Tron

Medmindre demperen og låsen er i et stykke må demperen på et eller annet tidspunkt monteres. Er det en avtagbar frontmontert demper skal pipen måles med demperen av, og må da være minst 40cm lang. Er det en demper som omslutter hele pipen kan man måle demperen istedet for pipen, og pipelengde er derved fri. Som jeg har sagt flere ganger er det ikke logisk at demperen da skal kunne være av en konstruksjon som er lettere å ta av en hva en pipe er. Det flere her argumenter for har jo ingenting med det ovenstående å gjøre, dere argumenterer istedet for at ALMs heldemper er en konstruksjon man har akseptert som "heldemper" i lovens forstand, fordi det ikke er blitt reagert mot den i de 25 årene den har vært på markedet, og jeg kan et stykke på vei være enig i det argumentet. Men det er jo ikke sikkert denne aksepten har vært basert på kunnskap om at pipene er kortet ned til under 40cm. Jeg har kjent til ALMs konstruksjon i sikkert 10 år uten å reflektere over at pipene kan være vesentlig kortere enn demperen. Hvis du besitter bevis for at POD har beordret SBPD til å beslaglegge et våpen hos Mathisen vil jeg gjerne at du legge det frem så snart som mulig. Tron

Jo, det må holde. Det er i det hele tatt uforståelig at de beslaglegger et våpen som har vært i fritt, åpent salg i 25 år. Vil de våpenet til livs får de gå på produsenten, ikke de som i god tro har kjøpt våpenet. Elendig og ganske egenrådig forvaltning. Tron

Tolkningstvilen består i om demperen må være fastmontert eller ei. det vil si at "påmontert" kan tolkes som "skrudd på" eller som "sveiset fast", det sier forskriften ingenting om. Er den ikke fastmontert har du jo i realiteten en rifle med for kort pipe og en lang lyddemper. Våpenet er ikke praktisk anvendbart uten kolben. Ja, det smeller, men ikke mulig å kontrollere i særlig grad, høyst upraktisk. Våpenet er akkurat like anvendbart med lyddemperen avmontert som med demperen på. Selvsagt kan du bryte loven, med alle de implikasjoner det har. Spørsmålet her er jo om hva som er lovlig. Det er ikke ulovlig å skru av en avtagbar lyddemper. Bare så det er sagt: Jeg ser ingen praktiske eller faktiske problemer med ALMs konstruksjon, og den er såvidt jeg vet verken praktisk eller faktisk brukt til noe kriminelt. Heia heldempet ALM rifle! Mitt poeng er bare at jeg tviler på at noen fornuftig jurist (f.eks. en dommer) kan forstå regelverket annerledes, lest i sammenheng og under forutsetning av at det skal henge sammen, enn at dersom du skal ha lov til å kappe pipen kortere enn forskriftens 40cm er forutsetningen at den manglende pipelengde erstattes med en fast montert (like fast som en pipe) lyddemperdel som er lang nok til å tilfredsstille lovens krav om 40 cm pipelengde. Den skal rett og slett erstatte pipen rent måleteknisk sett, og da er det ikke logisk at den skal være lett avtagbar slik at våpenet med et håndgrep kan kortes ned til 30cm pipelengde og fremdeles være like anvendbar. Tron

Du kan ikke sammenligne å ta av kolben med å skru av en lyddemper. ALM våpenet er like greit å skyte med uten demperen. En rifle uten kolbe er vanskelig å bruke. Uansett er det ikke et relevant argument i forhold til problemet med pipelengde. Tron

Det er sikkert ikke "fundamentalt" for noe som helst, det kan i hvert fall ikke være slik at dersom du lager gjenger bak på pipa eller på låskassen så gjelder ikke reglene om løpslengde. Åpenbart. Utgangspunktet må være at reglene om løpslengde gjelder alle tohåndsvåpen, uansett. Men, dersom våpenet har en heldemper, som må kunne defineres som en lyddemper som omslutter hele pipen, er det tilstrekkelig om demperen tilfredsstiller kravet til løpslengde. Den må da være like fastmontert som en pipe er det. Dette er jo åpenbart, og vi kan vel ikke være uenig om dette, fordi våpenet kun da har den samme lengden som om pipen var av lovlig lengde, dvs. at det er like vanskelig å skjule, like lite håndterlig etc. Alle disse hensynene som taler for å tillate at man kan måle lengden på demperen istedet for pipen når våpenet har heldemper faller jo bort om demperen er lett avtagbar. Dersom den bare kan skrus av og våpenet fremdeles er lovlig med f.eks. 30cm pipe og demperen avmontert så er det ingen mening i å opprettholde reglene om løpslengde, i og med at alle som vil kan omgå reglene ved å innrette våpenet for heldemper, og så bare skru av demperen og arkviere den i en skuff. Hvorvidt det så er gjenger her eller der , porting og annet har selvsagt ingen materiell betydning. Hva er så innholdet i bestemmelsen om heldempede våpen, hva kan logisk sett falle innenfor? Jo, åpenbart, et våpen med kortere pipelengde enn forskriften tillater, men som har en fastmontert demperdel utenpå pipen som måler minst 40cm. Utenpå den igjen kan man ha et demonterbart stykke, slik at det er mulig å foreta puss etc. Ikke så praktisk som ALMs løsning, men den eneste løsningen som gir mening. En helt annen sak er at en kan være uenig i reglene om løpslengde. Men det er altså en helt annen sak. Enda et godt poeng i denne sammenhengen, men som heller ikke følger av reglene direkte, er at det ikke kan være slik at en våpeneier må kontakte advokat og få en vurdering av et våpen før en kan tørre å kjøpe det. De som har kjøpt en ALM rifle har kjøpt et våpen som har vært i helt vanlig salg, over lang tid og som har vært markedsført helt åpent, testet i våpenblader etc. Det er klart at de som har kjøpt slikt våpen har vært i god tro, har hatt all grunn til å tro at våpenet har vært fullt ut lovlig. det er vanskelig å forstå at en ikke har tenkt på ALMs heldempede rifler når en skrev forskriftsbestemmelsen (som ble laget av gruppen, ikke av POD, selv om de var representert der). Jeg kan følgelig akseptere at man ser på om det er lovlig å markedsføre dette våpenet, men jeg kan ikke akseptere at myndighetene nå ser ut til å ville inndra/stille spørsmål ved lovligheten til de våpen som allerede er solgt, de mener jeg eierne må få beholde og bruke som før. Noe annet er lite rimelig. Tron

Helt enig, den er det. I utgangspunktet ingen grunn til at denne skal vurderes annerledes enn et våpen med 30cm pipe og frontdemper. MEN våpenet har vært i salg nå i 20 år, og da heldemper bestemmelsen i forskriften ble laget er det vanskelig å se at den kunne ha et annet subjekt enn nettop ALMs heldempede salonggevær. Hvorfor er det ikke presisert i forskriften at heldemperen må være fastmontert i en lengde på minst 40cm? En glipp eller tilsiktet? Jeg vet virkelig ikke. Uansett må det være all mulig grunn for Politidirektoratet å være smidige i denne saken. Dersom de mener at demperen må være fastmontert bør de ta en runde på dette, evt. bidra til at dette blir løst gjennom en rettslig behandling eller en forskriftsendring. Og så bør det gis et generelt amnesti for alle som har et ALM våpen med demonterbar demper slik at de som allerede er solgt er lovlige å eie og bruke, disse våpnene utgjør jo virkelig ingen sikkerhetsrisiko for samfunnet vårt. Tron

Tror ikke det... jeg og IB er ikke helt DER lissom Får vel lese noen tester etthvert. 3-4 hekto er jo helt på trynet! Tron

Hvor mye tyngre er den egentlig? Jeg blåser i hva som står på Blaser.de, det er i beste fall villedende. Det er jo en av hovedgrunnene til at jeg har R93, lav vekt kombinert med markedets eneste fungerende løpsskiftesystem (ok, sammen med Mauser og kanske Merkel da ) Blir ikke noe bytte på meg om den veier noe vesentlig mer enn 93`en. Ikke liker jeg magasiner som kan tas av heller for så vidt, men det er jo besnærende å kunne slippe å lade om på jaktfeltskyting da, 93`ens 3 skuddsmagasin er litt snaut til jaktfelt/elgbane. Tron

Hvis du hadde fulgt med litt hadde du kanskje sett denne: viewtopic.php?f=8&t=31708&start=0 Tron

Hvis du ikke har fått med deg at et flertall i befolkningen, og et flertall på Stortinget, ikke ønsker flere våpen enn høyst nødvendig i samfunnet tror jeg du er overmoden for en virkelighetsorientering. Det betyr ikke at de er våpenmotstandere, men at de mener det er riktig/tryggere med færrest mulige våpen. Denne store gruppen forstår f.eks. ikke hva man skal med mer enn ett våpen, hvorfor man må ha det hjemme etc. Det er grunnen til at den aktuelle arbeidsgruppen fra organisasjonene vil jobbe for informasjon og for å vise hva vi driver med, og hvorfor vi har et behov/begrunnet ønske om å ha flere våpen, oppbevare de hjemme etc. Forøvrig, 20mm, hva er det med de ekle små halvkvedete antydninger av noen kommentarer du kommer med, hva vil du oppnå med å fremstå som usympatisk/useriøs? Det ville vært hyggelig om du var mer konstruktiv, med basis i realitetene for oss våpeneiere. Forøvrig er jeg ikke i tvil om at dere som etterlyser mer informasjon om hva vi driver med og hvordan vi tenker i styret har helt rett i at dette må på plass, og at det vil øke interessen for NOJS som medlemsorganisasjon. Jeg forsøker gi mine små bidrag fra det arbeidet jeg er mest oppe i akkurat nå, forøvrig er det mye arbeid med valg, generalforsamling etc. som naturlig nok foregår på medlemskammeret. Når det gjelder politisk plattform og handlingsprogram er vi inne i en prosess som vi forhåpentligvis vil kunne presentere resultatet av innen rimelig tid. Når jeg allerede er OT, så synes jeg det er litt påfallende at noen er forbeholdne med å støtte/melde seg inn i den organisasjonen som driver kammeret.no tatt i betraktning hvor viktig dette stedet er for så mange av oss, hvor mye fantastisk kunnskap som ligger her og blir produsert hver dag (du er jo selv et stjerneeksempel, poacher, med tråder det har gått enormt mye arbeid inn i og som er av uvurderlig verdi for veldig mange). Greit om man bare er innom en gang i mellom og generelt blåser i om det holdes liv i dette stedet, for all oss andre mener jeg svaret er enkelt. Når NOJS i tillegg faktisk har klart å komme i posisjon til å påvirke rammebetingelsene våre som våpeneiere, som eneste organisasjon som har en seriøs målsetting om å representerer alle grupper av legale våpeneiere, tenker jeg at det må være en kombinasjon av svært høy forventninger delvis skapt av styret selv og en forventning om at alles personlige ønsker, politiske oppfatning etc. skal representeres likt som skaper denne avventende holdningen til å støtte NOJS. Jeg hverken ønsker eller har for vane å være dramatisk, men jeg tror fremtiden vår som våpeneiere på sikt avhenger av at koden for å tiltrekke støtte til en organisasjon som NOJS knekkes. Takk for bidragene! Tron

Innledningsvis skal jeg ta en kort repetisjon av hva som har skjedd i organisasjonsnorge i forbindelse med ny Våpenforskrift som kom i fjor, til glede for nye lesere Etter mye om og men, protester og brevskriving som følge av forskriften som kom i 2008, men som aldri ble iverksatt, kom alle organisasjonene som representerer våpeneiere i Norge sammen sommeren 2009, etter at den nye og atter reviderte forskriften da var iverksatt. Møtet var satt for å legge opp et løp for å sikre bedre og rimeligere regler i lov og forskrift for oss våpeneiere samt se på rundskrivshelvete fra POD. På dette møtet ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter en mente representerte bredden i våpennorge. Gruppens administrator er Våpenrådets president Randulf Tønnesen. Videre kom det inn en representant fra hhv. DFS, NJFF, NSF samt Thor Grannæs som også representerer bransjen. Og sist men ikke minst ble undertegnede bedt spesielt om å delta som representant for NOJS. Bakgrunnen for denne anmodningen er antagelig arbeidet Morten Vinje, Morten Lindboe ("Omega") og jeg la ned i forbindelse med den forskriften som ble forsøkt fremmet i 2008. D`herrer 2X Morten sydde sammen et betydlig nettverk av personer og organisasjoner for samarbeid om en protest, skrev kronikk som ble inntatt i Dagbladet og ordnet møte med en Stortingsrepresentant for AP i justiskomitèen. Undertegnede bidro med juridiske og saklige betenkninger, skrev brev og protester. Kulminasjonen var et felles protest brev jeg fikk skrive på vegne av alle organisasjonenen minus DFS og NJFF. De sistnevnte mente det var for drøyt å protestere mot selveste staten og ville heller tigge POD om godt vær når rundskrivene skulle utformes. NJFF har senere lagt bort denne holdningen og selv protestert til Justisdepartementet, også DFS deltar nå i arbeidsgruppen. Selvsagt ville NOJS bidra i arbeidet i denne gruppen! Det mandat vi har gitt oss selv er å arbeide for endringer, tilpassninger og tolkninger av reglene slik at de skal gi våpeneiere minst mulig problemer, være mest mulig praktisk og rimelig. Videre har vi et mål om å jobbe videre for en kontinuerlig dialog mellom brukersiden (oss) og forvaltningen (først og fremst Justisdepartementet) slik at vi kan vise frem de positive, nyttige og gode miljøene vi representerer, arbeide for dialog om nye regler og tilpasninger av de eksisterende samt å få være med i arbeidet med ny Våpenlov som en ekstern ressurs, innspillmaker og ikke minst observatør som tidlig får vite hvilke politiske signaler som gis til forvaltningen. Som ledd i arbeidet ba vi rett før jul om et møte med Justisdepartementet for å åpne dialogen, komme med en del konkret og generell kritikk samt ta opp konkrete enkeltelementer i den nye forskriften. Dette møtet ble avholdt forrige uke hos JD, og var etter min mening svært positivt. Jeg skal gi et helt kort referat, og noen kommentarer til slutt. Et lengre referat ligger på medlemskammeret. Møte i JD 22.03.2010 1.Presentasjon av deltakerne. 2.De enkelte punkter: Jaktvåpengarderoben, presentert av NJFF: NJFF er overrasket over reduksjonen fra 8 til 6 våpen. Mange jegere rammes av reduksjonen. «Meget kvalifisert behov» oppfattes som en svært høy terskel. Mange grunner til å ønske flere enn seks våpen i garderoben; en driver variert jakt, mange har innregistrert eldre hagler. JD: Det er adgang som før til å erverve så mange våpen en kan dokumentere at en har behov for. Praksis skal ikke legges opp til strengere vurderinger enn tidligere. Ikke aktuelt med regelendringer nå, men tolkningen av reglene skal man kunne se på og evt. Poengtere overfor kamrene. Ekstra løp, uhensiktsmessige regler for erverv, presentert av DFS: Tidligere var det adgang til å erverve ekstra piper i samme kaliber/til samme våpen uten søknad og registrering, kjøpet ble rapportert til politiet av forhandler. Nå må den som skal bygge opp konkurransevåpen»garderoben» søke for hver nye pipe en erverver, uten at en eldre leveres tilbake. JD: Reglene kan tolkes, vil se på denne problemstillingen i forhold til å tolke reglene på en hensiktsmessig måte. Oppbevaring, presentert av NJFF: Problemer med studenter, pendlere o.l. som ikke får oppbevare våpen på hjemsted, hos foreldre etc. Politiet krever at våpenet oppbevares på bopel. Må tolkes mer rimelig. JD: Du skal ha personlig tilsyn med våpenet, med det må være rom for tolkning i forhold til hvor det evt. kan oppbevares, hvilke personer som har tilsynet etc. Erverv for samlere av forbudte våpen, presentert av NVHS: Fire hovedpunkter; Forbudte våpen, hel- og halvautomatiske våpen av militær karakter. Nå er halvautomatiske våpen sammenstilt med helautomatiske. Antallsbegrensning på samling, statisk grense på 25 og deretter utvidelse til 50. Samlerne mener samleområdet må vær begrensingen. JD: Politiske føringer er minst mulig våpen. Samling skal ikke umuliggjøres, men fordel om terskelen er relativt høy slik at det er de mest seriøse og kompetente som får tillatelse. Skal se på mulighet for unntak for halvautomatiske våpen. Samlerområdet, vanskelig å dokumentere at et konkret våpen har vært brukt innenfor samlerområdet. Samlerne mener våpentypen må være tilstrekkelig, ikke det konkrete våpen. JD: Er enig i dette og uenig med rundskrivsteksten, legger til grunn at våpentype er tilstrekkelig. Har avgjort kalge til fordel for samlere. Skyting med samlervåpen; våpen til samling er ikke ervervet til øvelse eller konkurranseskyting, men det å prøve våpenet er en sentral del av det å samle våpen. JD: Kan ikke se på reglene, men vil se på gjeldende tolkning av reglene. Det generelle forbudet mot halvutomatiske våpen, presentert av Våpenrådet og NSF: Dersom regelen ikke kan endres må tolkningen av 3. ledd legge opp til automatisk godkjenning (godkjent i annet EØS land = godkjent i Norge uten prøving) samt 2. ledd anvendes kun når 3. ledd ikke anvendes. Godkjenning ved forskrift: Høring må være unødvendig. JD: Forskrift om godkjenning av typerkommer på høring, innspill mottas og behandles i den sammenheng. Til slutt refererer jeg mitt innlegg, som gikk på forvaltningens behandling av lovprosessen, rundskriv og søknadsbehandling ute i distriktene. Generelt – tilblivelsen av ny forskrift. Våpeneierne føler seg lurt. Det opprinnelige forslaget var omforent og godt mottatt blant våpeneiere. Det var sendt på omfattende høringsrunde uten store innvendinger fra noen. Den nye forskriften ble ikke sendt på høring, ingen ble rådført og tilliten til våpenforvaltningen er etter dette på et bunnivå. Videre, konkret: 1.Omfattende og detaljrikt regelverk i forskrift stiller større krav til ressurser hos de enkelte politidistrikt/kamre enn mange er i stand til å avse – medfører at mange opplever lang behandlingstid og uriktige avgjørelser, dvs. ubegrunnede og /eller uhjemlede avslag. Ulik praksis rundt om i landet. Det bør være et mål å arbeide for kontinuerlig forenkling av regelverket samt god opplæring av saksbehandlerne. Organsiasjonene bidrar svært gjerne både med konkrete forslag til forenkling og med presentasjon/informasjon i forbindelse med kursing av saksbehandlere. 2.Rundskrivene har mange steder forskrifts form og innhold, dvs. de gir helt nye regler og går utover rundskrivets forvaltningsmessige oppgave. Dette medfører ikke bare frustrasjon hos en del våpeneiere, men også en del feilbehandling ved politikamre som kun ser på rundskrivet og derved ikke behandler søknaden etter lov og forskrift. Det bør, i den grad det ikke allerede gjøres, tydeliggjøres overfor politidistriktene/kamrene at søknaden skal avgjøres etter lov/forskrift, og at rundskriv er til for veiledning og instrukser fra overordnet forvaltningsledd. Det må være et mål at våpeneierne skal kunne ha uttømmende kunnskap om egne rettigheter uten å lese rundskrivene. 3.Dels med bakgrunn i eksempler på detaljstyring og «lovgivning» som finnes i rundskrivene, som gjør at mange våpeneiere oppfatter våpenadministrasjonen som overstyrt av sentralleddet (dvs. POD), og dels med bakgrunn i prosessen rundt den nye forskriften, hvor utkastet fra den gruppen departmentet hadde nedsatt ble sterkt revidert i negativ retning for våpeneierne og iverksatt uten å ha vært på høring, får jeg svært mange tilbakemeldinger fra våpeneiere som sier de har fått mindre tillit til våpenforvaltningen. Denne tilliten bør, og kan gjenopprettes. Hvordan kan forvaltningen og organisasjonene samarbeide for god tilrettelegging av våpenforvaltningen, gode prosesser for vurdering og gjennomføring av endringer og tilpasninger samt om å gjøre forvaltningsprosessene mest mulige transparente? JD: Det arbeides med kompetanseheving i distriktene, helt nødvendig. Helt klart at rundskrivet ikke skal inneholde ekstra momenter og lovgivning, har stresset dette i mange tilfeller. Ser klart at det er viktig og nyttig med dialog og med innspilling/rådføring fra organisasjonene når det gjelder regelverk som gjelder de aktuelle brukergrupper. Avslutningsvis foreslo JD halvårlige møter for gjensidig informasjonsutveksling og diskusjon! Tron

Jepp, det kritiske er misbruket av forvaltningsmyndighet. Men gjett to ganger hvor godt det selger som "VG overskrift"? Tron

Jeg synes faktisk dette innlegget beskriver situasjonen best: Det er akkurat det vi snakker om, reglene endrer seg etterhvert som saksbehandler i POD får et innfall, og det synes unødvendig å gå "omveien" om lov/forskrift for å implementere en ny regulering. POD må i lang tid ha vært klar over at Alm produserer heldempede salonger i hopetall, og at disse anses lovlige av politikamrene. Hvorfor man plutselig nå skal ta tak i dette fremstår som helt uforståelig. Noen fakta: Pipene er for korte. Det erkun med den avtagbare demperen de er lange nok. Den "rettskraftige avgjørelsen" det henvises til er såvidt jeg kan se en avgjørelse vedrøernde beslag, hvor tingretten avgjør at det ikke er grunnlag for å opprettholde beslaget. Det er ikke en dom for at våpenet er lovlig i hh. til forskriften. Tron

Jeg forstår ikke helt hva janteloven har med dette å gjøre. Som oftest er rådene om å velge noe som er mer lettskutt og ikke minst rimeligere å trene med enn .375 både velmenende og ganske gode. Det er annerledes for en som vet hva han gjør, har rifle i annet kaliber til trening og er villig til å skyte en del med .375`en. Det er helt sikkert ikke riktig. Det er det nok helt ordinære kalibre som .303 british, .30-06 etc. som har. Det meste av jakt i Afrika foregår ikke på bøfler eller elefanter. Forøvrig er jeg heltfor .375 H&H. Har hatt kaliberet i 8 år og skutt hjort, elg og rådyr ( ) med utmerket resultat. Dyra legger seg en del fortere nedpå enn for standardkalibre etter min erfaring, og ikke minst er skuddreaksjonen tydeligere, det liker jeg godt. Har brukt 260gr Accubond/203B (samme ladning som Villreinjeger) i en del år med bra resultat, i fjor prøvde jeg 235gr Barnes TSX, den gåt veldig tett og gir ca. 900 m/s. BC er vel som ei rundkule omtrent, så 270gr er sikkert et like godt valg. Barnes fikk smake ett dyr i fjor og det gikk som forventet helt greit. Ja, og så bruker jeg BLASER i .375, og rir gjerne et par kjepphester når jeg er i gang: Første .375`en min var en CZ550, med vekt over 5kg med kikkert, patroner og rem. Det er ikke noe for en som liker litt bevegelig jakt, og som har bandhund. Derfor Blaser`n, den veier noen få gram over 4 kg med S&B kikkert og fullt magasin, den blir med overalt. Kikkerten jeg nevnte er en 3-12X42, selv om du har .375 trenger du ikke velge 1-4X20, du tilpasser selvsagt kikkertvalget til jakta du skal drive. En 3-12X56 kan være et like godt valg. God optikk tåler fint rekylen. Tron

Det ble, som litt fragmentarisk presentert her inne allerede, avholdt samarbeidsmøte i dag, 15.01.10, på Hvalstad mellom alle brukerorganisasjonene som representerer jegere og skyttere i Norge. Formålet med møte var å velge representanter til det lovutvalget Justisdepartmentet skal nedsette til gjennomgang av våpenloven. Invitasjonen til utvalget omfattet èn representant fra brukersiden og èn fra våpenbransjen. Som mange vil kjenne til ble det anmodet fra brukersiden om å få med to representanter, noe JD ikke kunne etterfølge. På det aktuelle møtet var, så langt jeg fikk med meg, stort sett det som kunne krype og gå av store og små skytterorganisasjoner i Norge. Flere kandidater var foreslått til utvalget fra brukersiden, men de "store" dvs. NJFF, DFS og NSF kokte valget relativt fort ned til to, DFS President Hans O. Kveli og Skytterforbundets styremedlem Lucien Dedichen. Begger er åpenbart meget kvalifiserte til et slikt verv, som allsidige skyttere og jegere samt velskolerte og erfarne jurister. Valget ble diskutert åpent blant alle til stede. Det kom tidlig forslag fra såvel DFS som NJFF om at Kveli burde velges som representant med Dedichen som varamann. Jeg uttrykte, på vegne av NOJS, ønske om å kaste om på rekkefølgen med Dedichen som representant og Kveli som vara, begrunnet med at DFS har etter min mening i overkant sterke bånd til staten til å kunne være helt troverdige til å representere hele skytternorge der interessemotsetningene evt. spisser seg. At Kveli selv er lagdommer er også egnet til bekymring over representantens forutsetninger for ubundet å kunne representere interesser i strid med statens, representert ved Justisdepartemententet. Flere representanter på møtet uttalte støtte til den bekymring jeg luftet, og forslaget om at Dedichen skulle velges til utvalget med Kveli som vara. Imidlertid valgte skytterforbundet i denne situasjonen å støtte DFS og NJFFs ønske om Kveli som representant og foreslo Dedichen som varamann. Slik ble det da også. Som bransjerepresentanter ble Randulf Tønnessen og Thor Grannæs valgt til alles tilfredshet, disse gjorde også en utmerket jobb i forskriftsutvalget fra forrige runde og bidro sterkt til det høyst brukbare utkast til forskrift som dessverre ble radbrekket av Justisdepartementet til dagens ugjenkjennelige tekst. Etter dette uttrykte jeg, og de øvrige representantene for de mindre organisasjonene, at man ville stå samlet bak og støtte såvel Kveli som representant som Dedichen som vara. Jeg både tror og selvsagt håper etter dette at den uro jeg luftet i forhold til Kveli er helt ubegrunnet, uansett vil vi nå måtte stå samlet bak denne representanten. Av stor betydning i denne sammenhengen er den andre beslutningen som ble tatt på møtet. Det ble enstemmig avgjort at det skal opprettes en referansegruppe for arbeidet i lovutvalget. Gruppen skal komme med innspill til og fungere som støtte for utvalgsrepresentanten. Alle organisasjonene som ønsker det skal være representert i gruppen. Dersom gruppen ikke kan komme til enighet om enkeltsaker vil det være aktuelt å pålegge utvalgsrepresentanten å fremlegge dissenser. Jeg sitter igjen med en god følelse av at vi står samlet, selv om deler av prosessen kan fremstå som suboptimal for enkelte interessegrupper. Det viktige med møtet i dag er at alle, ikke minst de store organisasjonene, tar situasjonen på alvor, alle er klar over at det er helt avgjørende at vi nå står samlet og kjemper for våre interesser, og at situasjonen om vi ikke makter det vil kunne bli alvorlig. Ikke minst er det viktig at det blir opprettet et forum, referansergruppen, hvor det vil være mulig å bidra inn med positivt, saklig og hardt arbeid for vår felles sak. Tron

Organisasjonene har i et brev til JD bedt om at de får ha med tre representanter i utvalget. Det ser jeg nok på som et minimum, men jeg er ikke det minste redd for at ikke f.eks. DFS eller NJFF vil kunne representerer det store gross av jegere og skyttere på en god måte. Dagens Våpenlov er etter min mening svært tynn og fragmentarisk, og er i seg selv en stor del av bakgrunnen for dagens kritikkverdige system med en omfattende og til dels uhjemlet forskrift og rundskrivveldet vi alle kjenner så alt for godt. En ny og god lov vil således kunne være meget positivt for jegere og skyttere, det hele kommer an på om man evner å kle av de mest irrasjonelle og ureflekterte endringsforslagene, slik at de ikke kommer helskinnet igjennom utredning og høring. Videre må man evne å engasjere alle politikerene i AP og SP som er positive til jakt og skyting i Norge slik at de kan nøytralisere de få, men toneangivende SV politikerene som har et ubegrunnet og irrasjonelt fiendtlig syn på norske jegere og skyttere. Så: Istedet for å male fanden på veggen og/eller rabulere om avvæpning og livets urettferdighet, ta kontakt med lokale AP og SP politikere samt "din" stortingsrepresentant (representanter fra ditt hjemfylke, og gjerne en med lokal tilhørighet der du bor) og snakk med vedkommende om dette, still spørsmål og si at du ønsker å følge opp denne saken. Storberget må nødvendigvis ha bred støtte i den rødgrønne "leiren" for radikale endringsforslag, vær med å sørge for at han ikke får det. Tron

Som god jurist burde jeg klasket hele lovboka i bordet og gitt en uttømmende analyse av de ulike reglene, det gidder jeg rett og slett ikke, bl.a. fordi jeg tror dette er advokatmat, dvs. at det kan argumenteres for både det ene og det andre resultatet samt at resultatet ville kunne være avhengig av forholdene i den konkrete saken. Følgende er jeg imidlertid rimelig sikker på: 1. Det er lov å slippe hund på egen eiendom, utenom båndtvangstiden. Det gjelder også formålet, at hunden skal jage vilt. Det er ganske tungt forankret i norsk jakttradisjon, og til de som ler litt av harejegere vil jeg minne om at dette nok har vært den uten sammenligning mest utbredte løshundjakta her til lands, sett over noe tid, og i den grad det finnes sedvanerett her skal man nok studere harejakta litt nærmere. Hundeloven forutsetter at det er lov å slippe hund på jakt, i det den fastsetter at reglene om kontroll med løs hund ikke gjelder på samme måte for hund brukt under jakt som for andre hunder. 2. Hundeeier er ansvarlig for ulemper hunden påfører andre. Erstatningsrettslig fremgår dette av skadeserstatningsloven som pålegger hundeeier et objektivt ansvar for skader hunden gjør, det vil si at du er ansvarlig uten hensyn til om du har gjort noe uaktsomt, "har "skyld", e.l. Den s.k. "Bassengsaken", hvor en løshund under elgjakt forfulgte en elg som endte opp i et svømmebasseng og gjorde materiell skade, er et greit eksempel. Her ble hundeeier dømt til å betale erstatning. Saken ble ikke en gang sluppet inn i Høyesterett, da både lagmannsretten og HR kjæremålsutvalg fant selve lovgrunnlaget, det at du er ansvarlig for skader som skyldes hundens adferd, helt klart. I retten dreide denne saken seg om spørsmål som "var det den aktuelle hunden som jaget elgen" og "ville elgen endt opp i svømmmebassenget om den ikke var blitt jaget av hunden". Retten fant altså ikke spørsmålet særlig tvilsomt. Hundeloven fastslår at eier (eller "holder") hart ansvar for at hunden ikke påfører andre urimelig ulempe. Hva betyr dette? Slik jeg ser det betyr det at samfunnet anser hundehold, og her må all "fritids" eller ikke-nødvendig bruk av hund opplagt medtas, som en virksomhet som er såvidt risikofyllt og /eller såvidt lite almennyttig at det er eier som helt ut må stå ansvarlig for ulempene. 3. Må jeg tåle at naboens hund jager på min eiendom? Tja, si det. Dersom hunden slippes på min eiendom for å jage der er nok svaret klart nok at dette ikke er lov. Jeg har jaktretten, og andre kan ikke uten mitt samtykke slippe hund på min eiendom med henblikk på å utøve jakt. Problemstillingen er jo om jeg må tåle at hund sluppet hos naboen kommer inn på mitt terreng. Løse hunder må jeg til en viss grad tåle. Regler for å beskytte buskap og vilt er stilt opp for å hindre skade på disse, et normalt rådyrdrev f.eks. faller ikke innenfor. Jeg kan således ikke, selvfølgelig, med loven i hånd skyte hunden. Dersom naboens hundejakt medfører ulempe for meg ved at min jakt forstyrres/ødelegges eller på annen måte må forholdet vurderes ut i fra bestemmelsene i hundeloven (som forutsetter at hundeholdet ikke skal påføre andre urimelig ulempe) og naboloven (som fastsetter lignende, generelle regler om virksomhet som påfører naboen ulempe). Kort sagt: advokatmat. Men jeg vil anta at dersom hunden i vesentlig grad bruker min eiendom under jakten og det faktisk forstyrre/ødelegger min jaktutøvelse så har jeg en brukbar sak. Jakten kan jo naboen også utøve uten hund. Hvorvidt hunden er underlagt viltlovens § 27, i så fall en full identifisering mellom eier og hund under utøvelse av jakt, følger ikke av viltloven selv, dersom det er slik må det følge av forarbeider eller rettspraksis, noe jeg ikke kjenner til om det gjør. Tron

Jeg synes også du traff godt Vestlandsjeger Er selv hundeeier (Elghund), og lar meg overraske og ikke minst forundre over at det tilsyneltatende er så mange jakthundeiere som oppfatter hundejakta som hellig, og som en menneskerett. Når en jakthundeier, etter to foregående ulveangrep, slipper hunden sin i samme område (Halden) og den blir, tro det eller ei (hvem skulle kunne ane et slikt resultat?), drept, da er det ulven som må vekk. Ikke bandet som må på, næhæhei, skogen er jo til for å slippe hund i. Og går hunden din til naboen og jakter mister plutselig naboen sin uinskrenkede jaktrett, den blir med ett underlagt en masse restriksjoner fordi din fido kommer på besøk. Herre, gi meg en pause... Det første året jaktlaget mitt var sammen, i nytt terreng og med knapt ett år gammel unghund, hadde vi et nabolag bestående av flere løshunder enn jegere, tror de hadde med seg fire stk. Terrengene lå høyt til fjells, dyra var stort sett trekkdyr på gjennomreise og disse karene fikk ikke en eneste los. Bikkjene fløy like mye nede hos oss som der de "skulle" jakte. Min hund gikk i sele og band, vi skjøt forresten elg for ham, og holdt seg naturlig nok hos oss. Et par ganger ble løshundene værende igjen hos oss, vi meldte fra og naboen kom og hentet hunden. Noe av det første han sa var "dere skal selvsagt bare skyte for hunden min". Noe som virkelig er helt selvsagt for meg. Først skal jeg ha fillebikkja rekende rundt hos meg, som driver med en helt annen form for jakt, og så skal jeg underlegges en haug restriksjoner i forhold til NABOHUNDENS adferd? Tror ikke det.. Nå skal jeg tilføye at jeg i veldig liten grad har blitt plaget av andres hundejakt, jaktlaget som beskrevet over var topp hyggelige folk med stor forståelse for vår situasjon, og hadde jakten deres vært/blitt veldig problematisk for oss tror jeg vi hadde fått gehør for litt hensyntagen. Men prinsippet må jo være at den som slipper hund i skogen har både risikoen for skader hunden kan få (ulveangrep), skader hunden forårsaker (husdyr, bassengsaken) og ulempene ved at hunden ikke lar seg "fjernstyre" (at naboen får fin jakt for din hund istedet for deg, eller at naboen ikke fullt ut tilpasser seg ditt dressur-/opplæringsregime). Dette er i hvert fall realiteter jeg, som eier av jakthund som også til tider slippes løs, forholder meg til. Det naturlige, og som jeg tror skjer i mange tilfeller, er jo at den som jakter med hund kontakter naboene før jakta og diskuterer saken, mange steder er det jo gitt at hunden vil jakte mye av tiden utenfor eget terreng og da må det være hundeeier som har ansvaret for nødvendige avklaringer og hensyntagen. Tron

Du aner ikke hva en lidenskapelig VW T3 Syncro eier vil gjennomgå for å stoppe den helv)/&#I¤/& korrosjonen på topplokk/vannkappe på en ellers skuddsikker motor. Bokserhelvete har jo to topplokk for sikkerhets skyld... Men jeg ble litt deprimert av å lese at katoden måtte ha 3x overflaten til bitene mine, det blir litt det. Kan man bruke et ark aluminimusfolie?? Tron

Jeg har et par topplokk og vannkappe til bilmotor skulle vært eloksert (VW WBX), regner med at du har badekar å ta dette i? Eloksering og anodisering er det samme, ikke? Jeg er også veldig interessert i en beskrivelse av prosessen (egnet for en over middels teknisk interessert jurist med samfunnsfaglinja, kriminologi grunnfag og det nærmeste som ligner teknisk utdannelse et par helger på samfunnet midt på -90 tallet jagende NTH damer.. I know, misspent youth...) Tron

Jeg synes du skal ha hunden løs så mye du kan utenom treningsturene, hunden har godt av friheten, særlig som unghund. Men jeg mener det forutsetter at du ikke bare slipper ham og surrer rundt i dine egne tanker, at du har et aktivt samspill med hunden ved at du legger inn jevnlig lydighetstrening underveis, inkalling, sitt og bli. Fyll lommene med godbiter! Dette lærer dere masse av begge to, og hunden vil etterhvert få større fokus på deg, noe som er viktig for komunikasjonen under jakta. Tron

Et betimelig spørsmål, om du ikke tar det ille opp, er jo hvem det er som svimer; du, bikkja eller begge. Jeg holder en knapp på at det de fleste gangene er deg. Det er ikke så lett å gå med hund, hunden tar ikke fem øre for å gå omveier, utrede spor inn til det absurde, særlige når han er frustrert over lite spor/lukt og begynner utrede dagleier og beitespor fra dagen før. Unghunder/valper har ikke så lett for å bruke terrenget til å finne lukt og dertil er ikke komunikasjonen dere i mellom utviklet skikkelig. Mitt råd er å ta det med ro, gå mye i skogen uten å la deg frustrere og ligg unna spor du lett greier å følge selv. Det er SÅ lett at du begynner å styre bikkja, og det blir helt feil. Du må oppsøke situasjoner der hunden lykkes selv, uten at det du som har sporet dyret og han har trasket bak. Dersom du har ambisjoner om å skyte for hunden ville jeg også satset på å gå vesentligst overværsjag, og ikke spore så mye. Det er veldig god trening for dere begge å henge opp en skank 1 meter over bakken inne i skogen et sted og la bikkja finne den. IKKKE styr hunden, led den inn i fristelse (les: vinden) og la den finne ut av det selv. Min NEG var 6 måneder første gang jeg gjorde dette og han tok oppgaven med en eneste gang, og det lærte meg mye om hvordan han komuniserer at han har godlukt i nesa, hvor den kommer fra osv. Til slutt en liten historie fra blodsporprøven jeg gikk da min ble godkjent ettersøkshund: Begynte ved sporstart, sitt og vent til far har undersøkt litt. Hver så god - fin sporing til første avhopp. Da begynner bikkja, i følge meg, å rote og jeg tar han av og begynner på nytt der jeg var sikker på at sporet gikk. Dette gjentar seg en gang, og da gir jeg litt opp. Resten av prøven slentrer han en tur i skogen, tilsynelatende på må få og jeg er sur, lei meg etc. Til han plutselig stopper, graver litt i mosen og står så og ser på meg. Jaggu, sårleie! Tre minutter senere sto han med rådyrskanken i munnen. En meget munter dommer, selv dachseier, kom bort til meg og sa: Gratulerer, det er bestått, bikkja di gikk til klar første premie, men du gikk i beste fall til en annen premie... Han kunne fortelle at det jeg oppfattet som "roting" var en meget adekvat ringing for å finne sporet, og "slentringen" var full overværskontroll på et spor som gikk 20 meter lenger opp i skogen, han hadde vinklet og gått rett opp på sporet da han fikk ferten av sårleiet. Moralen er vel at erfaring og mye skogtid med hunden er det som skal til. Tron

Kombinasjonen er meget realistisk, og svaret er nok nettopp Gråhund, og gjerne tispe. Med NEG er du rimelig sikker på å få en hund som jakter og som vil kunne fungere både løs og i band. Selvsagt kan Jamt og andre være utmerket, men NEG er etter min erfaring den fysisk sett største rasen jeg ville brukt til bandhund. NES kan jo være supre bandhunder, men det er nok mer sjeldent at de er brukbare løshunder. Jeg har NEG hannhund som fungerer bra (jeg vil faktisk påstå meget bra) som bandhund og brukbart som løshund. Han vinner nok ingen jaktprøver som løshund pga. trangt søk (han er innom meg med 10-15 minutters mellomrom dersom han ikke finner Elglukt), men det passer meg utmerket. Jeg trente han først til ettersøk og fikk han godkjent, deretter som bandhund. Løshund"karrieren" var i utgangspunktet et uhell, han gikk mye løs i skogen som unghund og vinteren etter første jakthøsten hans tok han ut elgspor uten at jeg fulgte med og støkte ut ku og kalv 50 meter fra meg. Losen sto i tre timer! Siden har jeg brukt ham primært som bandhund og sluppet han som løshund for å løse konkrete situasjoner på jakta. Jeg skjøt i los for ham i høst, og kunne skutt for ham som bandhund senere i jakta om kvoten hadde vært annerledes. Det jeg tror du kan slite med er å ha en hund som fungerer bra i band hvert skuddår, og som ellers primært er løshund. Min blir i hvert fall litt løsmunnet om han brukes mye løs. Du skal også tenke på at det ligger mange timer i skogen med trening bak en god bandhund. Se også: viewtopic.php?f=7&t=15640 Hele tråden dette innlegget ligger i er meget leseverdig! Tron

Vel, Gullvingen, for meg fremstår det som relativt lite gjennomtenkt og desto mer ureflektert å foreslå at noen skal ha tilgang til en persons medisinske journaler, da andre enn vedkommende selv og dennes lege. Det var lenge slik i Norge at ikke en gang pasienten selv hadde tilgang til slike opplysninger, det måtte en Høyesterettsdom til for at folk skulle få tilgang til egne journaler. Fremdeles er det slik, og må alltid være slik, at opplysninger i journaler er strengt taushetsbelagt og fortrolige. Det er i dag kun personen selv som kan fremlegge journalopplysninger. Politiet kan ikke kreve fremlagt opplysninger, domstolene kan ikke kreve fremlagt opplysninger, kort sagt er det slik at dersom en vil/må undersøke en persons helse uten dennes samtykke må man ha hjemmel til å undersøke vedkommende. Dette skjer f.eks. i forbindelse med straffesaker, en hører i avisene om at en tiltalt blir "observert" med tanke på at en sakkyndig lege skal lage en rapport om vedkommendes helse. Dersom det ikke var slik risikerte man at folk kviet seg for å snakke sant til legen. Ja, mange ville unngå å gå til legen i det hele tatt. Det er alvorlig for enkeltmenneske som ikke får den legehjelp han trenger, men også alvorlig for samfunnet. Det er til vårt alles beste at folkehelsen er best mulig, og kanskje særlig at folk som sliter med psykiske problemer føler de fritt kan snakke med helsepersonell. At vi skulle fravike prinsippet om taushetsplikt for journalopplysninger i forbindelse med en forvaltningsbehandling av kjøpetillatelse for redskap som har samme eller lavere farlighetsgrad enn f.eks. motorsag, kjøkkenkniver, bil og tusenvis av andre redskaper i helt fritt salg, det fremstår for meg som helt absurd. Videre er det jo slik at de fleste, og kansje de vanligste, psykiske lidelsene ikke medfører noen osm helst risiko for økt misbruk av motorsag, kjøkkenkniver, biler eller våpen. Det vil med andre ord kun virke meget stigmatiserende mot en gruppe mennesker og deres konkrete helsesituasjon om en skulle innføre en slik regel. Det vi da står igjen med av virkemidler mot det ikke-eksisterende problemet "gærninger med våpen", er selvangivelse/egenmelding i forbindelse med søknaden, det fanger kanskje opp noen få. Videre kan en pålegge helsepersonell varslingsplikt dersom de mener en person har en særlig farlig lidelse. Det vil du heller ikke se mye av, helsepersonell kvier seg i det lengste for å bedømme farlighet, da det er meget vanskelig og lett blir helt vilkårlig. Kort sagt mener jeg trådstarter og hans umiddelbare oppfølger virker å ville adressere et ikke eksisterende probloem med svært drastiske, i personvernsammenheng og vurdert i forhold til enkeltmenneskets frihet og integritet helt uhørte, virkemidler. Tron

Jeg er langt mer bekymret over at en hver uten videre har tilgang til internett. Tron