ko-stens Posted October 26, 2015 Share Posted October 26, 2015 For første gang på en drøy måned, ble det et par turer i skogen. Like resultatløst som alltid ellers. Som vanlig ble det i terrenget i Osen. Lørdag ble utrolig kjedelig, egentlig. Så ikke fjøra, selv der jeg har sett fugl før og har støkket ofte. Søndag så jeg èn fugl, en flott tiur som kom susende fem meter over hodet på meg. Rakk ikke reagere, for akkurat da stod jeg selvsagt med gps'en i hånda og lurte på hvor bikkja var, med ryggen mot. Han var hundre meter i den retningen fuglen kom fra... Tror egentlig jeg bare kan legge av meg jakta oppi der i høst. Har så vidt jeg har telt, kommet frem til fem forskjellige fugler. Tre tiur og to røy. Den ene røya var nok av årets produksjon. Ellers er det ingenting nytt å se. De tre tiurene var der også i fjor, for de finner jeg omtrent på samme sted nesten hver gang. Ellers er jeg ufattelig misfornøyd med hva bikkja driver med i høst. I fjor gikk han veldig bra og holdt kontakten så å si hele tiden og fant nok fugl til meg til at jeg burde hatt minst ti fugl i fryseren (bommet på ALT). Nå er det glemt, og han jakter for seg selv, langt unna meg. Han går altfor ofte to hundre meter og mer, selv der det er tett. I løpet av en halv dag, ser jeg han bare innimellom. Om han finner fugl, er det jo fullstendig ødelagt for meg, for de blir vel støkket veggimellom, siden det går i to hundre. Det virker mer som om han deltar i VM i terrengløp enn å være på jakt. Aner ikke hva som har skjedd, men kan det ha noe med at det er så lite fugl at det rett og slett blir kjedelig? Det hjelper heller ikke at han har sluttet å lystre på innkalling! Det virker jo som om han har gått tilbake til valpestadiet! Men, nå har jeg i det minste sagt fra meg elgjakta neste år, mye med tanke på fjotten. Da blir det i hvert fall mer tid til å trene på fugl. Og forhåpentligvis er det mer fugl neste år enn nå! Alt er jo ikke helsvart heller da, for innimellom går det fint. Med litt skjerpings fra meg, hadde det vært tre tiurer i fryseren på de fem halvdagsturene mine. Mer klønete skytter er vel umulig å oppdrive! Men nå har jeg "bestilt" meg "ny" hagle. Forhåpentligvis er det mer drep i en 57 år gammel 16-kaliber enn den jeg har nå! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GS Terje Posted October 27, 2015 Share Posted October 27, 2015 Hei. Sist lørdag var det jobb fra morgen til kl 11, madammen var på kurs og da ble det tid til en liten skautur. Balder og jeg trampet opp og ned, fram og tilbake, høyt og lavt, vått og tørt, men utrolig stille! Denne dagen hadde det "beste" forholdene på lenge, bra med luft, litt tåke og yr, ikke stille og sol som tidligere. Etter 3,5 time ble kursen satt mot bilen, jeger var dritlei av å børste vekk (hjortelus?)fluer fra nakke og hue. Men vent, det ble det stille i bjella...Og der, i enden av en åpning i skauen stod Balder i stram stand med nesa pekende mot ei pistrete skjørtegran! Jeg var ca 20 meter unna, listet meg fram over tørrkvist, bærlyng og mose. Det var helt åpent foran grana så jeg bestemte meg for å komme inn fra siden. Jeg løftet hagla sakte og var klar for reisningskommando....da sprakk Balder eller fuglen! Jeg så ikke noe!!! Men det gikk ut ei høne, den så jeg først etter ca 15-20 meters flukt. Forvirret fomlet jeg (for andre gang i år...) med sikringen og to lange avstandsbom ble resultatet Men det funker stadig bedre for Balder, finner fugl og står, riktignok ikke så lenge men fornøyd hittil Men stadig verre for meg...må trene mer på bane. Prøver igjen mvh Terje Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
balter Posted October 27, 2015 Share Posted October 27, 2015 "Balder the dog" og jeg har jaktet på skog ca 6 dager siden jeg skrøyt her sist. Blant annent to og halv dag på Finnskogen. Erfaringen er litt som andre her rapporterer, veldig vanskelig å få spikret de få og voksne fuglene som finnes, særlig med ei ung bikkje. Dersom det hadde vært noe ungfugl, eller også kull tidlig i jakta hadde nok sjangsene vært der for en felling av skogsfugl, men slik som det er nå tror jeg ikke det vil skje noe fuglearbeid av betydning denne høsten med Balder på skog. Hvis om atte gammel-hunden hadde levd, så vet jeg at sjangsene nok hadde vært der for stander og ikke støkker, men den er bare gode minner nå. Tidlig-jakta ble brukt på rypefjellet, både i nord og sør med greit resultat, får være fornøyd med det, og kanskje ta noen flere rypeturer før det er vinter.. Finnskogen har fine peiser å glane i, her fra Bernt's koia: Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Andy Posted October 27, 2015 Share Posted October 27, 2015 "Stang inn" i dag Hørte vingesus og snudde meg, der kom den i stor fart fra høyre. Har bommet på sånne sjanser før, men i dag ble det kjernetreff Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 2, 2015 Share Posted November 2, 2015 Delte dagene opp i formiddag og ettermiddagsøkter i helga også. Unghunden - Ronja - fikk to ettermiddagsøkter, og de to voksne fikk hver sin formiddagsøkt. Tett tåke på lørdag formiddag. Gikk i delvis ukjent terreng med Frøya. Støkk på orrhane nesten rett etter slipp skulle legge lista for økta. Det ble noen støkk, og noen blindstander. Utrolig lett fugl i tåka. Lørdag ettermiddag gikk jeg en lommekjent område med Ronja. Gikk i fin motvind mot område der jeg har vært borti tiur før. Ronja dro an og jobbet nedover, veldig forsiktig. Men vi nådde enden av området uten at noe skjedde. Gikk oppover for å ta nytt søk i motvind. Da jeg kom i kanten på ett hogstfelt lettet tiuren på andre siden. Kanskje 50 meter, men så den ikke i tåka. Lot bikkja "utrede" på setet litt.. Tuslet videre, Ronja var før meg ut på ei myr. Der lettet en orrhane like bortenfor. Så på peileren at bikka var ett godt stykke unna. Veldig lett igjen! Vi hadde ytterligere noen situasjoner der Ronja markerte tydelig, uten at det hverken lettet fugl eller ble noen stand. Tydelig vanskelig idag. Men hun høster erfaring for hver tur, og søket var bedre enn forrige helg. Søndag formiddag måtte jeg igjen gå i samme område som lørdag formiddag, da det var "fullt pådrag" med elgjakt når jeg kom fram dit jeg hadde tenkt å gå. Dina var med denne gangen. KOmmet litt oppi bakkene ble det en blindstand som hun løste ut selv. Stod og ventet på henne, da jeg så i øyekroken at en brun liten fugl satte seg på bakken 50-60 meter ovenfor meg. Hva var det? Orrhøne kunne det ikke være, hørte ikke vingeslag. Kanskje ei skrike - tenkte jeg. Når Dina kom tuslet vi oppover. Ingenting skjedde. Ikke markerte hun, og ikke fløy det opp noe. Så måtte det være noe mindre tenkte jeg. Plutselig lettet ei rugde like foran beina mine! Selvsagt fløy den rett fra meg, ga en ypperlig skuddsjanse. Men ingen stand og hagla på skuldra.. Dina må ha misset den da den nylig hadde satt seg. Lite vind og trykkende så det var neppe mye vitring av den på de få minuttene. Nuvel, vi tuslet videre. Hadde noen blindstander, som tydet på lett fugl. Like etter en slik lette Dina på nedsiden av en åskam som jeg fulgte. Jeg så hun kom opp mot meg og ville krysse foran meg. Så jeg gikk noen skritt fram. DA lettet en orrhane, som ble mellom meg og bikkja! Pokker, at jeg kunne kludre det til slik. Det var så langt eneste fuglen jeg hadde sett - bortsett fra rugda. Vi hadde to blindstander til før vi kom fram til bilen. Tåke idag igjen, og svært lett fugl. Søndag ettermiddag var Ronja og jeg i de samme områdene. Går litt annerledes hver gang, så hun lærer seg å følge meg. Selv om hun nå kanskje begynner å bli kjent i området. Tiuren så vi ikke idag. Ikke orrhanen på myra heller. En furumo med mye lyng og en del skjørtegraner pleier å huse fugl. Så jeg går over den nøye hver gang. Tok ene halvdelen i ett sveip i motvind. Skulle gå tilbake med litt skråvind var tanken... Der støkket vi en - nei to - fugler fra ei furu! Røy til venstre, og usikker på hva som dro til høyre. To sekunder senere dro ei røy til mot venstre. Det var da som pokker! Hadde jo ikke kunnet bli noen situasjon av de, men ergelig at det blir støkk - av meg! Det luktet godt under buska, og det ga ny inspirasjon til unghunden. En god stund senere var vi på en lignende furumo lenger unna. Jeg så at hun markerte, ble forsiktig og dro an. Ble usikker, så på meg, så jeg fulgte på. Hun jobbet da videre, og så hørte jeg tunge vingeslag langt fremme. Der satt den!. Hverken jeg eller bikkja var i umiddelbar nærhet. Så jeg bare gikk fram så hun fikk jobbet seg til setet. Kanskje kunne det sitte igjen noen? Det gjorde det selvsagt ikke. Hun tok en liten blindstand som hun utløste selv. Det hele endte på en rabbe - typisk "startsted" for tiur.. to flaps med vinga og så seile ut... Vi fant ikke flere fugler - ihvertfall ikke som satt der. Søket var bedre enn dagen før, og kommer seg. I forhold til forrige helg var det stor forskjell. Mer fokusert og mindre pauser nå. Fortsatt snevert, men jeg vil ikke ha det hverken raskere eller større på en så ung hund. Det ser ut til at hun allerede endrer søket i forhold til åpen myr og tett skog. Bruker vind ganske bra. Men selvsagt er det uerfarent søk så langt. Ser bra ut så langt, håper vi finner en som trykker til slutt.. Kort blindstand.... Men helga endte i en nydelig solnedgang, da.. Nye tak neste helg! Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
oba Posted November 2, 2015 Share Posted November 2, 2015 Takk for fine referat Dagl! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 9, 2015 Share Posted November 9, 2015 Nok en helg unnagjort, og nok en helg med lett fugl.... Denne helga hadde vi hyttebesøk av oppdretter til Ronja på hytta vår. Vi fikk en fin helg, en del fuglekontakter men dessverre ingen felling. Lørdag dro vi først ut med eldstebikkja - Frøya. Hun blir blodig fornærmet om hun ikke får slipp, og han hadde lyst til å se henne også. Det ble en kort affære siden vi - host, host - kom oss ut litt vel sent... men hun jobbet bra, hadde en kort stand som vi lot tvilen gå tiltalte tilgode på - og dømte til en tiurstand der fuglen ikke ville sitte... Typisk tiurterreng, og typisk oppførsel for tiur - så det var ikke helt usannsynlig... Ettermiddagen ble det tur med Ronja. Vi var borti fem fugler totalt. Støkk ble gjennomgangs melodien. Flere ganger ble det støkk av oss, da jeg har lett for å være litt utålmodig. Vil gjerne gå fram til lysningen, opp på flata..... før jeg stopper. Må endre den trenden.... Men Ronja fikk mye fuglevitring å jobbe med, og noen erfaringer også denne turen. Søndag ble det bare en tur siden vi skulle hjem på eftan. Og naturligvis ble det Ronja som skulle bli med. Vi fant idag egentlig bra med fugl. Men ingen ville sitte. Ved ett tilfelle lettet en tiur gode 100 meter fra oss, mens vi stod rolig. Hunden var ikke i nærheten heller. Det var ingen vind å jobbe med for hunden. Det ble en del foting, men hun fant selv ett par fugler - som det ble støkk på. Men det gir erfaringer og sporer til bedre innsats med bedre konsenstrasjon og fokus. Støkket ei rugde som blodtrykket. Ronja var bare noen få meter unna, det samme med oss. Men hun viste veldig liten interesse for rugda, det luktet nok litt annerledes enn det hun var vant med... Hun jobbet denne dagen veldig godt. God kontakt, men selvstendighet til å jobbe lenger unna om det var noe interessant. Flere blindstander som hun selv løser ut viser at hun også er forsiktig. Noe vi også ser på arbeidet hennes. Hun girer ned når det er noe interessant og leter omhyggelig og forsiktig. Bortsett fra det åpenbare - stand med fugl i og selvsagt felling - ser det veldig bra ut. På slutten fikk vi se Ronja stå på hodet ned i en kvisthaug. På andre siden stakk ett hvitt hode opp...! Jammen var det en røyskatt i kvisthaugen. Den likte nok ikke helt oppvartningen den fikk av Ronja, men var nå nysgjerrig på henne også... Ingen felling denne helgen heller. Men Ronja får erfaring for hver tur, og det kommer nok. Det blir sikkert nye tak neste helg... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GS Terje Posted November 10, 2015 Share Posted November 10, 2015 Hei. Sist helg ble bedre enn på lenge...., var på tide! Lørdag gikk turen til Drangedal, sein frokost siden tåka lå tjukk. Men når vi kom ut av bygryta åpenbarte skogen seg med strålende vær. Vel framme i terrenget hoppet hund og mann glad ut av bilen og satt kursen mot åsen til tiuren. Etter to minutter stilnet det i bjella ved et bekkefar, ei rugde kom i vill fart, soleklar bom. Den trykket ikke mye. Rett etter på skjer det samme, Balder stopper opp og rugda går på lang avstand utenfor skuddhold. Blir det en slik dag da...? Tar ei pustepause på den første åsen og bare nyter dagen.... Vi går videre mot neste ås og passerer en av plassene til den gamle og lure... Mye godlukt her, men vi får ikke fuglekontakt. Vel, opp mot seve åsen og flott motvind i det vi runder toppen og går ned over glissen og grov furuskog med flotte bæeleiter og tynne myrstriper med vissent gras. Balder foter voldsomt på bakken, og der.... En svææææer tiur tar av fra ei furu ca 20 meter fra meg. En skikkelig banan.bue-flukt, men jeg er for sein..... Balder dundrer etter, men snur og er på vei tilbake. Da skjer det utrulige !!! En tiur kommer fra motsatt kant, bakfra, den veien vi nettopp kom fra. Den lander i nabotreet hvor den svære tok av fra !!! Den oppdager meg litt for seint, slår ut vingen for ny oppflukt, men jeg klarte ikke å la være... Det ble et snodig tiurfall ! Balder ble også overrasket... Senere på dagen ble det nok en rugdestand med samme resultat som tidligere, løs fugl. Helt på slutten av dagen passerte vi et lite bekkefar, jeg hoppet over men Balder ble stående ved et lite kratt. Jeg ropte på han, men han stod for så å stupe inn i krattet. Der satt ei rugde som var for sein. Balder var kjappere og han fikk også fugl. En merkelig dag.... Søndag ble det ny tur, denne gang til Luksefjell og TJFF terreng ved Einagen. På vei opp mot fjellet ble det en kort stand, fugl løste ut og falt på første forsøk. Høne til far på farsdagen ! En god start! Flott utsikt fra Skien høyeste fjell, Skårrafjell 814 moh. Senere ble det ny stand ned fra fjellet, men hanen gikk tidlig. Jeg tråkket nesten på ei høne litt senere, den fikk fly. Rett etter ble vi lurt av en tiur. Foting og full fart på Balder, jeg etter nedover slake lier, da hørte vi tunge vingeslag på toppen av lia. Denne gang gikk han oppover.... Vi benytter den fine høsten og legger ut på ny tur på onsdag. Prøver ut nytt terreng. mvh Terje Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
AndersH Posted November 10, 2015 Share Posted November 10, 2015 Herlig Terje! Grattis! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 10, 2015 Share Posted November 10, 2015 Fint å lese gode jakthistorier, fangst eller ei. Denne tråden er den fineste på et ellers nokså uinteressant Kammer for tiden. Savner veldig å kunne dra ut på jakt med boffen nå. Han er jo redusert til sofahund for tiden. Ikke noe rart han glemmer å jakte, stakkars... Men nå blir han prioritert framover! Kvota ble fylt i helga. Elgjakta kan kysse meg bak, og fra neste år er det jammen slutt på den slags. Er drita lei av å sitte pal time etter time mens hundeførerne får nesten all moroa. Kanskje jeg for ordens skyld bør være med en liten dag eller to til før jul på elgjakt, da vi visstnok skal ha et tilleggsdyr. Vet det blir sure miner om en bare slutter å jakte når en har fått "sin" elg. Det er vel det som gnager mest, følelsen av at man må "pliktjakte" for laget. Er vel i seneste laget å få særlig jakthund av røvern her i huset nå, men han er jo så glad og fornøyd med å løpe tulling i skogen, så det skal han få gjøre. Hagla blir med just in case. Skal pensjonere Beretta halvautoen, selve kongen av bomskudd, og ta i bruk en gammel Merkel i kal 16/70 etter hvert. Halvauto passer meg definitivt ikke, så kanskje retur til O/U-hagle kan hjelpe på. Med litt tur og dyktighet hadde jeg faktisk kunne hatt tre tiurer på de fire turene jeg har hatt. Fjotten har funnet alle tre. Første ble voldsom dobbeltdom, andre gangen dro tiuren fem meter over hodet mitt uten at jeg fikk med meg det før det var for sent (måtte jo komme bakfra), samt at jeg skjønte for sent at boffen fotet tiur en gang. Da jeg først skjønte det og beinet så fort at Usain Bolt hadde sett ut som bestemor med rullator, var det for sent... Får nå håpe tullingen løper biiittelitt kortere utover høsten. Det er jo halvannen måned igjen av jakta, så håpet er der! Det ser jo ikke ut som om det skal ramle ned noe snø med det første heller, så man gleder seg. Slik går det når bjeffen går fra jakthund til selskapshund når man har jentunger i huset... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
fjelletsrype Posted November 11, 2015 Share Posted November 11, 2015 Noen som har vært å jakta i Torpa statsalmenning eller Tynset noen gang? Så dere noe fugl der? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cosmo Posted November 11, 2015 Share Posted November 11, 2015 Det er generelt elendig med skogsfugl i indre østland,ikke lett å hanskes med heller..Syns de kan få leve det lille som er..Og er glad jeg ikke har unghund i høst..Den ville ikke lært mye.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
AndersH Posted November 15, 2015 Share Posted November 15, 2015 Ble en tur ut i går i Østfold. Gikk ca 5 timer effektivt denne dagen, og kom kun over to orrhøner som støkket samtidig helt på tampen av dagen. Den ene fikk bli med hjem til fryseren Hadde med bikkja til en kompis som er helt fersk på jakt, og han ble så gira når fuglen datt at jeg måtte omtrent brekke opp kjeven hans for å få ut fuglen. Heldigvis ble brystfiletene reddet, men han spiste opp det ene beinet og mesteparten av skrotten på ryggen, så det var ikke mye igjen på orrhøna. Men, det viktigste var at han fikk opplevelsen med fugl! Snakket med et par andre jegere på vei ut fra feltet som hadde sett vesentlig mer enn det vi hadde, så tenker å prøve meg i området de gikk sist, for der jeg har gått nå de siste to gangene har det ikke vært mye å rope hurra over. Skal få lagt ut noen bilder fra gårsdagens herlige tur i morgen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 15, 2015 Share Posted November 15, 2015 Ikke mye fugl å komme over der jeg jakter, gitt. Det sies å være noe, men hvor er de? I går gikk jeg en tre timers tid før jeg ga opp. Kom over en tiur som Birk fant for meg, men jeg var litt langt etter, så den reiste pent forbi meg på 50 - 60 meters hold. Fulgte den med øynene, og det så faktisk ut som om den slo ned i tetta omkring hundre meter fra meg. Ble stående en stund og gruble på om jeg skulle gå mot stedet eller bare fortsette i retningen jeg hadde tenkt. Tok en ørliten pause der og da, da jeg bestemte meg for å prøve på den. Birk kom bort, og jeg prøvde å vinkle av for å komme med vinden i mot. Dvs, Birk gjorde det. Jeg gikk rett over hogstfeltet og ble stående, for Birk gikk akkurat dit jeg ville, og joda, Basking i tetta, og der kom fuglen i hundre ut, på drøyt 30 meters hold. Smalt av to skudd, men nei... Som vanlig bommer jeg. Den helvetes hagla er helt umulig å treffe med. Etter mine beregninger er jeg nå oppi bom på ca tolv tiurer medregnet i fjor (to i år). Ingen fugl i bakken verken i fjor eller hittil i år. Artig... Vel, gikk nå etter i tilfelle jeg var borti den, men fant ingen. Deler av elglaget jeg er med på var på rådyrjakt bare et par hundre meter unna, og der fikk jeg bekreftet at fuglen var like hel. Den landet nemlig bare noen meter fra den ene posten og var i fin form. Tipper det var den samme, for fuglen reiste i den retningen. Dette var den eneste fuglen vi så. Hadde opp ei røy fra vegkanten da jeg gikk veien nedover rett etterpå, men de vil jeg ikke se etter engang. I dag ble det en ny tretimerstur et annet sted. Skulle egentlig dit i går, men valgte altså en annen rute. Har ikke vært der før, og jeg skal ikke dit igjen... Så fuglemøkk et par ganger på sju kilometer, og det var det. Prøvde etter det en runde der tiuren landet i går, for der har jeg hatt opp flere før, men dengang ei. Ikke tegn til levende vesener. Stusselige greier altså, men en får se positivt på det. Birk har av en eller annen grunn bestemt seg for å jobbe skikkelig nå, etter noen vanvittige egotripper før i høst. Nå holdt han seg innenfor synshold mesteparten av tiden, akkurat slik jeg vil. Og fugl klarer han å skaffe meg. Stakkaren er flink når han vil, men hadde enda eieren lært seg å skyte... Dette var tiur nummer fire jeg burde fått i bakken i høst. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
AndersH Posted November 16, 2015 Share Posted November 16, 2015 Litt bilder fra lørdagens tur: Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 16, 2015 Share Posted November 16, 2015 Nok en helg med skogsfugljakt er over - og fortsatt like resultatløst. Imidlertid får unghunden en og annen erfaring for hver tur, og håpet er at brikka til slutt detter ned og hun knekker koden. Føler at vi nærmer oss for hver tur. Men iblant er det frustrerende å ha unghund, og søndagen skulle bli en slik... Jeg gikk imidlertid med Frøya på lørdags formiddagen, en vanlig tre-timers tur. Hun hadde en stand som jeg ikke kom opptil før det løsnet, og vi fant beit på to plasser uten at fuglen var tilstede. Jeg hørte en orrhane som spilte lenge på det ene stedet, og sikkert hadde den beitet først på morran og så fløy opp i en topp for å spille da den var mett og god.... Overskyet vær, snø på bakken og 5-6 minusgrader på formiddagen. På eftan ble det Ronja som fikk gå i - etterhvert - kjent terreng. Det tok lang tid før vi kom borti fugl, men en sitrende stand på hare - som forøvrig hoppet ut en halv meter foran skosnuten min - fikk vi med oss. Jeg fikk slite litt med det, å blåse henne inn da hun dro etter i hundre. Tydeligvis er det flust med hare i den lia, og harebeit er morsomt! Haremøkk er godis, og en delikatesse på høyde med elgmøkk...... Helt på toppen i lia gikk vi bortover i ganske tett bjørkeskog med enkelte store skjørtegraner. Ronja gikk i snevert søk, men så ut som om det var noe som var interessant, så vi gikk sakte bortover. Plutselig støkte vi en orrhane! I typisk vis dro den rett ut bak noen graner, uten at jeg hadde tenkt å skyte om ikke Ronja var i stand først - det kunne jo ikke orrhanen vite.. Ronja kom i full fart og skulle etter, jeg klarte ikke å dy meg men ropte "Sitt"! Hun stoppet tvert, men jeg måtte rope en gang til før hun satte seg. Men det var godkjent. Selv om hun ikke så hanen lenger, så var det første test ute i skogen - så jeg var fornøyd og bikkja fikk masse ros! Vi fant ikke igjen noen av fuglene fra forrige helg, så vi trasket nedover og det var godt skumt etterhvert. Langt nede i lia - med skrå sidevind litt bakfra - så jeg Ronja snappet opp vitring og dro an. Hun jobbet seg mot en liten kolle. Tok en liten stand på 1-2 sekunder, og jobbet videre. Da gikk orrhøna opp! Den fant hun egenhendig. Naturligvis hadde det vært supert med en stand der, men nå skal som kjent ikke ting være enkle.... Mer skjedde ikke på den turen som var på litt over tre timer. Søndag formiddag fikk Dina lov til ett lite slipp på ett par timer. Hun svarte med godt søk i de to timene, og passerte to mil totalt i slippet. Hun hadde en stand - i samme området som Frøya hadde dagen i forveien - men som jeg heller ikke nå kom opptil. Trolig lett fugl da det var veldig rimete og fraseføre på morran. Men det kunne også være en ren blindstand. Jeg hørte ikke fugl, men det fraset så mye når jeg gikk at det kunne jeg ha gått glipp av. Fant hverken beit eller mere fugler på turen. Søndag ettermiddag -eller mere korrekt fra midt på dagen og utover - var det Ronja sin tur igjen. Hare-interessen har holdt seg, og det gikk fort på flere beiter. En gang hadde hun stand som jeg var godt på vei opptil da det løsnet. Så lenge har hun nok ikke stått i skogen før. Jeg gikk helt dit, men der så jeg bare harespor. Imidlertid var det fuglespor ikke langt unna, så jeg vet ikke... og en har vel for vane å tolke alt i hundens favør..... Vi kom oss stadig høyere opp i lia, men fant ikke fugl. Helt øverst hadde sola stekt godt om dagen, og det var tint snø. Den som var - var kram - og det dryppet av buskene. Egentlig ideelt, tenkte jeg der jeg gikk... Ronja virket interessert i noe framfor oss. Jeg syntes jeg hørte vingeslag helt på grensa av det jeg kan høre. Men det kunne også være kvister som var borti sekken. Kommet fram på ett sted med sol og bær gikk halen intenst og hun lette på fot. Det er vel hare igjen tenkte jeg, men gikk dit - og da var det fuglespor! Orrfugl hadde beitet der, og det kunne ha vært flere. Hun lette iherdig men fant ikke ut av det. Jeg gikk sakte vekk med vinden oppover for å få henne med og håpet hun skulle få vitring av fuglen direkte. Hun slo ett slag over meg i lia, og framfor meg nedover. Plutselig braket det til nedenfor meg! Jeg sjekket peilen, og joda - Ronja var der! Jeg så henne ikke så jeg vet ikke om det var ren støkk eller om det var en kort stand like før. Helt vindstille var det naturligvis også akkurat da... Men det var da fanken så gromme vingeslag den orren hadde, tenkte jeg.... jeg gikk litt nedover, og fikk se spora etter hvem hun hadde funnet... Ingen tvil om hvem dette var for en kar.. (tiuren har altså gått motsatt vei av min fot - dersom noen lurer....) Nuvel, det var bare å innse at sjansen var borte. De orrene fant vi ikke igjen. Kanskje var det de jeg hørte på lang avstand, kanskje hadde de ikke sittet der på en stund... Vi gikk bortover lia, men havnet litt langt ned. Her var det slette, og den var full av rim og så kald ut. Jeg tenkte at om jeg var fugl, ville jeg sitte høyere og der sola tok godt. Så jeg gikk oppover lia igjen. Ronja søkte foran meg oppover i ett uerfarent søk. Eller så bare løp hun litt rundt - jeg vet ikke om det er så fokusert på søk ennå.... Hun forsvant over bakketoppen for meg der jeg gikk i hjulsporene etter en hogstmaskin som hadde hogget noen gater og plukkhogst her noen år før. Litt etter nådde jeg også bakkekammen, og da hørte jeg noe gikk løs over meg! Lurte litt på hvor det kom, men fikk snart se en tiur som kom ut fra ett barheng og rett mot meg! Fikk hagla av aksla. Kastet den til skuldra, sikring av. Svingte med fuglen, den passerte meg på 7-8 meter. Fant fuglen med kornet, dro gjennom kroppen og litt forbi nebbet - og senket hagla - sikring på.... Ronja kom i hundre etter, men stoppet da hun fikk se meg og fuglen var borte. Jeg ble stående i samme fotspor i sikkert 5 minutter for å få igjen pulsen og forsøke å overtale meg sjøl om at jeg gjorde det rette... holder forøvrig på å overtale meg sjøl om det fortsatt.... Årsaken var at det var ikke god nok situasjon. Jeg krever stand på første fugl. Teoretisk kunne hun ha kastet seg i stand da jeg ikke så henne - de få sekundene. Men hun var i feil vind (den lille som var) og jeg var ganske sikker på at hun ikke stod. OM det hadde gjort noe særlig.... tja. Jeg vet ikke. Kanskje ville det fått fokus litt bort fra harebeit og elgmøkk. Men det kunne også blitt til at fugl på vingene er det rette - og skapt en støkkmaskin. Men det hadde vært j...lig moro å skyte tiur som første fugl for hunden! Men uansett så får jeg ikke gjort noe mer med det. Avgjørelsen var egentlig tatt allerede da fuglen kom og jeg ikke hadde sett noen stand. Jeg var bare glad jeg klarte å besinne meg. Det var nemlig ikke mye om å gjøre.... Resten av turen fant vi naturligvis ikke noen fugl. Jeg håper Ronja lærte noe av disse to fuglene, og de totalt fire situasjonene vi hadde i helga. Jeg håper at det var riktig det jeg gjorde. Jeg håper at jeg får igjen for det. Men en slik tiur-sjanse - får jeg ikke igjen. Ihvertfall ikke iår! Fint vær på søndag, ihvertfall..... Men nye tak neste helg.. Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
SuperHansen Posted November 16, 2015 Author Share Posted November 16, 2015 Flott fortalt og fine bilder Dagl.Dette settes pris på! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 22, 2015 Share Posted November 22, 2015 Årets første tur etter fugl i topp i helga, i Trysil. Det var ca 10 cm snø og åtte minus og ganske fint vær i helga. Litt tungt å gå, men ikke noe problem. Bikkja fikk lov å ligge og kose pute i stedet, for om han hadde vært med, hadde han nok ikke vært gangfør på lenge. Tynn skare er ikke bra for poter. Derfor fikk også hagla stå i skapet. Knekkebrødføre er ikke det beste når man skal jakte fugl (eller noe annet for den saks skyld). Vel, vel, for å gjøre saken kort. Null fugl sett, null spor sett. Null av noe som helst, faktisk. Gikk ikke så lange runden akkurat, drøyt fire kilometer. Det fikk holde. Trysil er jo et katastrofeområde i år, så det her ble nok siste turen dit. Det dumme nå er at så lenge det er så kaldt og så lite nedbør, bare litt snø på bakken, er det håpløst å ha med bikkja. Ser faktisk ut som om sesongen er over for hans del, om det ikke skulle komme mildvær. Sant å si kan hele denne sesongen dra dit peppern gror. Så kjedelig jakthøst har jeg vel aldri hatt, ikke engang da jeg ikke hadde bikkje. Har i hvert fall mulighet for både elgjakt og rådyrjakt frem til jul, om ikke annet. Så får en se hva en gjør. Klarte å selge siktet på elgbørsa i dag, så om jeg ikke får r... i gir og får på noe annet fort, er det slutt på den jakta og! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
balter Posted November 23, 2015 Share Posted November 23, 2015 @ko-stens , det er kleint med tur og fugl her også dessverre. @dagl - spennende historie og fine bilder , men: Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GS Terje Posted November 23, 2015 Share Posted November 23, 2015 Hei. Det ble en liten tur på skauen sist lørdag. Noen blågrader og skikkelig fraseføre, hund og fører bråkte så det holdt... Det var ikke mye å se eller å finne. Balder hadde et par markeringer, tydelig at fuglen hadde reist i god tid.... Vi hadde et støkk, blåhanen dundret av gårde som et prosjektil langt uten for skuddhold. Så da ble det litt fyring! Vi kom over spor i snøen som viste at to orrfugl hadde tjuvstarta spill og leik. Hjemturen over fuglemyra ga ikke noe fuglekontakt, men fint var det jo )) Balder og jeg prøver nok igjen.... mvh Terje. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 23, 2015 Share Posted November 23, 2015 @Balter: hehe... regner med du mener at jeg må bare glemme og gå videre... får ikke endret uansett... Nuvel, ny helg og nye muligheter. Denne gangen på hjemlige trakter. Kaldt (minus 4-6 grader), rimfrost og fraseføre. Myrer som bærer noen steder, andre ikke. Myrhull som bærer hverken mann eller hund. Ikke ideelle forhold, men man kan jo ikke gi seg av den grunn. Både hunder og jeger får erfaringer, og mosjon. Så det var på`an igjen... Potesokker på hunda, gidder ikke sjanse på såre poter når det er unødig. Det var nesten ikke snø igjen, så det var unødig med skaremansjetter. Lørdag formiddag ble det kort slipp på Frøya. Hun gikk veldig stort i de to timene, og siden det er ett terreng hun er jaktet med, trent med og gått turer med siden hun var lita, så går hun vel stort og selvstendig. Husker hvor hun har funnet fugl.... Greit når en har peiler, men vanskelig uten. Nuvel, jeg har peiler - og bikkja er gammel - så jeg gidder ikke krangle om det. Hun hadde en stand tidlig på som jeg ikke kom opptil. Lett fugl - som antatt denne dagen. På slutten tok hun stand nesten 200 meter unna, og den ble hun stående i. Jeg nærmet meg forsiktig, hun stod oppe på en bakketopp og jeg tenkte at her kan det hende fugl kan bli overrasket. Så jeg snek videre. Men da jeg ga reisningsordre, ble hun stående på setet litt lenger framme. Tomstand! På eftan var det Ronja sin tur. NÅ ble det ukjent terreng på henne, det preget søket en del, men hun må jo også lære dette. God lærdom! Ganske tidlig begynte hun å fote, og jeg så det var fuglefot. Hun tar noen småstander, men løser ut selv. Men fuglen var fløyet. Det gjorde at vi gikk nedover i motvind, da det virket som hun ville nedover. Men det var nok med ønsket, det ble ikke noe mer. Ronja går i ujevnt og umodent søk - som naturlig er. Litt mindre som sagt. Noen ganger stopper hun og ser mye, andre ganger stivner hun helt nærmest i en stand. For så å bare gå videre som om ingenting har skjedd. Jeg har kommet til at det må være noe hun da lurer på hva er, kanskje en uvant bevegelse i trær eller gress, og derav "standen". Når hun finner ut av det eller det ikke er der mer, går hun videre. Dette gjør at hun "lurer" meg flere ganger - idet jeg gjerne vil tidlig opp i stand for å støtte henne - dersom vi skulle være så heldig å få en stand. Vi nærmet oss ett hogstfelt som det ifjor pleide å sitte fugl på. Jeg stoppet før kanten (klok av skade tidligere iår...) og lot henne søke foran meg. Ingen ting skjedde. Vi gikk langs kanten av feltet i sol-siden. Jeg får se at hun står rolig i kanten foran meg til høyre. Men bare står der - som hun ofte gjør. Men jeg stopper og avventer i tilfelle... Plutselig drar hun utover hogstfeltet i full fart! En liten gruppe busker dekker meg så jeg ser ikke utover - satt det fugl der? Idet jeg tenker dette så letter en orrhane bak en liten kam bakenfor hunden igjen. Det var ikke den hun eventuelt så, men kanskje satt de en orrhøne på flata? Vi får aldri vite. Men hun ble veldig ivrig, og enda mer når hun kom på setet av orrhanen. Men så var der ikke fler.... Så vi trasket på videre. Nå gikk vi oppover i terrenget, mot toppen av ett berg. Her oppe pleier det å være noe storfugl... Oppe på toppen tar vi ei lita pause vann+noen fôr-perler til bikkja, kaffe og bixit til meg... Med fornyet kraft går vi videre og følger nå toppen av berget - som går som en kjøl bortover - tilbake mot utgangspunktet igjen. Ronja søker bra etter pausa, dog ikke stort. Og har stort fokus på meg. Jeg trenger egentlig ikke peiler på Ronja. Men Frøya - vår første hund - hadde nok sine første stander uten av vi så dem - og fant ut at det var best å løse ting på egen hånd med å støkke fugl og løpe etter. Det slet vi med lenge, og jeg skal ikke ha det på Ronja. Derfor peiler. Og nå var batteriene på håndenheten tomme, så jeg begynte å bytte. Foran meg krysset Ronja over en lysning, med høyt hevet hode og hale som gikk fram og tilbake... På toppen av en skjærkant 40-50 meter unna meg stoppet hun. Lenge.... Kunne det være stand? Merkeligere ting har skjedd - tenkte jeg - og fikk peiler og batterier i lomma. Var klar med hagla da jeg nærmet meg. Halvveis så jeg at hun gikk ned av toppen. Pokker, da var det ikke noe nå heller.. Men som alltid fulgte jeg opp og nærmet meg. Så da at hun bare hadde flyttet seg en meter ned, og stod igjen i en tydelig stand-positur! Hun stod med rumpa mot meg, men når jeg nærmet meg snudde hun så hun stod med sida mot meg - og stod igjen. Nå sammenkrøpet i sitrende stand! Jeg kom opp på toppen, skulle akkurat til å gi reisningsordre, da lettet det noe nedafor! Idet jeg får hagla i skuldra ser jeg at det er ei røy, den flyr utover en åpning, og jeg har en sjanse! Får ikke av sikringa! Forsøker tre ganger, men sikringa har fryst fast! D...ven salte, p..ker fari! ER det mulig??? Ronja går naturligvis etter, jeg har jo som vanlig glemt alt som heter sitt-kommando.... Kanskje like greit det ikke smalt.... Jeg gikk ned til setet og masse ros til Ronja under utredning. Dette var hennes første skikkelige stand på vill fugl.! Og så få til det på en slik dag med fraseføre! Skulle så gjerne hatt felling der, men en får ikke gjort om på det heller.... På bildet under stod jeg der jeg stod når bildet ble tatt. Altså : slik så det ut.... Ronja stod i venstre kant der den røde ringen er, røya lå nede i søkket der den lille ringen er. Fløy ut i pilas retning... Straffespark....... Resten av turen skjedde det ikke noe av betydning. Ronja gikk greit, men ikke stort. Fokus i søket synes jeg blir fort borte og det blir "tur-gåing". Men det går framover, kanskje det hadde blitt bedre med en felling.... Søndag startet jeg med Ronja. Det var om mulig enda mer frossent her, og vi var igjen i nytt terreng for Ronja. Søket var kanskje ennå dårligere enn dagen før, men hun var kan hende litt sliten fra igår. Lengst inn tok hun plutselig stand 30 meter foran meg! Jeg gjorde meg klar og gikk opptil. Idet jeg skulle til å be henne reise, smøg hun ut av standen og smøg foran meg. Stoppet under noen graner - tydelig sete - tomstand. Men trolig hadde hun løst ut selv om jeg hadde vært lenger unnna. Vi gikk litt til, og hun begynte å fote på ei myr. Hun jobbet videre, jeg kunne ikke se harespor (forrige helg var hun veldig ivrig på harebeit...) og hun så til slutt ut som om hun fant utspor. Hun dro ut langs kanten på myra, og tilslutt ble det stand! D..ven - tenkte jeg, dette kan jaggu være noe!. Men jeg kom bare såpass at jeg rakk å se henne smyge seg ut av standen og til setet. Tomstand igjen - men også nå løste hun ut selv. Vi går etterhvert videre, nå har jeg snudd og vi går i medvind. Ser at hun faktisk legger opp ett fint medvinds-søk, men for lite for dagens forhold. Hun drar rett fram 50-100 meter, så til sidene tilbake. På en av disse turene blir det faktisk stand igjen! Jeg smyger så godt jeg kan ned så jeg kommer bak henne og opp mot henne. Rekker igjen bare å se såvidt at hun står, før hun smyger ut og fram til setet. Tomstand igjen - nok en gang løste hun ut selv. I dette føret - og hennes erfaring tatt i betraktning - synes jeg hun her gjorde gode jobber. Jobbet fint med vind, fant utspor av beit og sete. Jobbet fint i medvind og fant sete også her. Til høsten - med trykkende kyllinger (håper vi det blir...) så kan dette bli bra! Hun jobbet også med noe på slutten, men det ble ikke engang tomstand på det arbeidet. Nesten framme løp hun foran meg på en traktorveg, jeg fant ut at jeg ville teste fløyta på sitt-kommando. Rumpa plask i bakken, 40-50 meter unna. Veldig bra - men selvsagt uten provokasjon av noe slag her. Bare så hun oppfatter at det ikke bare er på plenen som far kan finne på å blåse i fløyta.... Søndags eftan tok jeg Frøya i samme område som Ronja var med dagen før. Hun åpnet i fint driv, gikk eksemplarisk i motvindssøk. Jeg gikk på ei myr, hun tok med seg begge kanter og litt tilside. 150 meter omtrent på hver side av meg. På 5-6 turen ble det stand. Jeg gikk sakte opp tenkte å ikke støkke. Men da jeg var på 80 meter så jeg at det hadde løsnet. Jeg hørte ikke noe da det fraset voldsomt når jeg gikk. Så jeg vet ikke om det var fugl der eller om det var tomstand. Vi gikk en god stund før det ble kontakt igjen, i delvis medvind. Vi nærmet oss hogstflata der orrhanen satt igår, men nå noe lenger ned. Hadde tenkt å ta med meg kanten oppover i god vind... Frøya dro rett ut foran meg, til side og der ble det stand igjen!. Igjen nærmet jeg meg så forsiktig som jeg kunne. Hunden stod, jeg vurderte litt løsninger men kom til at det var mest åpent om jeg gikk helt til hunden. Jeg kom meg fri fra skogen og såvidt ut på det lille plantefeltet hun stod på, da hørte jeg vinger.... Fuglen satt der, den var nok rundt 20 meter unna meg når den lettet, men jeg så den ikke... Den fløy unna i skjul. Frøya etter ett stykke, ga fra seg ett boff og kom tilbake. Som om hun sa "pokker" ! Vi tuslet opp mot toppen av berget og gikk samme rute som Ronja og meg tilbake. Plutselig begynte Frøya å dra an og jobbe. Hun dro ned på ene siden berget, så ned på andre. Og der ble det jaggu stand! Hun løste ut, og ny stand - kunne det være tiur? Jeg fortet meg sakte nedover, forsøkte å ikke bråke. Fulgte en traktorveg og så at Frøya stod på siden. Kom meg ut på kanten av ett hogstfelt med hunden litt over meg. NÅ hadde vi dreis på det - dersom det var fugl der. På kommando reiste Frøya, men det var tomt! Når hun utredet nedover i lia hørte jeg det kaklet av ei røy litt nedafor. Den hadde nok sittet å solt seg og bare slått ut flapsen og seilt til en trygg grein nedafor.... Nesten ved bilen - og nesten mørkt - hadde Frøya en stand til. Men også det var tomt. Fire stander. Minst en med fugl, og nesten en skuddsjanse. Helga bød altså på en skuddsjanse og en nesten-sjanse. Forholdene tatt i betraktning synes jeg det var bra. Jegeren klarte å kludre det til igjen. Men det store plusset i helga var unghundens første stand på vill fugl. Fin avslutning på helga: Det blir vel nye tak neste helg... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 30, 2015 Share Posted November 30, 2015 Så var nok en helg overstått, og unghunden tar videre steg i sin karriere.... Lørdag formiddag fikk Dina bli med på en kort tur. Været var egentlig bra for skogsfugljakt. Noen plussgrader, litt tåke og litt snø på bakken. Hun hadde en stand. Men akkurat i det jeg kom opptil hunden hørte jeg svake vingeslag langt foran, og hun dro etter. Lett fugl til tross for været.... Fikk se en orrhane i topp... hadde jeg hatt rifla..... litt over 100 meter unna.... Lørdag efta tok jeg med Ronja i samme område som søndagen for ei uke siden. Her hadde det vært fugl, så jeg satset på at de var i området - og kanskje trykket i dette været. Det ble litt lysere, sola kom også igjennom. Men det holdt seg på pluss siden helt til siste timen. Da frøs det på litt. En halvtime etter start gikk vi langs ei myr. Søket er ikke på topp ennå, og uerfarent - som naturlig er. Ronja søker egentlig fint, men her har vi skrå medvind så jeg går sakte. Jeg ser hunden nesten hele tiden, men så forsvinner hun noen sekunder bak noen busker og kjerr. Plutselig går ei røy opp i kanten på myra! Flyr utover myra - men jeg ser ikke bikkja. Så kommer hun i full fart, og stopper på setet. Teoretisk kunne hun ha kastet seg i en stand bak kjerret, for det var i fin vind fra røya. Men det skjedde for raskt til at det ble noen situasjon. Bildet under viser situasjonen, stor rød ring der hunden var ett sted bak, og liten ring der røya satt. Med pil for fluktretning. Vi gjorde oss ferdig og gikk videre. Der hun hadde blindstander forrige helg var det ingenting. Jeg tenkte at når sola fikk tak så ville fuglen sitte i sola og ta middagen, kanskje bare sole seg litt. Så jeg gikk omveier for å komme i god vind på disse stedene. Ved ett av disse så jeg hun slo opp nesa og dro an. Det ble stand over en liten topp. Jeg kom meg opp, og nærmet meg. Kom opp på siden av henne. Hun så på meg, og stod fortsatt. Nesa høyt - jeg regnet med at det lå langt framme - om det nå var fugl her.. På kommando reiste hun som en kanon, men stoppet 20 meter lengre fram. Fuglefot i snøen, her hadde det vært beiting! Det var første gangen hun har hatt blindstand som hun ikke løste ut selv. Trolig var det ikke lenge siden fuglen hadde lettet. ... Under utredning gikk det fort - og med foting - og det ble støkk av en fugl til. Vi fant ikke mer denne eftan. Hun dro an flere steder og hadde også korte blindstander som hun løste ut selv. Men det var nok gammelt.. Søndag formiddag fikk Frøya være med. Været var guffent, men bra for skogsfugljakt. Lett regn slo over i tungt snøfall med digre snøfiller. En del vind ga stødige forhold å jobbe i. Men vi fant ikke fugl i det hele tatt. Trolig ville den trykke i slikt vær, men den hadde kanskje ikke begynt å beite ennå engang. Eller vi var uheldige å unngikk dem totalt. Søndag ettermiddag var det igjen Ronja sin tur. Været var nå omtrent ideelt. Blaut snø på bakken og buskene som rant. Litt vind å jobbe med, men ikke for mye. Perfekt! Det begynte med to blindstander som hun utløste selv. Det viste seg å være beitefot - kanskje fra morran av. Vi nærmet oss ett hogstfelt der jeg har hatt mange kontakter, og jeg passet på å komme i fin vind. Veldig tidlig så jeg at hun ble forsiktig og jobbet konsentrert. Jeg gikk sakte og holdt meg litt inne i skogkanten.. idag skal jeg neimen ikke støkke..... Vi får fin vind langs kanten av hogstfeltet og hun jobber foran meg. Det blir stand! Jeg kommer meg rundt en "odde" på gruppa, men hun løser ut og jobber videre. Over en bakketopp og i bak en ny "odde". Der blir det ny stand! Denne holder, og jeg nærmer meg forsiktig. Smyger meg over bakketoppen, litt inne i skogen for ikke å støkke. Vil opptil hunden... På bakketoppen ser jeg at jeg har bommet litt og kommet litt foran hunden. Skal til å justere meg, da går det opp ei røy fra ett lite kjerr såvidt utpå hogstfeltet! Jeg dekkes av noen trær og får ikke skutt før hun er litt utpå gruppa. Det nærmer seg drastisk at det blir for langt, men jeg anser at det går. Skyter to skudd men uten virkning dessverre. DA kommer tiuren...... passerer skrått foran meg på 15 meter...... Fanken! At det går an å ha slik uflaks! Hadde mye bedre skuddsjanse på tiuren enn røya. Men rakk ikke lade om.. Bikkja kommer til meg og er i hundre. Vi går utover hogstfeltet og gjør ett ettersøk etter røya. Men innser at det ble nok lengre enn jeg trodde også, og vi finner hverken blod dråper eller dun på den vite snøen. Så røya friskemeldes etter en stund. Men det var første skuddmulighet for unghunden! Vi tramper på videre oppover mot toppen av berget. Støkker en stor tiur, men den sitter i ei furu og bikkja er aldri var den. På toppen tar vi ei pause og går langs toppen på vei hjem. Vi har vind skrått bakfra igjen, så jeg går sakte. Etter en stund ser jeg at hun løfter hodet og drar på. Jeg begynner å klare å lese henne nå, og ser at hun jobber med noe. Jeg blir stående, vet at det er gammelt hogstfelt litt nedenfor oss som gjerne huser fugl. Men hun kommer opp igjen, blir liksom ikke noe av det. Hun kommer til meg, men har absolutt ikke gitt opp. Så jeg blir med henne nedover. Hun drar nedover igjen, venter på meg, og smyger.... lavere og lavere, til hun nesten er en panter. Vi nærmer oss kanten av hogstfeltet. Akkurat i kanten stopper hun, og jeg skjønner at hun står i stand. Jeg er like bak, men hvordan skal jeg komme meg gjennom de siste buskene og ut? Jeg slipper å tenke lenge, for plutselig går en tiur ut... Jeg ser den ikke, for tett. Plutselig kommer jeg til å huske det jeg aldri husker - å si "sitt"! Bikkja står rolig der hun stod i stand. Så jeg roser forsiktig. Så vil hun etter, og tar sats. Jeg roper igjen, og hun sitter! Masse ros når jeg kommer fram - og fri til å utrede. Vår første RIO...... Jeg hadde innntrykk av at tiuren lettet ovenfra som den satt i ett tre. Men den hadde vært på bakken, noe sporene avslørte. Jeg er fortsatt ikke sikker på om den hadde satt seg opp like før vi kom eller om den var på bakken. Men en fin situasjon! Vi gikk videre, kom inn i tett skog med noen åpninger. Plutselig stivnet Ronja til i stand 15 meter foran meg! Står rett fra meg, og jeg innser at akkurat her har hun motvind... Jeg rekker ikke å stoppe engang før det braker! En fugl - trolig røy - går ut inne i tetta, og Ronja er på sprang etter. Jeg roper igjen "sitt"! og hun sitter.... Masse ros før utredning. Fuglen har vært på bakken ser vi, men jeg tror den satt i ei lita furu når den dro ut. Nok en fin situasjon! Vi hadde en situasjon til, men den klarte jeg å forkludre. Akkurat der er det ganske kupert, jeg mente jeg hadde bikkja foran meg over en skjærkant. Når jeg kom sakte over, så støkte jeg fugl foran. Så på peileren og forventet at hun var der, men hun var jaggu bak meg! Hadde tatt en runde jeg ikke fikk med meg og var ikke inne i situasjonen når fuglen gikk ut. Skitt! Tror - etter vingeslagene å dømme - at det også var tiur. Det var ihvertfall storfugl.... Nå var vi nesten ved bilen, og det var nesten mørkt. Så vi fant ikke mer. Men vi hadde tilsammen fire situasjoner de siste to timene, som resulterte i tre stander og en støkk av meg... Vi fikk våre to første RIO, og det føltes som en stor opptur. Selv om jeg så gjerne hadde villet ha den røya (eller tiuren....) med hjem. Jeg trøster meg med at hun legger sikkert dusinvis av egg til våren.. NÅ skal det sies at jeg ikke skyter brunfugl normalt sett iår. Men for unghunden gjør jeg unntak, ihvertfall som første-fugl... Ronja tar stadig nye steg, og begynner veldig å ligne på en fuglehund ! Så helga føles av den grunn vellykket ut. Om vær og forhold tillater det, så blir det vel nye tak til helga... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
balter Posted November 30, 2015 Share Posted November 30, 2015 Flink bikkje! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted December 6, 2015 Share Posted December 6, 2015 Da var nok årets siste tur med boffen unnagjort. Ble en kort tur i dag, da det fra morgenen av nok var noe hardt føre for potene hans. Dro ut i 11-tida og drev på i to og en halv time. Hadde vært ute en stund til hadde det ikke vært for at familien skal bort på middag, og jeg må fordele noe elgkjøtt som skal samme vei. Været var helt topp for jakt. Delvis skyet, så å si vindstille og så å si ikke noe snø igjen. Ca fem pluss. Vi koste oss skikkelig! Ingen hjortelus, ingen mygg, ingen edderkopper. Prøvde først et område som burde være bra storfuglterreng, men der var det ingenting å se. Birk jobbet ganske godt, selv om det var noe ustrukturert søk. Gikk deretter til bilen og kjørte litt nærmere bygda, litt lavere i terrenget. Har faktisk aldri prøvd akkurat der. Parkerte bilen og slapp Birk og gikk etter. To minutter, og der kom han inn fra høyre, og ut fra ei skjørtegran reiste årets største tiur. Opp med hagla, men ukjent av hvilken idiotisk grunn, skjøt jeg ikke! Noen ganger tenker jeg at jeg burde bli fratatt retten til å jakte, for makan til sjanse får en sjelden. Helt åpent, skrått utover i lysningen. Litt langt hold, ca 30 meter, men det er jo kurant når man har full trangboring i hagla og fuglen reiser i sakte film. Med andre ord, dette var den femte tiuren jeg burde hatt i sekken i år. Jeg har ingen... Vel, vel, tiuren reiste ikke langt. Den satte seg i toppen bare drøyt hundre meter unna, inni ei tette. Prøvde å gå rundt og komme innpå, men fant den ikke igjen. Reiste kjapt lenger unna, vil jeg tro. Dette var i grunn det som skjedde i dag. Er passe irritert på meg selv, for dette kunne også blitt tidenes debut for nyhagla, en Merkel o/u i 16/70 fra 1957. Den har halv og full trangboring, og den sitter som et skudd, noe den også gjorde da jeg hev den opp mot tiuren. Mensåskjøtjegikke! Og nå er vel sesongen over. Flere sjanser blir det ikke med hagla i hvert fall. Neste helg blir det julebordtur oppi Østerdalen, og helga før jul blir nok avsatt til rådyrjakt. Får jeg litt fri en dag, kan det hende, men er det for mye snø, er det nok ikke særlig å tenke på. Da kan det hende det blir en liten tur med ski på beina, med rifla, til Trysil for å lete etter fugl. Har ny 10x42 kikkert på vei i posten, og jammen er det ikke en Docter 2,5-10x48 på tur også, som skal på .222'en. Litt kjett ble det for øvirg i dag og. Birk fikk skadet den ene bakpoten. Finner ikke noe sår, men den store "puten" under er veldig hoven, så han klarer nesten ikke stå på den. Merket ikke noe til dette i skogen, men da vi kom hjem og han skulle ut av bilen, så jeg fort det. Han hyler i bare jeg så vidt klemmer. Vet ikke hva som kan ha skjedd, men håper det går fort over. Hadde nesten tenkt meg ut en tur i morgen formiddag, men det må vi bare stå over. Det positive oppi alt er vel egentlig at Birk nå på slutten av sesongen har funnet ut at det er dumt å reise altfor langt og leke terrengløper, slik han gjorde første halvdelen av høsten. Nå holder han mer kontakt og jobber faktisk sammen med meg mesteparten av tiden, men det er jo tydelig at han burde vært bedre trent. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted December 7, 2015 Share Posted December 7, 2015 Nok en helg med plussgrader! Tildels mykt på skogbunnen, men faktisk litt skarpt her og der. Så Ronja fikk gå med sokker.. tar ingen sjanser med unge poter og skare... Mye vind - spesielt lørdag - gjorde fuglen lett. Søndag noe bedre. Begynte med Frøya lørdag formiddag. Hun gikk veldig bra, godt søk i godt samarbeide. Men fuglen var lett, og hun støkket faktisk tre ganger. En gang kom røya ut fra ei tett og over ett hogstfelt så jeg så den. Ellers hørte jeg ingenting i vinden. Hun hadde to stander som jeg ikke kom opptil. Enten blindstander, eller fuglen lettet før jeg rakk fram. Ronja fikk være med på eftan. Nå i samme terrenget som tidligere helg, og hun begynner å bli kjent. Hun markerte ett par plasser, men det ble ikke noe mer. Så en stand i tett skog. Jeg kom opptil, så at hun var usikker. Kommanderte reis - noe hun gjorde som en kanon. Men fuglen var ikke der lenger.. blindstand! Hun jobbet bra videre og hadde ny blindstand som hun nå løste ut selv i kanten på ett hogstfelt. Her under utredning på hogstfeltet: Og slik gikk dagen... markeringer, blindstander som hun løste ut. I ett tilfelle hørte jeg vingeslag - men langt unna. Vi måtte resignere og konstatere at fuglen var lett. Var ved bilen i fire-tiden som vanlig, mørkt som en sekk. Søndag formiddag fikk Dina bli med. Vi gikk i sterk medvind først, noe hun ikke behersker. Det virker også som om hun vet at hun ikke behersker det, så hun søker rett og slett dårlig. Spesielt denne dag. Så det endte med at vi støkket tre orrfugler som satte på ei myr . Men på hjemveien - i motvind - tok søket seg opp. Hun gikk tildels bra, og begynte å finne fugl.. Men det var også blindstander med, som tydet på lett fugl også idag. Etter en slik blindstand dro hun ut i søk, og det ble ny stand. Jeg nærmet meg så forsiktig jeg kunne, kom opp bak hunde. Hun stod ved ett lite "høl" i tettere skog, ned mot ei myr. Kikket på meg for å sjekke, men stod fast. På kommando snek hun seg nedover mot venstre, og ny stand. Ny kommando, og hun snek nye meter nedover. På neste kommando gikk hun fram, men begynte å utrede. Trolig stand på ett sete. Jeg gikk gjennom tetta og ut i kanten på myra bak. Dina lette til begge sider, og kom igjen bak meg. DA gikk orrhanen opp, den satt drøyt ti meter til venstre for meg!. Men den skulle ikke ut over myra, nei! Den lettet selvsagt andre veien, hadde full kontroll på meg... Vi gikk videre, Dina søkte nå veldig fint i motvind. Fem minutter senere, ny stand! Men denne løste hun ut før jeg kom opp. Hun utredet, vi gikk videre, og 50 meter senere - ny stand! Nå kom jeg opptil, men så tett! Bare en liten åpning rett foran, lite trolig at fuglen ville velge den... dersom det var fugl i standen... Jeg ga kommando om reis, og Dina smøg ut av standen og stakk til venstre. Hva pokker - hva er dette? - rakk jeg å tenke. Men så skjønte jeg det, for hun gikk på fra annen kant - forsøkte å reise mot meg! Det gikk bare delvis, men fuglen - ei røy - kom i åpningen... Dog kom hun på tvers, og skuddet gikk i granbar så det sprutet....! Topp situasjon og prestasjon av Dina, men uten felling. Men siden det var røy så var det greit allikevel. Får håpe hun legger dusinvis av egg til våren... Søndag ettermiddag var det igjen Ronja sin tur. I samme område, gikk nesten i samme fotspor som dagen før.. Hun startet søket godt, helt tydelig at hun har vokst seg inn i rollen som fuglehund Etter en tre-kvarters tid så jeg plutselig at hun stod rett foran meg da jeg passerte gjennom ett kratt. Her er det gamle hogstfelt med "julegran-trær", men ispedd små holt/kjerr av eldre - men kort skog. I en liten åpning i ett slikt kjerr stod hun. Jeg kom meg opptil, hun justerte litt og stod igjen. Vi hadde en 5-6 meter med tett kjerr fram mot kanten av neste lille hogstfelt. Hvordan i all verden skal jeg løse dette - tenkte jeg.... Men jeg bestemte meg for å la det briste eller bære.. men rett før jeg fikk gitt ordre om reis lettet fuglen! Selvsagt satt den helt i kanten av hogstfeltet foran oss - håpløst å skyte naturligvis! Ronja etter gjennom kjerret i hundre. Jeg ropte "Sitt", og hun stoppet etter noen meter! Hun stoppet på setet, og stod og så fuglen fløy bort... Ikke helt hundre prosent RIO, og hadde det vært ei rype som seilte bortetter bakken, ville jeg nok fått en springmarsj... men heldigvis stoppet hun. Masse ros, og så fikk hun utrede. Vi gikk videre, hun hadde flere markeringer og noen blindstander som hun løste ut selv. På vei over ett lite hogstfelt hørte jeg det lettet fugl foran oss. Sikkert nærmere 100 meter unna. Men jeg så ikke noe. Ronja kom forbi, dro an og det ble stand. Jeg var ganske sikker på at det var blindstand - noe det også var - men måtte be om reis. Noe hun gjør som en kanon. Men her hadde fuglen reist, dog var det ingen tvil om hva som hadde sittet der.... Hogstfeltet som mange ganger har bydd på en situasjon eller to var tomme. Men Ronja søker bra. Noen ganger vel bra for alderen. Faktisk så jeg 200-tallet på peileren. Litt vel langt synes jeg på så ung hund. Men det får nå så være. Hun holder god kontakt og samarbeid. Vi nærmer oss toppen av berget, og Ronja søker ovenfor meg. Drar ut, og det blir stand 77 meter ovenfor meg! Dersom det er tiur - som jeg håper - så er det perfekt. Den skal naturligvis nedover - altså mot meg.... Jeg tar meg tid og går opp mot Ronja nedenfra. Men ingenting skjer. Jeg ville egentlig forsøke avstandsreis, men på så ung hund vil jeg ha kontroll på hunden å ihvertfall se henne først. Når jeg få se henne, så ser jeg også at hun smyger seg opp mot - og over toppen av ett skjær. Fanken - tjuvreis - tenker jeg! Men hun begynner å utrede - fuglen har fløyet... Vi trasker videre bortover lia, og vinkler opp mot slutten. Planen er å krysse toppen og gå andre siden av kjølen tilbake. Vi tar en kort pause og går videre. Ronja forsvinner idet hun får klar-signal og før jeg får på meg sekken er hun borte. Men hun er ovenfor meg, så jeg går etter planen. Når jeg får se henne, står hun i stand! Snur seg og ser på meg, står videre.. Jeg kommer opptil og kommanderer reis! Igjen farer hun fram, men igjen er det tomt! Fanken, nå begynner det å bli mye blindstander! Men en får ha tålmodighet med unghunder, og jeg vil heller ha fem blindstander enn en støkk/tjuvreis. Bedre at de er forsiktige i så ung alder. Hun utreder og vi snur. Men snart ser jeg at hun er interessert i noe igjen - nå på andre siden av kjølen. Hun drar an, og tar en usikker stand på kanten av ett skjær. Når jeg kommer til henne, ser jeg det blafrer i svarte vinger lenger ned... Hun får ikke det med seg, og smyger nærmere. Jeg lar henne smyge, i håp om at det er fler, men egentlig vet jeg at toget har gått... Når jeg kommer dit ser jeg på peileren at tiuren lettet på 63 meter... Hun har noen flere markeringer men ingen riktige stander. Hun søker godt hele tiden. Det blir mørkt før vi er ved bilen denne dagen også.... Ingen felling denne helga heller. Lett fugl, men noen var samarbeidsvillige. Men det er jo ikke lett med skogsfugl, og det er nok mest voksen fugl som er smarte... Men plutselig kan det skje! Håpet er der, og spesielt Ronja har fortjent en felling snart. Vi får vel forsøke igjen - om det er forhold..... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted December 14, 2015 Share Posted December 14, 2015 Kaldt - 4-5-6 minusgrader. Rimfrost. Fraseføre. Lett fugl. Det sammenfatter helga..... Veldig lett fugl i helga. Både de erfarne, og unghunden støkte og tok blindstander. Noen ganger hørte jeg fuglen lette i det jeg var på vei opp i standen, noen ganger hørte jeg den lette like før hunden festet stand. Og en del ganger var det rene blindstander. Jeg så ingen i trærne - merkelig nok. Men de kan ha sittet oppe og slippet seg ut så jeg ikke hørte det. Beste perioden var lørdag ettermiddag. Hadde en stand på fugl som hadde lettet sekunder før unghunden tok stand. Og så klarte vi å støkke en tiur da vi tilfeldigvis kom i feil vind og litt nedenfor fuglen. Den kom nedover mot oss, Ronja etter og ignorerte sitt-kommandoen. Det ble en korrigering av det, og det er kanskje helgas beste beholdning.... Men noen bilder ble det: Ronja i søk på hvitrimet hogstfelt, det hadde vært fugl der som det luktet av...: Soloppgang: Og solnedgang: Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted December 17, 2015 Share Posted December 17, 2015 Fikk tatt meg en fridag igår - noe som resulterte i en jakttur..... Frøya først ute. Søkte stort - til dels veldig stort.... Hun hadde to stander som løsnet før jeg kom opp. Veldig fraseføre, så fuglen var nok lett. Ronja fikk være med til slutt - som vanlig. Fraseføre også her (nytt terreng). Men vi håper - som alltid...... Gikk litt annen runde enn før. Har peilet ut ett par tiurer, og tenkte å lure en av dem... Derfor gikk jeg langt ned i lia, og oppover mot dit jeg har sett de før. Den første var ikke "hjemme"... Ronja søker ikke langt ennå, og jeg må gå mye for å få henne dit jeg vil ha dekket. Etter å ha undersøkt den første plassen, slapp vi oss ned i lia igjen. Her hadde Ronja en stand langt nedenfor meg. Justerte, og ny stand. Men mens jeg var på vei ned løsnet det. Jeg hørte ikke noe, men det var vel fugl som dro ut antar (håper...) jeg. Nuvel, vi snudde og gikk oppover mot vår andre "tiur-spot".. en lita og gammel hogstflate med ujevn og glissen ungskog på - med mye bær i kantene.. Jeg gikk sakte for å la Ronja få søke skikkelig. Vi hadde motvind oppover, men den virvlet en del - så den var litt vanskelig. Jeg forsøkte å gå i skjul og stille. Men det er jo ikke lett i rimfrost og -6 grader... Vi nærmet oss toppen av flata uten at noe skjedde. Nuvel, så var ikke denne "hjemme" heller tenkte jeg. Gikk litt ut av småskogen for å vinkle bortover lia igjen. DA hørte jeg vingeslag.... Den satt litt lenger sør, hadde naturligvis full kontroll på oss, og lettet på god avstand. Men Ronja tok en blindstand på setet ett snaut minutt etter, og selv om jeg ikke så fuglen så viste det seg at den satt 60-70 meter unna.. Så det var nesten.. Hadde Ronja kommet 50 meter lenger opp og litt mer sørover, så kanskje..... Vi hadde noen flere korte blindstander, utredninger og foting på beit. Men ingen mer stand av noe slag. Det skal ikke være lett nå så sent på året! Normalt er det toppjakt som gjelder nå.. Ønsker meg faktisk snø! Den kom i natt, men kun noen få cm. Det skal regne og bli mildt - DET kan bli bra! Ser fram til helga - siste sjanse iår! Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted December 17, 2015 Share Posted December 17, 2015 Ting tyder veldig på at det blir minst en tur til med bjeffen i løpet av noen dager nå. Det er faktisk meldt 8 pluss på søndag! Det skulle borge for at det ikke blir såre poter på skaresnø eller skarp mose. Så da blir det sikkert en tiursjanse til jeg skal sløse bort før jula truer for alvor! I fjor sløste jeg bort ca ti sjanser. Hittil i år har det blitt fem. Null tiur i frysern! Helt vanvittig... Bikkja mener sannsynligvis at jeg er evneveik som jeger. Kaci Kullmann Five (formann i Nobelkomiteen) er observert i nabolaget, hevdes det. Det ryktes at hun vil dele ut en ekstraordinær fredspris nå rett før jul. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
balter Posted December 19, 2015 Share Posted December 19, 2015 Balder har etterhvert blitt klar over hvor skjøre orrene er.. Endel støkk første tiden på skog..Rypene i Troms var langt mer samarbeidsvillige, og fikk en god start der. Idag falt den første hanen, og vi har hatt noen få gode situasjoner med bomskudd.. Det tegner bra syns jeg. Så vel ca 7 fugl i går, ett par tre idag. Storfuglen sitter i tetta og er for vanskelig.. Et par jaktdager til enda. Jr med på tur! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
308nm Posted December 20, 2015 Share Posted December 20, 2015 Skjøt en røy på 1.6 kg i dag, holdt den i nebbet å det knakk ikke og den tredje fjæren var lengre en nr to. Er det da en kylling eller en voksen. Mvh 308 nm Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted December 21, 2015 Share Posted December 21, 2015 Siste jakthelg..... velsignet med plussgrader og tåke - i Desember! Lørdag var det passe vind også. Tok Dina på formiddagen. Etter litt dårlig søk første halvtimen, gikk hun seg opp og søkte bra. Plutselig var det stand litt nedenfor meg i terrenget. Jeg gikk mot hunden og kom nesten opptil, da smøg hun videre. Jeg fulgte på, sikker på blindstand. Men hun smøg, stod og smøg igjen. Så vi jobbet oss framover mot ett hogstfelt. Nesten framme braker det til.... I kanten - på en rabbe - satt en tiur! Opp med hagla, men så den ikke.... Hadde jeg stolt mer på bikkja så hadde jeg gått en runde og kommet nedenfra.... men da hadde den vel lettet før.. Vi gikk videre og en snau halvtime til kom Dina tilbake etter en søkerunde. Krysset såvidt foran meg, og ble borte i ett plantefelt. Lenge... Skulle til å sjekke peilen, da lettet en orrfugl ! Pokker, står og følger ikke med i timen! Sekundet etter letter en til ovenfor oss! Men jeg ser fankern ingen av dem! Igjen - jeg burde fulgt opp før.... men jeg trodde ikke at de trykket så bra nå, at hun kunne gå rett i stand så nær meg. Lession learned - mange ganger tidligere også - stol på hunden! Vi nærmet oss bilen men hadde ett "hot spot" igjen. Ett lite område med ujevn skog, ganske tett, men også med åpninger innimellom. Vil gjerne være fugl her... Og det ble stand igjen! Jeg listet meg mot standen, og ut til side. Forsøkte å finne glenner og åpninger å skyte i. Dina løste ut og smøg fram men litt fra meg. Stod igjen. Jeg hadde ikke flere glenner, og gikk mot hunden. Det braker til! I ei tette satt tiuren! Så ikke ei fjær... Tre stander på drøyt to timer - veldig bra så sent på året. Bare synd det ikke ble felling... På eftan ble Ronja med i annet terreng. Jeg hadde stor tro på brukbart med fuglekontakter i det været - og når fuglen trykket som det viste seg på morran. Men vi fant dårlig med fugl. Noen markeringer av beiting bare. I mørkningen var vi på vei over ett gammelt hogstfelt, da slapp en tiur seg løs fra ei furu i kanten og kom over oss... Ronja etter - og ignorerte sitt kommandoen... Så det ble en korrigering.. Etter noen minutter med litt "utredning" skulle vi gå videre, da dro en tiur til ut fra nabo-furua. Nå satte frøkna seg plask på sitt-kommando! Men denne så hun ikke så godt. Men forhåpninger om at korreksjonen satt. Blaut bikkje på jakt.... Søndag bestemte jeg meg for å vri på det. Ronja har vært med eftas skift i samme terreng lenge, og det har blitt mindre fugl å se. Av ukjent grunn, jeg har ikke beskattet bestanden og jeg tviler på at det er andre fuglejegere i området. Etter gårsdagens gode økt med Dina, bestemte jeg meg for å ta med Ronja til dette terrenget på formiddagen. Været var nesten det samme, men litt mer vind. Tåka var ganske tjukk men sikt på 150-200 meter. Litt dårlig søk i åpningen, men jeg går noen sløyfer så vi får god vind på de rette stedene. Ganske tidlig drar hun på og står litt i kanten av ett tett område. Her har vi vært borti fugl mange ganger. Men hun løser ut og kommer tilbake. Jeg følger på, men hun drar til andre siden. Jeg venter. JO, det er stand! Bare 34 meter unna, og i tett skog. Jeg smyger mot standen. Noen glenner er det her, men får man se fuglen i en av dem...? Jeg roter litt og ser ikke hunden. Bare 19 meter unna - hva skjer? JO, nå kom hun smygende fram fra ei dump og på siden av meg. Hun smyger videre, blir laver og lavere. Jeg forsøker å sette beina på våt mose og samtidig finne skyteglenner... Hun ser på meg, smyger noen skritt og stopper. Slik smyger vi sammen videre. Kommer fram over en liten rabbe med hvitmose. Der har jeg sikt ut til hjørnet av ett gammelt hogstfelt ihvertfall, selv om det kan bli litt langt! Om fuglen skulle velge å komme der... Ronja smyger videre ned mot tetta inne i høyre kant av hogstfeltet. Står i stand. Sitrende... Jeg vil ikke slippe hogstfeltet, og tar kanskje ett steg, da letter fulgen - en tiur - fra hogstfeltkanten rett foran meg og flyr fra meg. Jeg får opp hagla, drar på to skudd. Ser at en grankvist fra ett tre utpå hogstfeltet detter av haglskura. Men tiuren ble borte i tåka. Pokker - det ble bom. Ingen kinnkontakt...vanlig feil. Ronja stopper ved setet uten kommando. Men, hva var den lyden? Hørtes ut som vingeslag? D..ven, datt den allikevel? Var det ikke grankvist som datt - var det tiuren? Ronja hører det også, og er naturligvis foran meg nedover hogstfeltet. Og jammen! Der ligger den! Ronjas første fugl ble - en TIUR!!!! Det blir fotografering og ros. Masse ros. "Far" er i gledesrus og jeg håper elgjegerne - som jaktet denne dagen - ikke hørte eller så meg...... Er det mulig - tiur som første fugl! Vi gikk nesten samme runde som jeg gjorde med Dina dagen før, men var (selvsagt) ikke borti så mye fugl som dagen før. Men i området på slutten, ble det en plutselig - sitrende stand. Jeg smøg opp kamera og fikk tatt bilde, og gjorde meg klar. På kommando reiste hun som en kanon, men det var blindstand den gangen!. Det ble i tolvte time.... men jaggu fikk jeg skutt for unghunden iår. Og ikke hvilken som helst fugl - en tiur!!! Ikke stor, 3,9 kilo. Men nebbet holdt godt, og det var nok en 1,5 - åring. Tviler på om det var kylling med slikt nebb. Samma det - tiur er tiur! På eftan fikk Frøya være med. Hun var overtent til de grader etter å ha blitt satt igjen hjemme hele lørdag og søndag formiddag. Søket gikk over stokk og stein den første timen. Trolig var hun også borti fugl, men i iveren dyttet hun de nok opp. De siste to timene ble søket helt strålende. Fortsatt nesten i meste laget, men helt greit. Hun hadde en stand - da var hun 350 meter unna.... Jeg kom til rundt 80 meter, da løsnet det... Det var skogsfugljakta for min del i 2015. Jeg avsluttet sesongen - som jeg pleier - med å snu meg mot skogen å ønske alle dyr og fugler god jul og godt nytt år! Det samme sier jeg til alle skogsfugljegere her på kammeret. God Jul - og Godt Nytt år! Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
slb Posted December 21, 2015 Share Posted December 21, 2015 Meget bra. Fin lesning og godt skrevet. Gratulerer til hund og eier. slb Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
balter Posted December 21, 2015 Share Posted December 21, 2015 Bra jakting og flinke bikkjer, ja til alle her:, God Jul og Godt Nyttår! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted December 21, 2015 Share Posted December 21, 2015 Grattis med tiur, Dagl! Vel fortjent! Mange gode rapporter og flotte bilder gjør tråden veldig bra. Selv avsluttet jeg nok jakta i dag. Vet det er fugl, men de virker lite stedbundne der jeg driver på. I dag gikk bikkja ca 15 km på en tretimerstur. Var borti to tiur, og Birk hadde en tomstand. Den første tiuren hørte jeg bakset i tetta, med Birk rett ved. De nekter visst å trykke, de tiurene... Avstanden var vel omkring 30 meter, så synd det ikke var åpent der. Ikke lenge etterpå hørte jeg bare grove vingeslag, også i tetta. Den satt nok i treet. Mulig det var boffen som var "synderen" her og, for han var i den retningen. Ellers var det ganske stusselig runde, men det er jo fint å gå i skogen nå da. Null snø, og der det er myr, er det akkurat nok fryst på til at isen bærer. Men, dette var nok årets siste tur. Enda et år uten fangst, men det er nok verken lite fugl eller hund som skal ha "æren" for det. Til sammen burde jeg hatt ca femten tiurer disse to siste sesongene. Bare tiur, faktisk. Har sett stort sett bare det de to siste årene. Orrhaner har jeg rett og slett ikke sett en eneste av under høstjakta med Birk, verken i fjor eller i år, med unntak av en overflyver på elgpost i høst og ti stk i et tre rett før jul i fjor, 250 meter unna eller så. Har sett kun ei orrhøne. Røy har jeg sett noen av, men ikke så mange. Neste år kommer jeg nok til å prøve å finne meg terreng hvor det er større mulighet for orrfugl, om de ikke er utdødd... De trykker da i det minste litt, de. Trenger en seriøs "pangsituasjon" for Birk. Han er flink til å finne fugl, selv med noe uryddig søk. Bare så synd det er tiur hver eneste gang. En skikkelig standsituasjon med rolig arbeid, og ikke minst en felling, hadde vært midt i blinken i stedet for villmannsløping etter tiuren og eventuelt bomskudd i vilden sky, som jeg har klart ALTFOR mange ganger. Alt i alt har det vært en ganske stusselig sesong. Ikke bare fuglejakta har vært resultatløs og gitt få spennende opplevelser. Elgjakta var så kjedelig at jeg har sagt opp plassen min rett og slett, for detta gidder jeg ikke mer (var ganske lei i fjor og, men ville se denne høsten, og jeg fikk rett - det ER kjedelig). Rådyrjakta har det knapt blitt noe av, og det lille som har vært, har ikke gitt mersmak. Det minner for mye om elgjakt... Posteringsjakt må jo være verdens kjedeligste jakt... Vel, vel, summen er i hvert fall en resultatløs og nesten opplevelsesløs høst. Håper neste år blir bedre! Da er det i hvert fall ingen elgjakt for min del slik det ser ut nå. Prøver heller hjortejakt en helg eller to og satser ellers alt på å få tak i en fugl for Birk! "Ny" hagle gjør forhåpentligvis susen. Gleder meg i hvert fall til å shine den i vinter og gjøre den klar til jakt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
SuperHansen Posted December 21, 2015 Author Share Posted December 21, 2015 Gratulerer Dagl,det er vel fortjent! Og tiur som første fugl er jo en ønskedrøm som går i oppfyllelse. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
erikraude Posted December 21, 2015 Share Posted December 21, 2015 Gratulerer, dagl! Det har vært spennende å følge utviklinga i en sesong jeg har fått jakta alt for lite sjøl. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GS Terje Posted December 22, 2015 Share Posted December 22, 2015 Gratulerer DagL, det var moro og vel fortjent !!! Da blir det ekstra God Jul Hadde vår "siste" tur på søndag, kun en tomstand og en støkk. Men det er jo en dag i morgen da..... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted December 22, 2015 Share Posted December 22, 2015 Rakk faktisk enda en siste tur... Etter jobbing hjemme fra morgenen av, tenkte jeg å rusle en runde med boffen, men i stedet for en time i nabolaget, er det jo like greit å ta en liten skogstur i stedet. Nå ble jeg borte i to timer da, men får heller jobbe inn den ekstra timen. Uansett, resultatet ble som i alle andre turer i høst, null fugl. Gikk på "nytt" sted, litt utenom der jeg har gått før. Hørte vingeslag to ganger. Første gangen satt nok fuglen i treet, for det var bare "myk" flagring i grove vinger et stykke unna. Var nok en tiur. Ikke altfor lenge etter, på tur ned igjen, gikk jeg først langs et gammelt tråkk/kjerrevei. Tenkte å ta en liten tur innom et lite, fint, skogholdt. Birk var sytti, åtti meter nedenfor da jeg svingte av og ventet på at han skulle komme inn. Imidlertid ventet jeg litt for kort tid og begynte så smått å gå mot furumoen, og da, selvsagt, flakset det voldsomt bare ca 30 meter foran meg, bak en granbusk. Så ikke hva det var, men det var også grove vingeslag. Og så kom Birk løpende. Han fant stedet og gikk i stand, men det var selvsagt for sent. Hadde jeg bare ventet litt til! Uansett, en grei rusletur i skogen på noen kilometer. Det gikk ganske fort, siden store deler av turen var gjennom tette kratt og over felte trær i alle retninger. Bare en liten del av terrenget var egentlig jaktbart. Kommer ikke til å gå der noe mer, men det er jo greit å bli litt mer kjent over hele terrenget da. I morgen får jeg nok ikke lov, for da er fruen hjemme og kan stoppe meg... Det hevdes visst blant enkelte at det er en nært forestående høytid på gang, og en må på grunn av det fikse hus... Koner har det med å følge med på slikt, og da er det som regel best å gjøre som en får beskjed om! Så nå er vel årets siste jakttur gjennomført. Plutselig er det september igjen... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tomas Posted December 29, 2015 Share Posted December 29, 2015 Det jeg har blitt fortalt er at fuglen, om det gjelder bare storfugl skal være usagt, men at tett granskog som har en alder på ca 30 år, er visstnok favoritten for storfugl tidlig i sesongen. Mye å gjemme seg i er nok viktig, men samtidig særs vanskelig å komme til skudd. Du må i hvertfall være ekstremt rask. Har nok ofte funnet storfugl der selv, men mest røyer. Ellers har jeg ofte kommet bort i fugl nært vann, skog med mye bær som undervegetasjon bruker også å være bra. Kanter rundt myrer kan også være noe. Selv har jeg nok ikke gjort noen nærmere annalyse av hvilket terreng fuglen fortrekker, men at det endrer seg gjennom høsten er nok sikkert. Dårlig vær med blåst og regn kan gjøre at du kommer nært før den flyr, er det derimot tåke letter den på lang avstand. Blåser det mye så dysses nok en del av den lyden vi lager når vi går gjennom terrenget. Ved tåke har nok fugelen samme problem som oss, nemlig å se farene, tar da heller til vingene eller føtter for å komme unna eventuelle farer. Vedr. snø, så er min erfaring at det skal en del snø til for at du finner skogsfugel i toppene, her sørpå ( Østfold ) er snø før jul mangelvare, så det er ikke mange tiurer jeg har sett på topp. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.