Fordeling av løyver innad i valdet.

[Sogning]

Har idag eit jaktvald med 20-30 dyr, ilag med tre andre grunneigarar.

Eitpar av dei andre grunneigarane har kome med ynskje om å fordele løyva ut til den enkelte grunneigar, slik at kvart bruk har sine løyver.

Er det andre som har erfaring med korleis dette kan gjerast?

Vert sannsynlegvis delt etter areal.

Spørsmålet er då korleis ein skal dele løyva mtp bukk, kolle, kalv, fjordyr o.s.v

Frå år til år og at dette vert rettferdigt og likt for alle.

 

Meinar å ha høyrt at det finnst eit dataprogram for dette.

Der ein legg inn dei ulike areala og og antall løyver i forskjellige kategoriar.

Og får ut eit oppsett over fleire år.

[Jegermeistern]

For vel 20 år siden tok jeg initiativet til å få i gang en driftsplan for området her. Fordelinga av dyr mellom jaktområder av ulik størrelse så ut til å være et uoverkommelig problem, som ville føre til krangel og uenighet, og gjøre at mange grunneiere ikke ville delta i samarbeidet.

 

Heldigvis visste jeg at det finnes en matematisk metode for å fordele "goder" i slike tilfeller - "Lagües forholdstall". Dette systemet brukes, i modifisert versjon (første delingstall forhøyet til 1,4) ved stortingsvalg.

 

I vårt bestandsplanområde setter vi derfor "godene/mandatene", altså fellingstillatelsene, opp i rekkefølge, etter "attraktivitet". Først valgfrie voksendyr (dvs. voksen elgku), så voksne okser, ungokser, kviger, og til slutt kalv. Så fordeler vi disse etter hvert jaktlags tellende elgareal, slik at største vallet får dyr nr. 1, nest største nr. 2 osv., på akkurat samme måte som den primære mandatfordelingen i fylker ved stortingsvalg. Dermed kan man bruke kreftene til andre ting enn krangel og misunnelse.

[Sogning]

Takk for svar, men med ei slik fordeling vil det støste valdet få dei "beste" dyra?

Og dei med mindre areal vil få dårlegare dyr?

[Jegermeistern]

Det er riktig at de støste jaktfeltene vil få flest "gode" dyr. Men dette er bare i teorien. De "valgfrie" dyrene, dvs. voksen ku, blir fordelt på de største lagene, men er i virkeligheten "reservedyr" - vi jakter ikke etter slike dyr, prøver heller å felle kviger. Hvis et jaktfelt (stort eller lite) feller ei "voksenku" - 2 1/2 år eller mer (hos oss har vi felt slike dyr ned i 120 kg slaktevekt, umulilg å skille fra kviger), blir denne tillatelsen overført fra et av de store lagene, som da får et ungdyr (hvis avskytinga ikke har gått greit, kan det bli en kalv!) fra laget som skjøt "feil". Derfor blir, i praksis, det ikke forskjell på små og store, tvert i mot, hvis man skal oppnå alle "prosentmålene" for perioden, ender det ofte med at de største feltene må feller mer "skrapdyr" enn tildelt siste planår. Og alle jaktfelta får en eller flere voksne okser i løpet av planperioden.

[wickwire]

Heldigvis visste jeg at det finnes en matematisk metode for å fordele "goder" i slike tilfeller - "Lagües forholdstall". Dette systemet brukes, i modifisert versjon (første delingstall forhøyet til 1,4) ved stortingsvalg.

Se fra 14:00 http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?top ... iadb:19391

[Generaldfeld]

Snakket idag med jaktleder i et nytt vald jeg fikk tak i utenom mine "gamle", derfor er mange ting nye for meg her, mange driver på sin egen måte. Jaktleder kunne fortelle at løyvene var sendt til en som skulle regne dette ut i et pc program, og at det derfor var utenfor hans viten...antall dyr vet jeg, men ikke hvilke.

 

En ting er helt sikkert, fordelingen av dyr og løyver er en evig kime til problemer og misnøye. I mine "gamle" vald, er det aldri noen diskusjon, man følger et godt gammeldags oppsett som har fungert de siste 30 år, men det avhenger også om hvordan og det blir drevet, stiller endel krav til vedkommende jaktleder, sin dyktighet og menneskelighet, på mange områder.

[Jibrag]

En ting er helt sikkert, fordelingen av dyr og løyver er en evig kime til problemer og misnøye.

 

Absolutt, og selv om manns minne er ganske langt, er elg- og hjortejegeres minne begrenset til tidsperioden fra jaktavslutning til jaktstart. Altså: Det er viktig å gjøre alle klar over at man aldri vil få 100% rettferdig fordeling om man ser på det enkelte år, men en må se over tid.

 

I tillegg er det også viktig at alle er klar over at en av de store fordelene med å ha ei felles tildeling på et større område, er at man kan flytte dyr mellom jaktområder uten at man gjør noe straffbart. Kommunen tildeler (eller godkjenner driftsplan) til ett felles område, og et internt styre sørger for at avskytninga innenfor området begrenser seg til denne tildelinga.

 

Ei fordeling mellom ulike grunneiere/jaktfelt bør derfor ikke være skrevet i stein, men en bør ha klare regler for hvordan fordeling OG omfordeling skal gjøres. Eksempelvis: 4 jaktfelt, uka før jaktslutt har jaktfelt A og B fylt kvotene, jaktfelt C mangler 4 dyr og har lite dyr i terrenget, jaktfelt D jakter på halvannetåring som de ikke har sett på hele jakta. Løsning: Jaktfelt D bytter halvannetåring mot annet dyr (f.eks kalv). Jaltfelt C gir fra seg 1 dyr til jaktfelt A og ett dyr til jaktfelt B.

Da har man mulighet til å fylle kvota for hele området, og det er faktisk i alles interesse.

 

Lav fellingsprosent gjør nemlig at kommunen ofte vil (og bør) redusere tildelinga.

[DoctoRoy]

Mye klokt der Jibrag. Spesielt det om enighet i fordeling og omfordeling.

En skal være klar over at i et vald kan der være felt som har gode inntekter på jakten ettersom de kan ha en topografi som gjør feltet til et godt habitat for f.eks. hjort. Det området vil alltid skyte sin tildelte kvote mens et annet felt i samme valdet vil kanskje måtte slite for å klare halvparten av sin kvote fordi topografien på det feltet er slik at det bare blir trafikkert av dyr på vandring. Intern bytting av type dyr mellom felt vil jeg tro er mindre konfliktskapende enn at valdet administrer allerede tildelte dyr over til andre felt.

 

Hvis fellingsprosenten ikke blir i henhold til avskytingsplanen så er det avskytingsplanen det er noe feil med. Det kan umulig være hensiktsmessig å operere med et så ambisiøst avskytingsprogram at man ikke klarer å oppfylle det? Vi ser her opp at fellingen i forhold til tildelte løyver (på hjort) ligger under det som er ønskelig sett fra et forvaltningsperspektiv.

Er det fordi man har for ambisiøse avskytingsprogram?

Eller har hjortestammene minket?

Har valdsstyrene bevilget valdet sitt for mange løyver i forhold til det som er observert under vårtellingen?

Var opprettelsen av storvald rett og slett en gedigen fiasko?

 

Ett er iallefall sikkert; vi skyter ikke ned stammen for at kommunen skal få en høy fellingsprosent i statistikken.

[Jibrag]

Hvis fellingsprosenten ikke blir i henhold til avskytingsplanen så er det avskytingsplanen det er noe feil med. Det kan umulig være hensiktsmessig å operere med et så ambisiøst avskytingsprogram at man ikke klarer å oppfylle det? Vi ser her opp at fellingen i forhold til tildelte løyver (på hjort) ligger under det som er ønskelig sett fra et forvaltningsperspektiv.

Er det fordi man har for ambisiøse avskytingsprogram?

Eller har hjortestammene minket?

Har valdsstyrene bevilget valdet sitt for mange løyver i forhold til det som er observert under vårtellingen?

Var opprettelsen av storvald rett og slett en gedigen fiasko?

 

Ett er iallefall sikkert; vi skyter ikke ned stammen for at kommunen skal få en høy fellingsprosent i statistikken.

 

Kan godt bruke mitt eget storvald/tildelingsområde som eksempel. Det er et område på Innherred i Steinkjer kommune. Høy tetthet av elg og rådyr, samt streifhjort. 17 jaktfelt fra 20.000 dekar totalareal ned til 1500 dekar. Bestandsplan på 3 år, med tildeling på 2 + 1 år (Dvs tildeler for de 2 første årene felles og det siste året separat for å ha mulighet til å "hente oss inn". Tildeling varierer mellom 1 elg/2000 daa til 1 elg/500 daa. Dette er det forståelse for, det er stor forskjell på jaktfeltene med store snaufjellarealer og jaktfeltene med dyrkamark og åkerkanter. Vi har et par jaktfelt som ligger på et snitt mellom 3-6 sette elg/jegerdag. Normal tildeling rundt 130-140 dyr, men sist sesong ble det 163 felte. Dette er på ca 150.000 dekar totalareal.

 

Vi har 1.3 sett elg/jegerdag i snitt og bruker 1100 jaktdager på å felle 163 elg, så det er actionfylt å jakte elg her - men det er også høy ungdyrprosent (rundt 85%). Dog, også en økende andel brukbare okser ettersom vi har redusert hanndyrandelen i uttaket.

 

Sist sesong valgte vi å gå inn i midten av en toårsperiode og tildele ekstra hunndyr (13 voksne kyr) da hunndyrprosenten i uttaket holdt på å bli for lavt, og vi hadde fått tilbakemelding fra årsmøtet om at bestanden bør ned. Andel voksne hunndyr har blitt økt de siste åra, fra 2-3% og oppover til årets 13%.

 

Normalt sett søker vi en bestandsplan med avskytningsramme som er romslig, men tildeler færre enn ramma for å ha noe å gå på. Dette gir en lav avskytningsprosent, men en høy fleksibilitet i forhold til tilleggsdyr. Dvs vi søker f.eks om 145 dyr/år og har ei grunntildeling på 130. Erfaringsmessig vil da fellingstallet bli rett over 130 dyr, ettersom noen ikke fyller kvota mens noen får tilleggsdyr.

 

På rådyr har vi i bestandsplan fått mulighet til kvotefri tildeling fra kommunen, Dvs at rammene i bestandsplan ligger til rette for at vi kan bestemme kvota sjøl. Vi har valgt å videreføre den kvotefrie tildelinga til jaktfelt over 2000 daa. Dette betyr at disse bestemmer kvotene sine sjøl, innen visse rammer. Vår erfaring er at antall solgte kort og felte dyr da vil korrespondere mer med reell rådyrstamme, enn når vi fikk kvote fra kommunen og tildelte antall dyr til jaktfeltene. Jaktfeltsstyrene er strengere når de bestemmer sjøl, og forvalter rådyrstammen bedre, enn når vi prøvde å styre dem.

 

Med ansvar kommer ansvarsfølelse. Før var det en kamp om å få mest mulig av den kommunale kvota, nå er det ingen kommunal kvote å tenke på - man tenker i stedet langsiktig på at man skal ha rådyr også neste år.

 

Hvis man mener opprettelsen av storvald er en fiasko, bør styret skiftes ut og årsmøtet skjerpe seg monumentalt. Det vil aldri være feil å flytte forvaltninga fra kommunal overstyring til lokalt sjølstyre.

 

Husk for øvrig at en lav fellingsprosent betyr at jaktfeltene har ei frikvote, og da driver du ikke forvaltning. Hvilken fellingsprosent kommunen skal ha i statistikken er jeg enig i at dere bør drite en lang i, men hvis dere over tid tildeler så romslige kvoter at jaktfeltene tar ut det de gidder og lar resten gå, mister dere styringa. Eksempelvis, hvis det tildeles 10 dyr til 8 jaktfelt, og alle får 3 fridyr, 2 koller, 3 halvannetåring og 2 kalv - og alle jaktfeltene kun tar ut 50% av kvoten, kan dere ende opp med ei felling av 50% voksen bukk, 50% spissbukk. Da er det bedre å ha en bestandsplan med romslige kvoter og tildele ei lav grunnkvote med mulighet for tilleggsdyr når denne er fylt. Eventuelt ei kvote med krav om prosentandel hunndyr og ungdyr (litt avhengig av situasjon, om bestanden skal holdes i sjakk eller bør ned - som jo ofte er tilfelle med hjorten...)

[DoctoRoy]

"Husk for øvrig at en lav fellingsprosent betyr at jaktfeltene har ei frikvote, og da driver du ikke forvaltning."

 

En konklusjon som bygger på sviktende forutsetninger. Dette har ingenting med frikvote å gjøre. Faktum er at tildelingene er større enn grunnlaget. Kvoten blir ikke fylt fordi det ikke er dyr nok i valdet til å fylle den.

 

Hjorten er ikke akkurat et dyr som står i kø for å bli skutt slik det kan virke som elgen gjør i enkelte områder.

[Nilsen308]

Doctoroy,

 

et annet alternativ til at kvotene er for store er forvaltning innen forvaltningen igjen. At man ikke skyter kolle, selv om man har kvote på kolle, fordi man mener kvotene er feil og at stammen skytes i fillebiter.

 

Så er det noe med grunnlag for tildeling også, som nevnt tidligere i tråden. Noen områder er sommerområder for hjorten, andre er vinterområder mens noen områder er nesten uten hjort. Hvis fordelingsnøkkelen da er arealbasert så kan det raskt bli interresante effekter.

 

 

Etter mitt syn begynner det og slutter det med hva slags forvaltningsmål man har. Kjøttproduksjon? En sunn stamme (definert som?)? Minimerte beiteskader på innmark og skog? Forhindre viltulykker i trafikken? Maksimere inntektene ved utleie av jakt? Å greie å forenes og følge opp målsetningen for en gruppe grunneiere hvor interesser og motiver kan sprike er litt av en utfordring. Greier man å ha mål man enes om faller forvaltningen mye på plass også.

 

 

Mitt terreng er typisk sommerterreng btw. Om høsten og vinteren migrerer den svikefulle hjorten ut av terrenget, så når jakta kommer er det lite dyr å se. Så hjelper det heller ikke at det meste av lyng i bratt terreng ble svidd bort forrige vinter.

[DoctoRoy]

For å ta valdet her så ligger avskytingen på ca 76%. Vi har hatt en uttalt målsetting å skyte ut små dyr og regner dyr med slaktevekt under 35 kilo som kalv og under 65 kilo som "fjordyr". Hensikten er å spare det bedre arvematerialet for videre produksjon.

Andre vald har gerne andre forvaltningsmål.

[asterix]

All hjorteviltforvaltning krever nå en forvaltningsplan. Om valdet har fått tildelt 30 dyr skal ikke dette være «frie» dyr. Og dyrene er sansynligvis tildelt etter et arel på hovedvaldet. Det kan være eksempelvis være 20% eldre bukk, 30% eldre kolle, 10%1.5 års bukk,10% 1.5årkolle og 30% kalv.

Fornuften sier da at dere ser på arealet til enkelte grunneierene og tildeler intern etter samme lest. Med så lite dyr må en selvfølgelig justere litt mellom hvert år, men slikt bør en greie å utjevne over en tre til fem år.

[Jibrag]

"Husk for øvrig at en lav fellingsprosent betyr at jaktfeltene har ei frikvote, og da driver du ikke forvaltning."

 

En konklusjon som bygger på sviktende forutsetninger. Dette har ingenting med frikvote å gjøre. Faktum er at tildelingene er større enn grunnlaget. Kvoten blir ikke fylt fordi det ikke er dyr nok i valdet til å fylle den.

 

Forutsetningen er jo enkel - hvis det er tildelt så mye dyr at jaktfeltene bare skyter den halvparten av kvota som de klarer, mens resterende står igjen, vil ikke valdstyret ha mulighet til å styre forvaltninga. Skulle vi tildelt dobbelt så høy kvote som i dag til våre 17 jaktfelt, og de hadde skutt like mange dyr som i dag, ville vi hatt liten innvirkning på fellingsresultatet med tanke på fordeling mellom kjønn og alder.

 

Og da har du i prinsippet ei (slags) frikvote. Helt fritt er det selvsagt ikke, men en vil ikke ha samme kontroll på fordelingen. Jfr prinsippet om retta avskytning.

[OptiBond FL]

En måte å gjøre dette på:

 

Dyrene fordelse med tellende areal som fordelingsnøkkel. Dere fordeler først voksne dyr og deretter kalver. Dette jenkes til siden dyrene ikke kan deles opp. Dere lager dere en flerårig fordelingsplan slik at dette problemet ikke blir særlig stort sett over tid.

 

Ved starten av jakta det aktuelle året har altså du som grunneier rett på å felle x antall "voksne dyr" og x antall kalv. Når det gjelder de voksne dyrene - er det "første mann til mølla" prinsippet som gjelder. Dersom samtlige jegere og grunneiere er veldig interessert i stor bukk vil dette prinsippet stimulere til at dere kommer tidlig i gang med jakta.

 

Når dere kommer til 1. desember (regner med dere jakter frem til jul), ser dere hva som er igjen på kvoten. Da er det igjen førtsemann til mølla for jakt på resterende dyr: De som har skutt alle "sine" dyr får stille i terrenget med x antall jegere resten av jakta og jakte på de dyrene som ikke er skutt (av de andre grunneierne). Skyter dere dyret beholder dere halvparten,- resterenade halvpart (flådd, men ikke partert) går til den grunneier som ikke har "klart" å skyte sitt dyr.

 

Ovennevnte fordrer god kommunikasjon innad i valdet. Når dere har skutt dyr sendes det umiddelbart mail/ sms til jaktleder og de andre grunneierne om hva en har skutt,- slik at dette dyret kan strykes på lista. På den måten unngår en at det felles for mange voksne dyr av den enkelte sort.

 

Fordeler med ovennevnte:

Systemet stimulerer til å få folk opp av sofaen tidlig i jakta. Etter 1. desember får grunneirnde som ikke har skutt dyrene sine ytterligere et spark i ræva.

Den enkelte grunneier slipper i mindre grad å tenke på hvilke voksne dyr en skal skyte - så lenge en holder kontroll med hvor mange spissbukker, koller, store bukker som totalt sett innad i valdet er igjen på kvoten.

Opplegget er særlig egnet for vald med enten få grunneiere eller få dyr i valdet.

 

Dersom dere ønsker å rafinnere dette ytterligere i penger kan dere før jakta starter sette en kg pris på felte dyr. Skyter grunneier A 500 kg, B 780 kg osv... settes tilsvarende beløp inn på valdets bankkonto, hvor på beløpet fordelse til den enkelete grunneier etter areal. Denne sistnevnte metoden har ikke samme motiverende effekten for å få folk ut av sofaen.

 

Er mange kreative måter å løse dette på så lenge dere har god kommunikasjon og kan gjøre enkle beregninger i excel.

[mork]

"Førstemann til mølla"-prinsippet er jeg litt kritisk til. Som du hevder, blir det kniving om å få tak i de største dyrene. Hvem skyter kalv på "frikort"? Når valdet oppsummerer jakta, er det ofte kalvekvoten som ikke er tatt ut. Det er 60-tallsavskyting, og noe vi ikke bør kopiere.

[Veidinn]

Det er 60-tallsavskyting, og noe vi ikke bør kopiere.

 

På 60tallet gikk nå bestandene veldig oppover og det er vel det man ønsker en del steder i dag også med stadig minkende bestander.

I dag er der altfor mange som lever av å komplisere forvaltningen, ofte for å skaffe seg selv jobber.

Man kan skyte ned en bestand men man kan ikke skyte den opp, selv om det virker slik på enkelte.

 

I den Danmark har man ingen tildeling og da heller ikke alder og kjønn. Det går helt fint. Eierne, brukerne, jegerne er kanskje mer vettige enn oss i Norge?

[Nilsen308]

Heller ikke i USA er det tildelinger, og det er ikke bare dans på roser der heller

 

Jeg skulle gjerne sett mindre offentlig styring over hjortestammen. Rådyrstammen forvaltes hos oss etter grunneiers forgodtbefinnende. Rådyra trekker ikke når de først har opprettet revir og er generelt mye enklere å forholde seg til.

 

At forskere og endel andre ser økonomiske muligheter i "forvaltningsbutikk" er ikke vanskelig å se. Samtidig har forskerne en del poenger også. Men jeg ser lite til de poengene i den praktiske forvaltningen.

[wheelgunner686]

Heldigvis visste jeg at det finnes en matematisk metode for å fordele "goder" i slike tilfeller - "Lagües forholdstall". Dette systemet brukes, i modifisert versjon (første delingstall forhøyet til 1,4) ved stortingsvalg.

Hva argumenterte du med for å selge inn dette?

 

Av alle mine jaktkammeraters gode egenskaper er ikke tolmodighet for matematiske former den første jeg tenker på

[Veidinn]

At forskere og endel andre ser økonomiske muligheter i "forvaltningsbutikk" er ikke vanskelig å se. Samtidig har forskerne en del poenger også. Men jeg ser lite til de poengene i den praktiske forvaltningen.

 

Ja det må i hvert fall virke som om de har poenger når deres hovedbeskjeftigelse ser ut til å være å få sugerør inn i kommunenes viltfond.

[Jibrag]

I den Danmark har man ingen tildeling og da heller ikke alder og kjønn. Det går helt fint. Eierne, brukerne, jegerne er kanskje mer vettige enn oss i Norge?

 

Vi har noe tilsvarende på jaktfeltsnivå på rådyr hos oss, og ser at de fleste jaktfeltene forvalter rådyra mer restriktivt enn når de fikk kvotetildeling på et visst antall direkte fra leddet over. For rådyr på et litt større område tror jeg det er lettere å få en følelse av at en forvalter en ressurs. For annet hjortevilt på mindre areal frykter jeg for at en fritildeling vil føre til at man ønsker å ta ut minst "sin andel" av en stamme som i praksis deles med andre.

 

Opplever litt denne tendensen på elg, spesielt når det gjelder oksene. F.eks oppfordring om å spare voksne okser tidlig i jakta, opp mot frykten for at oksen som kommer på post skal gå over til naboområdet og bli skutt. Da har det en tendens til å smelle...

[mork]

Nettopp, Jibrag!

Det er lite heldig å sammenligne rådyr med elg og hjort.

Rådyrenes områdebruk er så utrolig mye mindre enn hjort og elg. Derfor kan man spare dyr uten større risiko for at de blir skutt i nabovaldet. De går aldri så langt som dit. I tillegg er jakttrykket på rådyr veldig varierende. I enkelte områder er det ikke trykk. I andre områder skytes det kun bukk. Og så har man områder der alle kategorier blir beskattet.

 

Hjort og elg er slik sett enklere å forvalte. Man vet på forhånd at jakttrykket vil være rimelig høyt over de fleste tildelingsområder....

 

Å gi alle grunneiere i et større område frie løyver vil, pr. 2015, gi en rimelig primitiv og lite framoverrettet avskyting. "Størst først. Naboen (nabovaldet) får ta rasket. Om de klarer....."

[wheelgunner686]

I den Danmark har man ingen tildeling og da heller ikke alder og kjønn. Det går helt fint. Eierne, brukerne, jegerne er kanskje mer vettige enn oss i Norge?

Har vel kanskje noe med at Danmark er mindre enn Finnmark fylke? Knappere ressurser forvaltes ofte bedre...