Hjorteforvaltningen i Norge har vært et fraværende tema.
Vi skyter det vi har i sikte, og jo større jo bedre. Vi skal jo ha kjøtt i fryseren.
Overforstående setning er det som har vært forvaltnings praksis i Norge. Det er på tide vi tar opp dette som et seriøst tema. Det gjelder oss jegere, grunneiere og forvaltningen. Vi ser i alt av husdyrhold at en satser avlen på de store dyrene, dette bør og gjøres i forvaltningen av hjortevilt. Gjør vi det får vi på sikt større og bedre avkom.
Angående påstanden over, helt uenig. Jeg er gladelig fremme med ros og gratulasjoner til den som har skutt seg en hjort, stor eller liten Mest glad er jeg om en nybegynner får en vellykket feling. Men å hevde at det er PGA udyktighet at folk ikke klarer å skyte de store dyrene er jeg dypt uenig i. Ser jeg på de som jakter med meg og mine nærmeste venner, feller vi opp mot 30 hjort i året. Vi lar de store gå, om naboen tar de vel det kan vi ikke gjøre noe med. Men jeg ser heldigvis at vi er begynt å tenke forvaltning flere steder, og at enn oppfordrer til å la store dyr gå. Gjør vi dette som forvaltnings prinsipp vil vi og på sikt få flere større dyr i hjorteflokken.
Anngående Hjorten jeg nevnte i et tidligere innlegg, jeg og nabovaldet hadde flere muligheter på den. Vi lot den gå. Dyret var antageligt i overkant av 150 kg. Av det jeg kunne se var det en pent utviklet 16 takker. Vanskeligt å telle nøyaktigt så lenge dyret er i live og bevegelse.
Ps
I følge hjorteforskere, det er langt mellom sterile bukker.