Nå skal dere få historien om en billig leirduekaster som gikk fra å være litt trasig og irriterende til å bli en kjempekaster!
Historien begynte med en håndkaster til leirduer som var så stram at den var farlig å bruke, med leirduer som gikk bare 10cm over hodet på skytteren (meg ) Ble så forbannet at jeg dro tilbake til butikken og sa at den var farlig. Forhandleren som solgte meg den bare flirte av meg, men jeg fikk penga tilbake og var storfornøyd (Vet at alt skyldes brukerfeil og bla.bla.bla )
Begynte å se etter billige snorutløste leirduekastere og valget havnet fort på en Allen Claymaster til 490.- hos Jakt og Friluft.
Hadde ikke mange forventninger til den, men tenkte som så at den måtte jo holde. Den kom hjem i posten, like flatpakket som en IKEA vare, så jeg satte en god stund og mekket på den før den var ferdig. Etter all mekkingen måtte vi jo teste ut herligheten, så vi monterte den i hagen til en kompis, og sendte ut duer over riksveien. Første problemet dukket fort opp. Det er et par gjennomgangsbolter på kasteren som bare har en messinghette som er stanset inn i bolten, disse tålte jo selvfølgelig ikke energimengden som kasteren produserer, så hettene havnet rett i reservelageret. Har en kjenning som opplevde akkurat det samme med sin. Løsningen ble å sveise fast stoppskiver i bolten. Fungerer enda perfekt etter 1000 leirduer. Jeg orket ikke å reklamere på produktet siden jeg og kompisen min er rotløs ungdom med litt tekniske kunnskaper som har alt for lite å gjøre
Problem nr. 2 meldte seg også ganske fort. Føttene til kasteren er bare rundt 15cm lange, og lakkert med en skikkelig superglatt lakk... Så etter første kastet på ei våt myr hoppet leirduekasteren himmelhøyt, og det skjedde hver gang, til vi satte storstein over føttene på den... Det var også irriterende å sitte på kne hele tiden å lade om med nye duer.
Dere ser tegninga... For å kompensere for at kasteren er så lav må den stå i luftvernstilling (rett opp) for å komme over det som er av gress og buskas på myra!
Ble så lei og irritert av dette, så jeg måtte tenke ut noe lurt. Skytingen driver vi med når vi er i hjembyen min, med andre ord i ferier o.l. siden jeg bor en annen plass. De tre månedene jeg var borte nå etter påske tenkte jeg mye. Tenkte først på å lage en slags kommode i trevirke som jeg forsterket og kledde med plater.. Men dette kunne bli for dominerende på ei myr som ikke vi eier. Plutselig en dag når jeg satt å så på tv-en og drakk øl fikk jeg den kjempeideen, kamstål. Tjukt kamstål.
Sommerferien kom, og jeg skulle sette drømmer ut i realiteten. Var egentlig ute etter 32mm kamstål men det var ikke å oppdrive, så det ble nest best, 25mm. Kjøpte tre lengder på 1,70 meter. Sveiset det til en tripod, og avstivet den i nedkant. Kuttet til en 4mm tjukk stålplate som passet akkurat med festet til leirduekasteren og boret litt hull i den og sveiset det fast til tripoden av kamstål. Kasteren blir satt fast med gjengebolter og mutter.
Resultatet:
Her får dere en idé om hvilken høyde kasteren står i. Stativet er stukket rundt 40cm ned i jorden. Jeg som er posøren! : D Eska med leirduer bruker som regel å stå på avstiverne som dere ser lenger ned på kamstålet.
Var og skjøt 100 leirduer i dag med det nye stativet til leirduekasteren, og det fungerer så fantastisk bra. Stativet rører seg ikke av flekken, og kasteren kaster finere duer enn den noen gang har gjort. Stativet får stå permanent nede på myra, så vi skruer bare av kasteren hver gang vi er ferdig.
Totalpris for kamstålet ble på 270 kroner. Bolter, mutter, og tjukk stålplate er varer som ligger hjemme