Lyon&Lyon .400

[Bisley]

 

Julen kom tidlig i år. Etter nesten 3 måneders venting kom endelig dobbeltrifla i .450-400 Express  hjem til meg for et par uker siden.

Det begynte på hjortejakt med en god venn. Vi bodde på hytta på vestlandet og fikk samme helgen skutt hjort med hver vår dobbeltrifle, han med en Chapuis og jeg en gammel Fraser i .375 Flanged 2½” bygget i Edinburgh i 1893.

Fraser .375

 

Det ble selvsagt diskutert våpen, vi var begge på utkikk etter noe gammelt og småkalibret til småvilt og evt rådyr. På en auksjon i England dukket det opp en nydelig gammel sidelås fra Lyon&Lyon i .450-400 Express, og jeg sporet litt av fra enkeltskudder til småvilt og fikk fryktelig lyst på ny dobbeltrifle. Ikke at det er noe galt med Fraseren, den er et smykke somgår bra og dessuten passer meg bra. Men dere vet vel hvordan det kan være…

Enden på visa var at jeg i et svakt øyeblikk la inn et lavt skambud og tenkte at hvis dette går inn er det i alle fall meningen at jeg skal ha denne rifla. Og sånn gikk det…

 

Dermed måtte jeg ha litt greier.

 

Rifla er som sagt i .450-400 Express (3 ¼” hylselengde). Den er laget rundt 1896 og dermed er det ikke en Nitro Express vi snakker om. Nitroversjonen kom få år senere og var ladet med en 400gr kule og opp til 60gr korditt, noe som gav kula en utgangshastighet oppgitt til 2150 fot pr sek.

Men denne rifla er i det som nå kalles .450-400 Black Powder Express. Opprinnelig ladning var 110gr svartkrutt med en 230gr papirviklet kule i ca 2000 fps. Senere ble kulevekten økt til 270gr med samme kruttmengde, og på slutten ble patronen også ladet med  45 gr korditt og opptil 316gr kuler (”nitro for black”-ladning).

Rifla er ikke merket med kulevekt/ladning den er regulert for, men siden den ble laget helt på slutten av svartkruttperioden satset jeg på at den ville regulere med 270gr eller tyngre kule.

 

Jeg ante ikke hvilken kulediameter som ville passe heller. I svartkruttperioden var det ikke helt standardiserte mål på ting og etter å ha forsket litt fant jeg ut at en amerikaner som hadde målt en del rifler fra perioden hadde funnet løpsdiameter fra .406 til .412, men at de fleste hadde vært på ca .408. Jeg hadde selvsagt ikke tid til å vente 3 mnd til rifla var i hende før jeg bestilte støptenger,  det er ca 10 ukers leveringstid fra amerikanske Accurate Molds. Disse lager støpetenger av utrolig kvalitet, og jeg bestilte etter mye spekulering to tenger som skulle gi ca 270 og 305gr kulevekt med hjulvektbly. Begge skulle gi en diameter på .410. Jeg valgte former med en stor flat nese for å sikre god effekt på jakt.

 

Støpetengene kom  en uke eller to før rifla og så riktig bra ut. Med en legering som gir hardhet på ca 22 brinell stemte vekt og diameter bra med det jeg hadde bestilt. Men hva passer i rifla? Det ville vise seg…

Hylser og dier til denne patronen er ikke noe man finner på det lokale samvirkelaget.  Hornady har laget hylser, men sluttet for noen år siden. De er fremdeles å oppdrive enkelte steder i USA, men de krever eksporttillatelse for å sende hylser ut av landet, og det rimeligste jeg fant var 500 dollar for tillatelsen, i tillegg til at hylsene ikke akkurat var gratis. Til slutt fant jeg Bertram hylser og diesett fra C4H i en forretning i Australia, og etter laaang ventetid og litt krangling med tolluvesenet lå det hundre hylser og diesett i postkassen. Bertram har litt frynsete rykte i forhold til Hornady når det gjelder kvalitet, men jeg tenkte at siden dette er en lavtrykks svartkruttpatron må de vel holde en stund. Tiden vil vise.

 

Og til slutt kom rifla. Den er nydelig.

 

Det er en sidelås som har stempler fra Birmingham, vet ikke hvem som egentlig har laget den. Lyon&Lyon var et firma i Calcutta som kjøpte våpen og annet utstyr fra England og solgte det i sitt navn i India. Firmaet ble startet av James Lyon i 1895. Han jobbet for Purdey noen år før han flyttet til India og rifla har ”Lyon&Lyon, London&Calcutta.  James Lyon, late of James Purdey” inngravert i gull foran baksiktet.

(bilder fra auksjonsfirmaet, bedre enn det jeg får til...)

 

Stokken er sannsynligvis ikke original, men den som evt har byttet den en gang for lenge siden har visst hva han holdt på med. Steinhard og glatt rød bakkappe, som seg hør og bør. Løpene er nok blånert opp, er som nye. Innvendig ser de riktig bra ut (har ikke hatt noe optisk instrument inni for å se bedre).

Ellers har den dolls head med 3rd bite, sideclips, utvendige cocking indicators, ejektorer og vakker gravyre. Tight og fin. (Beklager at det er et par utenlandske uttrykk her, det går mest i britisk/amerikansk litteratur, orker ikke finne på oversettelser).

 

Siktene er vanlig åpent v-skur bak, med to oppslagssikter for 200 og 300 yards. Forsiktet er et ørlite perlekorn og et flip-up ”moonsight”, altså et større korn med elfenbensinnlegg. Dette er bøyd og mangler innlegget, får prøve å rette det og legge inn en bit vortegristann.

 

Tok en avstøpning av kammer og bakre del av løp. Ser ut til at innvendig diameter er ca .411, men det er litt vanskelig å måle helt nøyaktig siden de har 7 bommer. Kamrene er romme i forhold til nye hylser og dier (som nok er laget til .450-400 Nitro Exp standard).

 

Kulene viste seg å bli .4105-.411 med en legering på 22 brinell hardhet. Med et lag klar pulverlakk blir de ca .415. Tenker å prøve med usizede kuler, har ikke fått tak i passende kulesizer ennå. Friflukten blir litt lang når man setter kulene til krymperillen. Normalt blir det vel best resultater med blykuler nå friflukten er minimal, men da blir det lite kulehold med de kulene jeg har. Får eksperimentere litt hvis ikke resultatene blir som ønsket.

 

(6,5x55 til høyre som sammenligning)

 

Går nok litt tid før jeg får testet på banen, jobb, jakt og korte, mørke dager begrenser mulighetene.

Men har i alle fall ladet opp noen testladninger.  Svartkrutt er ikke aktuelt med det første, det blir røyksvakt. For å få skikkelig forbrenning med lavt trykk i de store hylsene må man bruke hurtige krutt og fylle hylsen med et eller annet. Den mest anerkjente oppskriften er 40% av svartkruttmengden med H4198. Før nevnte venn har en Alexander Henry fallblokk i .450 Exp og vi fant at VV N120 gir samme resultater som oppgis for H4198. Disse ladningene gir lavere trykk enn svartkruttladninger, og jevn og fin trykkoppbygging så lenge man bruker filler. Ihht en trykktest av Sherman Bell i ”Double Gun Journal” er de beste fyllmaterialene dacron og kapok (fiber putefyll). Hylsen skal fylles skikkelig med dette fibermaterialet, ikke bare en liten dott.

Starter med 40gr N120, ca 10gr kapok og 270gr blykule.

 

.375 Flanged 2 1/2" til venstre, .375 H&H til høyre

 

Gleder meg til å få testet.

Edited December 25, 2021 by Bisley

[Chiefen.v-2]

Flott børse og fantastisk innlegg!

Skriv gjerne litt om inport og kostnader.

 (Forutsetter kanskje at kona ikke vet om kammeret og ditt brukernavn..).

Edited December 25, 2021 by Chiefen.v-2

[spindrift]

Takk for et flott, inspirerende innlegg om et smykke av et våpen!

Lykke til med skyting!

[Jegerbombom]

Oooh..du hellige god jul.

Smykke...

[Bisley]

Chiefen: Beklager sent svar, julejobbing og  nyttårsferie

 

Kjøpte rifla på en auksjon hos Holts. De har en egen  norsk forhandler som ordner importen. Mer info på sidene til Holts. 
Ble ca 3000 norske til Holts for eksport, forsikring og frakt til Galemoen. 
Så ble det 8000 til det  norske firmaet før jeg hadde børsa i hende. Dyrt i forhold til de 1600 en kamerat betalte på Flesland da han importerte selv, men de skal vel leve av sånt noe...

I tillegg kommer 5% moms. 
 

Ikke gratis, men fikk børsa rimelig. Sammenlignet med f.eks masseproduserte tyskere ble det et i mine øyne et skikkelig røverkjøp. 
 

Satser på omsider å få prøveskutt om en ukes tid

[Skaubjønn]

Wow… Grattis! Fantastisk våpen, og herlig artikkel

[Bisley]

Omsider fått testet noen få skudd.

Ladet to skudd hver med 40, 42 og 44 gr N-120 og 270 gr kulen og et par med 40 gr N120 og 305 gr kulen.

 

Mørk og våt dag på banen, hadde ikke allverdens håp om små samlinger med de åpne siktene, men det gikk bedre enn fryktet.

 

40 gr-ladningen gav 1780 fps, 42 gr 1880 fps og 44 gr gav ca 1950 fps med 270 graineren.

 

Venstre løp skutt mot venstre lufgeværskive, høyre mot høyre skive.

 

De siste to med høyest hastighet trakk seg litt nærmere hverandre, men det kan jo være tilfeldig (halvgamle øyne, dårlig lys og v-skur og perlekorn).

Synes det ser riktig lovende ut med 270 graineren, dette er allerede brukbar samlig/samskyting for kortholdsjakten jeg normalt bedriver.

Prøver med litt mer krutt neste gang for å trekke treffpunktene sammen (kortere løpstid).

 

305 grainerne gikk det ikke så bra med. De landet ca 35 fra hverandre og det ene hullet i skiva var ikke helt rundt. Ser dermed ut til at kula ikke stabiliserer helt og at den uansett er for tung til å samskyte (for mye rekyl, som gjør at løpene skyter fra hverandre). Kan være at litt mer krutt/hastighet trekker dem sammen, men er ikke veldig optimist for denne kula.

 

Må selvsagt testes mer med begge kulevektene, også i vått papir for å finne riktig legering for jakt.

 

[Olesøn]

270 grain er fortsatt drøyt det dobbelte av hva vi kan bruke på elg om dagen, så det bør vel holde.

Flotte innlegg og bilder, gleder meg til fortsettelsen.