Metallurgen

Har hatt noen CRKT og har stort sett vært fornøyd med de, i forhold til prisen. Nå er de i tillegg billigere hos f.eks. Knifecenter og Lamnia enn veiledende, så ikke store risikoen heller. :)

Ja, det er det som er utfordringen; når kniven er rimelig er det med stor sannsynlighet at herdeprosessen og orienteringen på bladet (forskjellige mekaniske egenskaper etter retning på blad i forhold til valseretning på plata) ikke er optimalt, men det er det ikke nødvendigvis på dyrere kniver heller. :)

8Cr13MoV, ligger på rundt 0,8% karbon og 13 krom, så tilsvarer AUS8. Dette er en ganske gunstig sammensetning for et stål til kniv som skal være korrosjonsmotstandig, og vil med rett herding holde eggen noe bedre enn 12C27. Ikke fullt så seigt som 12C27, men bedre valg enn rustfrie stål med mer karbon, som 440C, ATS-34 osv. Til en vanlig brukskniv/arbeidskniv foretrekker stål som dette framfor pulverstål med mer karbon.

Jeg ville nok bare slipt den med en plan sekundæregg, men om du vil ha den konveks er det antagelig enklere å "jokkebryne" på en flat stein. Et slipestål (i stål) fungerer ved at man drar fram en grad, som på en sikling, og optimal hardhet for dette skal være rundt 53 HRC. På en Fällkniven eller annen kjøkkenkniv på nærmere 60 HRC ville jeg ikke anbefalt det, men mindre man har et "slipestål" i keramikk eller diamant. Med et stål vil man belaste eggen og kunne skade den om den har så høy hardhet eller er sprø pga karbidinnhold. Nå er det selve eggvinkelen nærmest eggen som gir styrke, og ikke om den er konveks eller rett. Man kan øke styrken på en gitt egg ved å lage den konveks eller legge på en liten sekundæregg, men det man oppnår i økt styrke taper man i kutteegenskaper, så det blir et kompromiss. For å ha god motstand mot chipping har ståltype og varmebehandling mye å si, og man kan ha en ganske spiss eggvinkel hvis man bare bruker kniven rett, uten behov for konveksitet eller sekundæregg.

Du kan prøve en kobbersulfat-test. Ett gram kobbersulfat blandes med 62,5 ml destilert vann og en dråpe legges på stålet. Blir stålet kobberfarga er det ikke rustfritt.

På 240 mm totallengde er Tundraen relativt stor ja. Bare skaftet er 125 mm, som blir langt.

Elmax vil ha betraktelig lavere seighet enn CPM 3V pga en mye høyere volumfraksjon karbider (fra det høyere karbon og krominnholdet). Selv om Elmax er herda til noe lavere hardhet enn 3V er dette tilfellet, så lenge det ikke er svært store forskjeller i hardhet eller noe er gjort feil med varmebehndlingen. Nå er det på ingen måte sikkert at varmebehandlingen er utført ideelt selv om det er fra et kjent merke eller knivmaker. Elmax kan fungere fint til dedikerte jaktkniver, men om du ønsker en spiss eggvinkel og skal bruke det til spikking og lignende er det mindre godt egna.

Er ikke noe forbud mot tveegga kniver i Norge. I lovverket er det et forbud mot stiletter, som POD definerer som "...spisst stikkvåpen med tynn klinge, mest typisk med trekantet eller firkantet tverrsnitt." og "voldssprodukter". (Kilde PODs rundskriv fra 2009.) Dog er det endel tollere og politi som tolker loven slik de selv ønsker. Som nevt over så går det nok fint så lenge man ikke gjør noe man ikke skulle ha gjort med hvilken som helst annen kniv.

"5Cr15MoV henviser nok til 0,5% karbon og 15% krom, som er omtrent den samme sammensetningen Buck har brukt på mange av sine kniver tidligere. Stålet er nok brukbart i seg selv, men til prisen spørst det om herdinga er så god. Du kan nok bruke den på å trene, men om stålet er mylt vil det være vanskelig å få en god eggm så dermed ser du ikke så godt framgangen i slipinga. Du vil kunne risikere å ødelegge herdinga på alle hurtiggående slipere der det ikke er god nok kjøling. Det beste for å ungå dette er skarpe bånd (skifte bånd før det er for sløvt), og å bevege bladet jevnt mens du sliper. Sliper du bare et punkt vil du få varmegang der. Når jeg sliper egg på båndsliperen (en KMG 2"x72") starter jeg nærmest skaftet, sliper over hele eggen og løfter bladet opp noen sekunder, før jeg tar et nytt drag. Pausen hjelper å kjøle bladet. I tillegg er det lett å slipe unødvendig mye, og kunne ødelegge tuppen på slike. Kniven fra Øyo (sikkert en kniv med sekundæregg?) kan du nok fint slipe med en Work Sharp, men om det er en skandinavisk geometri på den fra Helle, vil du best bevare geometrien med vannsteiner. En worksharp vil gi en buttere egg enn originalt, så den blir ikke like skarp som den kunne vært.

Ja, men i masseproduksjon som er tilfellet her er det gjerne noen kompromisser i herdeprosessen for å holde kostnadene nede. Mener å ha lest at de var i 440C, men jeg kan huske feil. 46Cr13 ville være et mye bedre valg til en bajonett.

Aitor er en spansk produsent som nå også lager bajonetten til HK416 for Norge. Kvalitetsmessig er de nok ikke imponerende, da dette er masseproduserte kniver som skal holde en lav pris. X42 ser ut til å være 46Cr13/1.4034, så ikke helt ulikt 420 HC. Det moderate karboninnholdet gjør det ganske seigt, men forutsetter en god herding for at det ikke skal bli for mykt til kniv.

Ja, hvis den taperer og har ujevne sider så høres det sånn ut.

Det jeg har sett av bladfjører er tykkere, og når de i tillegg tapperer er det en god indikasjon på at det er smidd ut. Nå er stålet "smidd" i form av valsing når skinnene når disse ble laga, så metallurgisk er det minimal forskjell uansett.

Det er fler som har kappa spiker for å demonstrere, og det går fint med de fleste kniver bare de er harde nok. Mener det har vær snakk om å kappe 5 øringer også, for å teste samekniver.

Vanskelig å si så mye uten å vite mer, men fjærstål er gjerne lavlegerte stål med moderate mengder karbon, typisk rundt 0,5-0,6%, og gjerne legert med silisium eller krom. Det moderate karboninnholdet gir en brukbar hardhet samtidig som god seighet, så denne stålgruppen er godt egna til større kniver som skal brukes hardt. I USA er 5160 (kromlegert fjærstål) mye brukt i kniv og her i Europa blir 55Si7 (silisiumlegert fjærstål) brukt bl.a. av Original Eickhorn. Mikkelsen har godt rykte så burde ikke være noe problem å bruke den så lenge det er fornuftig bruk og du beskytter mot rust.

Ingen kjennskap til "NB 1248", det kan være et navn de eller en underleverandør har funnet på, og er ikke noe navn som henviser til en standard. Har noe kjennskap til ståltypene Strømeng har brukt etter at de tok produksjonen inn, og det fungerer greit med induksjonsherding. Jeg har dog mer tro på bladene slik de var når Brusletto produserte de, ved å bruke stål med moderat karboninnhold og gjennomherde de. Dette gjorde det svært robuste. Sånn de er laga nå er de ikke fullt like robuste (de vil kunne bøye seg lettere i ryggen og chippe lettere i eggen), men bør ha noe bedre eggholdbarhet.

Induksjon er en effektiv måte å herde i masseproduksjon, så kan nok være derfor de har valgt det, men det gir en fordel ved at man kan sondeherde, slik at man får en hard egg og en seigere rygg (ikke ulikt japanske sverd). Utfordringen med induksjon er at det går veldig fort, så man må kompensere med høyere temperatur. I tillegg er ikke temperaturkontroll like lett som i en elektrisk ovn.

Molybden-vanadium stålet til Muela skal være tilsvarende 440C med små mengder molybden og vanadium. Av de Muelane jeg har sett er finishen relativt grei til den lave prisen. Stålet er ikke det letteste å bryne og kan nok være sprøtt, men kan fungere greit til jakt.

Ja, ikke noe i veien for det, men blir tyngre å smi ut dette stålet enn vanlig konstruksjonstål. Hvis du finner et stål som har herdetemperatur på 830-870 C vil du kunne få et svært seigt og sterkt blad, siden sidene på laminatet også tar herding og får en høy styrke, men vil fortsatt være seigere enn eggstålet.

Fällkniven er først og fremst jaktkniver. De blir markedsført som robuste kniver, men pga sammensetning på stålet, (VG-10, men i høyere grad de andre stålene de bruker med mye karbon og krom), vil seigheten være lav. Laminering gir noe økt seighet mtp totalhavari, men det hjelper ikke i eggen og tuppen, som er utsatt for chipping og brudd. De vil kunne holde eggen godt i mykt materiale som kjøtt, derav gode jaktkniver, men i treverk vil de kunne chippe (små biter av eggen brekker av), så eggen vil kunne slites fortere enn "enklere", seigere stål med mindre karbon. Slitasjemotstanden gjør også at det er tyngre å bryne enn disse enklere stålene. De kunne nok valgt bedre stål, men de har nok bevist valgt stål som ser bra ut på papiret for å kunne ligge i det prissjiktet. AUS 8, 12C27 eller lignende ville vært et bedre stål til en stor feltkniv, men da hadde de ikke fått solgt knivene til prisene de tar nå. Mange av modellene blir produsert av Hattori i Japan, og de leverer god kvalitet og er nøye på at herding skal gjøres skikkelig, så vil være bedre enn en tilfeldig kniv i VG-10. Det stemmer at Fällkniven har tatt inspirasjon fra andre, men det er ikke norske knivmerker. Fällkniven er i hovedsak basert på Cold Steel SRK, Master Hunter og Trail Master/Recon Scout, noe de innrømte selv i starten før Lynn Thompson lagde styr pga det. Fällkniven gikk til og med til en av fabrikkene CS brukte for å lage disse knivene. Ikke at det er noe feil å la se inspirere av andre, alle er inspirert av noen og det er bare så mye man kan gjøre med en kniv og fortsatt beholde funksjonalitet.

Det vil helt sikkert IKKE være egna til kniver, siden karboninnholdet vil være lavt. Karboninnhold vil mest sannsynlig ligge på 0,3-0,4%, mens du bør ha minst 0,5% for et eggverktøy. Det kan fungere til meisler, dorer hammere og lignende.

800-840 C er nok mer egna. Selv ville jeg hatt en holdetid på 20-30 min. Anløpning bør gjøres to ganger av to timer med kjøling til romtemperatur imellom. 200-220 C burde fungere fint. Du kan nok klare det med en improvisert gassesse. Den største utfordringen din vil da være å få jevn temperatur på hele bladet. Du vil nok også ha utfordring med å klare å holde den på en gitt temperatur over tid. For å kompensere for kort holdetid kan du bruke en høy herdetemperatur, dvs at du sikter på 840-850 C. Storbua bør klare å herde dette stålet fint så lenge de holder seg til temperaturer og holdetider. Hvis jeg herder noe lignende (og kan bruke samme temperatur) kan jeg nok herde et blad i 80CrV2 for rundt 500,- + moms. For blader i høylegerte stål har jeg tatt 600-1000,- avhengig av størelse og ståltype. 0,5 mm bør gå bra så lenge det ikke er noen dype riper på eggen.

Vanskelig å si noe konkret om hvem som er flinke, siden jeg må ha sett de herde for å være sikker. Skal du herde det hos en knivmaker/smed er det best å gå til noen som har erfaring med det samme stålet (men det er ikke gitt at de er flinke selv om de har herda et stål før). Ved herding i en elektrisk ovn blir resultatet bedre enn i en esse. Mens O1 og andre lav- og ulegerte stål kan til nød herdes i en esse, må CPM 3V og andre høylegerte stål, inkludert rustfrie, herdes i en ovn. Jeg tar på meg herdeoppdrag, men det blir relativt kostbart siden utstyret mitt er mer avansert og jeg vil gjøre varmebehandlingen best mulig. Resultatet blir også tilsvarende, og jeg kan gjøre mer tilpassninger.

Er relativt enkelt å lage en stropp. Selv bruker jeg tykt, gjennomgarva lær, og stropper mot kjøttsiden (så narven er limt mot treet). (I noen tilfeller har jeg hørt om folk som polerer mot narven også, mulig dette er når man bruker svært fin voks, men det er mot kjøttsiden som er det vanligste.) Lær fra et lærbelte burde fungere. Er læret veldig ujevnt får du kontakt på mindre areal av gangen, så det vil være ugunstig, men stroppen bør fortsatt fungere. Har ved noen tilfeller slipt læret etter liming for å få det jevnere; noen ganger hjelper det andre ganger har resultatet blitt værre.

Skal du skjære de ut bør du bruke vannjet, da laser vil herde er lite område ved siden av kuttet som igjen gir små sprekker. Det er viktig at lengderetningen på bladene er parallellt med valseretningen på stålplata. 4 mm er ikke så grovt, og på en fulltange vil tynnere gods fort bli veikt. Selv bruker jeg rundt 5 mm på de fleste av bladene jeg lager. Hvor vanlig det er at bladene slår seg kommer an på flere faktorer; som lengde i forhold til tykkelse, hvordan stålet er valsa ut, hvordan stålet er varmebehandla etter valsing, kjølemedium, erfaring på den som utfører herdinga osv. Om du ikke har laga blader før er det nok bedre å kjøpe et mindre emne først. Da slipper du å sitte med 20 blader du ikke får ferdig eller med et designet som ikke fungerer.