Svartkjelen

Det ordna seg med en ny småviltjakttur til Hallingdal, der en av gutta i laget har hytte senere i høst. Så da et det jo mulighet for litt rype i år også skulle jeg tro. Ellers har jeg hatt noen trivelige natt og morgentimener med villsvinjakt. Ingen kontakt med gris, men uansett et privilegium å kunne sitte ute å betrakte at naturen våkner til en ny dag. Det gamle jaktlaget skulle nok vært fornyet med litt friskt blod for lengst

Vi har vært et fast lag som har jaktet småvilt på samme privatterreng de siste 12 åra. Denne gangen ble det såpass mange forfall, at vi som stod igjen valgte å avlyse. Dette både av hensyn til det sosiale og av hensyn til økonomi. Det blir nok litt jakt her i hjemtraktenecsom beskrevet, men kommer til å savne det sosiale aspektet. I og med at det ikke er anledning til å invitere med seg gjestjeger heller på terrenget jeg bruker her hjemme så får ikke denne jakta det samme sosiale preget den første uka av småviltjakta. Blir nok noen dager i gamma også kanskje en liten tilsnikende harrytur. Terrenget jeg jakter på grenser faktisk mot Sverige i vest.

Den tradisjonsrike årlige rype og småviltjaktturen til Nord Trøndelag ble nettopp avlyst. Dermed står jeg med ei uke ferie i uke 38 jeg må prøve å fylle med noe annet. Har et jaktterreng i nærheten der jeg bor også som kan være et alternativ. Ta med seg soveposen, litt stekeflesk og bålkaffe, for å bo noen dager i gamma. Ikke samme vilttetthet der, men mulighet for noen jaktsituasjoner der også. Hva pleier kammerfolket å finne på når jakta man har gledet seg til er avlyst ?

Tar opp denne tråden igjen, da jeg er av den oppfattning at kontinuitet i skytetreningen ganger hele jegerstanden og jaktens omdømme. En forutsetning for trygg og trivelig våpenhåndtering både på bane og i skog og mark er jo grunnleggende opplæring i sikkerhetsregler og oppførsel når man bedriver våpenrelatrte aktiviteter. Mange yngre kommer i dag fra familier hvor jakt og skyteaktiviteter ikke lenger er en del av "ryggmargen" og da Forsvarets lokale nærvær er sterkt redusert og stadig færre avtjener verneplikt, er det nødvendig at andre instanser ivaretar behovet for å etablere gode holdninger og kunnskaper om våpenhåndtering. I de jeger og fiskerforeninger og skytterlag jeg kjenner til ligger sunne og gode verdier til grunn for aktiviteten og jeg vil derfor påstå at dette er gode miljøer for både ungdommer og litt eldre nybegynnere å ta del i. Bestått jegerprøve er på ingen måte å betrakte som en attest på at man et ferdig utlært, dette er inngangsbilletten til en sunn og lærerik interesse som samfunnet i et forvaltningsperspektiv faktisk har et behov for aktive utøvere innen. Det er her også jeger og fiskerforeningene har en jobb å gjøre, de fleste har vel allerede etablert ungdomskobtakter. Men arbeidet kan ikke stoppe med dette, alle er faktisk en eller annen gang nybegynnere. Disse trenger mentorer, kall de gjerne " onkler". Onkelene er personer med tillit i miljøet som finner glede i å lære opp nybegynnere, i trivelige og sunne former, men også på en måte som får alle til å forstå at aktiviteten vi bedriver har et moment av alvor over seg. Foreningenes oppgave er jo faktisk å gjøre hver og en av oss til bedre jegere.

Vurderer å anskaffe ei kal 20 hagle. Så lett som mulig, helst O/U til høstens rypejakt. Har sett litt blant annet på Finn og hos diverse forhandlere. Hvor langt ned i pris vil det la seg gjøre å finne disse?

Jeg har lest tråden ja. Ville bare trekke frem mine egene erfaringer med Norsk Våpenhistorisk Selskap, da jeg ikke kjenner meg igjen i alt som står skrevet. At selskapet ikke kan ha lokallag overalt må vi nok bare akseptere, det krever et minimum antall representanter på det enkelte sted og vi er vel ikke så mange samlere over det langstrakte land, er vi vel?. Selv har jeg oppfattet selskapet som åpent for den intereserte, men selvfølgelig selektivt nok til å holde elementer som ikke er ønsket i et våpenmiljø på avstand, dette er noe enhver ansvarlig forening må ha en rutine på. Som samler, historieinteressert og våpeneier ser jeg kun fordeler ved etablering av en ny forening til for å ivareta våpeninteressene, men spørsmålene som er reist i denne debatten er like betimelige okke som. Nærmer seg vel i grunn tid for julemøte i NVS også, dette var et høydepunkt med nydelig julemat i loftetasjen til fanehallen på Akesrhus Festning i fjor. Vi har vel ulike erfaringer og nettopp derfor kan vi diskutere og drøfte her på forumet og det skal vi jo sette pris på

Er ikke negativ til det jeg heller, faktisk interesert i å støtte arbeidet til en slik forening. Sikkert mulig å være medlem begge steder også. Ville bare reise spørsmålsstilling om hvorvidt det er grunnlag for to foreninger for dette, samlermiljøet er jo ikke så stort i et ellers glissent befolket land. Samler selv litt og er ikke uvillig til å hjelpe.

Men er det noe galt med virksomheten til Norsk Våpenhistorisk selskap da? De tar opp aspiranter i følge med faddere. De arrangerer samlermesser, salgsmesser, utstillinger, utgir årbøker og holder spennende foredrag. Selv er jeg mest interessert i norsk militærhistorie fra 17 og 1800 tallet og har vært tilstede på flere foredrag i selskapet.

Fullt mulig å realisere dette. Om noen i Østfold området har interesse for kanoner og militærhistorie er det mulig å bli tildelt medlemskap i disse foreningene som samarbeider nært med Forsvaret. For interesserte utenfor Østfold kan jeg videreformidle kontakt, da jeg har en del kjennskap til dette miljøet. Send PM om dette er interesant

Er selv heldig eier av to saluttkanoner, dette er modeller av 12 punds festningskanoner på lavett.Har god tilgang på svartkrutt, minerkrutt fra DYNO og Boforskrutt FFF fugerer kurant. Som forladning benytter jeg en kloss av stenull, den er ikke brennbar og pulveriseres. Det er veldig viktig å vaske røret innvendig med fuktig svaber i feks saueskinnspels mellom salvene for å eliminere glo som ligger igjen i røret, før ny ladning føres inn. Pleier å varsle Politiet på forhånd, om jeg skal saluttere i privat regi med mine saluttkanoner, har aldri opplevd innvendinger. Når vi snakker artilleristykker, snakker vi rør og ikke løp. Har som offiser i en militærhistorisk forening og HV hatt glede av å få litt innsikt i kanoner og saluttens historie. Forsvaret arrangerer årlige saluttkurs på Kongsvinger festning. Gjennom en militærhistorisk forening eller et HV-område som forestår salutt er det mulig å delta på dette.

Var selv uheldig å plasserte et dårlig skudd under årets elgjakt, etter skuddet stilte elgen seg slik at oppfølgingsskudd ikke var mulig, før flukt. Dyret var påført dødlig skade, men forsvant fra post. Varslet selvfølgelig jaktleder over radio, som kom og markerte fluktretning på dyret og lot bikkja få lukte. Vi valgte å ta to timers pause for ikke å stresse dyret unødig, og varsle naboterrenget om at ettersøk pågikk. Etter lunsj satte vi hunden, en laika i bånd og sporet. Laikan gikk fint og ganske rett på sporet, med noe overvær. Vi så tydelig at elgen hadde veldig sprik i ene kloven, etter sporene å dømme. Sporingen gikk i ca 4,5 km og til slutt fikk vi tatt ut det skadede dyret. Med hunde GPS hadde vi god mulighet til å se bevegelsene. Takket være godt hundearbeid endte dette godt. Jaktlaget har selvfølgelig også avtale med ettersøksringen. Hunden er jaktlagets viktigste støttespiller og beste venn.

Som gammel elektriker kunne jeg sikkert innstalert både PLS styring og annet dill-dall for å kontrollere våpenskapet. Spørsmålet er om ikke dette er "overkill". Temperaturen er ikke nødvendigvis det største problemet ved oppbevaring av våpen, det er luftfuktigheten, disse faktorene henger selvfølgelig også delvis sammen. Tenk ikke så mye på elektroniske duppeditter inne i selve våpenskapet, få kontroll med luftfuktighet og temperatur i boden, feks ved hjelp av en liten ovn, vifte etc. Ha et enkelt hygrometer og termometer på veggen for enkel visuell kontroll og ikke minst se jevnlig over børsene.

Bruker selv Harkilas hundeførersekk til småviltjakt, kan anbefales på kortere jaktturer etter rype / skogsfugl.Plass til kjeks, litt bålmat, kart/kompass og førstehjelp. Sekken er også utstyrt med ringfester for viltgalger. Bytett riktig nok ut galgene som fulgte med sekken til noe bedre. Denne sekken er liten, ligger midt på ryggen og bæreremmene er helt flate. Kaffekjelen fester jeg med ei lærreim utvendig på sekken, helt lydløst og ser trevli ut . Til heldagsturer eller lenger anbefalles et alternativ som rommer litt mer utstyr vell og merke.

Angrer vel til dagsdato for at Krag-Jørgensen rifla jeg en gang disponerte forlot garderoben. Et stykke urnorsk sjel og historie. Et ladegrepp så oljeglatt og smidig at man skal lete lenge etter tilsvarende. Snakker kjærlighetssorg

Har selv ei slik rifle i 6,5x55 fra KV brukt som DFS rifle. Vel og merke har jeg latt børsemaker bygge om denne til jaktrifle. Profildreid og kappet løpet, ny stokk, nytt avtrekk og smidd om ladearm. Meget god presisjon til nå å tjenestegjøre som jaktvåpen. Det er full mulig å etablere kikkert montasje på denne, men det må borres og gjenges nye skruefester der diopteret en gang satt. Mener å fortsatt ha DFS stokken, diopteret og muligens avtrekket liggende, kan sikkert gis bort, send i såfall pm. Vet ikke hva prisen for løs pipe kan ligge på, men det burde vel være mulig å kjøpe en komplett M67 mauser i ikke ombyggd tilstand fo mellom kr 1000-3000,- husker ikke hva jeg betalte. Kongsberg Våpenfabrikk brukte vel Sandvika stål i pipene?

Et par av bildene er av sabler som ser ut til å være grenadersabler og skiløpersabler, begge modellene benyttet av norske soldater under napoleonskrigene. De er langt fra noe skrammel, men flotte samlerobjekter. Har du/dere sjekket om klingene fortsatt er herdet, vet at en del av disse tok skade under Pale-brannen i Oslo i 1944.

Personlig har jeg vært litt skeptisk til plast i boltemuffa som jeg har sett på en del Tikkaer, men for all del kan jo rifla være bra den. 6,5 x 55 er jo litt av et alround kaliber, med amo til overkommelig pris til bruk på jakt i Norge, godt egnet til småvilt, rådyr og hjort men også potent nok om elg skulle by seg i ny og ne. Om du primært har tenkt å jakte elg vil nok mange foretrekke noe litt "grøvere". Hva optikk angår foretrekker jeg kikkerter med ikke alt for mye forstørelse, foreksempel 1-4 x tjue et eller annet, da jeg stort sett jakter på moderate skuddhold ut til ca 100 meter. Med for mye forstørelse synes jeg det kan være vanskelig å se hvor jeg sikter på kortehold, men også dette blir en smakssak og må vurderes ut i fra den enkeltes behov og jakttyper. De fleste nye rifler er vel brukbare i dag.

Hei godtfolk og jaktkammerater ! Gratulerer med villsvindødaren Er helt ny på forumet, men har fulgt debattene her inne da jeg er over gjennomsnittet interessert i jakt og våpen. Har selv klådd litt på Heym 26 hos xxl,da jeg kunne tenke meg den rifla. Den er vel fabrikk regulert for norma vulkan 15 gram, kunne vel ønsket ei som var regulert med oryx 18,5 gram om dette kunne ha forutsetning for å lykkes. Har noen her inne erfaring med samskytingen i pipene? Er pipene justerbare eller loddet? Da jeg så på rifla observerte jeg et lite hull mellom pipene foran munningen, kan dette være en skrue til regulering? Svar mottas med takk