Slaraffenmann

1. Del haglen opp. 2. På kolbedelen finner du nå 2 små flate skruer. En på hver side i området der forskjeftet festes i "kolbedelen". 3. Skru disse rundt en kvart omdreining. 4. Ferdig.

Da har jeg omsider vært på skytebanen igjen. Gikk opp en prisklasse eller to på ammoen og det gjorde underverker. Ikke trøbbel på noen av de 50 skuddene jeg skjøt. Jeg har altså en hagle som ikke liker gyttorp leirdueammo.

Et lite tilleggspørsmål angående bestilling fra utlandet. Hvordan er reglene når det gjelder toll, moms etc... Ser 409shop opererer med priser inkl frakt, men hva blir totalsummen på f,eks en radio som koster 1000kr på 409??

Sist jeg var på banen så var det vel noe gyttorp jeg kjøpte. Og da var problemet større enn vanlig. Har vært inne på tanken om det kan være skuddene som er årsaken. For det har virkelig vært dager jeg har vært på banen uten problemer også. Kanskje jeg skal ta meg en tur for å prøve noen andre skudd før jeg eventuelt begynner å dissekere haglen.

Har en rimelig ny baikal hagle som har begynt å tulle seg litt. Problemet er at det en gang i blant så får jeg ikke knekt haglen etter å ha skutt. Får bare åpnet den 6-7 mm. Det virker som om tennstiften i nederste løp henger igjen i patronen. Får den som regel løs med litt smålirking. Skjønner jo at vold neppe vil gjøre susen her, så jeg har tatt det forsiktig. Noen som har vært borti lignende? Hva kan jeg gjøre med det? De siste gangene jeg har vært på banen så har problemet dukket opp ca en gang pr 30 skudd. Haglen er skutt i underkant av 500 skudd.

Har selv den med ejector(utkaster), løse choker og en avtrekker. Er godt fornøyd. Er selv nybegynner og føler vel det at haglen gjør den jobben den skal gjøre for meg. Hvordan den er etter 5 eller 10 år det vet jeg ikke, men til den prisen så syns jeg ikke det spiller all verdens rolle. For meg ble det en grei og billig inngang til en ny hobby. Det er godt mulig jeg kjøper en ny finere og dyrere hagle neste gang, men baikalen skal nå få gjøre jobben en god del år enda. Modellen med ejektor kan forresten justeres om til ekstraktor uten problem. Et flatt skrujern og 15 sekunders arbeid er det som skal til. Jeg ville prioritert en modell med løse choker. Om det er en eller to avtrekkere er vel en vanesak. Jeg har en og trives med det. Ejector eller ekstraktor er vel også en vanesak. Jeg skrudde av ejectoren ganske kjapt.

Litt seint svar her, men når det gjelder spørsmålet om hvor jeg traff Aiko så var det i området der forrige eier gikk turene med han. Gikk en del tur i samme området, så vi traff hverandre jevnlig. Ble som regel en kjapp hilsen og så var Aiko over alle hauger igjen. Mye energi i den hunden der. Og han var ikke videre interessert i min hund. Traff dem oftest når Aiko var mellom 1 og 2 år.

Er det noen som har en litt lang lydfil med kråkelyder? (Gjerne ravn også) Har en som varer like lenge som: Kra kra kra.. Men syns det er plagsomt å måtte repetere denne hele tiden. Hadde vært fin å bare slenge på en cd og la den stå å gå en stund. Filen må gjerne ha litt opphold sånn at det høres naturlig ut. Ikke bare fortløpende repitisjon altså.

Min 55 kilos bikkje kostet meg ca 500 i mnd. Alt dette gikk til for. Ellers kom forsikringen på ca 1200 i året om jeg ikke husker helt feil. Ellers kommer det jo litt småsnacks innimellom... Potevoks, nye halsbånd, refleksvest osv... Og så har vi jo innkjøpsprisen på hunden da.. Det trenger med andre ord ikke å være veldig dyrt. Problemet er om man er uheldig med hunden.. F.eks om man får en med diverse allergier som krever spesialfor til spesialpriser så blir det jo fort litt penger av det. Men uansett så vil det nok være verdt det.

Ah. Jeg tenkte på Aiko med en gang jeg så innlegget ditt. Min (nå avdøde) hund hilste på Aiko noen ganger spesielt da han var valp. Kjempekjekk hund, og en av hovedårsakene til at min neste hund mest sansynlig blir en vorster.

Hjorten svømmer som bare juling den... Et eksempel på hvor hjorten har fått seg en fin tur er ut til fedje i nordhordland. Siste årene så har bestanden gått opp en del her ute. Ble vel åpnet for jakt i år eller i fjor mener jeg. Er noen km fra fastlandet. Og den hjorten har ikke tatt fergen ut.. http://www.gulesider.no/kart/#lat%3D674 ... %3Daddress

At det kreves en viss dressur skal jeg klare å leve med. Forrige hunden min var et omplasseringstilfelle som ikke kunne gå i bånd eller oppføre seg normalt hverken mot andre hunder eller folk. Den hadde lært seg alt av uvaner i sitt første leveår. Med side 55 kg kunne det i perioder være kjedelig. Men utallige timer med trening hjalp mye. Men han endte opp veldig grei mot folk, oppførte seg ok mot de fleste hunder, og gikk tålig bra i bånd. Katter hadde ikke livets rett. Dette gadd jeg ikke engang prøve å få av han. Prioriterte de viktigere tingene. Jeg liker jo ikke katter jeg heller.. Så at hunden må trenes mye fra begynnelsen av er jeg motivert for. Skal bli kjekt å kunne begynne treningen fra hunden er ung.

Hmm.. 55 kroner er ikke gale.. Skyter selv litt på Åsane jeger og fiskeforening sin bane i Bergen. Der betaler jeg 110 pr serie. Skal dog sies at det er en flott bane med gode fasiliteter. Og bedre skal det bli. Skeet banen er vel under bygging nå. Og så har dem vel folk ansatt i 100% stilling på banen der så det skal vel dekkes inn lønn også i denne summen. Noe som forsåvidt er greit nok. 110 blir likevel litt i overkant dersom man skal skyte mye, For medlemmer er det vel en viss rabatt, men man er vel likevell ikke i nærheten av 55 kroner.

Syns fortsatt det virker som om vorsteren er rette rasen for meg. At den holder seg noenlunde tett i stede for å løpe flere kilometer til skogs/fjells høres bra ut i mine ører. En ting jeg har lurt litt på angående vorsteren: Har lest flere steder at hunden kan være litt skarp og stri av seg.. ? Hva legger man egentlig i dette? Leser jo også om hvor grei de er med barn, og hvor flotte familiehunder det er. Min egen erfaring med de vorsterene jeg har truffet har bare vært positive. Glade hunder som egentlig ikke har brydd seg noe særlig om hverken folk eller andre hunder.

Noen som kjenner til terrengene her? Hvordan har fangstene vært siste årene, og hvordan er utsiktene for i år? Tips til en som aldri har vært i fjellene der før? Er jo flere terreng å velge mellom der. Noen jeg bør prioritere før andre? I samme slengen spør jeg om noen kjenner til muligheter for småviltjakt i modalen og eksingedalen?

Er med på at setterene sansynligvis vil være bedre på høyfjellet. Pointer også, men den har kånemor lagt inn forbud mot (har hatt litt med en pointer å gjøre, og den må sies å være litt av en skrulle). Weimaranerene kommer jeg nok til å se nærmere på, men jeg tviler på at jeg ender opp med en.. Ankepunktet mitt mot setterene er egentlig størrelsen og egenskaper for håndtering av sjøfugl og gås dersom det skulle bli aktuelt. Er ikke sikkert dette noengang blir aktuelt. Kommer til å debutere på denslags jakt i år, så får vi se om det er noe jeg kommer til å bruke mer tid på. Dersom dette faller i smak så vil jeg jo tro at både weimaraneren og vorsteren passer bedre enn setteren. Noen som har kommentarer til bruk av hund på sjøfugljakt egentlig? Er det i det hele tatt vanlig? Er vel ikke bare bare for en fuglehund å ligge i skjul i påvente på gåsen...? Det blir ikke hund før om tidligst to år ( i tillegg til ungene som skal dresseres, så skal nytt hus på plass etc. ) så jeg kommer til å gå litt på utstillinger og kanskje jaktprøver for å orientere meg litt før jeg bestemmer meg for rase. Bor forresten like utenfor Bergen (Nordhordland) men håper å komme meg tilbake til Bergen innen kort tid. Er det spesielle oppdrettere jeg bør satse på i området her? Vet om rugdelia som driver med KV, men når det gjelder de andre rasene så har jeg ikke helt oversikten. (Takk for gratulasjonene. Det ble en jente, og ja jeg er faren, haha..)

Se her ja.. Her var det kommet mange svar mens vi har vært på klinikken for å få bragt et nytt avkom til verden. Mange ting å ta med seg her. Men sånn umiddelbart så tenker jeg fortsatt at det er voerstheren som passer meg best. Allsidigheten synes å være bedre enn hos de fleste andre alternativene. Breton syns jeg er fabelaktige hunder. Har såvidt kjennskap til disse. Riktignok ikke i jaktsituasjon, men hvertfall sånn i dagliglivet ellers. Synes dog disse blir litt vel små. Er vant med en bamse på 55kg, og liker egentlig store hunder. At dette ikke alltid er det beste i jaktsituasjon får heller våge seg. Voerstheren tror jeg vil passe meg bra sånn med tanke på størrelse. Er jo helt klart en fordel med litt kraft når det skal bæres kløv og kanskje trekkes. Disse to egenskapene er riktignok ikke noe jeg kommer til å legge veldig mye vekt på, men det er hvertfall å regne som en god bonus. Weimaraneren kommer jeg også til å gjøre meg bedre kjent med før det endelige valget taes. Er dog litt skeptisk.. Uvisst av hvilken grunn. Av setterene så er det egentlig Engelsk Setter som frister meg mest. Også uvisst hvilken grunn. Men Irsk setteren ville kanskje passet meg bedre. Men for å spørre om en annen ting.. Hvordan er prosedyrene med tanke på kjøp av hund av oppdretter? Her er jeg helt grønn. Bør jeg ta kontakt med aktuelle oppdrettere årevis i forveien, eller er det å se etter annonser i divese jaktblader som er det store? Hvordan foregår utvelging av valp (førstemann til mølla får velge først?). Stilles det normalt krav til jaktprøver/utstillinger? Bør jeg velge hann eller tispe? (Fruen har forsåvidt alt bestemt at denne gang blir det en tispe). Flere spørsmål vil nok komme..

Hei. Har en plan om å anskaffe meg en fuglehund om ca. 2-3 år. Har litt unger og greier som først skal bli født og så skiftes litt bleier på... Min tidligere erfaring med fuglehunder er begrenset. Har inntil nå nylig hatt en større blandingshund (rottweiler-leonberger ++) som ble omplassert til meg i ettårsalderen. Den hadde da fått det som finnes av uvaner så det var en tøff prosess å få den til å fungere som en familiehund. Men det gikk til slutt. Jeg er altså ikke helt ukjent med krevende hunder. Har vært med i en hundeklubb for få sosialisert gamlehunden litt, og har her møtt diverse fuglehunder. Har derfor sett meg ut ES, Pointer, IS og KV som favoritter. Utrolig trivelige hunder alle jeg har møtt. Egnetlig vil jeg tro det er voerstheren som passer meg best, men det kan jo være greit å høre hva andre mener. Er uansett noe jeg kommer til å bruke god tid på å tenke gjennom dette. Madammen er ikke særlig begeistret for ES og Pointer så jeg må vel innse at disse kan bli vanskelig å få gjennomslag for. Hunden vil hovedsaklig bli brukt til rypejakt. Men jeg ser ikke bortifra at det kan bli aktuelt med jakt på sjøfugl, og da tenker jeg at voerstheren kan passe best. At den er bra på kløv og trekking er også godt greier. Hvordan er de andre rasene her? Nå har jeg som sagt bare erfaring med blandingshunder. Prosessen med å oppsøke oppdretter osv er jeg helt ukjent med. Hvor tidlig bør jeg ta kontakt med oppdretter om jeg f.eks ønsker å ha en valp klar om 2-3 år? Hva er vanlige krav fra oppdretter vedrørende utstillinger, jaktprøver etc? Dette er også områder hvor min erfaring er meget begrenset. Spesielle krav om man velger en tispe eller hanne? Er det andre raser enn de nevnte som bør vurderes? Jeg har vel stilt nok spørsmål på en gang nå. Men har nok flere å komme med etterhvert.