Storfuglen går tilbake

[jense]

Kom tilfeldigvis over dette interessante nrk programmet fra midten av 70-tallet om storfuglbestanden i Vegårdshei på sørlandet.

https://tv.nrk.no/program/FOLA03008277/storfuglen-blir-borte-i-skogene-vaare

 

Det ble gjort systematisk tellinger av tiur på nærmere 200 leiker der på 60-tallet, og snittet var da 10,9 (!) tiur pr leik. Tiåret etter falt det nedover mot 3, til tross for minimal jakting i området. Såvidt jeg vet ligger det vel rundt der fortsatt eller lavere.  Forskerne som blir intervjuet mener jakt kun har effekt vis bestanden allerede er lav/marginal, noe den vel er mange plasser, vis 10,9 tiur pr leik er referansen. Selv har jeg vært på mange leiker på Østlandet og Trøndelag, men aldri sett mer enn 5 tiur på leik. Noen her  som mener det er vanlig med mer? Noen synspunkt på hvordan evnt jakttrykk i området har påvirket leik størrelsen? Etter mitt syn virker det som hogsten i leikområdet er vel så ille som jakt og predasjon.

 

Forøvrig ganske tragikomisk at man har diskutert dette problemet i over 40 år, og selv med utstrakt forskning, egentlig ikke har klart å komme noe som helst på nevneverdig på vei med effektfulle tiltak som blir gjennomført..

[bobby]

Norge betaler ut enorme summer for bevaring av regnskogen, samtidigt stimuleres det til nedhogging av Norges egne skoger.

Skogsfugl behøver skog,- gammelskog, og den blir det bare mindre og mindre av dessverre.- Tragisk!

 

[Stihl Crazy]

Men da er faktisk veldigt mykje skog i Norge idag, alt er jo ikkje gammalskog da men ståande kubikkmeter er veldigt høgt så trur forklaringa må ligga ein anna plass og

[ChristerM]

Selv om det er mye stående kubikkmeter, så betyr vel ikke det at skogen er egnet som storfuglbiotop?

Har fått inntrykk av at veldig lite skog rekker å bli "gammelskog" før det hugges.

Og hvis biotopen/skogmiksen blir feil, så hjelper det lite at det er mye av den. Eller...?

Orrfugl og jerpe "takler" vel yngre skog bedre enn storfugl?

 

 

 

[Nakken]

Min forståelse er at det ved kraftig hogstinngrep i området nær en leik så vil de etablerte tiurene fortsatt bruke denne selv om habitatkvaliteten er redusert. Tiuren er veldig stedbunden når den først har valgt seg en leik. I en overgangsperiode kan derfor denne typen leiker være overmettet. Det skjer derimot ingen nyrekruttering til denne leiken og den reduseres naturlig over tid. 

Det er forholdsvis vanlig at yngre individer danner nye leiker i gjenværende øyer av gammelskog. Disse er alltid små og i mange tilfeller består de av en tiur.

Røy er ikke så kravstor til omgivelsene.

 

Drenering av sumpskoger påvirker proteintilførsel i den første fasen av livet negativt.

 

Tiurkyllinger blir i området mens ungrøyene drar til nye territorier. 

Røy flytter inn fra naboterritorier hvert år, så områder som har sterk avskytning/predasjon men gode naboområder (Røy flytter opptil en 100km eller så) vil oppleve liten endring i bestandstall på røy. Tiurbestanden lokalt går nesten alltid ned pga redusert leikstørrelse. Det er sjelden leikstørrelsen som blir redusert pga lavere bestand. 

 

 

 

 

 

[Stihl Crazy]

Men har da ikkje vært ein reduksjon av mykje av forskjellig småvilt både hare, rypa og skogsfugl alt har vel ikkje med gammalskog å gjera kan det vera ein fellesnevnar eller har dei ikkje noke med kvarandre å gjera?

[jense]

Må si meg enig med bobby. Ganske håpløst at det blir like rabalder hver gang i Norge når man skal verne en flik gammelskog, mens vi forventer tredje verden automatisk skal verne sin regnskop fordi noen rike bleikinger i vesten vil det. I co2 regnskapet hevder jo uansett også norsk gammelskog sin rett.

 

Det er mye skog i Norge skriver ”can”, men de fleste jegere vet jo ”skog” er et rimelig bredt begrep. Uendelig kratthelvete med ungskog plantefelt er noe ganske annet enn skikkelig gammelskog både rent fysisk å ta seg fram i som viltmessig.

Situasjonen til norsk gammelskog blir heller ikke særlig bedre når vi har en politikk der skogeier fortsatt får økonomisk støtte til å ta ut tømmer som før ikke var økonomisk lønnsomt pga tilgjengelighet. Før fungerte disse områdene som ”fri soner”, men nå er ikke lenger geografiske barrierer som bratte sider, juv osv og avstand noe hinder. Hogstmaskiner og veier tar seg frem læll, og plukkhogst er det slutt på. Selv om mye av skogen som hogges nå også er ”50-talls” skog, dvs plantefelter fra 50-tallet som uansett ofte bare er viltmessig ørken, såkalt monokulturer, med helt ensartet sammensetting, alt for tett mellom trærne og bare mose uten bærlyng, så hogges selv også siste rest av gammelskog med i samme slengen man har maskiner i området. Noe som egentlig er litt håpløst, siden mange av disse trærne uansett har stått for lenge og er råtne innvendig, så de må kasseres, eller bare blir til flis.

 

Røyene er mindre kresne, men det hjelper lite når ”svarten” selv er så sær. Mye tyder likevel på at man til en viss grad kan etterlikne gammelskog i sammensetning og uttrykk i form av arts diversitet av trær, tetthet og bærlyng ved å tynne systematisk, slik at skogsfuglen føler seg mer hjemme. Problemet er bare at få grunneiere gidder eller har ressurser til dette. Generelt tynnes nok ofte skogen alt for tregt uansett og kratthelvete blir stående alt for lenge. Dette er jo ikke bra for tømmerkvalitet og tilvekst heller.

Problemet som holder liv i dette er også at hjorteviltet trives godt i slik skog, og det er jo hjortevilt som er ”butikk” for en grunneier og ikke noen skarve hønsefugl og de særingene som gidder å rote rundt etter dem.

[Guest]

Bare for å komme med en liten korreks.

 

jeg har en jobb hvor jeg har sett størrelsene på regnskogen og områder omdannet til jordbruk; det å blandet vern av regnskog inn i bevaring av tiuren er som å diskutere om vern av isbitene i ett coctaile glass i diskusjonen om bevaring av polene. 

 

Støtter helt klart bevaring av Leike plassene og bærekraftig drift av gammel skog og skogsfugl men går an å ha to tanker i hode på en gang uten at det ene skal gå på bekostning av det andre. 

[Geco5]

Værken storfuglleik, eller årleik må ligge i gammelskog. Men storfuglen trenger noe beskytteles fra "oven" mot rovfugl, så de godtar ikke alle steder som spillplass. Derfor spiller de gjerne under frurtrær, som gir mye dekkning. Det kan også årfuglen gjøre, men de kan også ha spillplass ute på ei åpen myr.

 

Tiuren er lite tilpassningsdyktig og krever bl.a. gammelskogen for å overleve. Men da er en inne på leve- og beiteområdene! Årfugl og røy klarer seg bra uten gammelskog, hvis biotopen ellers er riktig. Men det er jo mye annet som er felles og som ikke finnes i all skog. Bl.a. blåbær, det er den viktigste næringskilden både storfugl og årfugl. Og de beiter på blåbærriset nesten hele året, hvis det er tilgjengelig. 

 

Jeg er usikker på om de beiter der, før det er blitt blåbær på planten. Men de spiser litt, før blåbæret er modent og fortsetter så lenge det er blåbær, samtidig så spiser de litt blader fra blåbærriset. Når det begynner å bli lite blåbær, spiser de gradvis mer blader og så går de over på stilken. Utover vinteren spiser de videre på stilker av blåbærriset, da gjerne på barflekker under grantrær. Er det lite snø og den er løs, graver de seg ned til blåbærriset. Så blåbær og blåbærriset er så viktig, at uten den planten overlever trorlig ikke år- og storfugl.

 

Det nevnes at det er mye skog, ja - det er mye skog i Norge. Men det MÅ være blåbær (rikelige mender) i leve- og beiteområdene, ellers finner en ikke skogsfuglen sin viktigste næring. Og blåbær finnes kun i riktig høyde  (på Østlandet, må en normalt over 250 m.o.h. og opp til tregrensen) og på enklete steder i terrengene. Men det er også mye annet som må være i skogen, for at biotopen skal være rett for skogsfugl. Så mye av skogen, er lite egent for år- og storfugl. Jerpe og rugde, er et annet kapittel.  

 

 

[Nakken]

Sitat

 

 det ikke er gammel skog som sådan, men heller strukturen som er en forutsetning for at storfuglen skal spille. Storfuglhannen – tiuren, vil ha skog som er så åpen at det går an å manøvrere for den 4-5 kilo tunge fuglen, og han krever kvist som han kan sitte på og få skikkelig tak rundt med sine store tær.

 

Så skal begge kjønn ha rikelig med blåbær – både bær og lyng, i dagområdene sine, men vel så viktig er det at det er fuktskog, myr- og sumpdrag innen “reviret” for at kyllingene skal få i seg nok av proteinrik insektføde slik at de etter rundt tre uker er i stand til å lette fra bakken.

 

http://magasinet.skog.no/artikkel.cfm?id_art=281

 

Poenget er vel at det sjelden finnes en korrekt struktur i skogen med unntak av i gammelskog. Det er nok riktig at det blir litt enkelt å si at bare gammelskog er godt nok. Allikevel ikke så langt i fra sannheten.

 

Se og artikkelen til Torfinn Jahren i Animal Biology :Declining reproductive output in capercaillie and black grouse – 16 countries and 80 years

 

 

 

[Geco5]

17 minutter siden, Nakken skrev:

Poenget er vel at det sjelden finnes en korrekt struktur i skogen med unntak av i gammelskog. Det er nok riktig at det blir litt enkelt å si at bare gammelskog er godt nok. Allikevel ikke så langt i fra sannheten.

Tull! Og det er mye gammalskog, som er totalt uegnet for tiur!

[Pårådyrfot]

Det er nok riktig. Ikke gammelskog for enhver pris. Mange har svært gode erfaringer fra det svenske skogbruket og hvordan storfugl(også orrfugl) tilpasser seg ungskog, hogstflater, etc i det småkuperte landskapet. For eksempel foretrekker røy å hekke ute på de nyere flatehogstene fremfor inne ved randsone/ inne i gammelskogen. Men en blanding av gammelskog, flatehogst fuktig myrlandskap huser fremdeles gode storfuglbestander etter visse svigninger. :-)

[bobby]

16 timer siden, Co-81 skrev:

å blandet vern av regnskog inn i bevaring av tiuren er som å diskutere om vern av isbitene i ett coctaile glass i diskusjonen om bevaring av polene. 

 

Ingen som "blander",- men det å feie for egen dør e ikke så dumt om man har ambisjoner på å "redde verden".

[Guest]

Mitt poeng er at det er en litt lettvinte tabloid argument om to temaer som fort kan føles "rett" men i realiteten ikke henger sammen. 

 

Bevaring av regnskogen i Sør-Amerika og Indonesia og berekraftig forvaltning av vilt i Norge har null felles trekk eller overlapp. 

 

 

[bobby]

1 time siden, Co-81 skrev:

Bevaring av regnskogen i Sør-Amerika og Indonesia og berekraftig forvaltning av vilt i Norge har null felles trekk eller overlapp. 

 

 

Mitt "poeng" var at i det ene tilfellet betales det betydlige summer (bortkastet og havner i feil lommer) for å ikke hugge eller brenne skog.- Samtidigt blir det subsidiert for felling/hogst av skog i vårt eget land.

 

Vennligst ta dine "fellestrekk" og "overlapp" til en plass der solen ikke skinner.

 

[Guest]

Ja når vi først er på glid så kan vi vel ta med diskusjonen om korrekte nivåer på offentlige utgifter til U-landshjelp,  Barnehager og andelen av aktiv forvaltning i Statens Pensjonsfond Utland.

 

sorry, er ikke meningen å fyre deg opp men jeg har ikke hørt verken lokal eller nasjonal politikere diskutere fordelingsnøkkel mellom støtte til regnskog, eller Paris avtalen for den saks skyld, mot forvaltning av Norsk skog? 

[Greppe]

Men hallo.....

[Stihl Crazy]

Sikkert reven som har skuldå for da

[Guest]

Beklager, stiller uro-kråke kasse for å dra Tråden litt av sporet her. 

 

 

tilbake til forvalting av skogsfugl. 

[Nakken]

Jeg var riktig imponert over all den nyskogen Geco5 vet om som er så velegna for tiur. Det er vel leiker der med flere titalls fugler..

 

 

 

[Jibrag]

Har generelt lite tro på at tiuren legger seg ned og bretter ut vingene bare fordi skogen ikke er gammel nok. Derimot handler vel dette like mye om bestandsnivå på predatorer, og den store nedgangen i skogsfuglbestandene kom rimelig sammenfallende med at reven tok seg opp etter skabben. For ikke å snakke om oppgang i rovfuglstammene siste 20-30 år. Ettersom Norge er såpass bebodd "med jevne mellomrom" så har bl.a rev og kråke forholdsvis jevn mattilgang året rundt, og har sannsynligvis en bedre overlevelse enn det som er "naturlig". Forskning med viltkamera har vel også påvist at småpredatorene er jevne frempå reiret. I tillegg har vi i store deler av landet fått enda en predator de siste 30-40 årene i grevlingen, som er en aldri så liten "støvsuger".

 

På toppen av det hele: Innslaget av furu har sannsynligvis blitt mye dårligere i store deler av de viktige skogsfuglområdene pga store elgstammer. Men som sagt, jeg har lite tro på at matmangel er årsaken til lite skogsfugl.

 

I mitt lokalområde har skogsfuglen vært freda siden midten på 90-tallet. Det har ikke hatt noen effekt overhode.

 

 

[Geco5]

1 time siden, Nakken skrev:

Jeg var riktig imponert over all den nyskogen Geco5 vet om som er så velegna for tiur. Det er vel leiker der med flere titalls fugler..

Kanskje du skulle lese DET jeg skriver! Jeg har IKKE skrevet, at tiur lever i ungskog. Og hvis du ikke er klar over det, så kan tiuren fly kilometervis, til egnede leiker og langt fra eget leveområde.

[Jibrag]

På ‎19‎.‎06‎.‎2017 den 19.28, jense skrev:

Uendelig kratthelvete med ungskog plantefelt er noe ganske annet enn skikkelig gammelskog både rent fysisk å ta seg fram i som viltmessig.

 

Men hvis påstanden er at det blir mindre gammelskog, stemmer jo dette dårlig med det man finner ut ved skogkartlegging:

"Det avvirkes mindre enn tilveksten i norske skoger. Andelen eldre produksjonsskog og hogstmoden skog (hogstklasser 4 og 5) er svært stor og økende."

Skgogolandskap

 

Og mer inngående statistikk fra samme kilde

[Geco5]

Nå er vel ikke hogstmoden skog, det samme som "gammelskogen" til tiuren da.

[balter]

Deler alles bekymring om storfuglens trivsel, de har sine biotop preferanser og fiender i skogen, og de trenger hjelp for å bli flere og ikke færre.

Jeg leste litt om skogbruket og fugl osv og konkluderer med at rev må desimeres i større grad, samt at skogbruket (næringen) må følge sin "PEFC Skogstandard"

Det er tegn som tyder på at Skogstandarden ikke blir etterlevd i stor nok grad per nå..

 

BESTANDEN AV REV er - den desidert viktigste predatoren på skogsfugl - har økt merkbart i hele landet de siste årtier, delvis på grunn av mer mat fra den voksende bestanden av elg og rådyr (slakteavfall og kadavre fra naturlig dødelighet og skadeskutte dyr), og smågnagere. Og en vesentlig årsak til mer elg og mus – og derved mer rev  –  er innføringen av bestandsskogbruket med oppslag av lauv og gras etter sluttavvirkning. Også gjennomhogst og lavtynning av furuskog i hkl. 4 og 5 noen år før sluttavvirkning er uheldig, da den parkliknende skogstrukturen gjør det lettere for hønsehauken å jakte skogsfugl.

http://www.skogoglandskap.no/filearchive/storfugl_en_gammelskogart.pdf

 

Norsk PEFC Skogstandard:
«Der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det, skal det brukes lukkede hogster ved foryngelse av gran»
http://www.skogogtre.no/files/Praktisk skogbruk/Kjersti H Hanssen Skog og Tre 2013 Lukket hogst.pdf

 

Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 23. "Hensyn til tiurleik"

http://www.pefcnorge.org/vedl/PEFC N 02_Norsk PEFC Skogstandard.pdf

 

[Stihl Crazy]

Ja det er da eg og meine, fuglane drive vel på til ein viss grad enten skogen er ung eller gammal, men når dei fleste reira blir plyndra så minka da jo på dei, i tilleg så er da mykje rovfugl og då går vel bestanden jamt og trutt ned vil eg tru