Jump to content

Bøffel


tjensve

Recommended Posts

I en annen tråd her tidligere, var det diskusjon angående brukbare kuler til 375 h&h. Der hadde jeg et innlegg hvor jeg fortalte at jeg hadde brukt 300 gr Nosler på bøffel. I denne tråden ble jeg da oppfordret til å skrive om jakt turer og erfaring med kuler. Bøffelen som jeg skjøt med 375/Nosler, var i Tanzania for en del år tilbake. Dette var før jeg hadde digitalt kamera, så jeg har ingen bilder å legge ved derfra.

Men jeg kan fortelle litt om bøffeljakt i Zimbabwe da jeg har bilder fra denne turen. For ordens skyld, tilbake til Tanzania. Bøffelen der ble som sagt skutt med 300 gr Nosler, det var lungeskudd og gjennomskudd så vi fant ikke kulen igjen.

 

Men, nå til Zimbabwe og en kombinert bøffel og leopardjakt 2004.

Jeg har en bekjent PH i Sør Afrika som jeg har jaktet i lag med noen ganger, Eugene. Eugene ordnet etter avtale bøffel og leopard jakt i Zimbabwe med lokal PH, Ben.

Flyturen gikk til Johannesburg hvor jeg ble hentet av Eugene og kjøreturen gikk gjennom grensebyen, Messina og videre gjennom hele Zimbabwe opp til Lake Kariba og jaktområdet Omay hvor vi skulle jakte bøffel. Dette er en forholdsvis dryg kjøretur, men jeg koste meg underveis og fikk sett mye av Zimbabwe.

Vel fremme i jaktcampen, det var litt sent på dagen så det eneste vi fikk tid til var innskyting av våpenet og vente til neste dag.

4iybrp.jpg

Lake Kariba

Tidlig opp om morgenen full av forventning og pågangslyst. Etter frokost, ut i bilen og avgårde. Bøffeljakt foregår normalt ved at en kjører rundt i terrenget til en finner spor som er ferske nok og følger etter disse, eller at en går i terrenget og prøver å spore opp bøffel. Dette er nok avhengig av jaktterrengets art, og jeg tror nok det første er mest vanlig. Men denne dagen kjørte vi litt rundt til vi kom til et område med en del stor skog med enkelte åpnere partier innimellom. Et virkelig fint område som var ganske lett å ta seg frem i, men bøflene kunne plutselig dukke opp bak hver eneste busk.

289bny8.jpg

Etter en stund kom vi over spor etter 2 dyr, og disse sporene så ut til å være okser, 2 daggaboys, perfekt, og vi begynte og snike etter. Om sporene er 1 eller 2 timer gamle er det nok de aller færreste som kan avgjøre, så en vet ikke sikkert hvor nært en er og må utvise forsiktighet deretter. Jeg vet ikke hvor lenge vi gikk i sporene, men noen timer. Og plutselig, der stopper trackeren som gikk først og peker fremover inn i skogen. Jeg ser ingenting utenom grønne blader så kikkertene kommer opp. På en ca 40-50 meter står bøflene, Ben vinker meg bort til seg, og spør om jeg kan skyte. Prøver å studere dyret i kikkertsikte og ser vel bare bøffelen delvis, i hvert fall ikke vitale kroppsdeler, så svaret mitt er nei. Vi venter litt for å se om det er bevegelse, men det er det ikke. Derfor prøver vi å bevege oss litt rundt for å komme i bedre skuddposisjon. Bøfler har en særdeles god luktesans og inne i skogen her er trekken i lufta ustabil, så om litt raser de ut og forsvinner. Vi fulgte etter en stund men ga til slutt opp og gikk tilbake til bilen. Spennende dag 1.

Dag 2, opp og ut igjen. I dag kjører vi rundt på grusveiene for å finne spor. Det gjør vi. Parkerer bilen, tar med geværer, vann og det som vi ellers måtte trenge for en varm jaktdag i Afrika.

24crsde.jpg

Da var det å begynne å gå i sporene, og det så ut til at det var en flokk bestående av ca 50 dyr, ifølge de som ledet an og hadde gjort dette før. Etter hvert kommer vi inn i et terreng med spredte treklynger og små åser. Vi går opp på en åsrygg for å speide, og ikke langt fra oss ser vi bøffler. Det er vanskelig å se alle bøflene, men de beiter seg fra oss, litt spredt og noen er skjult av trærne. Fra hvor vi ligger har jeg bare skuddsjanse på kyr, så vi må igjen forflytte oss litt fremover på høydedraget hvor vi har oversikt. Etter litt begynner det å bli uro i flokken, har de fått ferten av oss? Hva gjør vi nå? Bøfflene forsvinner for oss, så opp på beina og hurtig fremmarsj ned åssiden for å komme ned i skogen hvor bøflene er. Det går som det må gå, vi støkker selvfølgelig og nede i skogen hører vi bare tordenen fra tunge klover og ser støvskyen etter de. Der står jeg og puster ut og tenker på hvor nære vi var. Da, plutselig blir jeg var noe som kommer opp på siden av meg. På ca 5 meter, en enorm gammel okse med helt utslitte horn kommer haltende forbi meg på vei etter flokken. Geværet er oppe i skulderen, oppspent i løpet av et brøkdels sekund, og jeg hører et høyt rop fra Eugene: dont shoot, he has no horn. Tiden sto stille for et øyeblikk da dette skjedde og det var en minneverdig situasjon. Guidene mente at dette var en svært gammel okse som snart kom til å bli tatt av løvene, og at det kun var tyskere som vill ha et slikt trofe. Nok spenning for i dag, tilbake til leiren.

avmvy9.jpg

Dag 3 var vi også etter bøfler uten at det skjedde noe spesielt. Jeg fikk sett en fin okse et lite sekund, men vi kom heller ikke denne dagen innpå dyrene. Det som vi derimot kom innpå, var et enslig dyr som var i et tjern midt inne i bushen. Vi kom til dette tjernet og så at det lå noe uti der. Først så det ut til at det kunne være et dødt dyr, men, dette var faktisk en flodhest som hadde sin egen private dam langt fra nærmeste vann. Der sto vi ved vannbredden og lurte på hva dette var, når flodhesten plutselig begynner å reise seg opp i vannet et par ganger. Ben som hadde erfaring med flodhester og flodhestjakt, sa at det var best vi trakk oss tilbake og vi snudde og gikk raskt mot der vi kom fra. Etter ca 20 meter snur jeg meg, og der er flodhesten på land og kommer etter oss. Turboen ble koblet inn for fullt, og full galopp for å komme i sikkerhet. Heldigvis stoppet damvokteren etter kort tid, slik vi slapp å skyte i selvforsvar.

otfalg.jpg

Så var det dag 4. Denne dagen begynte som de andre. Kjøring ut i terrenget for å finne bøffel spor. Det gikk noen timer, og så kommer vi over spor etter en ny flokk med bøfler. Stopper bilen og lader opp, og av gårde i sporene. Det har etter hvert begynt å bli formiddag så solen står høyt på himmelen og det er temmelig varmt. Vi følger sporet i omtrent et par timer før vi får se den første bøffelen. De fleste dyrene har lagt seg ned for å hvile i varmen så det er vanskelig å nærme seg da dyrene kan ligge gjemt nærmest hvor som helst. På tross av middagsheten er der et par okser som sloss og bråker, sannsynligvis for å finne ut hvem som er sjefen der. Her er det bare en ting å gjøre, og det er ned på magen og knær for å smyge nærmere. Rolig og forsiktig for dette ville vi ikke spolere, men det var en påkjenning med bar hud ned på den knallharde jorda som hadde mange spisse steiner og størknet søle med kvasse kanter. Til slutt kom vi oss bak en busk som var en 50 meter fra de kranglende oksene, og det var bare til å vente til den største oksen ville blottlegge bogen slik vi kunne skyte. Vente, vente, hvor lenge vet jeg ikke for i en slik situasjon står tiden stille. Men, til slutt kommer oksen frem fra buskene, og BANG. Helvete bryter løs, alle bøflene på beina og av gåre i full fart. Jeg hopper opp på beina og frem fra busken hvor vi var gjemt, heldigvis rømmer oksen opp en liten slakk bakke og jeg får satt venstreløpet inn høyt i den ene skinken. Så er plutselig alt stille, bare støvet eller flyktende bøfler henger igjen i luften. PHène spør meg om jeg trodde det var et godt treff, og jeg bekrefter at det er jeg temmelig sikker på. Ben foreslår da at vi skal gå etter bøffelen mens Eugene og meg ikke var veldig interessert i det så rent umiddelbart, så vi bestemmer oss for å vente en times tid. Før det har gått 15 min så hører vi dødsrallet fra bøffelen, og etter litt en gang til og litt svakere. Vi følger forsiktig i sporet til vi finner den liggende under et tre, og feiringen kan begynne.

2vvt9qh.jpg

Tracker, Ben & Eugene.

Etter de obligatoriske bildene skal bilen hentes, og ved bilen venter en hel delegasjon med lokale som har hørt skuddene. Alle er utstyrt med kniver og økser og har store forventninger om sin andel av kjøtt. Å ha med en lokal flokk med «slaktere» er ganske underholdene, for det vil som regel alltid være fullt liv og røre med spesielle situasjoner.

Og her intet unntak.

ehmz3l.jpg

 

Ca halve kjøttmengden gikk til de lokale hvor bøffelen ble skutt, resten ble fordelt i nærliggende landsbyer.

Hvis dere ser bak venstre bog på bøffelen, vil dere se soppen fra kulen som den ble skutt med. Dette var en 410 gr Woodleigh, og etter som jeg husker var der ca 95% restvekt av kulen.

2lwaouf.jpg

Fin tur.

Link to comment
Share on other sites

Flott historie! En av de bedre jeg har lest om bøffeljakt på veldig lenge. Tusen takk for at du deler med oss :)

 

 

Husk at dette er et forum for Gun-nuts; informasjon om våpen, ammunisjon og optikk er egentlig obligatorisk :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Siden jeg spurte deg så skal jeg også takke for at du skrev også:)

Utrolig morsomt at fler bidrar og tydelig at du har litt erfaring med jakt i Afrika.

Har du vært på mange turer nedover til det mørke kontinentet?

Hvor var du i Tanzania? fikk du med deg noen av de særegne artene derfra? Litt OT, men nysgjerrig;)

Bøffeljakt er nok drømmen for meg også, men det blir nok noen år frem i tid:)

Link to comment
Share on other sites

Interessant det med PH'ens oppførsel etter skuddene. Han ville gå etter med én gang, mens jegeren fra Skandinavia ville la dyret få tid til å dø først. Sannsynligvis mange farlige situasjoner med påskutt bøffel som kunne vært unngått hvis man bare hadde avventet situasjonen et kvarter eller to før man begynte å gå inn på den påskutte bøffelen.

 

Har fått inntrykk av at man gjerne går på med én gang bøffelen er skutt på. Stemmer dette, og hvorfor er det i tilfelle slik?

Link to comment
Share on other sites

Har fått inntrykk av at man gjerne går på med én gang bøffelen er skutt på. Stemmer dette, og hvorfor er det i tilfelle slik?

Her hjemme blir et dødt eller svært skadet storvilt liggende, iallefall utenfor Julussdalen :wink: I Afrika er det åtseletere, leoarder, løver, hyener, gribber, overalt. JEg vet ikke om dette er årsaken, men jeg kan tenke meg det.

Ellers er min opplevelse at norske jegere gjerne går rett på, "sett etter såsnart man har slått fast at dyret er truffet" og jaktleder har fått summet seg? I USA er de mer klare for å vente litt. Men det er vel forskjellig fra jaktlag til jaktlag, og fra sted til sted, situasjon til situasjon?

 

K

Link to comment
Share on other sites

Hvis du skal ha en billig kujakt - må du nord.

 

Antar at de du skal jakte med - kan få til et arrangement/gi priser på slik jakt.

 

Skal du jakte bøffel - andre steder i SA - vil prisene bli usmakelige.

 

Uten at jeg vet hva du har i lommeboken :)

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...