjemmesitting i stedet for det årlige eventyret i skogene i det høye nord........ Imidlertid har jeg skutt en god del med rifla og siktet både på bane, og på litt mer feltmessig maner i skogen til en kompis. Og dette siktet blir jeg mer og mer begeistret for. Håper skrotten oppfører seg bedre til neste høst, da det på ingen måte er planen å slutte å jakte ennå.

En aldeles nydelig rifle Liker spesiellt stokkdesignet, ikke helt ulig en engelsk highland stalker. Så mye finere enn mengen av jaktstokker som ligner mer en 2"x4" enn en vakker riflestokk. Dette er en klassik skjønnhet

Ja dette var noe av det mest fjollete jeg har sett på ei god stund. Mulig det var tenkt å være en "artig" reportasje. Men jakt og våpen egner seg dårlig for den type "underholdning".

Jeg låner denne tråden jeg istedet for å starte en ny om liknende tema: Jeg fikk jo kjøpte denne S&W M19 med 4" pipe som jeg nevnte i en annen tråd, og bruksområdet blir feltskyting på en lavt og behagelig klubbnivå. Har skutt en del 148 gr fabrikkammo med den, og den går rett så bra, skytteren tatt i betraktning. Jeg har ikke ladet 38 Spc før, og her nede på palmekysten er Swiss RS 12 det eneste kruttet jeg har fått tak i (PVAS), J&F har ikke passende pistolkrutt inne i det heletatt. Ladningene med RS12 begynner på 125 gr kuler ifølge nettsida deres. En ladning for HB (hollow base?) med start på 3,5 og max 3,7 gr. En annen for TC HS (?) med start på 5,5 og max 5,6 gr Har sett på utvalget til Blykula, og de har ei kule på 125 gr med betegnelse RF (round front?) Ellers må jeg opp på 148 gr for å finne wadcutter hos de. Jeg tror jeg holder meg unna HB kuler, og heller går for den 125 gr RF som Blykula har? Føler meg litt låst her med få alternativer med det kruttet jeg har. Alternativ 148 gr WC, men det hevdes at det er en dårlig løsning for slappe feltladninger i en slik lett revolver som jeg har. Synspunkter / gode råd?

Den Sako-rifla var jammen flott, og 338 WM er en potent storviltpatron. Brukte det i mange år på elgjakt, pluss en tur til Sør Afrika med 250 grs A-Frame. Presist og effektivt På mine gamle dager justerte jeg ned et hakk og har nå brukt 338-06 A Square på elgen en del år. Kula er 225 grs Woodleigh, men fortsatt et effektivt kaliber.

Kahles Helia 1,6-8x42 med opplyst 4 Dot er også et supert sikte i denne klassen. Jeg har et på elgrifla og det fungerer flott både på trange poster og på litt avstand. Anbefales

Da ble det revolverkjøp alikevel Selgeren ombestemte seg, ville selge og vi ble enigen om pris. Har fått skutt en del 38 Spcl med den nå, og alt fungerer perfekt, særdelses trivelig våpen Vil bli brukt til uformell revolerfelt på klubbnivå. Forrige eier kjøpte den ny så jeg har historikken, og det er nesten ikke skutt 357 mag med den, kun 38 spcl fabrikkammo. Så denne bør holde mi levetid og vel så det.

Slengte innom J&F og hentet ut 500 skudd, 9x19. De hadde fortsatt en god del igjen.

En arbeidskollega fra tiden i Vancouver BC, fortalte meg at hver høst før hjortejakta grodde han og jaktkompisene helskjegg. Nettopp for å dempe ned effekten av noe lyst (ansiktet) som beveget seg. Og selvfølgelig, jo stillere man er jo mindre støkker man dyr.

Masse gode råd her. I tillegg vil jeg nevne kamuflasje av ansikt og hender. Ett "hvitt" fjes og "hvite" hender som beveger seg virker som små lyse flagg i skogen, og avslører oss tidligere og mer enn kun det kroppen vår gjør. Vi har vel alle sett hekken på rådyr og hjort når de de er støkket / skremt og spiler ut de lyse/hvite hårene i baken før de tar ut. Dette signaliserer fare, og det samme gjør et hvitt fjes som beveger seg i skogen samt hvite hender. Det holder med en Buff / headover som trekkes opp over nesa, og tynne mørke hansker. Dette er min erfaring basert på hjort - og rådyrjakt her hjemme, og på dåhjortjakt i Sverige og England.

Rett og slett nydelige våpen Og denne skjeftevarianten som @Ei tohi varjata har, og med løpsbånd til reimfeste og åpne, sikter er den fineste av de alle....syns jeg. Hadde en i 270 Win for mange år siden med den andre typen forskjefte og glatt pipe, og det falt en del hjort og rådyr for den. En blir litt "annerledes" oppe i skolten når en jakter med ei enkelskuddsrifle

Hos meg har det i en del år bodd (og bor fortsatt) en lett og grei Zeiss 10x32 Conquest av serien som ble produsert i Ungarn, og en Swarovski SLC 10x42. Begge fungerer helt utmerket til sitt bruk, og selv om de er litt "trangsynt" i forhold til x8 har ikke jeg nevneverdige problemer med at de er x10. Jeg tenker at dette med et mere "urolig" bilde i x10 kontra x8 kanskje ikke betyr all verden og er gjerne litt avhengig av bruken og brukeren, og ville ikke uten videre avskrive en x10 av den grunn. 7x50 er jo den klassiske "marinekikkerten" som fantes/ finns på broa / styrhuset på alt fra supertankere til fiskebåter. Meget rolig bilde, gode egenskaper i dårlig lys, men kanskje i tyngste laget for bevegelig jakt.

Enig i det @brisen, flott kniv Temagami også (hva er bakgrunnen for navnet?) Har hatt flere fra Helle, og den som stort sett blir med på tur hver gang er en Helle Saga Siglar. Henger på en knagg ved ytterdøra, så det er bare å huke den på

Vekt skal være ca 310 gram. Ser for meg at denne erstatter samekniven og får fast opphld lett tilgjengelig i sidelomma på sekken. Blir litt heftig å ha i beltet...sannsynligvis. Litt enig når det gjelder fingersperra, den kunne vært litt mere markert. Men jeg er vant å bruke samekniv som feltkniv, og der er det jo fritt fram for fingrene å skli frem over bladet.

Ny "feltkniv" i heimen i dag, Helle Nord. God vekt og skikkelig skaft hvor man får godt grep både til spikking og hugging. Stål: 14C28N Bladlengde 14,5 cm, totallengde 28 cm.

Ja det kjennes litt, men er på ingen måte ubehagelig. Det er rett stokk på M70, så det går helt greit. Det er 338 på det nederste bildet, den åpner opp litt i forhold til 30-06. Og det er nok varmeflimmer som begrenser lengden på "skytekvelden", ikke mangel på lyst til å skyte

Først av alt; dette er bare et lite tips som de fleste sikkert vet om og praktiserer allerede, men det viser at også en gammel "stubbesitter" med grå stær og høreapparat kan ha god nytte av slik skytetrening For det andre; de "samlingene" mine på bildene er sikkert av en slik art at de fleste ler seg skakke, og er absolutt ikke ment som "skrytebilder" I hvert fall når vi tenker på de som skyter på klistrelapper på 100m og snusbokser på 500 . Utagangsunktet mitt er mine to jaktrifler i henholdsvis 30-06 og 338-A Square. Riflene er M70 FW, begge er 100% originale uten demper eller tofot eller andre modifikasjoner. Jeg sitter på ræva på ammokassa mi og støtter albuene mot låra. Bruker også reima som ekstra stabilisering. Skyter vanligvis ca 20 skudd på denne måten pr kveld, og da er pipa så varm at det begynner å bli varmeflimmer. Etter at prøven er ferdig med begge riflene, senker roen og prestasjonsangsten seg, og det å trene på reinsskiva syns jeg er artig og for min del greie gjennomkjøringer. Jeg har hatt fem slike kvelder etter at den obligatoriske skytingen er unnagjort, og jeg må si at jeg koser meg stort. For min del gir det også en vesentlig trygghetsfølelse å peise gjennom en del skudd på denne måten, da det er ganske lik skytesituasjoner i jaktfeltet. Så da begynner jeg å bli klar for årets tore eventyr i skogene i det høye nord

Agder behandler fortsatt raskere enn det som står på nett. Leverte søknad på revolver 02-08, og fikk godkjent søknad i posten i dag 05-09, selv om det på nettsiden står 10 - 12 uker for konkurransevåpen.

Sitatet ramla ut, og jeg er særdeles lite flink til å rette opp slike bommerter, så jeg får bare kjøre på........ Men det gjelder "varsleren" som låser "glidestykket" i bakre stilling og dermed "varsler" at magasinet er tomt. Greit nok på våpen som har denne funksjonen, men det finns pistoler som ikke låser i bakre stilling ved tomt magasin. Bla. min gamle Walter GSP, som smeller fram selv etter at siste skuddet er avfyrt. Jeg har også vært borti andre uten å huske fabrikat i farten. Da blir begrepet Varsler temmelig meningsløst. Jeg kjenner begrepene godt fra forsvaret, slik som i UD 6-1-1 Våpentjeneste pistol P-80 Her har begrepet Varsler en logisk funksjon og de bruker også begrepet Glidestykke og Rammestykke. På min gode gamle GSP derimot blir de sivile begrepene sleide og sleidestopp brukt konsekvent. Og jeg har intrykk at det gjelder de fleste pistolskyttere jeg er i kontakt med. Når det gjelder sikker våpenhåndtering skjer det til tider mye rart. Det mest graverende var i min forrige klubb, hvor vi var åtte mann framme for å notere og klistre skiver. Da vi snur oss er det kommet to stykker inn på standplass som har pakket ut våpen og driver og viser hverandre pistolene sine, og dermed sveiper alle oss åtte som fortsatt står ved skivene. De hevdet som unnskyldning at våpnene ikke var ladd!

Enkelte plagg får man gjerne et helt spesiellt forhold til. For min del gjelder det en gammel Barbour Oilskin jakke kjøpt i Aberdeen for mange herrens år siden. Den blir bare bedre og bedre jo mer den brukes. En annen er en Berghaus Extreme Goretex jakke kjøpt i Dublin på en liten butikk som hadde det fengened navnet "River deep Mountain high", fullstappet med tur og klatreutsyr. Denne jakka nekter også å gi opp, og blir nok med meg i mange år ennå.

Ny dress for skikkelig drittvær er anskaffet; Sitka Stormfront. Er spent på hvordan den vil fungere, men virker gjennomtenkt og med fine detaljer. Været på indre Helgeland under elgjakta kan være en smule uforutsigbart, så denne er jeg spent på. Vi har alt fra tette skoger til store myrer og åpent fjell på valdet så her er det snakk om å dekke flere behov. Er det tørrvær har Ravnø Sabotørjakke i Ventile bomull blitt en favoritt etter to sesongers bruk Lett og fin, puster godt og takler en lett regnbyge greit. Til denne bruker jeg en Forelhogna bukse fra Norrøna som fungerer godt i vått lyng, kratt og gress. Både Sitka og Ravnø bråker litt, så et er ikke ideelle plagg til smygjakt, men vi jakter elg med drivere og poster så det er ikke noe problem i så måte. Til smygjakt har jeg jakke fra Jagdhund i ull og bukse fra Sweedteam i loden og skinn. Innerst er det alltid ull, tidlig i sesongen fra Janus, eller tynn ull t-skjorte og boxer fra Lannulva, senere når kulda setter inn, tykkere genser og longs fra Lanullva. Mine gamle Meindl fjellstøvler har også fått avløsning av nye høye jaktstøvler fra Crispi, mye lettere og bedre såle (tror jeg).

Det er ofte slik her inne at det er digresjonene og de tildels viltre sidesprangene som tifører oss lesere ny viten og kunnskap Når det gjelder 30-06 Springfield, må jeg bare innrømme at jeg stort sett bruker begrepet "kaliber 30-06 Sprg" for enkelthets skyld selv om jeg er klar over forskjellen på patronen 30-06 Sprg, og kaliberet 7,62 mm. Forøvrig står det stemplet på pipa på jaktriflene jeg har hatt og fortsatt har i det "kaliberet", nemlig 30-06 Springfield

Som nevnt tidligere så har jeg to M70 Featherweight i henholdsvis 30-06 Sprg og 338-06 A Square. Dette er nyere rifler med betegnelsen Classic med kontrollert mating. Topp jaktvåpen, og disse to blir hos meg så lenge jeg er i stand til å jakte.

Ja ja....Revolveren sjekket og testet og alt ok, men så fikk jeg beskjed at den ikke skal selges alikevel. Penger spart, men det var et trivelig betjentskap, selv om det ble veldig kort.