amatør

Så om kipplauf skal bli svarte, så må svartebørsene få valnøtt:

https://www.ar15.com/forums/general/Ironwood-Design/5-2469272/#i93714191

Da får jeg gjenta meg selv, siden du, som du alltid beskylder andre for,  ikke lese det vi skriver.

Det er ingen av oss som skal konstruere våpen. Det er ikke vi som skal dimensjonere, og det er ikke vi som skal kvalifisere. Det er ikke vårt ansvar om andes våpen havarerer. Selvsagt er det vårt problem, om våre våpen havarerer i våre hender.

Det vi antar, er at de valgene som ble gjort for mange titalls år siden er bra nok. (du kommer sikkert til å kverulere på at det er en dårlig antakelse også). 

Mange av oss er interesserte i fine brekkvåpen, men vi vet at vi må ut med mange måneders nettolønninger for å få kjøpt ny slike våpen skreddersydde fra børsemakere, f.eks i Østerrike, så vi kjøper gjerne slike våpen brukt, og pusser gjerne stokken litt selv og kanskje får børsemaker til å  friske opp bruneringen.

Det vi da lurer på, er hva betyr stemplene. Vi ser en empirisk sammenheng mellom hvilke ståltyper som er stemplet inn i pipene, og både hva de kostet da, og hva de koster nå. Og vi ser en empirisk sammenheng mellom vekt og disse stemplene.

Vi antar også at disse stemplene ikke er løgn, så vi trenger ikke foreta PMI-testing (positive material identification), selv og du @Per-S mener vi burde gjøre det.

Det vi mener er at om vi vet flytegrensen, og bruddgrensen, kan vi rangere disse materialene, og se om vi får en korrelasjon mellom denne rangeringen og de størrelsene vi ser, som jeg skrev som vekt og pris i bruktmarkedet nå, og gamle prislister vi finner fra den tiden.

Vi forstår også at det er svært sannsynlig at flere stålverk lagde stål som er svært like, men ga stålene ulike handelsnavn. Ingen av oss tror at f.eks Böhler greide å lage noe revolusjonerende bedre stål enn Krupp. Men vi tror at alle stålverk, kunne lage mer enn én type stål, og naive som vi er, tror at det stemmer at om samme stålverk, ga stål forskjellige navn, så er det ikke bare ljug og samme greia.

Vi forstår også at tretthetsbrudd er en feilmekanisme, som den som er ansvarlig konstruktør må designe og teste ned tanke på dette. Hadde det vært min jobb, hadde jeg selvsagt gjort dette, men det er ikke vi, og disse valgene er allerede tatt. Ikke skal vi skyte tusenvis av skudd med disse våpnene og slettes ikke gå i krig med dem.

Jeg vet godt at man ikke i alle anvendelser kan bytte ut 10.9 skruer, med 12.9 skruer, og anta at de alltid er bedre.

Så jeg påstår at å rangere ståltypene vi finner kun basert på de to verdiene flytegrense og bruddgrense, er absolutt tilstrekkelig for vårt typiske formål, nemlig å vurdere hva vi skal by på et brukt våpen f.eks på Finn.no eller egun.de

Per-S skrev (9 timer siden):

Det er feil konklusjon, man kan ikke anta det.

Selvsagt kan man anta det. Om man snur problemstillingen så er det jo slik at man kan lage en konstruksjon lettere med ett stål enn ett annet, så er da det som er definisjonen på hva som er det sterkeste stålet....

I oljeindustrien hvor jeg har vært involvert noe, så er utgangspunktet at i en trykkbelastet komponent skal man både ha 1,5x margin til flytegrensen og 2,5x margin til bruddgrensen. Da forholder man seg til hva som er minimum både for flytegrensen og bruddgrensen i standarden for materialet. ( når så man kjøper in materialet skal alle heat-numrene som benyttes, ha blitt tatt prøver av, og prøvene blitt testet og komme med enten 3.1 elle 3.2 sertifikater )

Med disse kriteriene vil det enten være flytegrensen eller det vil være bruddgrensen som er begrensningen. Så om man vet disse to verdiene kan man rangere materialene innbyrdes. Ved å dele flytegrensen på 1,5, og bruddgrensen på 2,5 og velge den laveste verdien av disse, finner man da maksimal tillatt gjennomsnittspenning. Den som tillater høyest spenning, kan man kalle sterkest.

Nå er det blitt ganske vanlig å akseptere om en plastisk/elastisk simulering med elementmetoden konvergerer, så har konstruksjonen nok gods til å bli akseptert. Gjerne med beregning av maksimal membranspenning og kontroll at man ikke får "ratcheting" (noe jeg ikke kommer på et godt norsk ord for).

Ser sånn ut. Men med egen standard, er det vel ingen villkatt leger:

https://bobp.cip-bobp.org/uploads/tdcc/tab-ii/tabiical-en-page12.pdf

Ruger #1 skrev (7 minutter siden):

Det er vanskelig å sammenligne ståltyper dersom det ikke finnes en standard, med gitte krav til kjemisk sammensetning, og mekanisk testing.

Men når man finner lister over stålene, i samme publikasjon, slik som noen har linket til, er det en akseptabel antakelse å i det minste rangere dem innbyrdes. Og at man da kan anta at man kan bruke tynnere gods med de sterkeste stålene. 

Per-S skrev (4 timer siden):

@amatørSlike kommentarer forteller mer om deg enn om det vi diskutere i denne tråden.

Godt du blir provosert, det var meningen.

Forstår du ikke at du provoserer når du hevder at informasjon andre kommer med er tilnærmet verdiløst?

Per-S skrev (På 3.4.2024 den 8.52):

Det som hittil er kommet frem om ståltyper og egenskaper i denne tråden er nærmest verdiløst.

Når du skrive slik, dreper du interessen for å bidra slik at tråden blir ødelagt. Selv om du ikke adresserer noen direkte, oppleves dette av mange på samme måte som du opplever min hilsen til deg.

All informasjon er interessant. Om jeg bare får vite flytegrensen til et stål, så er det mer enn å ikke vite noen ting. Selv om varemerker kan betraktes som reklame, er jeg interessert i å vite om alle de varemerkene som har vært brukt, gjerne om i hvilken periode de var typiske, og så mye data som mulig. 

Her er et stempel jeg fant

Det var Hensoldt AG som produserte hele tiden, men fra 1965 ble siktene markedsført som Zeiss. Først i 2006 skiftet firmaet Hensoldt AG navn til Carl Zeiss Sports Optics GmbH

asterix skrev (1 minutt siden):

Den er stemplet 0,98Kg, min vekt viser 990 gram. 

Slurvet med pussen? 

Per-S skrev (På 3.4.2024 den 8.52):

i denne tråden er nærmest verdiløst.

Det er det du skriver i tråden som er tilnærmet verdiløst.

Per-S skrev (3 timer siden):

Skal vi diskutere stålets egnethet i våpen må vi være objektive og kritisk til det som skrives.

Vi skal ikke lage eller få laget våpen fra skratch, så vi trenger ikke vurdere om stålet er egnet. Den avgjørelsen er allerede tatt av den børsemakeren som laget våpnene for mange titalls år siden. Jeg lever godt med antakelsen om at det stålet som f.eks er i min Sauer kombi er egnet. (jeg har den ikke tilgjengelig for tiden, men det er krupp stål, med tre ringer i stempelet)

Det vi andre enn deg, er interessert i er hvilken informasjon kan vi finne om de ståltypene hvor handelsnavnet til stålet er stemplet på pipene. Så jeg oppfordrer folk til å ta bilder og legge ut her. Om ikke informasjonen er helt presis, er heller ikke så farlig, vel så interessant er egenskapene til ett stål relativ til et annet, men som @asterix skriver, 

asterix skrev (16 timer siden):

Hele børsa - med tre slaglåser veier rundt 2,5 Kg

Dette er et faktum, og da spør vi oss, er alle drillinger som er så lette også stemplet med antinit, eller superblitz? Slik at det er disse stemplene vi må lete etter om vi tenker kjøpe en klassisk lett drilling. (slik som @Skaubjønn gjør stadig vekk...)

Per-S skrev (3 timer siden):

De som har pipesett i disse ståltypene kan lett undersøke sammensetningen da det i dag finnes håndholdte røntgen instrumenter som analyserer sammensetningen i løpet av sekunder. De fleste "skraphandlere" har slike. 

Slike PMI pistoler er ikke noe hvermansen har. Sist jeg kjøpte inn en slik, kostet den 300.000,- noe som er litt over ti år siden. 

Dessuten, hvem vil polere bort overflatebehandlingen til en fin gammel drilling, kun for å finne ut sammensetningen i stålet? Jeg kan leve med å stole på det stempelet som pipene har.

Litt på siden, men som jeg har skrevet før serien til Zeiss som kom etter Diavari-D heter Diavari-Z. I motsetning til de tidligere siktene, slike som de to du har, så flytter ikke retikkelet i bildet mens man skrur, men står i sentrum hele tiden. Så da heter det vel Zentral på tysk. 

I en Diavari-D er det begrenset nytte å ha sidejustering på siktet, og

man bør ha sidejustering også i montasjen, da det føles rart å ha trådkorset langt ut på siden i bildet. 

amatør skrev (På 27.3.2024 den 14.09):

Zeiss Diavari-D 1,5-6x36. 

Med litt lesing av med mine elendige tyskkunnskaper fant jeg ut at D, i Diavari-D, står for dobbel, dvs dobbel instilling, både side og høyde. 

Skaubjønn skrev (På 28.3.2024 den 19.56):

@amatørJa du skrev det tidligere i denne tråden. 

Egentlig vet jo du mer om disse siktene enn meg, om du ikke har solgt denne drillingen ennå, så har du vel både en Hensoldt og en Zeiss i hus.

(Det er dine bilder jeg har tjuvlånt)

Du kan jo ta bilde av dem sammen, og beskrive både forskjeller og likheter.

Per-S skrev (15 timer siden):

Et mye brukt stål er3%NiCrMoV med 0,3%C.

Har du et UNS eller DIN nummer for dette materialet?

mini14ruger skrev (5 timer siden):

korte ned,skjære forskjeftet

Bedre å kjøpe et nytt enn å kappe av det som følger med. Det finnes nesten ubegrenset antall å velge blant.

Per-S skrev (3 timer siden):

Et typisk stål til piper har flytgrense på rundt 1000 MPa og UTS rundt 80 MPa høyere.

Hvilket stål er det?

Per-S skrev (1 time siden):

men minst like viktig er det å kjenne til seighet og bruddmotstand/sprøhet.

Nå er dette ikke spesielt godt definerte begreper, men man vet allerede mye om det du kaller seighet ved å se på forholdet mellom bruddgrensen og flytegrensen. Selv om materialet har høy flytegrense betyr ikke det automatisk at det er sprøtt, om bruddgrensen er tilsvarende høyere. Ideelt bør man også ha oppgitt bruddforlengelsen, som kanskje er ganske nære den egenskapen du etterspør. Gode seige materialer har da f. eks 30 % bruddforlengelse.

https://snl.no/forlengelse_-_metallurgi

Ellers er også slagseighetstesting ved lave temperaturer viktig for å si noe om hvor sprøtt materialet blir når det er kaldt

https://no.wikipedia.org/wiki/Bruddseighet

Det var flere poster i den tråden hvor noen av innleggene er kopiert over her om stål.

De viktigste parameterne å vite er flytegrensen og bruddgrensen. Flytegrensen er det stresset som gir 0,2 % varig deformasjon.

Er ikke de posene man finner ved å bruke google bra nok?

F.eks denne

https://firmagaver.spekebua.no/products/skinkepose

Ole H skrev (9 timer siden):

@chrdg har det blidt drilling på deg? Isåfall hva endte du med?  

Spørs om du får svar. Trådstarter har skrevet to innlegg på forumet, og ikke vært logget på siden 2019.

Strengt tatt burde ikke tråden ha en tittel som begrenser det til kombinasjonsvåpen. Hagler, dobbeltrifler og kipplauf, burde i hvert fall være med. 

Det har vært mye Böhler stål omtalt, så jeg savner litt om stål fra krupp.

Det var ironisk....

Det er jo lettere å lage to helt like geværer med komposittmateriale og moderne fremstillingsmetoder, så jeg lurer på når det dukker opp engelske parhagler med karbonstokk.

Men ikke dra til for hardt. Spesielt skruer til montasjen. 
 

Fattigmannkollimator er å holde objektivet til siktet mot et speil, og da se to trådkors i siktet. Da ser man om trådkorset responderer normalt på stilleskruene. 

jeger63 skrev (33 minutter siden):

Hei denne linken er et blindspor , jeg får i vært fall opp dette når jeg klikker på den : 

Obs!

Du har ikke tilgang til å se den tråden.

Feilkode: 2F173/H

 

 

 

 Mvh 

Man får ikke tilgang til off-topic før man har postet over et minste antall innlegg.