Metallurgen

Et blad på 2,5 mm tykelse og 205 mm langt er ganske tynt i forhold til lengden, så faren for at det vrir seg under herding er ganske stor. Med et så tynt blad er det egentlig ikke noe poeng å ta ut ekstra materiale i skaftet for å lette kniven, du vil bare gjøre tangen svakere. Skal du bare lage ett blad vil CADing og styrt skjæring bli dyrere enn å bare sage/slipe det ut for hånd. Å forme fasongen på et blad er relativt lett om man har en båndsliper. Om du skal ha skandinavisk sliping (kun en primæregg som går helt ut i eggen) vil bredden på slipfasen bli omtrent det dobbelte av tykkelsen for å få en eggvinkel på rundt 30 grader totalt, så det tynne godset du har valgt vil også føre til at slipinga blir merkelig smal. 58-60 HRC er en fin hardhet på en kniv. Ville anbefalt deg å gå litt opp i tykkelse til rundt 4 mm. Det gjør både bladet sterkere og stivere, samt reduserer faren for vridning under herding. Du kan også droppe vektreduksjon av skaftet. Av stål kan du se på 80CrV2 eller 15N20. Disse vil være seigere/mer robuste enn O2. Brisa.fi fører disse i hhv 3,2 og 5 mm, og 3 mm.

Har ikke handla fra denne butikken før eller noe erfaring med Naniwa, men virker som greie alternativ: https://www.skarpekniver.com/naniwa-dbl-bryne-1000-/-3000.html/ https://www.skarpekniver.com/skarpekniver-dbl-bryne-1000/3000-by-naniwa.html/ https://www.skarpekniver.com/naniwa-spesialty-stone-dbl-bryne-1000/3000.html/ Underlag for kniven går det greit å improvisere, men det er en fordel med en avretter for å holde brynene flate: https://www.skarpekniver.com/korrigeringsbryne-60.html/

1000/3000 og strop er fint til vedlikehold, og du vil kunne oppnå en rimelig god egg med det. Kan nok stemme at de brynene du finner på CO og Biltema er endel grovere enn dette, og de kan brukes til grovbryning for å fjerne hakk osv. Fungerer jo til kniv om man ikke har noe imot den grove eggen. Vil du ha et diamantbryne til vedlikehold vil rundt 1000 grit være fint. Et grovere bryne gir dertil grovere egg.

Ser ut som de har lagt hardheten på RTAK II'ene lavere enn RAT/TAK'ene. Antagelig for å få bedre seighet pga størrelsen. Er litt lavt, men det er vanlig på større kniver og macheter, så det vil fungere. En total eggvinkel på 30-35 grader burde fungere fint. På ferskt treverk rundt 30, og om du skal jobbe med tørr gran rundt 35.

Det er litt mer karbon i 1095 enn det som er optimalt for en stor kniv som skal hugge treverk. Mellom 0,5 og 0,7% karbon vil være anbefalt, med høyest seighet ved laves karboninnhold. Har hatt en Condor parang selv, og målte hardheten til 53 HRC, så du kan risikere litt lav hardhet på disse, men det er nok gjort bevisst for å få de seige og lette å sette opp. De sparer endel i produksjonen på å ha en røff finish, så dette er med på å gjøre de rimelige. Har inntrykk av at dette er et firma som produserer brukskniver til bønder og lignende (framfor pyntekniver), som Mora og Laurin metalli.

Har hørt noen historier, men ikke fått noe bekrefta, så vil ikke si så mye der. Som alle fabrikker må BRKT gjøre noen kompromisser, men det finner man hos de fleste. Gitt at det er herda riktig skal 3V være bedre enn A2 ja. Når det kommer til slitasjeomotstand så er det en egenskap som er blitt overdrevent i de siste åra. Enkle karbonstål har fungert mer enn godt nok til kniver så sant det bare er blitt herda rett. Se f.eks. på sameknivene fra Strømeng, håndsmidde blader, og alt som er laga i 1095. I en jaktkniv eller andre spesialkniver hvor bruk og eggvinkel er tilpassa så man ikke får chipping vil du kunne ha betydelig økt eggholdbarhet med mer slitesterke stål, men i (røft) trearbeid hvor en spiss eggvinkel og dermed også motstand mot chipping er viktig, vil ikke gevinsten være stor med et slitesterkt stål. I mange tilfeller vil man kunne oppleve økt slitasje, da chipping fjerner mer stål fra eggen enn abrasiv slitasje.

Fysikern: Nå er ikke akkurat den kniven så dyr, og blir jo fort opp i samme prisområdet om du skulle hatt en ESEE eller lignende. CPM3V er på papiret et godt stål, men i praksis må det igjennom en herdeprosedyre som reduserer noe av seigheten. Det er i tillegg mer krevende, så det er større risiko for at herderiet roter det til i forhold til et enklere lavlegert stål. Til en så stor kniv vil stål som 5160, L6, S7, C75/1075 og lignende fungere mer enn godt nok (og muligens bedre enn 3V) bare herdinga er gjort skikkelig. Du bør også se på eggvinkel og geometri. BRKT sliper eggen konveks og relativt spiss, og til hugging av hardt, kvistholdig treverk som gran kan den nok være i spisseste laget, så for bekymringsfri hugging må du vurdere å bryne den noe buttere.

En Woksharp og et bryne blir litt forskjellige ting. Bryne er bedre egna til ren vedlikehold, mens worksharpen er mer effektiv når kniver er mer slitt eller skadet. En worksharp vil i tillegg gi en svak konveks egg, så eggen du får blir ikke like god til å bryne. En rund slipestein er mer egna til å kombinere med bryner. Er enig med Erlend Meyer at spydercos bryner er gode, og selv om bryner krever mer trening er de kjappere å ta i bruk underveis, og spesielt i felt. Vil du ha et veldig enkelt system kan du se på Spyderco Sharpmaker eller lignende. Veldig kjappe og enkle å bruke, men har sine begrensninger. De vil blant annet gi en sekundæregg så er ikke ideelle for skandinavisk slipte kniver, i likhet mer worksharpen.

Jepp Det er selvsagt andre knivmakere dere kan diskutere sliping/bryning med også der.

Det stemmer, så du kan kjenne meg igjen på knivene: http://xxxknives.blogspot.com/

Du kommer langt med prøving og trening. En hulslipt kniv (skandinavisk sliping) vil være det beste å begynne med. Press med pekefingeren så eggen ligger plant mot steinen, beveg bladet sakte fram og tilbake, og løft skaftet for å ta tuppen. Kniver med sekundæregg krever litt mer trening. Du kommer langt med en 1000/4000 kombinasjonsstein som denne. Du finner nok denne i noen norske butikker også: http://www.leevalley.com/us/Wood/page.aspx?p=33009&cat=1,43072,67175,67177&ap=1 Men du vil også måtte rette den av når den blir krum: http://www.leevalley.com/us/Wood/page.aspx?p=55067&cat=1,43072,67175,67176&ap=1 Holder til i Rogaland, så om du er i området kan jeg alltids vise deg noen triks. Ellers har jeg stand på Camp Villmark på Lillestrøm på våren.

Disse videoene er ganske gode:

440C inneholder mer karbon enn 440A, ellers er de stort sett like. Økt karbon fører til større volumfraksjon karbider, som igjen fører til økt slitasjemotstand og redusert seighet. På grunn av den reduserte seigheten vil man i en kniv med en spiss eggvinkel få problem med chipping, som igjen fører til slitasje hvis eggen får nok mekanisk belastning, så man får nødvendig vis ikke den teoretiske økte slitasjemotstanden i en kniv. Den lave seigheten gjør også 440C uegna til større kniver tiltenkt hugging, da de vil knekke lettere. Eggvinkel på en kniv i 440C bør være +40 grader totalt, mens stål som 12C27 og 440A kan komme under 30 grader totalt. Dette merkes godt på kutteegenskapene om kniver er slipt/brynt rett. Enkelt forklart: 440C kan være et greit stål til rene jaktkniver med ikke alt for spiss eggvinkel, men er mindre godt til spikking/trearbeid og annen hardere bruk.

Disse knivene i 440C og N690 er nok produsert i utlandet, og valg av stål kommer nok av hva produsenten foretrekker å bruke/har tilgjengelig. Brusletto har lang erfaring med 12C27, og det er ikke tilfeldig. 12C27 er et av få stål utvikla for kniver og er et godt kompromiss mellom rustmotstand, seighet og slitasjemotstand når det er herda rett. De burde ha holdt seg til det.

Det som vil gjøre størst utslag på om hvilket av de som er sprøest vil være valseretningen, etterfulgt av utstøpningsmetode, deformasjonsgrad og varmebehandling. Bohler N690 er en gitt kvalitet fra en stålprodusent, mens 440C bare er en standard, så man kan forvente jevnere kvalitet mellom to blader av N690 framfor to blader fra forskjellige leverandører av 440C. Uansett er disse tre stålene i samme gruppe og forventningene til egenskaper vil være rimelig like gitt at de er prosessert skikkelig, og de er mer egna for jakt enn trearbeid.

Du kan høre med disse, men ikke sikkert de selger mindre biter: http://www.johnson-metall.com/ Ellers er det å sjekke med skraphandlere.

Det er nok mer mitt felt enn Edvard sitt. SS2722 er et high speed stål (M2) og vil kreve relativt høye temperaurer både på herding og anløpning. Herderier som Raufoss Offshore, Bodycote og det jeg driver kan gjøre det, men prisen blir relativt høy med mindre det kan herdes sammen med noe annet. Om ikke du har høye krav vil det være mulig å gjøre det i en "hobbyovn" som kan komme opp i 1100 C, og da kan du høre med f.eks. Morten Håkonsen.

Har du holdt på i 4--5 timer kan det være i området en millimeter ja.

Det avkulla laget vil ikke forsvinne med glødeskallet. Jernoksid akselererer avkulling, så jo mer glødeskall du har, jo tykkere område med avkulling i stålet under. Som Erlend Meyer skriver kan det være lurt å testherde en bit av utgangsmaterialet.

Avkulling vil skje så lenge du er over 600 C, men det går fortere jo høyere temperatur du er på. Avkulling vil også skje under smiing, så om du har brukt lang tid på å smi ut bladet kan du ha mye avkulling. Du bør bevege bladet, men beveg fram og tilbake (som du kutter vannet med bladet), ikke fra side til side.

For lav varme, for sakte kjøling eller mye avkulling. Hvis du har varma stålet mye vil karbonet i stålet diffundere ut så de ytterste tidels millimeterne vil være mykt. Om stålet knakk tyder jo det på at den er herda.

Magneten vil slippe på rundt 730 C, og du skal opp på 800 C, så du må holde i 30-60 sekunder minst. Helst skal du holde på herdetemperatur i flere minutter. Om du kommer opp i 850 C burde ikke det være krise, men det øker faren for sprekk når du bråkjøler. Det finnes fargekart, og i et mørkt rom er nok de bedre enn magnet. Her er et fra Uddeholm: http://www.uddeholm.no/files/Anlopningsfarger_fargtemperaturskala_1301.pdf

Om B14 tilsvarer C70/1070 vil det være et fint stål til kniver også, og du skal kunne oppnå over 60 HRC. Det vil eventuelt være vannherdende. Herdetemp ca 800 C og anløpes på 200-250 C. Dette vil være bedre stål til en kniv en borstålet. Det er tvilsomt at borrestanga er HSS eller noe annet høylegert.

Er nok sannsynlig at det er 1.1248, som tilsvarer C75S/AISI 1075. Dette stålet inneholder mer karbon enn det stålet de brukte tidligere, og er dermed noe sprøere, men det er fortsatt er rimelig seigt stål som passer godt til formålet.

62 HRC er litt mye til generelt bruk, men for en dedikert jaktkniv kan det være fint. 58-60 HRC er en bedre hardhet til alsidig bruk, og vil da kunne ha en noe spissere eggvinkel enn man kunne på 62 HRC.