Metallurgen

Motstand mot anløpning under sliping kommer i hovedsak av anløpningstemperaturen, så lenge man ikke skal bruke kniven hardt på over 500 C vil ikke høytemperaturegenskapene være relevante. Man får ikke maks hardhet ved herding på 1100 C, så det fornuftige er selvsagt å finne et bedre egna stål, men M2 kan herdes ned til 1050 C: http://www.erasteel.com/sites/default/files/media/document/GB_Grade_EM2.pdf "Skamsliping" vil aldri være bra uansett, så om man ikke klarer å slipe kniv er Morakniv det beste valget.

Litt avhengig av hvilken high speed legering du har og hvilken hardhet du ønsker, kan 1100 C holde. Utfordringen er å beskytte mot glødeskall og avkulling. Når det kommer til egenskaper, finnes det andre stål med like god slitasjemotstand som HSS, bare uten høytemperaturegenskapene man ikke trenger til en vanlig kniv, som er enklere å herde. Se for eksempel på AISI A2 (og de andre stålene i denne klassen), Uddeholm Sleipner og Vanadis 4E osv. Disse vil kunne matche HSS i slitasjemotstand, men ha høyere seighet, som er viktig i en kniv. Vevbundet bakelitt som Turbax og Micarta gir svært gode, funksjonelle skaft.

Finner ikke herdeprosedyra for akkurat denne legeringen, men det vil kreve at du har en herdeovn som klarer 1100 C eller mer, og en anløpningsovn som klarer opp mot 600 C. Du kan redusere glødeskall ved å bruke herdefolie, og det vil være anbefalt siden du ødelegger mer av stålet enn bare glødeskallet. Finishen blir nært opp til det man får med en vakuumovn, om du gjør det riktig. Etter herding vil stålet tåle opp mot temperaturen som det er anløpt på, så for et HSS som dette er det over 500 C.

1.4116 er en standard. "1.4116N" er nok en modifisert utgave av standarden laga av en produsent, i likhet med "440M".

Både 1.4116 og 1.4116N vil være bedre egna til kniv enn 440C. "M" i 440M refererer nok til at det er en modifisert 440, så 440M henviser nok ikke til samme legering hver gang. Nitrogen har vært brukt i martensittisk stål en stund nå. Det kan delvis erstatte karbon for å gi hardhet, men bidrar også til korrosjonsmotstand (mens karbon reduserer dette).

Ikke ille det. Bruker du lærstroppen uten poleringsmiddel, eller synes det bare ikke?

Lærstroppen bør fungere fint, men kan være mulig vannsteinene ikke tar så godt. Du kan eventuelt se på de keramiske steinene til Spyderco. Vær litt forsiktig med diamantbryner da de ikke alltid har så god siktig på korna, så det kan være noen grove diamanter som riper eggen.

Det er et rustfritt pulvermetallurgisk stål med høy slitasjemotstand fra Böhler. Litt høyere legert enn Elmax, men de vil oppføre seg rimelig likt. Den høye volumfraksjonen karbider gir god slitasjemotstand, som igjen kan gi god eggholdbarhet så lenge eggen ikke er for spiss og man kutter mykere materiale/forsiktig. Det er alltid et kompromiss melom slitasjemotstand og seighet, så dette stålet er relativt sprøtt og vil chippe lett om det blir brukt for hardt. Det er populært for tiden, og blir mye brukt i dyrere foldere. http://www.bucorp.com/media/Bohler_M390_Microclean.pdf Du skal kunne slipe det med keramiske bryner, men kan få problemer med japanske vannsteiner. Det er viktig at eggen blir polert da små riper etter bryningvil øke faren for chipping i slike sprø stål.

Nå har du tydeligvis sett på litt spesielle kniver/stål også, så da kan det være vanskelig å finne god informasjon.

Endel japanske kniver er festet med en slik tange og at den går i senter på skaftet. Best egna til kjøkkenkniver, men trenger ikke være ubrukelig til annet heller. I mange land ster de tradisjonelle knivene ut som kjøkkenkniver. Vilkårlig bilde fra nett: https://www.japantimes.co.jp/wp-content/uploads/2017/05/p14-itoh-knives-a-20170528.jpg Du kan eventuelt se på "mortise tang knife", hvor tangen er felt inn i skaftet fra oversiden og du kan se den. (Omtrent som en halv fulltange.)

Fant ikke noe på HV5, men om det er en russisk kniv kan det kanskje være KHV5? Litt spesiell sammensetning, men minner nok mest om HSS. H12MF er et russisk stål og skal være tilsvarende D2. Et svært slitesterkt verktøystål, men også et av de sprøeste. Ville ikke anbefalt dette til en kniv. N690 er en modifisering av 440C, og ligner mye på VG-10. Greit valg til jaktkniv hvis du ønsker rustfritt stål, men ikke egna for hardt bruk. Vanadis 10 er en høylegert pulvermetallurgisk stål med svært høy slitasjemotstand (ikke rustfritt). Dette er ikke optimalt for kniv heller siden det er på den sprø siden så det trenger en butt eggvinkel. Ville heller anbefalt Vanadis 4E, og bruker det i jaktknivene jeg lager selv. Om du vil ha rustfritt stål kan du se på RWL-34 og VG-10. S30V og S35VN bør også egne seg bra til jaktbruk, og er vanlig i amerikanske kniver. Anbefalt hardhet kommer litt an på ståltype og bruk, men til en jaktkniv kan du gjerne ligge opp mot 60-62 HRC, men dette går på bekostning av slipbarhet og seighet, så du må behandle kniven dertil. Den kan prestere fint til bruken selv om den er 58 HRC også, men om den er 56 HRC eller lavere må du regne med å brynen den opp relativt ofte.

Beklager, så ikke får nå at jeg var nevnt i tråden. Som Erlend Meyer nevner vil en elding kreve en overmetning, men dette kan være sporelementer (som regnes som forurensning). Løsningsglødingen vil kunne være en oppvarming etterfulgt av en hurtig kjøling, og med kobbers varmeledningsevne skal det lite til for hurtig avkjøling. Ved kalddeformasjon kan også urenheter diffundere (flytte seg) til de gitterdefektene/dislokasjonene som dannes ved deformasjon (som gir arbeidsheringen i seg selv) og så fører til en låsning av disse defektene som fører igjen til økt hardhet og sprøhet. For å kunne si noe konkret om dette må man vite sammensetningen på materialet og hvilken kalddeformasjon og varmebehandling de har blitt utsatt for. Kaldforma messing er forøvrig mye utsatt for spenningskorrosjon, som kan føre til sprekker om det blir lagra fuktig.

Det er et greit stål til "stock removal" (ikke egna til å smies), men det er en ståltype som egner seg best til jaktkniver og du bør ikke ha for spiss eggvinkel på det. Kjenner ingen i Elverum som har herdeovn. Du kan komme innom standen min (Fredrik Haakonsen) på knivtorget under jakt og fiskedagene denne uka så kan du få noen tips. Den er mellom boden til norsk knivforening og knivsliperne.

Om det er samekniv.no du tenker på så er dette Strømeng. Nå bruker de et ulegert karbonstål med relativt høyt karboninnhold om jeg har rett info.

De har brukt knivblader fra forskjellige produsenter og i forskjellige stål, men usikker på om de har hatt 9" i rustfritt noen gang. At det ikke ruster kan komme av godt vedlikehold.

Knivbladet er litt ensformig ja. Vi skulle gjerne hatt større spredning, men det forutsetter at flere medlemmer sender inn artikler.

Om ho omtalte det som "vanlig stål" så snakka du nok ikke med noen som viste hva de snakka om. Har jobba flere år som metallurg på Kverneland, og de bruker minimalt med vanlig konstruksjonsstål. Selv delene som ikke herdes er stort sett i stål tiltenkt herding.

At et firma som Mora har forskjell i kvalitet og dimensjon på samme modell i omtrent samme tidsrom vil være overraskende, men kan ikke utelukkes. Forskjell i bredde kan komme av at de har flere verktøy eller at de sliper opp (vedlikeholder det) ved å slipe på en måte at bladet blir litt bredere for hvert vedlikehold. Dette i seg selv burde ikke gi forskjell i egenskaper, men kan være at det over tid skjer forandringer med ovnen eller innstillinger. Dewalt regner jeg får knivene produsert av andre. Her kan forskjellen komme av at de bruker flere fabrikker hvor både mål og herding varierer mellom fabrikkene.

S355 (st 52-3) er vanlig konstruksjonsstål, og inneholder ikke nok karbon til å brukes i kniv. Til kniv må du ha et høtkarbonstål som fjærstål, verktøysstål eller martensittisk rustfritt stål.

Man får mønster om man bare bruker èn type stål, men det er best om dette stålet er et høykarbonstål siden en av mekansimene som gir mønsteret er en reduksjon av karboninnholdet i overflaten (avkulling) som blir sveisen. Du vil finne eksempler på dette om du søker på wiredamask, og også Japanske sverd laga av tamahagane (den tradisjonelle måten) får mønster pga dette. Dette blir mer som "skygger" enn den sterke kontrasten man kan få ved å bruke to forskjellige ståltyper. Du får nok et mønster i S235 (st 37), men det blir nok mer synlig om du har 0,5% karbon i stålet eller mer. Om du ønsker et synlig mønster er det ikke ønskelig med for mange lag. Øyets oppløsningsevne er ca 0,1 mm, så om du lager et mønster med avstand mindre enn dette på det ferdige bladet vil det bli mindre synlig. Tradisjonelt sett foldet man mange ganger som en raffineringsprosess for stålet, og ikke for å få pent mønster.

Det kan være litt vanskelig å sveise siden det er 1,5% krom i 52100. 1095 må du nok kjøpe fra USA, men du finner UNB 20C i Norge 52100 er vanskelig å finne i plate, så du må eventuelt smi ut kulelager. Det enkleste er bare å bruke 15N20 og 20C eller 15LM som er vanlig.

Eldre maskiner kan nok ha stål med mer karbon ja. Noen slitedeler er også oppkulla, så de vil ha en hard overflate og myk kjerne. De vil da kunne virke som de er laga av høykarbonstål, men etter rust er slipt av og deler er ferdigsmidd og slipt, så er det bare kjernen med lav hardhet igjen. For de som vil smi eggverktøy, men ikke har råd til stål, er den meste kilden til stål kule-/rullelager til store maskiner. Her kan man være sikrere på at det er et stål med rundt 1% karbon og 1-1,5% krom, typisk AISI 52100 / 100Cr6. I tillegg er dette stålet mye renere enn hva typisk fjærstål og annet stål brukt i landbruksredskaper, noe som vil være en fordel i et eggverktøy. Dette stålet er også oljeherdende.

De har ikke like skarp egg som en skikkelig kniv (de slår gresset, ikke kutter), og de har mindre karbon og lavere hardhet for å unngå chipping og brekkasje skulle de treffe stein. Typisk ligger de på 0,3-0,4% karbon, som kan oppnå rundt 50 HRC. Det vil bli bedre enn vanlig konstruksjonsstål, men en dårlig kniv.

Det er mange som har prøvd, og det er aldri bra. De som har lyst på må selvsagt kjøpe, og til samling har det ikke noe å si, men er du ute etter en brukskniv må man være inneforstått med at man får det man betaler for. Det finnes muligens folk som leverer bedre kvalitet i Pakistan også, men da vil prisen være høyere.

Det er stort sett bare triste greier og det burde være opplagt for de fleste når de finner "håndtverk" til skrappriser. Jeg er også sterkt i tvil om at det er 15N20 og 1095 som blir brukt. Når det er vanskelig nok å få norske smeder til å ta seg rå til å kjøpe stål, ser jeg det som tvilsomt at en fattig pakistansk smed vil importere et dyrt, svensk stål som 15N20. 1095 er en amerikansk betegnelse, og selv om man i teori kan produsere stål etter denne spesifikasjonen i andre land er det mer sannsynlig at de har en egen versjon av stålet lettere tilgjengelig.