Hopalong

Den ferske fjerdeklassingen kom hjem igår med egenforfattet dikt om høsten. Det kan virke som mine aktiviteter har hatt en viss innvirkning på hans oppfatning av årstiden: Høsten er en rødgul mann som advarer dyrene om at jakten har begynt Han maler bladene røde, gule, oransje og brune Han plukker alle blomstene og han maler skyene grå Han står oppe på skyene med en kjempestor bøtte vann og heller nedover

Det var hybeltilværelsen som klarte det som min mor aldri lykkes med - å få meg interessert i matlaging. Etter to uker på Trøndersodd og Spaghetti Rimini kjøpte jeg min første kokebok, (Som forøvrig også var Ingrid Espelids smårutete) og bestemte meg for å bruke så lite ferdigprodukter som mulig. Siden har det, som med andre her, ballet på seg både med kokebøker og oppskriftsambisjoner. Det er ingen sak å lage god mat dersom man har ubegrenset med tid og penger til rådighet. Poenget som student er å få mest mulig ut av enkle råvarer, på kortest mulig tid. Dersom du til enhver tid har løk, hvitløk, tomater (både ferske og hermetiske), ris (og da mener jeg basmati eller sjasminris, ikke Uncle Bens eller tilsvarende overprisede produkter uten smak. Hvem i alle dager var det som kom på at verden hadde behov for klebefri ris? Kjøp en stor sekk i en innvandrerbutikk) pasta, egg, olje, soyasaus og noen andre grønnsaker, er det ingen problemer å lage et sunt og velsmakende måltid på tyve minutter: Begynn med risen: Mens den koker skjærer du løk og hvitløk i en panne, wokpanne eller tykkbunnet gryte, og surrer i olje. Imens hakker du hva annet du måtte finne av grønnsaker i kjøleskapet og legger dette i når løken er gylden. Skru varmen opp, hell over soyasaus og la det frese til grønnsakene er varme ,men fremdeles harde. Da er risen snart ferdig. Namnam. Fra dette kan du variere i det uendelige med ingredienser - bruk kjøtt eller fisk eller egg i tillegg, eller bruke nudler eller pasta i stedetfor ris. Det finnes nudler som kan legges rett i maten. Du kan lage mengder av forskjelllige sauser - hell en skvett fløte eller rømme over sammen med litt sennep for en mild sennepssaus, hell over en halv flaske eplemost eller appelsinjuice og litt eddik for å å få søt/sur smak, litt thailandsk karri og en boks kokosmelk (kjøp den lette varianten), bruk hermetiske tomater og tabasco for å få opp varmen på kalde dager osv osv. Eksperimentèr med krydder og ingredienser, så finner du fort ut hvilke smaker som passer sammen. Blir sausen for tynn, kan du tykne den på sekunder med litt maizena. Du får også kjøpt forskjelige ferdigsauser. Noen av disse smaker greit, andre smaker elendig, og felles for dem er at de er forholdsvis dyre og du vet lite om hva som er oppi og hvordan de er laget. Posesaus er, for å sitere Grandiosaelskeren tidligere i tråden, djevelens verk og bør skys som en scientolog med et spørreskjema. Egg er nærende, godt og kan varieres i det uendelige. En av mine favoritter er Egg i skjærsilden: Fres hakket løk og hvitløk, skjær opp ti gode, modne tomater, legg i gryta og press dem så flate du kan med en potetmoser eller eventuelt en tresleiv. Hell over en boks hermetiske tomater. Har du ikke fått tak i gode tomater, kan du bruke to bokser hermetiske istedet. Krydre med basilikum og timian, salt og pepper og la det koke i et kvarter eller så til sausen har tyknet. Knekk ett egg, hell over i en kopp, lag en åpning i sausen og hell egget forsiktig nedi. Gjenta med ett eller to egg til, dryss over revet parmesan, fersk mozzarella eller i nødsfall vanlig ost, sett på lokk og la det koke i tre-fire-fem minutter til eggene er ferdige. Hent eggene opp forsiktig og legg på en tallerken sammen med en brødskive, pasta eller hva du måtte ønske, og hell sausen over. Er du ordenlig sulten og ikke redd for linjene, er Spaghetti Carbonara en klassiker. Hakk løk, hvitløk og bacon smått og fres i en stekepanne mens du koker pasta. Imens åpner du ett egg til hver porsjon. Hell eggehviten i ett glass for senere bruk (eller drikk den rå for få opp potensen) og la plommen bli i det halve eggeskallet. Riv ost. Når pastaen er ferdig, legger du en passende mengde i suppetallerkener til hver gjest, tar over løk/baconblanding, heller eggeplommen i, slår oppi en god skvett fløte, drysser revet ost på toppen og tar noen tak med pepperkvernen over hver tallerken. La gjestene blande det hele sammen selv. Den varme pastaen og baconblandingen får egget til å stivne litt og og smelter osten, så det er viktig at gjestene sitter klare når du begynner å legge i tallerkenene. La heller gjestene vente enn retten. Det smaker kjempegodt, og du blir neppe sulten igjen før utpå formiddagen neste dag. Ellers er det en god idè å lære seg noen gode supper og gode gryteretter. (Posesuppe er selvsagt no-go). Lag store porsjoner, så har du middag i dagevis. Gryteretter smaker stort sett bedre dagen etter de er laget.

Jeg har en Ericsson R290 gsm/satelittelefon med to dårlige batterier. Telefonen er visstnok ute av produksjon, og jeg har problemer med å få tak i nytt batteri. Er det noen her som har tips om hvor slike batterier kan skaffes?

En annen, og raskere måte å flå en hare på, er å lage et snitt på tvers omtrent midt på dyret - etter at det er tømt selvsagt. Da får du fingrene inn under pelsen og kan vrenge denne av. Hodet og ytterste ledd på føttene kappes av tilslutt. Denne måten er spesielt enkel om man er to, da man kan dra pelsen fra hver sin side av dyret. Husk at harer kan være smittet med harepest. Dette smitter veldig lett til mennesker og gir en kraftig influensaliknende sykdom. Harepest er ikke veldig utbredt i Norge, men det er lurt å følge med i lokalpressen om den er oppdaget i distriktet du skal jakte. Styr unna dersom haren virker treg i los, eller om den blir innhentet av hund. Jeg har alltid noen engangshansker i sekken slik at jeg kan slakte mest mulig renslig om jeg skulle komme over en hare. Harepest overleverer ikke varmebehandlling, så dyret er spiselig selv om det skulle være sykt.

Vel..som Toverud i mange år har argumentert for, er det indisier på at ulveutbredelsen i Norge og Sverige ikke bare har skjedd på naturlig vis. Men konklusjonene hans går lenger enn bevisene kan forsvare, og når han ender opp med en teori om at det hele er gjort for å øke fraflyttingen i distriktene slik at genteknologer og farmasiselskaper kan rykke inn og ta patenter på alle ressursene våre, er han nærmere klassisk konspirasjonsteori enn rasjonell argumentasjon.

Det er et langstrakt land. Om du forteller hvor du bor og hvor langt du kan tenke deg å reise, er det lettere for andre å hjelpe deg.

Det er forbudt, etter viltlovens §21, å skyte fra eller over offentlig vei: Det betyr at du ikke kan stå på veien eller parkeringsplassen og skyte. Utenfor er det i utgangspunktet greit, selvsagt under forutsetning av at du har grunneiers tillatelse. Men selv med tillatelse fra grunneier og tilstrekkelig avstand fra vei (husk at staten eller kommunen ofte vil være grunneier av veilegemet og en sone utenfor) er det nok fare for besøk av lensmannen om du skulle begynne å skyte ti meter fra en besøkt rasteplass. Som alltid ellers når man bevæpnet beveger seg blant potensielle tusentipsere, er det lurt å vise hensyn.

Ettersom jeg har skjønt danner alle dommer presedens. Slik at dersom en helt eller så godt som lik situasjon inntreffer senere vil denne dommen være med å bestemme utfallet av den nye saken. En dom i lagmannsretten skal også vektlegges over en dom i fra tingretten. Men som nevnt av andre tidligere skal alle saker behandles individuelt. Slik jeg ser det er det dermed presedens for at like saker som dette er ulovlig etter §19 i viltloven. Det er skrevet tykke bøker om dette temaet, og jeg skal ikke begi meg inn på en større utlegning. Enkelt sagt er tidligere dommer en av flere kilder en jurist vil bruke for å løse et rettslig problem. Andre kilder vil være lovteksten, forarbeider, praksis på området, reelle hensyn osv. Kildene vil få større eller mindre vekt. For eksempel vil en dom fra høyesterett kunne få så stor vekt at den avgjør saken alene, mens en dom fra en tingrett vanligvis får langt mindre betydning. Generelt kan man si at alle underretter følger Høyesteretts avgjørelser, men ikke omvendt. En dom som sier noe generelt om hvordan en regel skal forstås, vil få større vekt enn en dom som stort sett avgjør faktiske forhold. Det er riktig å si at denne dommen kan få betydning i senere saker, men betydningen vil neppe være særlig stor. Hverken lagmannsrett eller høyesterett vil føle seg bundet av tingrettens avgjørelse. Viktigere er at dommen - som jeg bare kjenner fra denne tråden - virker svært spesifikk på hva som er ulovlig. Den vil følgelig få liten vekt på tilfeller som er forskjellige fra denne saken hva angår lysforhold m.v. Skulle en ny sak om denne type jakt komme for retten, vil forsvareren trolig kunne argumentere med at lysforhold m.v. er så forskjellige at dommen ikke får betydning. Skulle saken bli anket og lagmannsretten eller senere høyesterett komme til samme resultat, vil denne dommen få større vekt i senere saker - både fordi den kommer fra en høyere rett, men enda mer dersom lagmannsretten eller høyesterett skulle si noe generelt om hvordan viltlovens §19 skal forstås i nattjakttilfeller. Uttaler høyesterett noe slikt som at "viltloven må forstås dithen at all jakt senere enn en time før mørkets frembrudd utsetter viltet for unødige lidelser", vil det få avgjørende betydning i alle senre saker. Skal rettstilstanden da endres, må det en lovendring til.

Kampen mot "small arms" har foregått lenge, både i FN-regi og etter initiativ fra land som Norge, og er både fornuftig og human. Den norske kampanjen heter Nisat. Men det er ikke det som står i Dagbladet, Dagsavisen og mange andre media idag. Med forbudet mot grove håndvåpen friskt i minne, er det ikke rart at flere enn meg ble skremt.

Beruset av suksessen etter å ha fått til et klasevåpenforbud som faktisk kan fungere, ser det ut til at vår allestedsværende utenriksminister har funnet en ny fiende. Overskriften fikk ihvertfall meg til å hoppe i stolen, men etter å ha lest artikkelen virker det som både journalisten og Støre gjør seg skyldig i oversettelsesfeil av begrepet "small arms". Forhåpentligvis betyr det ikke annet enn at man vil prøve å hindre spredningen av militærvåpen til konfliktområder, noe som ikke er noen dårlig idè. I motsatt fall er det mange her inne som kan frykte for hobbyen sin - om en mann med Støres energi hadde begynt å kjempe for håndvåpenforbud er det en reell fare for at det hadde blitt slik.

Den får min stemme også

Er du sikker på det ? Jeg ville tro at det er VJ som har opphavsrett på artikler og bilder i bladet, og at disse er kjøpt og betalt (eller mottatt gratis) av fotograf/forfatter. Om jeg skriver en artikkel for et blad og får betalt, da har jeg vel solgt rettighetene til den artikkelen til bladet som publiserer den, eller har jeg kun solgt rettigheten til å publisere den ? Det kommer an på avtalen. Dersom VJ har kjøpt enerettighetene til å trykke en artikkel er et bilde i bladet, betyr ikke det at VJ eller dets rettsetterfølgere kan publisere det på annen måte. Det fremgår av åndsverkslovens §39a Dagens Næringsliv ble i den såkalte Kokkin-saken dømt til å betale en skribent ekstra for artikler som var publisert elektronisk uten at dette var avtalt. Idag antar jeg at standardavtalene inkluderer rett til internettpublisering, men tviler som sagt på at de gjorde det på VJs tid.

Opphavsretten til artiklene og bildene ligger ikke hos VJ eller eventuelle rettsetterfølgere, men hos forfatterne og fotografene. VJ har kjøpt en rett til å publisere opphavsmennenes åndsverk på en bestemt måte. Siden det er noen år siden bladet gikk inn, tviler jeg på at de kjøpte retten til elektronisk publisering, men selv om det skulle være tilfelle kan retten neppe videreselges. Den som vil publisere artiklene og bildene må derfor ha tillatelse fra den enkelte opphavsmann. Selve layouten tilhører bladet. Det betyr at selv om dere skulle få opphavsmennes tillatelse til å publisere artiklene og bildene, skal i teorien eventuelle rettighetshavere til bladet gi sitt samtykke til scanning. Det finnes vel medlemmer her inne som skrev i VJ, så dere kan eventuelt kontakte dem for å undersøke om noen kjøpte restene av selskapet.

Tyskerne brukte sennepsgass i første verdenskrig, noe som førte til Geneve-protokollen mot bruk av kjemiske våpen, senere opptatt i BWC og CWC- konvensjonene. Tyskland produserte mengder av sennepsgass og andre stridsgasser under 2. verdenskrig, men lot være å benytte det, antakelig i frykt for at de allierte hadde slike våpen selv. Mye av de tyske gassene ble dumpet i Skagerak og Østersjøen da krigen var slutt. De eneste som brukte sennepsgass eller andre stridsgasser i verdenskrigen var Japanerne i Øst-Kina, og da i stor grad som forsøk på krigsfanger. Den tyske protesten mot bruk av hagler skjedde i 1918, og rettet seg mot bruk av buckshots. Forbud mot enkelte konvensjonelle våpen finnes i et tillegg til Genevekonvensjonen - våpenkonvensjonen (CCW) vedtatt i 1980 med senere underprotokoller. Det har vært foreslått forbud mot hagler, men ikke det er ikke vedtatt. USA har brukt hagler i strid i alle kriger siden første verdenskrig.

Hør hør!

Du får kjøpt blyhagl i Sverige eller andre land, men det er forbudt å importere til Norge. Du kan også kjøpe hagl til fiskeutstyr eller dykkerutstyr her i landet, men slik jeg tolker forskriften kan du ikke lovlig bruke dem til å produsere haglpatroner. Den eneste muligheten for den som vil få tak i blyhagl på lovlig måte, er å kjøpe til bruk mens man er på jakt i et land hvor bly ikke er forbudt, og ta med hjem det man ikke har benyttet. Det innebærer at man ikke kan ta hjem store mengder. Når myndighetene først skulle vedta en håpløs regel, kan ingen si at de ikke gjorde det grundig nok.

Jeg har en S&B 1,5-6X40 i svingmontasje. Kikkerten ligger i sekken når jeg går i skogen, og monteres på post. De få anledninger jeg kommer innpå et rådyr mens jeg går, stoler jeg på skur og korn, eller gjemmer meg til kikkerten er på.

Den dagen jeg ligger kald på stuegulvet med en avis i hendene, skyldes det raseriutløst hjerteinfarkt etter å lest nok et eksempel på vi-vet-hva-som-er-best-for-deg-begrunnede reguleringer. Med dagens politiske virkelighet ser det ikke ut til at jeg har så veldig lenge igjen.

Heldigvis er ikke alle offentlige beslutninger rent økonomisk motivert. Hvis det var tilfelle, ville mange av de mest innbitte ulvemotstanderne stått uten yrke fordi landbrukssubsidiene ble fjernet. Fordi vi her i landet setter ikke-økonomiske verdier høyt, har vi en bosetting over hele landet og motvirket urbaniseringen vi for eksempel ser i Sverige. Det er ikke tvil om at ulven er en utgiftspost. Det samme kan sies om våre andre rovdyr, hva enten de tar livet av husdyr eller om de dreper vilt og dermed reduserer bestander vi selv kunne jaktet på. Når de fleste nordmenn likevel ønsker en bestand av rovdyr i landet, henger det dels sammen med at vi er tilhengere av naturlig mangfold og artsrikdom. Men også det som Vestlandsjeger er inne på; rovdyrene har susen av villmark over seg. Bare det å komme over en bjørnelort i blåbærlyngen eller et gaupespor i snøen er en stor naturopplevelse for de mange av oss som ikke trenger å frykte for bølingen vår. Det er en stor - etter min mening kanskje den største - kvalitet ved å bo i dette landet at vi har store områder med relativt uberørt natur hvor hele næringskjeden er representert, og vi kan være en del av den i stedet for bare å være tilskuer. Jeg er enig i mange av de argumentene Vestlandsjeger fremfører i innlegget over. Jeg ønsker meg bestander av rovvilt som er store nok til å være levedyktige, og store nok til å tåle beskatning. I et av verdens tynnest befolkede land burde det være mulig å få til. Samtidig er det ikke vanskelig å forstå frustrasjonen og uviljen til dem det går utover. Det offentlige kunne knapt håndtert ulvesaken dårligere om de hadde gått inn for å pådra seg de lokales vrede. Det er lett for meg å være tilhenger av ulv i Norge av nærmest naturromantiske grunner, når hverken levebrødet mitt eller hobbyen min vil lide av det. For meg er hovedproblemet med ulvedebatten at den fjerner fokus fra viktigere spørsmål. Ulven har dessverre fått mye større betydning som symbol enn som art, og det har tatt oppmerksomheten bort fra de bestander vi virkelig burde sette ressurser inn på å beholde, som villreinen. Hvis vi skal prioritere ressurser til artsrikdom i landet er det mange viktigere slag å ta enn ulvekampen. Forøvrig synes jeg genetiske problemer hverken er noe argument for eller mot ulv. Dersom vi ønsker ulv i dette landet, er det neppe vanskelig å innføre dyr fra utlandet for å bedre arvestoffet, uten at det trenger å øke antallet.

Jeg har en 10/22 som er brukt til moroskyting og småviltjakt i syv-åtte år. Utover heldemping er den ikke modifisert. Jeg har aldri vært fornøyd med originalavtrekket, men til mitt bruk har det vært greit nok. Igår var jeg på skytebanen med to av ungene. Vanligvis har de fått skyte med luftgevær, trostehagle og eikenøttsalong, men nå er de flinke nok til å skyte med 10/22`en. Det gikk over all forventning, og åtteåringen var knapt til å få i seng i går. For barna er avtrekket altfor hardt. Jeg gikk til http://www.midwaynorge.com for å bestille et bedre, men der er flere alternativer enn en haglejeger som meg klarer å velge mellom. Kan noen av dere gi en anbefaling? Ungene er utålmodige og snart er det høst, så det er en fordel om anbefalingen er lagervare i Norge. Mens jeg er i gang - hva annet er lurt å skifte på våpenet? Den veksler ikke like godt med alle typer ammunisjon - bør jeg skifte fjær eller noe slikt? Gode forslag mottas med takk!