Jaktterapi for misfornøyd fuglejeger.

En jaktsesong uten jakt er ikke noe særlig, spesielt for oss som er gamle nok til være kjent med produkter som nesehårsfjerner og rektalsalve og har innsett at antall gjenværende sesonger er begrenset. Som nevnt i denne tråden er jeg velsignet med mange jaktmuligheter i nærområdet, så meg er det ikke synd på. Av det Sako 30-06 skrev i denne tråden tidligere i høst, forsto jeg at ikke alle var like fornøyde.

 

Møkkahøst. Formen suger, jaktlysta må piskes med spanskrør for å idetheletatt røre på seg, ladepressa støver ned, jeg er giddalaus og jeg har pokker ikke skutt et eneste vilt siden 12. august. På de fleste av turene i høst har jeg faktisk ikke sett ei fjør. Dritt!

 

Slik kan man jo ikke la folk ha det. Jeg inviterte ham derfor ned til Sørvestlandet for jaktterapi. Høsten kort og juleforberedelsene mange, men etter litt PM`er og planlegging fant vi en helg midt i desember. Litt for sent for den helt store rugdejakten, men det pleier være godt utbytte helt frem til jul.

 

Vi jaktet en lørdag og en søndag. Første dag gikk vi i et terreng som ligger relativt høyt, og hvor det også er muligheter for å treffe på skogsfugl.

 

Vi fikk opp et par rugder i nedre del, og jeg felte en av dem, men det var tydeligvis litt for sent på året til å finne fugl lenger oppe. På hjemveien stanset vi slik at Sako fikk tatt noen bilder ved et islagt tjern.

 

Alle som har vært på jakt vet at viltet skjønner når våpnene er nedspent og jegerne opptatt med andre ting. Mens vi sto der og nøt utsikten spratt en hare opp foran oss. Refleksene etter mange år på støkkjakt gjorde at begge fikk haglene sammen i stor fart, og et par uelegante skudd ble avfyrt. Jeg så at jeg traff haren, men for langt bak, og den løp videre rundt en fjellnabbe. Da vi kom etter den, var den borte. Det kunne blitt et langt ettersøk, men Neros interesse for en stor stein viste oss at haren hadde gått i berg. Etter noen fåfengte forsøk på å jage den ut, ble haren skutt under steinen og dradd ut med en pinne. Utveiding ble foretatt på stedet.

 

Av og til er man heldig nok til at rugdene finnes ved en rotvelt eller en enslig einer, med god plass rundt. Da Nero tok kanonstand ved et enslig tre på en myr, håpet jeg det ville by seg en brukbar skuddsjanse for begge. Vi gikk inn fra hver vår side. Fuglen gikk opp rett foran Sako, men han sto litt for nære og skuddene gikk på for kort avstand. Rugden fløy videre, og mine to litt sjansepregede skudd traff heller ikke. Vi så hvor den landet, men fuglen kom seg nok en gang avgårde uten treff. Det var dagens beste fuglearbeid, men skytterne var dessverre ikke i samme klasse.

 

Etter lunsj hjemme, besøkte vi et nytt terreng. Et par rugder på vingene, men ingen skuddsjanser. Jeg hadde håpet å kunne skyte ender her, men bukten var islagt. Utsikten var det imidlertid ingenting å si på.

 

 

Den som leser på matsidene her inne, har fått med seg at Sako er glad i å lage mat. Middagen ble tilberedt og fortært i fellesskap. Vi spiste rugder fra fryseren, servert med grønn peppersaus og velsmakende tilbehør av både vått og tørt. Etter en grundig prøvesmaking av alle husets whisky- og grappatyper ble søvnen dyp.

 

Dagen etter jaktet vi et tredje terreng. Nok en flott dag, med klar luft og rimfrost på trærne.

 

 

Det viste seg der at gjestejegeren hadde hatt godt av en natts søvn, for på to sjanser fikk han to rugder med to perfekte, hurtige skudd i tett skog. Rugdene hadde nok beveget seg lite i kulden, så det var ingen enkel oppgave for hunden å finne dem den skogkledte steinrøysen.

 

Både hund og gjest var fornøyd med formiddagens fangst.

 

Etter lunsj var planen å skyte ender med et par retrievereiere ikke langt fra flyplassen. Dette er en veldig bra jakt, men den måtte avlyses fordi dammen var tilfrosset. Istedet ble det å besøke en for meg ukjent dam. Trekket var ikke allverden, men Sako felte en krikkand som han fikk med seg hjem sammen med de tre rugdene. Jeg har inntrykk av at terapien hjalp - med fem felte vilt på en helg føles kanskje sesongen ikke helt bortkastet.

 

Bortsett fra bildet av ham selv, har Sako tatt samtlige bilder.

Så ut som ei knall helg

 

Nils-Ole

Ai, hvis ikke det var terapi så vet ikke jeg! Fin beretning og vakre bilder, takk skal dere ha!

Det ser ut som herrene har hatt en flott helg i fagre Egersund. Håper at terapien var vellykket sako

Fin lesning

Håper at terapien var vellykket

Å ja da Jeg kan gjenta offentlig det jeg sa til verten privat: Den helga viste seg å bli en av dem man lever en stund på. Hyggelig selskap, god mat, fint fuglearbeid av bikkja, etpar gode historier, severdig (samt fotogent) terreng og vilt i sekken på vei hjem. Adskillig mer enn tre ting på en gang.

 

Det eneste skåret i gleden (bortsett fra ergrelsen over å ha stilt seg opp med børsa knappe fem meter fra den mest sannsynlige -- og til en avveksling også den valgte -- fluktruta for rugden som Nero sto som en påle for... ) var følelsen da jeg sto opp første jaktdag. Med tilholdssted i våte og trekkfulle Trøndelag gjennom mange år, er alle jaktklærne mine av typen semi-gerilja fra Norrøna et al. Ren funksjonalitet uten snev av eleganse. Tenk dere da hvordan det føles å se verten skride ned fra sitt boudoir iført en bekledning som ville passet like utmerket på en fasan-"shoot" i et av våre naboland Jeg kom til å tenke på et sitat fra boka "om jakt og jegere" av Jan Guillou og Leif GW Persson: En av forfatterne dukker opp på et gods i Skåne iført klær som nok ikke var helt ulike de jeg har i jaktgarderoben, og blir møtt av verten iført nikkers og jaktslips. Vertens noe tørre kommentar er "og hvilken krig deltar så herrene i?"

Heldigvis viste denne verten seg å være såpass til gentleman at han elegant overså den sosiale blunderen fra en person som har bodd litt for mange år godt nord for de møblerte strøk i landet

Han vet å kjøre stil ja den godeste Mr.Hopalong. Men at han er en gentleman er hevet over en hver tvil.

[verten skride ned fra sitt boudoir iført en bekledning som ville passet like utmerket på en fasan-"shoot" i et av våre naboland

 

Åneidu. Dette var "besøk-fra-trøndelag"-habitten. Både nikkers og ullslipset lå igjen i budoiret. Når det er sagt, er det bare å gjenta mine tidligere forsvar av lett bekledning: Gørrtex, tunge lærstøvler og ullfrottè er vel og bra på høyfjell og til lange dagsturer, men på sekkeløse småturer i mildt kulturlandskap er det ingenting som slår bukser eller nikkers av bomull - gjerne moleskin - gummistøvler og skjorte med noe vindtett over. Lett å gå med, lett å regulere varmen, lett å rengjøre, kan repareres med sytråd og kan kasseres uten at jaktbudsjettet slår de helt store sprekker. Og så skader det ikke at det ser bedre ut enn "På-tur-over-Grønland"-antrekket som er enerådende her i landet.

Åneidu. Dette var "besøk-fra-trøndelag"-habitten

Å, fanken. Vel, der ser du hvor farlig det er for den småborgerlige dannelsen å bo nord for Dovre i mange år.

 

 

Men for å komme bort fra dette noe pinlige temaet, kan jeg nevne at alle bildene ble tatt med en Canon G9, i råfilformat, og etterbehandlet i Adobe Lightroom. Med litt omtanke under eksponeringen er dette en glimrende kombinasjon for å ta vare på kontrastrike motiver som skyggefull granskog mot lys himmel uten at høylysene brenner helt ut eller skyggene gror helt igjen

ullslipset

Endelig! Endelig en som har skjønt hvor TØFT det er med ullslips, som skjønner hvilken stilmessig sterk ytring dette plagget virkelig er. Jeg som har trodd jeg var alene. Takk.

Uavhengig av dresskoden for terapijakt på sørvestlandet ser det virkelig ut som om begge herrer har storkost seg

Konge...

 

bra med stil... nikkers er behagelig..

men min er i Vømmøl

Så ut til å være en kjempetur

Fin fin historie, og nydelige bilder....

Alle antrekk går an, så lenge sjela er på rett spor!

ullslipset

Endelig! Endelig en som har skjønt hvor TØFT det er med ullslips, som skjønner hvilken stilmessig sterk ytring dette plagget virkelig er. Jeg som har trodd jeg var alene. Takk.

 

Jeg forutetter at D`herrene da knyter sine slips av ullstoff og ikke strikkede ullslips av typen "70 talls framhaldsskulelærar med medlemskap i mållaget"...

 

Forøvrig kudos for ett par finfine tråder, Hopalong...

Steikfin tråd, og flott initiativ for å få Sako`en for å få han tli å lukte på litt fjørkledde snadderfugler..

Alle antrekk går an, så lenge sjela er på rett spor!

Nuvel. Jeg må nå si at jeg forventer at hvis du møter opp på maltølkvelden, er du korrekt antrukket (for din klasse ) i vømmøl, stolsekk med djupt søkk til ræva, sideligger kal. 16 og filthatt à la pøs, og snakker litt. sånn. rolig. og. ettertenksomt...

 

Forresten, @Mauser68: Jeg har spist sjølskutt rugde før, så jeg veit omtrent hvor godt de smaker. Dermed slapp jeg også å kysse den første Rogalandsrugden i... *kremt*

Alle antrekk går an, så lenge sjela er på rett spor!

Nuvel. Jeg må nå si at jeg forventer at hvis du møter opp på maltølkvelden, er du korrekt antrukket (for din klasse ) i vømmøl, stolsekk med djupt søkk til ræva, sideligger kal. 16 og filthatt à la pøs, og snakker litt. sånn. rolig. og. ettertenksomt...

Hjelp! Holder det med vømmøl a´la svensk overskuddsmateriell?