Første fuglehund. Hva skal jeg velge, hvorfor og hvordan?

[Guttapåskauen]

Slaraffenmannen skrev:

En ting jeg har lurt litt på angående vorsteren:

Har lest flere steder at hunden kan være litt skarp og stri av seg.. ? Hva legger man egentlig i dette?

Leser jo også om hvor grei de er med barn, og hvor flotte familiehunder det er.

 

Ovenfor mennesker (inkl. barn) har V alle sperrer intakte. Men vi skal huske at dette er hunder som gjennom generasjoner har blitt avlet med rovdyrskarphet. Mange av oss har sett hvordan perifere slektninger som dachser og TJT nesten klikker ovenfor f.eks rev. De siste årene har avlsarbeidet på V hatt fokus på fuglehunden. Vi har ønsket dresserbare og "kalde" hunder, og det fantastiske er at arbeidet har lykkes. Det har blitt avlet fram en hund som passer Ola Nordmann, samtidig som Norske V gjør det knivskarpt på internasjonale prøver.

 

Hva er denne striheten det snakkes om? Vi skal huske at V antageligvis er den mest atletiske hunderasen vi har. En kraftpakke med muskler. En slik hund som ikke kan gå pent i bånd vil man fort kunne kalle stri, den drar nesten armen av deg. En V er definitivt mer dresserbar enn mange andre fuglehunder, men den trenger også en fast og konsekvent hånd. Med litt trening går en V fri ved foten fra Oslo S, opp Karl Johan, en liten pause i slottsparken mens vi mater duene og hunden sitter rolig å ser på. Deretter blir hunden plassert i en liten ukjent hybel i mange timer mens far er ute å drikker øl. Hunden ligger på anvist plass uten å lage en lyd. Det er en hund som krever litt, og gir masse tilbake.

 

Mange V har et mer vaktsomt gemytt enn mange andre fuglehunder. Det betyr ikke bjeffing eller aggresjon. Det betyr som oftes at de liker å se ut av vinduet (og mange elsker naturprogrammer på tv ).

 

V og flyktende katter er et lite kapittel for seg selv. Her kommer også dressur inn i bildet.

 

Vi kan konkludere med at noen vil kjøre moped, og er fornøyd med det. De fleste kjører Ford eller Toyota. Noen vil ha Hummer.

[Jonsol]

Min egen erfaring med de vorsterene jeg har truffet har bare vært positive. Glade hunder som egentlig ikke har brydd seg noe særlig om hverken folk eller andre hunder.

 

Dette stemmer med mine erfaringer også, menhar kun 4 års erfaring far vorsteher da...

Men er nok avhengig av hvor god kustus (les dressur) du har på bikkja.. Alle hunder uansett rase kan nok lett skli ut uten skikkelig dressur...

[Slaraffenmann]

At det kreves en viss dressur skal jeg klare å leve med.

Forrige hunden min var et omplasseringstilfelle som ikke kunne gå i bånd eller oppføre seg normalt hverken mot andre hunder eller folk. Den hadde lært seg alt av uvaner i sitt første leveår. Med side 55 kg kunne det i perioder være kjedelig. Men utallige timer med trening hjalp mye.

 

Men han endte opp veldig grei mot folk, oppførte seg ok mot de fleste hunder, og gikk tålig bra i bånd.

Katter hadde ikke livets rett. Dette gadd jeg ikke engang prøve å få av han. Prioriterte de viktigere tingene.

Jeg liker jo ikke katter jeg heller..

 

Så at hunden må trenes mye fra begynnelsen av er jeg motivert for.

Skal bli kjekt å kunne begynne treningen fra hunden er ung.

[lillegutt]

Har nå sittet og lest igjennom hele tråden, puh slitsomt for en rastløs sjel. Er tildels i samme situasjon som trådstarter her. Har lyst til å få tak i en fuglehund. Jeg jakter bare skogsfugl, duer og ender og er ute etter en apportør på vann og land og selvfølgelig til å finne fugl. Jeg har tittet litt på pointer og breton men er veldig usikker. Har ikke lyst på setter da broren min hadde en for noen år siden som trengte noe helt sinnsykt med trening for å væra til å ha i hus. Den bikkja tror jeg virkelig gikk på speed og det som værre var Jeg har jo kjærring og unger så vil ha ei bikkje som også er en kosehund ikke bare brukshund. Alle gode råd tas imot med takk. Og gjerne tips om blandingshund også da jeg ikke kommer til å sette mine bein på hverken jaktprøver eller utstilling.

[Guttapåskauen]

[Når] jeg første gang snørekjørte med en vorsteh var det nesten en sjokkopplevelse. Det var en kombinasjon av fart og kraft som jeg aldri hadde opplevd før. Det er enkelt og greit en motor og gearkasse som ingen andre raser jeg vet om besitter.

Din poengtering, min utheving. Beklager OT-en, men denne påstanden må inkludere også pointer?

 

Å snørekjøre etter en pointer på skarpt føre er sikkert ganske rått. Men det kan fort få litt preg av dragracing; brenner allt drivstoffet før du er halveis til hytta. Dersom jeg hadde hatt pointer ville jeg definintivt brukt den som trekkhund. Utfordringen ville være å få den til å bruke krefter i motbakkene. Dette er jo langt på vei en treningssak. Men man bør huske på at hunder som ikke trekker oppover ikke kan kalles en trekkhund. Det ser ut til å gå et lite skille mellom de britiske og de tyske fuglehundene på dette området, og det sitter mellom øra.

 

Personlig er jeg facinert av pointeren som jakthund. Den har en egenart som ingen av de andre rasene matcher. Rett og slett underholdene å se jobbe..., men man skal jo helst ha litt fugl i sekken også.

[T. urogallus]

General Custer skrev dette om vorsteh:

Det som går igjen er at de våkner seint og holder sjelden topp klasse før fylte 3 år.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Dersom man er vant med setter, og trener en vorsteh som man trener en setter vil dette fort bli en sannhet. Vi som har trent noen settere vet et setterne nærmest er ferdigprogrammerte til å reviere og ta stand. Egentlig så er det uforskammet lett å få til en setter, den vet hva den er skapt til fra første dag i fjellet. Jeg har sett det mange ganger på 7-10 mnd. gamle settere; en fomlende start dag 1, etterfulgt av en enorm progresjon de neste dagene. Etter en snau uke i fjellet er unghunden nærmest ferdig utviklet som jakthund.

 

Vorsteh'en er som vi vet ikke noen fuglespesialist i utgangspunktet. Den trenger myyye mer praktisk trening for å komme opp på nivå med setterne på unghundstadiet. Der setteren vil bruke vinden og lete etter fugl, vil en vorsteh være på utkikk etter alt som den kan få kloa i. Lemmen, jordrotter, småfugl, sau, rein, rådyr osv. er fryktelig spennende for en vorsteh. Dette må avvennes med preging og trening. En vorsteh må også lære seg kunsten å reviere, noe en setter har i blodet. Dette betyr ikke at vorsteh er sent utviklet, men at den trenger mer timer i terrenget.

 

Det som er veldig intressant er at dette merarbeidet som en vorsteh krever som regel vil betale seg tilbake. Man har en større innflytelse på utviklingen til hunden.

 

Det er ingen hemmelighet at velstående folk med SUV'er og hyttepalasser foretrekker settere. Travle folk som jakter 1 uke i året. En setter finner gjerne fugl til dem. Disse folka ville aldri lykkes med en vorsteh.

Mange prøvefolk vil heller aldri ta sjansen på en vorsteh, dette sier derimot lite om vorsteh'ens kvalitet som viltfinner.

 

Jutul skrev:

Oså stilen da mann. Med nesa i bakken og roter rundt i godlukt på bakken

Roting på fot kan man fort få orden på med noen medarbeidersamtaler. Men det skal også sies at min fotende skogsfuglhund er betydelig mer effektiv enn en ren overværssøker. Det blir færre situasjoner som er tatt ut av læreboka, men flere skuddsjanser. Min erfaring er at fotende hunder presser fuglen mer, mens snikende overværshunder gir fuglen sjansen til å løpe avgårde.

 

Dessuten trenger man ikke sitte på hytta å spille yatzy når det er dårlige vittringsforhold dersom man har en hund som har litt interesse for fot.

Jøss, fikk ikke helt tak på hvilken hund du egentlig snakker for eller i mot.

Alle de argumentene du bruker mot setter er jo egentlig for, og det du bruker som fortrinn for vohrster, er nærmest negativt. Dersom man må vere forberedt på og bruke så mye tid på dressur og trening som du beskriver på og få til en god hund av rasen voherster, er jo dette i seg selv et godt argument for og styre unna!

Din ærfaring med fotende hunder som presser fuglen mer enn overværshunder som sniker innpå, sier faktisk mer om dine erfaringer enn fakta.

[Guttapåskauen]

Hei T.urogallus. Takk for et sympatisk innlegg.

 

Dette er faktisk ikke noe salgsannose for vorsteh, ei heller noen svertekampanje mot settere.

 

Og du har veldig rett i en ting: Dette sier mye om mine erfaringer.

[balter]

Velg deg en setter, GS foran ES, jeg liker black & tan fargene bedre, men en tricolor ES er også vakker.

De er enkle i hodet, greie å få til, riktig konstruert fremskaffer de fugl på jakt -- og er et pent møbel resten av året. Meriterte avlshunder er racere og dedikerte jegere, regn med at du merker det i heimen frem til voksen alder. Velger du ikke fra "toppskiktet" kan du risikere å få en trist og lang ventetid på hyggelige jaktopplevelser, ta ikke den sjangsen, jegerlivet er for kort til å slite med en dårlig hund.

Anskaff et bur for hunden i hjemmet, sparer utgifter og irritasjon, og der vil hunden ligge trygt for seg selv og andre.

Hvis jakt ikke står øverst på din agenda, men noe annent, så skaff en hund som gjør dette andre på en fremragende måte.

For eksempel, jakter du ryper + hare, så finnes det utmerkede støvere som leverer den varen, og trives sammen med din GS i buret.

Lykke til (;>) !

[Guttapåskauen]

Jeg vil bare sende en liten hilsen til General Custer og Jutul.

 

 

Næmenn, se hvem som vant NM - lag høyfjell 2008 http://vorsteh.no.nordkapp.net/main/index.php?vis_artikkel=2059&avd_id=1&retur=1

[Conquest]

Au....backfire!

[GB]

Hihi

[Pegleg]

Ser du har Vorsther som avatar

[General Custer]

Jeg vil bare sende en liten hilsen til General Custer og Jutul.

 

 

Næmenn, se hvem som vant NM - lag høyfjell 2008 http://vorsteh.no.nordkapp.net/main/index.php?vis_artikkel=2059&avd_id=1&retur=1

Takker for hilsningen synes det var knall jeg, vi har da tross alt Samme interessen

[Guttapåskauen]

Hilsen er selvsagt i all vennskaplighet. Takker samtidig for engasjementet Deres.

[Jutul]

Jeg strekker frem hånda og gratulerer. Strihår laget vant NM Lag, med ES på annen og IS på tredjeplass

For første gang på 26 år var det en GS som vant Derby.

NM høyfjell starter idag, og neste helg er det NM lavland. Skal bli spennende å se.

I tillegg var det i dag start for Unghund Grand Prix på Rjukan og jeg måtte ta turen innom for å se på oppropet, selv om jeg ikke var kvalifisert til start.

Alt i alt kan vi bekrefter at vi har mye gode hunder her på berget, blant de fleste rasene.

Skal bli spennende å se hvordan det norske VM laget gjør det i år. Jeg kjenner godt den ene av deltakerne som er tatt ut til laget( Kjell Enberget med pointer Asco)

[Guttapåskauen]

Jeg er veldig enig i at vi har forbaska mye bra hunder her på berget. At det nå kommer høystatusprøver på løpende bånd fremover er selvsagt til enorm inspirasjon for oss. Det er artig å se hunder og førere som lykkes, men det er også befriende å se hvordan elitehunder kan gå på en kjempesprekk.

 

Ellers så kommer nok både NM - lavland og VM til å bli fulgt med skjerpet interesse i det Guttapåskauenske hjem i år.

[AslakJFF]

Hei

Ettersom det er din første fuglehund - tar jeg utgangspunkt i at det er din første hund.

For øyeblikket har jeg 3 fuglehunder - en 10 år gammel Gordon Setter, en 2 år gammel irsk setter og en 1 år gammel korthåret vorsteher.

Ettersom Gordon Setteren har mest erfaring er det han som fungerer best på jakt - selvom det ikke er lenge til Irsk Setteren blir en minst like god viltfinner. Vorsteheren har nok noe igjen, da instinktene er der - men må nok rettes nøyere mot rype og hønsefugl.

Som første hund har en gordon setter vært veldig grei å ha - han er en ypperst flott familiehund og er elsket av hele slekten. Irsk setter følger hans fotspor, mens vorsteheren er nok hakket mer energisk og trenger mer oppmerksomhet, enn det irsk setteren gjorde da han var like gammel, tatt i betraktning at han stadig er valp.

 

Jeg går selv på jakt - og er en allsidig jeger og fangstmann - og mener personlig at Irsk setterene er fine og se på, revierer flott i terrenget har et fint søk og finner mye fugl - de er lette og håndtere da særs min hann alltid er på mitt lag. Han har et godt gemytt - noe man selvsagt må betale for. En fuglehund født og selges i Norge av norsk registrert oppdretter koster vanligvis 9000. - kr.

 

For å kortfatte og rette svaret til ditt spørsmål - en god vennlig og myk hund vil være en hund med godt gemytt og stamtavle - dette er noe du burde studere FØR du kjøper hunden. Hva slags hund du vil ha er etter smak og behag - en fuglehund med jaktgener skal kunne jage - og de norske fuglehund klubbene annbefaler ikke valper uten at foreldrene er godkjente og presterer godt for jakt og rasestandard. Personlig er jeg veldig fornøyd med Setter og kommer til å ha flere ettersom årene går.

 

Bare Hyggelig.

[istmus]

Til Jutul;

 

Var det ikke Breton som ble nummer 1 og 2 på NM i år?

 

(Du gjetter vel aldri hvilken rase jeg har?)

 

Istmus

[ko-stens]

Ehm... Istmus, se på årstallet Jutul skrev innlegget...

 

Men det er sant, Breton tok dobbelt på derby nylig!

 

En hører mye rart om breton, blant annet at man må passe på når det er lemenår så det ikke blir tjuvparring, at det er en hamster osv, men størrelsen er mye av sjarmen det!

 

Gjett hva jeg har og...?

 

Meeen, å få en god fuglehund krever mye trening. Ingen hunder er utlært fra valpekassa, uansett rase og uansett jaktform.

 

Jeg må nok på dressurkurs i vinter og på seriøs fugletrening neste år. Blir litt vimsing i skogen med tassen min. Han er bare litt over et år enda, så det er ikke for sent (er det egentlig for sent noengang?).

 

Som en kompis sa: "Birk kommer til å finne Jimmy Hoffa før han finner fugl!"

 

(For de som ikke vet hvem han var: Han var en kjent fagforeningsmann i USA på 1960- og 70-tallet som forsvant sporløst. Ingen vet hva som skjedde eller hvor han ble av, og det er et av USAs største mysteriumer den dag i dag. Var nok mafiaen som tok han, men ingen vet. http://no.wikipedia.org/wiki/Jimmy_Hoffa)

[istmus]

Morsom tråd dette her ko-stens, det er et innlegg litt lenger oppe om Breton, at den har et helt uslåelig fortrinn fremfor andre raser; Den sjarmerer damene i senk! noe jeg absolutt kan skruve under på. Ellers bærer tråden preg av at "Bikkja mi er best i verden" og at de fleste er "frelst" for sin egen rase!

 

Nå er jeg ikke noen prøvemann, og er en heller måtelig hobbyjeger. Synes i grunnen det er greit ikke å få noe fugl også, selv om jeg gjerne vil ha i hvert fall en i sekken. Det meste jeg har skutt på en dag er 10 ryper, da var jeg i grunnen "mett" etter 5. Var uten bikkje noen år, fikk like mye fugl da, men det er ikke det samme. Gleden er å jakte sammen med bikkja. Har vokst opp med bikkjer, min første barnepike var en engelsksetter. Farfar var ivrig jeger og prøvemann, han sverget til pointer, far hadde engelsksettere til han gikk over til Strihår. Min først rype skjøt jeg for fars engelsksetter, men jeg jaktet mye med strihåren etter at vi fikk den, jeg hadde siden flere vorstehere, både strihår og korthår, "på for", men ikke anledning til å ha egen. Derfor var det krav fra min side til min utvalgte, vi skulle ha strihår, og fikk det også. Men som noen i tråden her har sagt, strihår er nettop "stri", dvs at vår oppnevnte seg selv til nummer 2 i "flokken", noe som medførte at den ikke lystret kona, og hun greidde ikke å sette bikkja på plass slik at han skjønte at han var nummer 3. Det ble valget mellom kona og bikkja, så jeg endte opp med breton, (dvs, det var egentlig konas valg) og har ikke angret. Nå har vi den tredje. Nummer to ble overkjørt av toget, han var på frierferd til nabotispa som hadde løpetid og trodde han kunne gå over togskinnene. Kona snufset og gråt og hevdet at bikkje skulle vi aldri ha mer. Dagen etterpå sa hun: Ring oppdretter og bestill ny! Som han sa i innlegget ovenfor; Bretonen sjarmerer damene i senk!

 

Lykke til med breton for fremtiden også!

 

Istmus

[Pal1487686699]

Artig å se gamle tråder :

Slaraffenmann - hva slags rase ble det.

 

Jutul - Den münsterlender-historien din passer nok ikke så godt etter dagens situasjon. Om man tar antall premierte individer / antall fødte i år, tror jeg ikke det er mange som slå münsterländerne. Om weimaranerene også har samme utvikling i løpet av like kort tid, gjenstår å se.

 

Når man kan sammenligne settere og vorsteh're som trekkhunder, tror jeg ikke man har sett disse samtidig. Det er vel mere nærliggende å sammenligne kleiner münsterländere og settere på det området ? Kleiner er jo også en vorstehhundrase, men jeg tror ikke det var slik ment.

[Jutul]

He,he. Nå er dette en gammel tråd, og historien min spinner seg flerer ti-år tilbake

Jeg har gjentatt til det kjedsommelige, men med glede, -det er svært mange gode hunder av alle raser innenfor de grener de i de i utgangspunktet de er avlet for, og mange av de rasene som opprinnelig har vært beregnet for skog og tette lavlandsområder begynner å gjøre seg gjeldende på høyfjellet.

Som utøvere av jakt har vi alle forskjellige preferanser og utgangspunkt i hva slags hund vi ønsker og ikke minst hva vi krever av hunden eller hva vi synes er ok. Personlig ønsker jeg bikkjer med stort søk og enormt trykk. Dette fordi jeg deltar veldig mye på jaktprøver på høyfjellet. Ikke alle er like interesert i hund, og ikke alle har ønske om stortgående hunder som må passes opp og holdes i skinnet i ny og ne. Har man 25 starter på jaktprøver i løpet av året ser man mye forskjellige hunder. Da mener jeg en også ofte har ett bedre utgangspunkt i å kunne anbefale andre raser enn kanskje akkurat den ene rasen som en selv har hatt ett eksemplar av. Selv har jeg hatt 10 stk engelskettere, men ser stadig vekk pointere og irskettere som jeg kunne tenkt meg valp etter. Det er svært mange gode bretoner og vorstehe, men jeg personlig ville ikke hatt noen av disse. Det er viktig å trives med den rasen og hunden en harog mange ganger kan det være større variasjoner innenfor en rase enn mellom rasene.

Det som mang en gang har forundret meg er at nesten samtlige anbefalerden rasen de selv har, uten å tilkjennegi nevneverdig kunnskap om andre raser eller hva som rører seg i miljøet generelt. Det har alltid vært kniving mellom rasene(eller eierne av dem), gjerne med en humoristisk undertone de fleste kan klare å leve med

[Pal1487686699]

25 starter er mye ja.

Jeg tenker at det jakt fra båndtvangen opphører og ut september.

Da har man oktober og litt november til rådighet ca 6 helger.

På våren har man vel ca 4 helger.

Totalt 10 helger eller 20 starter.

Da må man benytte seg av apportprøver for å få til 25 starter.

Men så kommer vi til overtegnede prøver, dommermangel og annet som gjør at man ikke får start.

Skal jeg få til 25 starter i dag, blir det lite jakt, og familie.....

 

Jeg var like ivrig selv på prøver for mange år siden, så ikke ta dette som kritikk

Jeg er egentlig litt misunnelig... det er mange år til jeg får den muligheten igjen, om det skjer igjen.

Skal man ha seg en prøvehund, er det absolutt å anbefale folk å rådspørre de ivrigste prøveentusiastene.

 

Men i dag opplever jeg, på flere av mine sporadiske og ofte spontane jaktturer, i allle mulige terreng og biotoper, med masse forskjellige hundetyper, enkeltindivider blandt hundematerialet som avviker fra normalen på prøver, men som likevel blir høyt verdsatt av sine eiere, som flere av de også var tidligere prøveentusiaster

 

Det blir litt som birkebeineren. Jeg tror ikke eliten lar så mange inntrykk fra naturen få synke inn mens de konkurerer. Deres prestasjoner blir ikke dårligere av den grunn. Men jeg tror folk som velger å benytte flere dager på samme ruta har en like god opplevelse, men på en annen måte. Flertallet er vel fornøyd med å ligge et sted midt i mellom ? F.eks. de som bruker f ganger mere tid enn eliten. Slik tror jeg det er med fuglehundfolket også.

 

Det vanskeligste er nok å bestemme seg for hvilket nivå man ønsker sin fuglehund, eller sin tid på birken.

[Jutul]

 

 

Det blir litt som birkebeineren. Jeg tror ikke eliten lar så mange inntrykk fra naturen få synke inn mens de konkurerer. Deres prestasjoner blir ikke dårligere av den grunn. Men jeg tror folk som velger å benytte flere dager på samme ruta har en like god opplevelse, men på en annen måte. Flertallet er vel fornøyd med å ligge et sted midt i mellom ? F.eks. de som bruker f ganger mere tid enn eliten. Slik tror jeg det er med fuglehundfolket også.

 

 

Følger vel kanskje ikke helt resonomentet ditt. Jeg tror nok svært mange av de mest ihuga prøvedeltakerne tilbringer minst like mye tid i fjellet som den som kun jakter. Forskjellen er bare at hagla oftere er igjen hjemme, da det trenes i stedet for å jakte. Da har en også muligheten til å glede seg over naturen og hva den kan by på av opplevelser.

Forøvrig deler jeg din skepsis til de som lar prøvene være målet og har en underordnet interesse for jakta. Da er man etter mitt syn, på gale veier

 

Jeg har alltid forsvart jaktprøvene og deltakerne nettopp fordi vi etter min mening får mye ufortjent kritikk av de som kun ønsker å bruke sin tid til å jakte. Jeg har sjelden hørt prøvedeltakere på samme måte snakke negativt om de som ikke ønsker å delta på prøver. Mange av dem som uttaler seg negativt om prøver og dem som deltar, viser ved sine uttalelser at de kjenner lite til hvordan dette fungerer. De samme skryter gjerne av hvor gode bikkjer de har, og gjerne hvor godt merittert foreldrene er. Skjønne det den som skjønne det kan. Blir litt mye dobbeltmoral

[Pal1487686699]

Helt enig Jutul.

Prøvesporten er ikke hva den var. Jeg har vært med så lenge at jeg har sett trender snu. Tror det var sent 80/tidlig 90 tall (ikke alltid like lett å huske når ting skjedde) som en del dommere helst skulle se hunder som løp over 2 dalføre på en gang. Da hadde vi også deltakere som reiste til fjells og prøvesesong i august (mens det ennå var båndtvang). Noen var hjemme i jula, mens enkelte kom ikke ned fra fjellet før i april. Et par av disse hadde kun et våpen - salongrifle med lyddemper, i tillegg til startrevolver og flere strømhalsbånd.

Jeg tror ikke jeg har sett noen slike de siste årene.

 

I år har jeg slengt med på en prøve, etter noen års pause. Jeg fikk se trivelige jakthunder som hentet sine velfortjente 1AK, men som på den tiden hadde blitt sendt hjem etter 10 minutter.

 

Jeg kommer alltid til å delta på prøver med mine hunder, for å dokumentere deres egenskaper. Årets erfaring fra den ene prøven på lavland var forøvrig så hyggelig at det ikke skal så mange slike opplevelser til før man glemmer idiotien fra 80/90 tallet.