gundergerson

Hanoi Kjære Beretta (682ge): Jeg tror du må gi deg. I Norge snakker vi dialekt og skriver enten bokmål eller nynorsk (bortsett fra samisk). Det er regelen, og den er det både fornuftig og riktig å følge. Det er fullstendig håpløst å skrive et brev "på dialekt" til en offentlig (eller privat) institusjon, du får sannsynligvis ikke svar. Kammeret er derimot ikke en institusjon (jo, forresten, det er jo blitt det), og her kan vi boltre oss med de underligste målfører og skriftlige dialekter. Man behøver ikke være redd for å skrive inn til Kammeret selv om man ikke er flink i rettskrivning. Det er en stor styrke for dette nettstedet, og det vil være dumt å kreve gode skriveferdigheter for å delta her inne. En annen ting er at et nettsted som Kammeret også kan fungere som en skole! Vi skal ikke drite ut dem som skriver dårlig, men vi kan kanskje oppmuntre dem og bidra til at de får skrivetrening. Og dermed lærer de stadig litt mer. Poenget er at når en dialekt blir for vanskelig å forstå for andre, går den over fra å være en dialekt til å bli et språk. En dialekt er altså bare en dialekt så lenge andre forstår den. Likevel finnes det andre språk enn norsk som vi forstår, som dansk og svensk, men her er det historiske og politiske årsaker til at vi snakker om forskjellige språk. Konklusjonen er at Beretta (682ge) må holde tunga rett i munnen og vite hva han skriver hvor. Så lenge han gjør det, er det ikke noe problem at han skriver på dialekt her på Kammeret. Han må bare være klar over at enkelte ikke vil forstå, at noen vil kverulere, at andre vil fnyse, at atter andre vil gremme seg, og at noen vil synes det er gøy. gg

Hei Med enda større fare for å ramle av tråden... Erik Haaest benekter at han noensinne har trukket i tvil eksistensen av gasskamrene, at seks millioner jøder ble myrdet og at Anne Franks dagbok var et falsum. Hans foreldre var i tillegg aktive motstandsfolk under krigen. På den annen side kan det godt tenkes at det har vært en hetskampanje mot ham, ikke nødvendigvis ledet av "Sven Hassel" eller hans tilhengere... gg

Hei Med fare for å falle ut av tråden: Enkelte her har nevnt danske Sven Hassel med sine krigsbøker som sin favorittforfatter. Jeg tror disse trenger å se hva slags type denne Sven Hassel var, i følge journalist og forfatter, Erik Haaest. "Sven Hassel" ble født i København i 1917 og het egentlig Børge Villy Redsted Petersen Arbing. I 1936 avtjente han verneplikten i sykkelkorpset, og i 1939 meldte han seg inn i DNSAP, den danske utgaven av Nasjonal Samling, altså nazipartiet. Han kalte seg "løytnant Redsted", men var aldri annet enn menig. Kort fortalt befant han seg i Danmark under hele krigen, ble arrestert for tyveri, utga seg for Heinrich Himmler, ble medlem av HIPO-korpset og forsøkte i 1941 å komme seg inn i Waffen SS. Waffen SS ville ikke ha ham. "Sven Hassel" ble dømt til døden etter krigen, men ble benådet. "Sven Hassel" var tydeligvis en mann som levde på løgner, oppspinn og fantasier hele livet. (Og han lever fremdeles i Spania) Bøkene hans er forsåvidt velskrevne og spennende, og virker ekte, men selvfølgelig er de ikke ekte, dette er krigsromaner. gg PS. Jeg glemte helt at jeg skulle nevne min favorittjaktforfatter: Selvfølgelig Fønhus, med Ingstad som en god nummer to.

Hei Hvorfor går jeg stadig inn på Kammeret? - For å lære noe om våpen, jakt og skyting? - Eller for å bidra selv? Ja, men det er bare halve eller kvarte sannheten. Jeg er født og oppvokst i Oslo, og har selvfølgelig opplevd at Sinsenkrysset var den nordlige grensen for sivilisasjonen. Og at Bærum var den vestlige, og Drøbak den sør-østlige. Ni måneder i infanteriet i Indre Troms var følgelig et så stort sjokk at det tok mange, mange år å komme over det. Bodde det virkelig folk der oppe? Ja, faktisk, og det måtte være frivillig, for jeg fant ingen mur som hindret dem i å flytte sørover. I militæret måtte jeg bo i både telt og brakke sammen med folk fra de underligste steder: Jørpeland, Flekkefjord, Øksfjord, Røros og Karasjok. Noen av dem var det umulig å forstå. Jeg var på lag sammen med en type fra sørvest-landet som jeg ikke klarte å kommunisere med på flere måneder... Det pussige var at etter at språkbarrierene var overkommet, og det hadde gått opp for meg at små lokalsamfunn like sør for Nordpolen også produserte skikkelige mennesker som hadde både kunnskaper og utdannelse, og tjente penger sjøl, skjønte jeg at min egen arroganse var i ferd med å forsvinne for godt. For det var ganske logisk. Avstanden mellom Oslo og Troms var omtrent like stor som mellom Roma og Oslo. Både geografisk og kulturelt. For hvis jeg så ned på folk fra Troms, hvordan måtte ikke den jevne italiener oppfatte en fra Oslo? Min bestefar emigrerte til New York, til Brooklyn, før krigen. Han var ung og arbeidsløs, og ville skaffe seg en framtid og familie i USA. Han var utvandrer fra Norge og innvandrer i USA, og han klarte, ved hjelp av tenner og klør, å skaffe seg begge deler. Han var en av en million nordmenn og -kvinner som bosatte seg i USA. Med denne bakgrunn er det forferdelig vanskelig å være veldig aggressiv overfor innvandrere til Norge, enten de kommer fra Polen, Pakistan eller Peru. Alt dette henger sammen. Det handler om å vise åpenhet og interesse for andres kultur. Og her på Kammeret leser jeg innlegg fra hele landet, fra de fjerneste avkroker, på de underligste dialekter, og fellesnevneren er altså skyting, jakt og våpen. Det liker jeg godt, og verre er det ikke. gg

How Rype i Espedalen med .22 Kit Gun for 118 år siden i disse dager g

Hei Jeg har bare vært i bjørneterreng en gang, og det var frykten som var det verste. Jeg gikk og titttet etter bjørn hele uka, og fikk ikke gjort så mye fornuftig. Bortsett fra at jeg fikk bra med ørret. Når det gjaldt våpen, hadde jeg med meg en liten .38 revolver og fem patroner, og fryktet at den ikke var verdt så veldig mye. Likevel syntes jeg at den var mye bedre enn ingen revolver. Heldigvis så jeg ingen bjørn, og heldigvis så ikke bjørnen meg. Og hvis han gjorde det, skjønte han nok at han burde holde seg unna... Det pussige var at andre folk i det samme området hadde sine høyst individuelle ideer om bjørn og beskyttelse. Noen hadde både svære revolvere og grovkalibrede rifler, mens andre ikke hadde noen ting, hverken våpen eller spray. Bare fiskestanga. Såvidt jeg vet ble ingen spist av bjørn denne uka, hverken de som så ut som et middels arsenal, eller de som virket mer som pasifister, eller meg med min .38 lommerevolver. Konklusjonen er vel at ingen ting er hverken riktig eller galt, det handler om den psykiske tilstanden til hver enkelt. Noen er tøffe, andre er nervøse, og atter andre er noe midt i mellom. Som meg selv. Derfor er det ikke så genialt å spørre andre hva man skal ha med seg på fisketur i bjørneland. Man bør ta det man føler for selv, og gi blaffen i hva andre sier. gg

Hei hauk Det ser ut til at du har rett når det gjelder betydningen av edruelig. Altså måteholden. Og det er vel greit nok. Ellers har vi en liten epistel om edruelighet og det motsatte: "To bønder, etter som ordet går var aldri edru på fire år. Det fyrste gjekk på ein måte. Dei fekk både læ og gråte. Andre året var verre. Då rauk både hest og kjerre. Tredje året tok ende. Dei hugsa 'kje kva som hende. So gjekk dei inn i det fjorde, og det var det siste dei gjorde." Jakob Sande, 1955. gg

Hei Jeg tipper den øverste er en 324mm morter til bruk på skip. gg

Hei Drit i alle rare formuleringer, kjøp den billigste og vanligste og greieste og peneste, og sikkert også den beste patronen, nemlig .270, det gjør jeg. gg NB: Viktigheten av patronens utseende er dramatisk undervurdert!

Hallo Høggern har et interessant spørsmål i denne tråden, han spør om "alle som drikker alkohol (burde) fratas sine våpen". Det er jo forbudt å drikke når man kjører bil, fly, båt osv, og man skal være edruelig i omgang med våpen. Edruelig betyr at man ikke drikker. Betyr dette at enhver som eier et våpen og/eller bedriver jakt bør være avholdsmann? Interessant tanke, og hvis så var tilfellet ville ett av tre skjedd: Enten hadde antall våpeninnehav gått drastisk ned. Eller så hadde alkoholforbruket gått dramatisk ned? Eller så hadde folk drukket og skutt i dølgsmål. Og hva hadde skjedd hvis alkoholforbruket blant folk med våpen hadde blitt redusert til få dråper? Jo, det pussige er at de aller fleste pinlige voldsepisoder hadde gått like dramatisk ned! Nå er det ikke forbudt å drikke seg sørpe full tre ganger om dagen selv om man eier en bil. Det er bare forbudt å kjøre den. Er dette derfor sammenlignbart med å eie og å bruke våpen? Jeg bare spør. gg

Hei Jeg tror vi har et ganske balansert lovverk på dette allerede. Som tidligere sagt skjer de fleste voldsepisoder i affekt, under påvirkning av alkohol og innen nærmeste familie. Med andre ord er blind vold begått av edrue, rolige og balanserte personer heldigvis svært sjelden her på berget. Religiøs vold begått i affekt, altså terrorisme, er vi også foreløpig forskånet for. Jeg synes ikke denne tråden bringer fram noe nytt. gg

Hei Jeg var litt treg på labben for et par år siden da en 63 ble annonsert. Så den glapp. 34'en har jeg hatt i 25 år, og det er en merkelig, liten sak som kostet 1500 kroner den gangen. Den har to tommers løp, justerbare sikter og ikke rundt, men kantet skjefte. Det er likevel fullt mulig å treffe skiva... I Norge er det tydeligvis ikke mange kit guns ute og går. Det ser ut som de aller fleste ønsker seg digre revolvere som lager svære hull i pappen, som smeller fælt og koster skjorta å skyte med. Jeg synes det er mye triveligere med små (dog ikke feminine) saker som representerer det stikk motsatte. gg

Hei Ja, alt du skriver er der, bortsett fra at jeg synes den er mer blank enn matt og at avtrekkeren er glatt. Skjeftet er skiftet til gummi, en liten fiks sak som går bra på banen, med 4" løp, i .32 H&H Mag. gg

Hei Takk og takk, PPC-skytter, nå klarnet det opp en god del. Og jeg har faktisk en 631. Og en 34 og en 317. Og sikler etter en 63... Mvh GG Og til bosnes: Hva slags ammo bruker du i 317'en som ikke setter seg fast i tønna?

Hei folkens De mest interessante revolverne fra Smith & Wessons side er etter min mening deres Kit Guns. Altså små og lette våpen i som regel beskjedne kalibre, som er tenkt puttet ned i ryggsekken eller baklomma, og tatt med på jakttur, fottur eller fisketur i skogen og på fjellet. Våpen som tåler en trøkk, men som samtidig altså er små og lette slik at man tar dem med istedetfor å la dem ligge igjen hjemme. (Hjemme i dette tilfellet er i hovedsak i USA) De første Kit Guns var: .22/32 (.22) i den lille I-rammen, samt modell 43 Airweight (.22) og modell 51 og 651 (.22Mag), alle i J-ramme. Så kom modell 34 (.22) og den rustfrie varianten av 34, modell 63 (.22), og deretter modell 631 (.32mag), alle i J-ramme. Nå for tiden finnes modell 317 AirLite (.22) og modell 337 AirLite (.38Spec) begge i J-ramme, samt modell 396 Mountain AirLite (.44Spec) i L-ramme. Og så til spørsmålet til ekspertisen: Hvilke andre Smith & Wesson-revolvere enn disse ti går under betegnelsen Kit Guns? Mvh GG

Hei alle hjelpsomme I Norge hadde vi Sluttstykket og vi har Kammeret. Har de noe tilsvarende i Sverige og Danmark? Jeg fant et norsk, lite spesialKammer for Weatherby-rifler. Er det andre i samme gate? I USA finnes det sikkert mange slike nettsteder. Er det noen som har kunnskap om interessante steder? Hva med andre land med språk vi forstår, har de noen gode nettsteder? (jeg tenker på engelske, tyske, franske, spanske, italienske og russiske, samt på urdu) Mvh gg (PS: I tilfelle spørsmålet er stilt tidligere, må det være godt gjemt.)

Hei Hassel Jeg har et ekstra tastatur liggende med både æ, ø og å på. Interessert? Eller er du på ferie i utlandet? Mvh gg PS. Den beste måten å få til et bedre FN på er å ekskludere alle de landene vi misliker. Sist det ble gjort en undersøkelse i Norge om hvilke land man ville ekskludere og hvilke som skulle forbli i FN, i 2003, ble resultatet at bare seks land skulle forbli. Nemlig Norge, Danmark, Island, Maldivene, New Zealand og Washington DC.

Hallo He, he, og jeg som trodde at det var jeg som var sleivete i kjeften (eller med pekefingrene). Nei, Jegermeistern tar kaka, selv om jeg er helt enig i det faktiske av det han skriver. Egentlig er ikke Guttapåskauen blind i det hele tatt, problemet er at han ikke ser skogen for bare trær. Og det skal man ikke moralisere over, kjære Jegermeister. Det er fullt mulig å være en ok fyr selv om man er for EU. Riktignok er det ikke helt vanlig, men likevel... Sorry Guttapåskauen, nå går det over stokk og stein her, det var jo FN-vedtak om våpenhandel vi skulle diskutere. gg PS: Jeg håper ikke Jegermeistern vil foreslå å opprette et EU-Kammer? "Seks triste madammer, fra byen som oppfant edamer, de gråt og det var bare jammer, tenk, de vil opprette et EU-kammer!" Ikke vær bekymret, kjære ammer, selv om deres menn er slått i hodet med hammer, armer og ben vil festes med klammer, før dere føres inn i vårt gasskammer."

Hei igjen Jeg er litt enig og litt uenig i dette. 1) Hva slags innflytelse ville vi fått i EU? Null og nix. EU er definitivt det verste byråkratiet i verden, kanskje etter FN... 2) Norge har faktisk en viss innflytelse i verden, på grunn av alle pengene våre. 3) Utenriksminister Jonas Gahr Støre får til atskillig mer enn utenriksministrene i Sverige, Danmark og Finland. 4) Norsk utenrikspolitikk "bryr seg om" hva som skjer i Midt-Østen. I motsetning til våre naboland i EU. Det er ikke alltid man får til så mye, men man forsøker. 5) Jeg er enig når det gjelder å reise rundt med penger og dele ut fredsprisen til USAs såvidt sittende president. 6) Forøvrig bør vi lete i egne skap framfor å skjele til andres når vi frykter/ser innstramminger i våpenlovgivningen. gg

Hei Til "vingemuttern" og "Guttapåskauen": Er det FN, Bondevik, SV etc som er problemet hvis du/dere har rett i at deler til Smith'ene våre blir vanskeligere å få tak i? Nei, og atter nei. Når president Barack Obama må holde pressekonferanse og stå fram på fjernsynet for å forklare/beklage skytingen på en militærbase i Texas og en kontorbygning i Orlando de siste to dagene, er det dels "våre egne" og dels en underlig cowboykultur i USA og enkelte andre land som er problemet. Det er slike hendelser som fører til hyl om innskrenkninger i muligheten til å inneha våpen. Ikke det at FN vil prøve å stoppe våpensendingene til diverse terroristorganisasjoner og terroristland. AT FN på enkelte/mange områder er en vits, ja, det kan jeg kanskje være enig i, men hva mener Guttapåskauen med at "norsk utenrikspolitikk" er en vits i denne sammenheng? gg Forøvrig: Jeg tar tilbake det om at SV ikke er et problem for oss. SV vil alltid være et problem for oss pga det store antallet pasifister i partiet.

Hei Og så var det heldigvis min tur til å mene noe for en gangs skyld... En klok, gammel kineser sa noe slikt som at "det spiller ingen rolle hvilken side av brua du ramler ned fra, du slår deg ihjel uansett." Hvor får piratene i Somalia AK'ene og RPG'ene sine fra? Hvor får opprørerne i Sudan våpnene sine fra? Hvor får Taliban våpnene sine fra? Sannsynligvis fra internasjonale våpenhandlere med utspring i Øst-Europa, Israel, Iran, Taiwan o.l. Er det klokt at den type våpenhandel får drive på? Jeg synes ikke det, jeg synes det bør strammes kraftig inn. I motsatt fall får enhver islamistisk fundamentalistorganisasjon tilgang på alt de trenger av våpen og ammunisjon, og kan terrorisere annethvert land i Afrika. Dette betyr igjen at folk får avsmak fra all denne våpenbruken og krever innstramming og handling. Og det er det som skjer nå. Det er den ene siden av brua. Samtidig ser vi skytegale mennesker i USA eller Tyskland eller Finland gå amok. Hver gang en finne dreper elever på en skole, eller en amerikaner skyter folk i et veikryss eller i en kontorbygning, eller en politimann skyter ekskjæresten sin her hjemme, blir jeg redd for at det kan føre til at våpnene våre blir inndratt. Det er den andre siden av brua. Poenget er at vi er presset fra begge sider. Og er det noe vi kan gjøre med det? Ja, og det aller viktigste er å ikke bli fundamentalister selv. Å ikke se at mange mennesker er livredde for våpen. Å ikke se at vi må være forsiktige og ikke gå over streken. Vi har et liberalt system når det gjelder å eie og bruke våpen i Norge, og jeg er livredd for at vi skal miste noen av godene våre. De siste femti år har vi mistet noen få, og vunnet noen få goder. Hva de neste femti år vi vise, er det umulig å vite. Men det er stort sett opp til oss selv om vi vil kunne opprettholde den jakt- og våpenkulturen vi har her i landet. Og det pussige er at trykket mot oss faktisk ikke er så stort. Det viste den spørreundersøkelsen som Kammeret/NOJS gjorde i forbindelse med valget. Det betyr at vi i all hovedsak oppfører oss ordentlig, ikke er ekstreme, ikke er fundamentalister a la NRA i USA, men skjønner når det må tas tiltak. Nå må alle ha våpnene sine i et metallskap, før kunne vi ha dem på veggen. Er det et nederlag? Ja, på en måte, men samtidig skjønner alle at det faktisk betydde det motsatte. Våpnene er nå sikrere mot at en innbruddstyv kan stikke av med Smith'en min, og det er fornuftig, for den Smith'en kan ende opp som drapsvåpen uka etter. I følge god gammel dialektikk (ikke fall av lasset) har alt to sider. En god og en dårlig, for å si det enkelt. Derfor er det kanskje ikke så lurt å hyle opp når FN vil ha innstramminger og kontroll med internasjonal våpenhandel. Det er derimot kanskje lurt å mene at det er nødvendig. gg NB. Tåa er nå mye bedre...

Hei Et testkammer er en god ide, og jeg er stort sett enig med Neon77. Bare ikke bruk ordet objektiv i denne sammenheng. Forbrukertester har vært, er og forblir mer eller mindre subjektive. Ellers har jeg ingen fornuftige ideer, og burde kanskje holdt kjeft, men man kan kanskje lære noe av hvordan tyske bilblader kjører sine tester. Mvh gg

Hei Lilleulv For å gjøre det klinkende klart: Jeg har ingen problemer med at edruelige, ustraffede og ikke fundamentalistisk innstilte personer får samle våpen av en passende karakter. Det jeg har problemer med er at Kammeret skal brukes som fødselshjelper til oppstart av konkurrerende foreninger som har våpensamling som sin fanesak. Skjønner du ikke at om din potensielle forening får anledning til å drive en slik virksomhet, vil det åpne for at en rekke andre, tvilsomme eller ikke, foreninger også må få det. I motsatt fall kan det føre med seg at allerede eksisterende foreninger må innstille sin samlervirksomhet! Jeg synes debatten om en ny våpensamlerforening har vært totalt virkelighetsfjern helt fra begynnelsen. Stikk bort til PSTs hovedkvarter i Nydalen i Oslo og ta en prat med direktøren, hun er ikke farlig, og spør hva hun synes om prosjektet. Da får du sikkert et raskt svar på om det har noen hensikt å fortsette arbeidet. Du sier at "alle kan ikke passe inn et sted, selv om grunninteressen er den samme". "Passe inn"?! Er det en sosial kaffe-, boller- og prateklubb det er snakk om? Nei, for pokker, det handler om å samle på skytevåpen, i hovedsak av militær karakter! "Passe inn"! Gud bedre, skjerp dere! gg Jeg har fremdeles en vond tå...

Hei Pajero Jeg har overhodet ikke noe problem med å gjøre POD glade. Jeg ser ikke på POD som dyret i åpenbaringen, derimot ser jeg på PST som et nødvendig onde for å hindre at religiøse (les islamistiske) eller nynazistiske galninger får maskinpistoler, maskingevær eller maskinkanoner altfor lett opp i hendene. Jeg har heller ikke noe problem med at du har samlerlisens, vi var gjennom dette en gang på Sluttstykket for et par år siden, men hva enkelte brukte den samlerlisensen til reagerte jeg på den gang. POD er en forkortelse for Politidirektoratet. Den etat som har med slike saker som vi diskuterer å gjøre, er PST, Politiets Sikkerhetstjeneste. De driver blant annet "kontraekstremisme" og "kontraterror" og har anledning til å overvåke norske borgere. Samtlige av landets politidistrikter har en eller flere PST-tjenestemenn. Alt dette kan du lese på Wikipedia. Du kjenner sikkert til Lund-kommisjonens kritikk av forløperen til PST, nemlig POT, og derfor er det en allmenn oppfatning at de hemmelige tjenester også må tåle innsyn. Enkelte medarbeidere blir til tider for ivrige i tjenesten og misforstår oppgaven sin. Derfor er det fullt mulig å kritisere og være uenig i PSTs virksomhet. Som enkelte andre har sagt, jeg mener ikke at det er en menneskerett å samle på våpen. Derimot mener jeg at det er en menneskerett (i Norge) å gå på jakt, skyte på bane og på privat grunn, og eie et tilstrekkelig antall relevante våpen. Vi har en våpensamlerforening i Norge, og de som ikke passer inn der, får samle på tekoppper eller spille golf. Det har ingen hensikt å bli sur og grinete, ta meg heller på det faktiske. Jeg har ikke rett i alt, jeg har bare en vond tå... gg

Hei Kjære Hassel. Du har sikkert rett i det du skriver om muslimer, muhammedanere og islamister, uten at det forandrer så mye. Men ville følgende scenario vært noe bedre? "Aftenposten melder i dag at Islamistisk Skytterunion, avdeling Grønland, delt i en A- og en B-gjeng, ønsker å opprette en våpensamlerforening. Rekvisittene de ønsker seg er infanterivåpen utelukkende brukt i Pakistan, Afghanistan, Irak og Iran de siste 1377 år. Det vil si fra profeten Muhammeds død og frem til i dag. Hverken justisdepartementet eller politiet ønsker å uttale seg om saken, men Aftenposten har grunn til å tro at søknaden vil ha visse problemer med å bli innvilget." Jeg tror likevel at Hassels påtenkte "Foreningen til Rugerens Fremme" ligger vesentlig bedre an i løypa. Men til mål kommer den neppe, uten at Hassel egentlig bør være så bitter over det. Tenk på hvor glad hans kone, fru Hassel, vil bli når han for første gang kommer hjem uten en revolverende pistolett i posen: - Å, kjære, ble det ikke noen Ruger i dag? - Nei, elskling, jeg synes kanskje vi har nok Rugere for en stund, så jeg kjøpte denne lille diamanten til deg i stedet! Og resultatet så vi ni måneder senere, da Lille-Ruger ble født en deilig og varm sensommerkveld. Snipp, snapp, snute... gg