Første fuglehund. Hva skal jeg velge, hvorfor og hvordan?

[Slaraffenmann]

Hei.

 

Har en plan om å anskaffe meg en fuglehund om ca. 2-3 år. Har litt unger og greier som først skal bli født og så skiftes litt bleier på...

 

Min tidligere erfaring med fuglehunder er begrenset. Har inntil nå nylig hatt en større blandingshund (rottweiler-leonberger ++) som ble omplassert til meg i ettårsalderen. Den hadde da fått det som finnes av uvaner så det var en tøff prosess å få den til å fungere som en familiehund. Men det gikk til slutt.

Jeg er altså ikke helt ukjent med krevende hunder.

 

Har vært med i en hundeklubb for få sosialisert gamlehunden litt, og har her møtt diverse fuglehunder. Har derfor sett meg ut ES, Pointer, IS og KV som favoritter. Utrolig trivelige hunder alle jeg har møtt.

Egnetlig vil jeg tro det er voerstheren som passer meg best, men det kan jo være greit å høre hva andre mener. Er uansett noe jeg kommer til å bruke god tid på å tenke gjennom dette.

Madammen er ikke særlig begeistret for ES og Pointer så jeg må vel innse at disse kan bli vanskelig å få gjennomslag for.

 

Hunden vil hovedsaklig bli brukt til rypejakt. Men jeg ser ikke bortifra at det kan bli aktuelt med jakt på sjøfugl, og da tenker jeg at voerstheren kan passe best. At den er bra på kløv og trekking er også godt greier.

Hvordan er de andre rasene her?

 

Nå har jeg som sagt bare erfaring med blandingshunder. Prosessen med å oppsøke oppdretter osv er jeg helt ukjent med. Hvor tidlig bør jeg ta kontakt med oppdretter om jeg f.eks ønsker å ha en valp klar om 2-3 år?

 

Hva er vanlige krav fra oppdretter vedrørende utstillinger, jaktprøver etc? Dette er også områder hvor min erfaring er meget begrenset.

Spesielle krav om man velger en tispe eller hanne?

 

Er det andre raser enn de nevnte som bør vurderes?

 

Jeg har vel stilt nok spørsmål på en gang nå. Men har nok flere å komme med etterhvert.

[beagle]

Ein rase som du bør vurdere er Kleiner münsterlënder! Går ikkje så vidt som dei andre men du har mykje betre kontakt. Har ikkje vore dei store premievinnarane enda men det er ting på gang.

 

Link til raseklubben: http://www.munsterlender.org/cm/public/ ... 453&_exp=0

 

Der er det linker til fleire oppdrettere. Og er det ingen i nærheita av deg på lista så kontakt klubben.Dei er veldig behjelpeleg med opplysninger om rasen.

[GreyGhost]

Hei.

 

Hunden vil hovedsaklig bli brukt til rypejakt. Men jeg ser ikke bortifra at det kan bli aktuelt med jakt på sjøfugl, og da tenker jeg at voerstheren kan passe best. At den er bra på kløv og trekking er også godt greier.

Hvordan er de andre rasene her?

 

Er det andre raser enn de nevnte som bør vurderes?

 

Du bør vurdere Weimaraner ... litt av samme "ulla" som Vorsther (altså en kontinental fuglehund med samme opprinnelige bruksområde), men mer allsidig, og noen vil si (inkludert meg) med mer "motor". De er ikke kommet så langt i avl som vorsther som ren fuglehund, så på høyfjellet på rypejakt er nok Vorsthe bedre, men du finner neppe en mer allsidig fuglehund en Weimaraner. Weimaraneren får skryt for "meget gode anlegg for arbeid etter skuddet" (fra rasebeskrivelsen) noe som vel passer bra til sjøfugl og apport.

 

Weim'en er ganske sjelden i Norge, og det er det både positive og negative sider ved selvsagt. Positivt at alle som holder på med rasen er seriøse og jobber for gode jakthunder, men utvalget blir selvsagt dårligere. Litt avhengig av hvor du bor så finnes det en del flere i Sverige.

 

Sjekk http://www.norweim.org og http://www.weimaranerklubben.se

 

Veit ikke åssen det er med kona di, men mange damer liker utseende på Weim'en også noe som heller ikke er negativt

 

Grey Ghost

[istmus]

Jeg/familien har hatt engelsk setter og strihåret vorsteher, men nå er jeg på min tredje breton. Denne er den minste av de stående fuglehundene, bobler over av jaktglede og er en fenomenal familiehund. Jeg hadde to krav til kona da vi giftet oss, det ene var strihåret vorsteher. Problemet med dem er at de er nettop strie, og kona maktet rett og slett ikke å håndtere dem. Derfor måtte jeg velge mellom vorsteher og kone, og det endte opp med en breton, noe jeg aldri har angret på.

 

Har hatt to hanner før, nåværende er tispe, og det er den første bikkja jeg har hatt som har greid å ta rype på bakken, faktisk har hun tatt tre stykker. Ingen problemer med stand og reisning allikevel, når børsa er med vet hun hva det dreier seg om. Jeg er ikke noe jaktprøve eller utstillingsfreak, har bikkje for kosens skyld så den kunne nok vært bedre dressert, men som familiehund er den til å være jakthund uovertruffen. Dessuten, en passe størrelse. Ser du skriver om småbarn og bleieskift, dette går faktisk bra sammen med bretonene. Og, bretonene hvder seg faktisk veldig bra på jaktprøver, de har til og med vunnet der. Se på www.breton.no for å vite mer.

 

Engelsksetterne synes jeg er blitt noen nevrotiske løpemaskiner, avlet frem for å imponere med stort og vidt søk på høyfjellsprøvene. Man har gjort noe av det samme med vorsteherne de senere årene også etter min mening, den er ikke lenger den samme robuste brukshunden den var, og så synes jeg ikke at vorsteherne kler lang hale. Bretonene ble også halekupert før, men de har en flott og feiende hale som de kler veldig godt.

 

Uansett, til lykke med den bikkja du til slutt velger.

[Jutul]

Jeg tolker det slik at siste innlegg stiller seg kritisk til avvikling av jaktprøver og dens misjon.

Jaktprøvene avholdes nettopp for å fremme hundens jaktmessige egenskaper, og ingen skal komme å si att vi hadde vært der vi er idag mtp. fuglehunders søk og viltfinneregenskaper, om vi ikke hadde avlet på de beste prøvehundene.

Jaktprøvene er pr.d.dato det eneste redskap/middel vi har til å skille gode hunder fra mindre gode hunder, og dette med hundens samarbeid med fører er en av mange kvaliteter som blir bedømt.

Jeg hart holdt på med dette i bortimot 25 år, og vil påberope meg å ha sett mye hund i både fjellet og skogen. Derfor vil jeg også hevde at breton pr. i dag ikke kan sammenliknes med breton for 25 år siden.I positiv favør til breton. Nettopp pga. jaktprøvene. Så når man idag kjøper fuglehund er hundens kvalifikasjoner og søksvilje/jaktlyst ett resultat av mange generasjoner hvor man har avlet hund etter hva de har prestert på jaktprøver. Dette gjelder de fleste fuglehundraser.

Å hevde at engelsksetteren er en nevrotisk løpsmaskin avlet for å imponere på prøver viser etter min mening at du ikke har anelse om hva du skriver om. Man blir ikke premiert på jaktprøve om ikke hunden finner fugl, og det er desverre de fleste steder såpass dårlig med rype at skal en ha særlig håp omm å finne fugl så må hunden gå stort. Dessuten er det stor forskjell på nevrotisk og hengivenhet. Engelsksetteren er avlet for å være en høyfjellshund, og så får man ta det som en bonus om man klarer å dressere hunden til å fungere greit i skogen også. Personlig så bruker jeg mine settere både på høyfjell og skog, og har sjelden noe problem med det.

Til trådstarter har jeg ett tips. Uansett hva slags rase du velger, så ta valp etter hunder som er bra jaktpremiert på begge sider. Da er sjansen stor for at du kjøper valp fra en seriøs oppdretter og som nybegynner vil de fleste oppdrettere hjelpe deg i gang.

Lykke til, uansett valg av rase

[CatLikeFox]

Helt enig med jutul når det gjelder at jaktprøver er den eneste måten å dokumentere jaktegenskaper på, men når det gjelder vårt jaktprøvereglemang så syns jeg det burde vært gjort forbedringer. Har selv stilt på en god del jaktprøver å sett både løpsmaskiner og skopussere, men det er forskjell på en ES og en vorster. Ved å kun verdsette "kongsvollhunder" som freser gjennom terrenget vil man risikere å avle bort endel av egenskapene til rasene. For eksempel vorster som ikke har et stort og fartsfyllt søk men jobber tettere og har en presis og god nese (bedre en setterene!). Ikke alle ønsker disse F1-hundene som tar stand 1,5 km unna deg oppe i en bratt fjellside...

 

Jeg kjenner blant annet en som har en av de best premierte gordon i nordnorge. Den hunden går som en kanon uansett føre. Men han løper forbi mye fugl på veien og tjuvreiser en god del. Så på jaktprøver blir det enten toppkarakter eller hjemsending. Dette er en jaktchampion. Kammeraten hans har en gordontispe som har en 2pr på høyfjell som beste resultat pga noe ujevnt søk, men er kanongod i fugl.. Hvem er den beste jakthunden? Det er iallefall kun raceren som blir avlet på...

 

Å ønske at en korthåret vorster skal ha like fartsfyllt og stort søk som en pointer på høyfjell synes jeg er helt feil. Noe av det viktigste hos de kontinentale rasene er allsidighet og evne til å finne fugl.

 

Til deg som vil skal kjøpe deg hund så tror jeg ikke vorster er et dumt valg (eller breton som jeg selv har en preferanse for)

[H. Nilsen]

Spennende med slike tråder. Jeg lagde en litt tilsvarende for en stund tilbake, kanskje du finner noe nyttig her?

 

Beste fuglehund som også er perfekt til familieliv?

[omega]

Du bør velge blant dem som etter mitt syn klart utgjør The Big Five: engelsk setter, gordon setter, korthåret vorsteher, strihåret vorsteher og pointer (listet i 100 % vilkårlig rekkefølge, men min personlige preferanse er for tiden SV/KV; jeg har sett mye bra fra den fronten). Ser en på de store tall, scorer The Big Five best på helse, gemytt og jaktegenskaper. Men NB: Jeg ønsker ikke å si noe galt om andre fuglehundraser.

 

Tøysediskusjoner basert på stereotypier om jaktprøver kommer det lite ut av; der er jeg enig med Jutul. Ta en titt på H. Nilsens tråd!

[Guttapåskauen]

Slaraffenmannen skrev:

Men jeg ser ikke bortifra at det kan bli aktuelt med jakt på sjøfugl, og da tenker jeg at voerstheren kan passe best.

Dersom du har planer om å få en god vannapportør bør du velge fra et kull med apportpremier bakover i linjene. Stikkordet her er vannpasjon og det er arvelig.

 

Ellers så ser jeg du nevner trekkegenskaper, da er vorsteh i særklasse. Eneste minuset er at de trekker så innihelvete at de ikke orker å jakte når Dere har kommet inn i terrenget.

[Jutul]

Ved spørsmålet "hvilken er den beste hund?" er det selvsagt den som oftest finner fugl, og ikke den som har 1 annenpremie på prøve. At hunden tjuvreiser har som regel med dressur å gjøre.

Ellers vil nå jeg hevde at det er bedre med en stand langt oppe i lia, enn ingen stand i det hele tatt. Men så har jeg rimelig god kondisjon da jeg ikke selv har skopussere

[General Custer]

Hvis man ikke vet hvem som er best av en jaktchampion og en som har en 2pr som best, har man ikke satt seg inn i hva som kreves av en hund for å få jaktchampionat.

Jutul har jo rett ( som vanlig) jaktprøvene er jo det som vi har som referanse på hva som er bra og mindre bra, kan jo si meg enig i at det er noen ting som går i enkelte rasers favør men dette tas mer å mer hensyn til i kvalitetsklassene, konkuranse er konkuranse uansett så det er jo lite å gjøre med det.

[Palve]

Du skal velge: Breton

 

Fordi: Den er halvparten så stor som de andre alternativene, hvilket betyr at den går lettere inn i bilen, den er enklere å håndtere, den spiser halvparten og den gjør samme jobben som de andre. Som første fuglehund er Breton også et godt valg fordi den ikke løper kilometere unna deg på fjellet, men holder kontakten ganske godt. I tillegg er jo rasen fantastisk fin!

 

Du finner masse informasjon på www.breton.no om oppdrettere og ventede kull.

 

[Jutul]

For all del

Men husk iallefall at karakterene 4 på søksbredde, reviereing og samarbeid betyr det samme uansett rase. Forøvrig er breton en rase som har tatt seg opp de senere år, på lik linje med bl. annet irsksetter og enkelte andre.

Breton har vært en av de fuglehundene som har slitt mest med bl. annet HD, noe klubben har vært svært klar over og nedlagt mye arbeid i ett eget system som går på selekterte indekser i avlsmaterialet.

Personlig synes jeg breton blir for liten og veik i tøfft terreng, og særlig der det er mye vier og høyt ris. Breton har også hatt ord på seg for å være litt gretten og slet tideliggere med endel dårlig gemytt, men dette ser ut til å mer eller mindre ha blitt borte.

Skulle jeg i dag valgt noe annet en engelsksetter( noe jeg ikke kommer til å gjøre) ville valget garantert fallt på irsksetter. Kalde og rolige i hodet, samt at de er robuste og tåler å håndteres i dressur uten så stor fare for å ødelegge reis og presisjon.

Ellers så er det svært få som våger å anbefale raser de selv ikke har. Det er viktig å være klar over at de fleste raser har både plusser og minuser innabords, og når man har hatt lite å sammenilkne med blir anbefalingene etter mitt syn ganske så subjektivt.

Det blir litt som å avle på upremierte bikkjer som aldri har deltatt på jaktprøve, fordi bikkja mi finner fugl og er så god. I forhold til hva

[CatLikeFox]

Der mener jeg du tar feil jutul.

 

Jeg har ennå til gode å se en Breton gi seg pga for tøft terreng, og jeg har sett godt over 50 bretoner i fjellet de siste 5-7 årene. En av kjennetegnene til breton er at den er hardfør når det gjelder både føre og terreng. Stilte min tidligere breton på vinterprøve i 0,5 m løssnø, 12 hunder på partiet. Etter to slipp var det kun min hund og en IS som holdt ut. Har aldri vært plaget av vær og føre med bretonen. Potene tåler mye mer enn på en setter og pelsen klabber lite på vinters tid.

[GreyGhost]

Ved spørsmålet "hvilken er den beste hund?" er det selvsagt den som oftest finner fugl, og ikke den som har 1 annenpremie på prøve. At hunden tjuvreiser har som regel med dressur å gjøre.

Ellers vil nå jeg hevde at det er bedre med en stand langt oppe i lia, enn ingen stand i det hele tatt. Men så har jeg rimelig god kondisjon da jeg ikke selv har skopussere

 

Jeg er ikke helt uten videre enig med deg. Poenget er at alle rasene har ulike egenskaper, og det kommer helt an på hvilke egenskaper man ønsker, og hva man er villig til å "offre". Selvsagt er det slik, at den beste fughlehunden er den som oppnår best resultater på prøver, men det er ikke alltid at det er det eneste kriteriet når man velger hund. Dersom man ser på bikkja som et våpen, med en eneste oppgave (finne fugl) så kan man sikkert se på resultatlistene. Men de fleste har også andre ønsker, noe trådstarter her også sier noe om.

 

Bl.a. sier han noe om trekk og kløv, og vannapport. Er en Setter eller Pointer den beste bikkja til disse jobbene? Eller hva med en Breton? Det er absolutt ikke noe galt med Breton eller Setter, men jeg mener altså at man får hund som er bedre egnet til disse oppgavene ved å velge f.eks. en Vorsether eller Weimaraner. Noen vil ha store hunder, mens andre er villig til å offre trekk/kløvegenskaper til fordel for "hendig" størrelese som f.eks. Breton. For min del vil jeg heller ha en bikkje som ikke tar stand i det hele tatt, enn en som tar stand "langt oppe i lia". Det betyr ikke at den ene preferansen er bedre eller dårligere, det betyr bare nettopp det - at man har ulike preferanser.

 

Den perfekte bikkja finnes ikke, det blir alltid et kompromiss. Som regler handler det om å veie egenskaper opp mot hverandre - og vektlegge de som er viktig for deg.

 

Som regel har de fleste jegere flere våpen i skapet, med ulike egenskaper. Men de fleste har nok ikke flere bikkjer av ulik rase til forskjellig jakt? Da blir det også noe søkt å si at "o/u hagle er det beste våpenet" eller "All erfaring viser at 30-06-rifle feller mest vilt".

 

Så lenge man "bare" skal ha en bikkje så må man velge da, hvilket "våpen" ønsker man om man bare kan ha ett? Dessuten skal de fleste også ha et familimedlem, og ikke bare et "redskap", da blir det enda flere egenskaper som skal med i vurderinga.

 

Så om den viktigste og eneste egenskapen som er viktig for deg er evnen til å finne fugl, så se på resultatlistene. Om det er andre ting som også betyr noe så tror jeg du kan hoppe over den øvelsen. (se heller på resultatlistene når du har valgt rase - så kan du finne valp fra riktige oppdrettere/linjer)

 

 

Grey Ghost

[CatLikeFox]

Takk greyghost. U took the words right out of my mouth....

[torbl]

Alle rasene ES, GS, IS, Pointer, SV, KV og breton er jo alle gode fuglehunder. Og ALLE råd du kan få om hvilken av de som er "best" har en ting til felles: de er 100% ubrukelige for deg. De er basert på subjektive meninger og manglende statistisk grunnlag.

 

Velg den av disse 7 rasene som tiltaler deg mest. Det er nok så enkelt og så vanskelig.

 

For meg ble valget en breton, og jeg kan derfor selvsagt fortelle deg at det er verdens beste rase

Halve størrelsen, samme jobben, intelligent og lettdressert.Alt dette er selvsagt subjektivt og udokumentert. Men jeg har ETT godt og veldokumentert argument for breton: den sjarmerer damene i senk! Her i huset tar sambo 50% av ansvaret for den lille franske sjarmøren. Jeg tror ikke dette hadde vært tilfelle om det var snakk om å bli trukket rundt i nabolaget av en diger, siklende vorsteher!

[Jutul]

Ved spørsmålet "hvilken er den beste hund?" er det selvsagt den som oftest finner fugl, og ikke den som har 1 annenpremie på prøve. At hunden tjuvreiser har som regel med dressur å gjøre.

Ellers vil nå jeg hevde at det er bedre med en stand langt oppe i lia, enn ingen stand i det hele tatt. Men så har jeg rimelig god kondisjon da jeg ikke selv har skopussere

 

Jeg er ikke helt uten videre enig med deg. Poenget er at alle rasene har ulike egenskaper, og det kommer helt an på hvilke egenskaper man ønsker, og hva man er villig til å "offre". Selvsagt er det slik, at den beste fughlehunden er den som oppnår best resultater på prøver, men det er ikke alltid at det er det eneste kriteriet når man velger hund. Dersom man ser på bikkja som et våpen, med en eneste oppgave (finne fugl) så kan man sikkert se på resultatlistene. Men de fleste har også andre ønsker, noe trådstarter her også sier noe om.

 

Bl.a. sier han noe om trekk og kløv, og vannapport. Er en Setter eller Pointer den beste bikkja til disse jobbene? Eller hva med en Breton? Det er absolutt ikke noe galt med Breton eller Setter, men jeg mener altså at man får hund som er bedre egnet til disse oppgavene ved å velge f.eks. en Vorsether eller Weimaraner. Noen vil ha store hunder, mens andre er villig til å offre trekk/kløvegenskaper til fordel for "hendig" størrelese som f.eks. Breton. For min del vil jeg heller ha en bikkje som ikke tar stand i det hele tatt, enn en som tar stand "langt oppe i lia". Det betyr ikke at den ene preferansen er bedre eller dårligere, det betyr bare nettopp det - at man har ulike preferanser.

 

Den perfekte bikkja finnes ikke, det blir alltid et kompromiss. Som regler handler det om å veie egenskaper opp mot hverandre - og vektlegge de som er viktig for deg.

 

Som regel har de fleste jegere flere våpen i skapet, med ulike egenskaper. Men de fleste har nok ikke flere bikkjer av ulik rase til forskjellig jakt? Da blir det også noe søkt å si at "o/u hagle er det beste våpenet" eller "All erfaring viser at 30-06-rifle feller mest vilt".

 

Så lenge man "bare" skal ha en bikkje så må man velge da, hvilket "våpen" ønsker man om man bare kan ha ett? Dessuten skal de fleste også ha et familimedlem, og ikke bare et "redskap", da blir det enda flere egenskaper som skal med i vurderinga.

 

Så om den viktigste og eneste egenskapen som er viktig for deg er evnen til å finne fugl, så se på resultatlistene. Om det er andre ting som også betyr noe så tror jeg du kan hoppe over den øvelsen. (se heller på resultatlistene når du har valgt rase - så kan du finne valp fra riktige oppdrettere/linjer)

 

 

Grey Ghost

Når du skriver at du foretrekker en fuglehund som ikke tar stand i det hele tatt, fremfor en som tar stand lang opp i lia, skjønner jeg at vi har helt forskjkellige syn på hva en fuglehund skal være. Er fuglen langt opppi lia, så er den det. Og da skla vel en fuglehund finne den og presentere den for sin fører. Så enkelt er det.

Forøvrig så er dette med vannapport også en tilvenningssak/dressursak og også ett krav i VM løpa. Fredrik Aalerud beviste da dette under VM i Danmark for noen år siden, eller hur.

 

Forøvrig er jeg enig med deg i at en hund som passer deg, kanskje ikke innfrir mine forventninger og krav og motsatt. Derfor skrev jeg det at folk stort sett anbefaler det de selv har og har erfaring med, uten sammenlikningsgrunnlag forøvrig. Og det blir feil. Jeg har en jaktkompiss som i år starter i NM for tredje gang med KV, og den går hardere og større enn de fleste settere jeg har set. Han har kommet til NM finale med denne hunden 2 år på rad, både høyfjell og lavland.

Men en ting er sikkert. En fuglehund som ikke tar stand er for meg ingen fuglehund gruppe 7.

[Jutul]

Der mener jeg du tar feil jutul.

 

Jeg har ennå til gode å se en Breton gi seg pga for tøft terreng, og jeg har sett godt over 50 bretoner i fjellet de siste 5-7 årene. En av kjennetegnene til breton er at den er hardfør når det gjelder både føre og terreng. Stilte min tidligere breton på vinterprøve i 0,5 m løssnø, 12 hunder på partiet. Etter to slipp var det kun min hund og en IS som holdt ut. Har aldri vært plaget av vær og føre med bretonen. Potene tåler mye mer enn på en setter og pelsen klabber lite på vinters tid.

 

Jeg har aldri skrevet at de må gi seg, men at de blir for veike. Dvs at de blir hengende etter sine makkerer og taper terreng til fordel for makker. Noe som igjen vil få makker raskere i fugl og derved blir karakterisert som en bedre viltfinner. Den dagen.

Dessuten liker jeg godt breton selv, bare så det er sagt. Men vi må være ærlige å kunne sebåde plusser og minuser hva angår våre egne hunder. Derfor er det nettopp at vi avprøver hunder via jaktprøver slik at kvalifiserte dommere skal bedømme nettopp din eller min hund.

 

Det hjelper lite å gå rundt å mene en har verdens beste hund om en ikke har noe annet å sammenlikne med.

[General Custer]

Trådstarter skal ha seg fuglehund som også skal brukes som trekk og kløvhund IKKE trekk og kløvhund som også skal brukes til fuglehund.

Så hvilke egenskaper ville dere ha vektlagt mest

Har hatt Gordon i 26 år, de trekker både pulk å bærer kløv som hvilken som helst annen bikkje.

[Jutul]

Enig med deg General. Fuglehund først, deretter trekk/kløv.

Hvem har foresten sagt at en pointer eller hvilken som helst setter ikke kan både trekke og bære kløv. Funker helt grit for meg iallefall.

[omega]

+1 til General og Jutul. Gå etter jaktegenskaper!

 

En liten OT follow up mht. hundekjøring: Med mindre du har konkurranseambisjoner, er settere et utmerket valg. Mine settere har vært fantastiske trekkhunder, særlig mi siste gordon-tispe. Jeg mener ikke at gordonsetter er bedre trekkhund enn engelsk; de er jevngode, det er i hvert fall min erfaring. Jeg har tom. sett engelsksetter som lederhund på Finnmarksløpet! Men husk god klipp mellom potene, potesalve og kondomdress på langhårede hunder.

[Dagl]

At jaktprøver er eneste mulighet vi har til å få en objektiv bedømming av våre jakthunder, er hevet over enhver tvil. Det finnes ingen andre muligheter.

At de beste jaktprøvehundene nødvendigvis er de beste jakthundene for den jevne jeger, er jeg derimot mer i tvil om. Årsaken er at det framelskes hunder med høy fart, som søker i stort format. Dette krever hunder med stor jaktlyst. Igjen krever det en god del dressur for at hunden skal fungere optimalt. Vinnerhunder kan være ekstremt gode hunder av natur, men det kan også være noen råskinn som gode dressører med god tid dresserer ned til passe format for en VK-hund. Begge kategorier får sine premier etterhvert. Ved nok premiering, vil begge disse kategoriene blir parret. En valp av siste kategori vil kanskje ikke alle klare å håndtere i det hele tatt. En vanlig jeger som har jobb+familie++ og ikke har anledning til å legge ned 100% av sin fritid til dressur/trening, er ikke nødvendigvis tjent med dette.

 

Dersom eneste rypa i terrenget ligger 1,5 km til side for marsretningen, kan den gjerne ligge der for min del. Ett slikt terreng skal få beholde den enslige rypa. Finnes det derimot flere ryper i terrenget, f.eks 500m framover (eller 200m fram, 200m til side ......) i terrenget, foretrekker jeg at hunden finner disse først. Ergo mener jeg at en vanlig jeger er bedre tjent med ett mere moderat søk.

 

Det blir framholdt at en Breton blir for veik, da den ikke holder følge med makker og blir slått på fugl. Javel. I en JAKTsituasjon vil det si at Bretonen finner rypa noen minutter senere enn f.eks en pointer. For min del har ikke dette noe å si i det hele tatt.

 

På jaktprøver i Norge bedømmes alle raser over samme reglement. Dette fører til at avl styres mot felles ideal. Det vil igjen si, at de forskjellig egenskaper som rasene har opprinnelig, blir visket ut. Med dagens fokusering på høyfjells-prøver, vil alle raser avle seg mot høyfjells-racere dersom de ønsker å være blandt toppen i jaktprøvesammenheng. Noe som igjen er viktig, da de fleste som skal kjøpe seg valp blir innprentet at de må se på jaktegenskaper på foreldrene, og det er jo kun jaktprøver som objektivt viser dette...

 

Som de fleste skjønner, er jeg ikke overvettes imponert over jaktprøver som målestokk. Dessverre er det idag eneste mulighet til å se jaktegenskaper en hund har uten å jakte med den selv. Personlig mener jeg at det ideelle er om man kan være med de aktuelle foreldre-dyrene og jakte. Liker man hundene, så kjøper man valp. Men, vi lever nå engang ikke i den ideell verden...

 

Som jakthund kan du finne gode hunder blandt alle raser. Noen raser er dog etter min oppfatning noe mere jevne i jaktegenskapene enn andre. Uanset hvilken rase du velger, så vær nøye med å kontrollere foreldre og linjer. Ikke kjøp valp på impuls.

 

Da du nevner trekk/kløv, tror jeg at Breton faller ut som noe for lett til dette i forhold til alle. Er dette svært viktige egenskaper, kommer man ikke utenom Vorsteher. Legger man så til apportering som viktig, er Vorsteher også med her. Samtidig som det er en jaktlig jevn rase. Jeg tror du ville vært godt tjent med en Vorsteher, MEN det er din smak som gjelder til syvende og sist!

 

Mvh Dagl

[Jutul]

Enormt mye fornuft skrevet i siste innlegg, etter min mening.

Ønsker kun å sette fingeren på en ting før jeg gir meg i denne diskusjonen. De nevnte 1500 meterene til siden er tatt ut av lufta fra en som ktitiserte jaktprøvesystemet vårt, og har ingenting mred jakt å gjøre. Enhver hund som slår ut i slike slag vil være ferdig bedømt etter det ene slippet. Uansett om det er ett VK parti. Ingen dommer med vettet i behold vil kalle det jaktbart, og det heter faktisk jaktprøve.

Dette er mye snakk fra folk som kan ha deltatt på prøver på 80 og 90 tallet hvor dette var mer vanlig.

Min påstand er at de beste prøvehundene også er de beste jakthundene, ihvertfall for dem som fremelsker jakta med hund, og ikke kun går etter kjøtt eller antall fellte fugl. De skyter uansett i alle situasjoner.

[Guttapåskauen]

Jeg kan skrive litt om trekkegenskaper mellom vorsteh og setter. Jeg har eid og brukt begge deler så jeg har et bra sammenligningsgrunnlag.

 

Jeg var engang på en samlig i go' terrenget til Jutul, ikke langt fra Skinnarbu. Mot slutten av dagen møttes partiene ute i terrenget. Det ble foreslått en liten konkurranse om førstemann til P-plassen. Jeg stillte med en 2 år gammel vorsteh. Ellers var den noen få P og B og ca. 25 settere. Jeg vant konkurransen med god margin, nesten uten å ta et stavtak.

 

Ellers så kan jeg nevne at min 21kg SV tispe, utklasser min 26kg GS hanne. Trekkegenskapene er ofte ikke så lette å vurdere ved vanlig snørekjøring. Men med pulk blir det enormt store utslag, spesiellt i oppoverbakker...

 

Siden mange (meg inkl.) er avhengig av trekkhund for å komme inn i terrenget om vinteren, så blir fort trekkegenskaper veldig vesentlige selv om man primært skal ha en fuglehund. Jeg kan love dere at det ikke er få liter med svette og forbannelser som mine settervenner har lagt igjen på veien opp til terrenget mitt. Til gjengjeld blir vorstehfolka mobba for bikkjene Deres som må hvile til neste dag før de orker å jakte. Men hva er værst: utslitte setterfolk, eller utslitte vorstehhunder? Uthvilte vorstehfolk og utvilte settere rekker en kveldsøkt første dagen, så får galleislavene ligge i hytta å pleie ømme muskler.

 

Jutul og Generalen må ha meg unnskyldt. Settere er fine til snørekjøring, men spennt fast i pulkdraget er de intet godt alternativ, no way.

 

Ta en titt på anatomien: Skinn og bein vs muskler

Ta en titt på mentale egenskaper: stresspiloter vs samarbeid

 

Ikke minst er mange settere så hjernevaska på overværssøket at de ikke makter å følge en opptråkka skiløype. En vorsteh i pulkdraget finner veien inn til hytta som hvilken som helst taxisjåfør.

 

Dette er ord fra en mann som en gang i tiden trodde settere var gode trekkhunder.

[General Custer]

Jeg kan skrive litt om trekkegenskaper mellom vorsteh og setter. Jeg har eid og brukt begge deler så jeg har et bra sammenligningsgrunnlag.

Med all mulig respekt å melde,det innlegget er jo bare tull og du vet det jo selv

Du kan ikke fremheve "din rase" ved å rakke ned på de andre.

Vi som har fuglhund vet jo at vorsteh trekker bedre en setter,to hester drar bedre enn en,men å si at en setter ikke kan dra pulk er svada. Mulig de bikkjene til kompisene dine er såkalte skuffhunder som hadde hatt godt av noen timer til med trening

Har kjørt tunge lass til fjells uten problem,kjørt ungene i pulk til de var konfirmert osv

Så en opplysning, en setter jakter med høyt hode og skal gjøre det,den gjør sporarbeide når den må det og det på en utmerket måte

[Guttapåskauen]

Så, så Custer'n ta deg en beroligende pille og pust dyyypt.

 

Innlegget mitt er faktisk ikke tull. Jeg har drevet med hund hele livet, og samtlige av mine hunder har blitt rutinerte trekkhunder. Det har vært retrivere, settere og vorsteh. Men når jeg første gang snørekjørte med en vorsteh var det nesten en sjokkopplevelse. Det var en kombinasjon av fart og kraft som jeg aldri hadde opplevd før. Det er enkelt og greit en motor og gearkasse som ingen andre raser jeg vet om besitter.

 

Det er vel unødvendig å minne om at man bør ha vorsteh for å hevde seg i Nordisk stil og at vorsteh ofte er mixet med polarhunder for å gi dem mer fart.

 

Samtidig kan det være på sin plass å minne om at tidligere EM vinner i hunderkjøring og nå gullvinner fra ST.Hubertus, Nina Smidsrød og KV Salsa er en av Norges fremste jaktekvipasjer. Og Salsa er avlet fram fra trekklinjer. Så man trenger slett ikke å kompromisse selv om man ønsker seg en jakthund/trekkhund.

 

Men det er helt klart at det finnes gode settere og dårlige vorsteh til trekk også, så det er ikke rart om vi har ulike erfaringer.

 

Dersom det oppfattes som om jeg fremhever vorsteh på bekostning av settere så er ikke det min intensjon. Jeg har ingen problemer å finne fordeler med settere vs vorsteh, men dersom vi snakker trekkhunder så er jeg ikke i tvil hva som er best.

[General Custer]

he he puster dypt nå Vi er nok enige men vet det ikke selv

har vell aldri sagt at en setter når opp til vorstehens nivå når det gjelder trekkegenskaper,men den kan brukes med godt resultat.

[omega]

[Når] jeg første gang snørekjørte med en vorsteh var det nesten en sjokkopplevelse. Det var en kombinasjon av fart og kraft som jeg aldri hadde opplevd før. Det er enkelt og greit en motor og gearkasse som ingen andre raser jeg vet om besitter.

Din poengtering, min utheving. Beklager OT-en, men denne påstanden må inkludere også pointer?

[Jutul]

Hei, Guttapåskauen. Ser du henviser til Nina Smidsrød og hennes fabelaktige(med fler) bragder i St. Hubertus. Noe det virkelig står respekt av.Det betyr helt sikkert at du også vet at de kontinentale hundene ikke konkurrerer med de engelske rasene.

Får bare lyst til å nevne ett yndlinsuttrykk som en god venn og fuglehunddommmer (og ihuga pointermann)bruker når han dømmer vorstehe på jaktprøver. "Det blir litt mye Nebbenuse dette her, bikkja bør få nesa opp fra bakken"

Ellers nærmer jakta seg for de fleste. Skitt jakt alle sammen!

[Slaraffenmann]

Se her ja.. Her var det kommet mange svar mens vi har vært på klinikken for å få bragt et nytt avkom til verden.

 

Mange ting å ta med seg her. Men sånn umiddelbart så tenker jeg fortsatt at det er voerstheren som passer meg best. Allsidigheten synes å være bedre enn hos de fleste andre alternativene.

 

Breton syns jeg er fabelaktige hunder. Har såvidt kjennskap til disse. Riktignok ikke i jaktsituasjon, men hvertfall sånn i dagliglivet ellers. Synes dog disse blir litt vel små. Er vant med en bamse på 55kg, og liker egentlig store hunder. At dette ikke alltid er det beste i jaktsituasjon får heller våge seg.

Voerstheren tror jeg vil passe meg bra sånn med tanke på størrelse. Er jo helt klart en fordel med litt kraft når det skal bæres kløv og kanskje trekkes. Disse to egenskapene er riktignok ikke noe jeg kommer til å legge veldig mye vekt på, men det er hvertfall å regne som en god bonus.

Weimaraneren kommer jeg også til å gjøre meg bedre kjent med før det endelige valget taes. Er dog litt skeptisk.. Uvisst av hvilken grunn.

Av setterene så er det egentlig Engelsk Setter som frister meg mest. Også uvisst hvilken grunn. Men Irsk setteren ville kanskje passet meg bedre.

 

Men for å spørre om en annen ting..

Hvordan er prosedyrene med tanke på kjøp av hund av oppdretter? Her er jeg helt grønn.

Bør jeg ta kontakt med aktuelle oppdrettere årevis i forveien, eller er det å se etter annonser i divese jaktblader som er det store?

Hvordan foregår utvelging av valp (førstemann til mølla får velge først?). Stilles det normalt krav til jaktprøver/utstillinger? Bør jeg velge hann eller tispe? (Fruen har forsåvidt alt bestemt at denne gang blir det en tispe).

 

Flere spørsmål vil nok komme..

[GreyGhost]

Se her ja.. Her var det kommet mange svar mens vi har vært på klinikken for å få bragt et nytt avkom til verden.

 

Gratulerer så mye - ble du mamma eller pappa ...ehhh....altså ble det gutt eller jente

 

Mange ting å ta med seg her. Men sånn umiddelbart så tenker jeg fortsatt at det er voerstheren som passer meg best. Allsidigheten synes å være bedre enn hos de fleste andre alternativene.

 

Allsidigheten er nettopp styrken til Weimaraneren. Vorsther har nok kommet et stykk lenger i avl en Weim'en og er derfor kanskje en bedre fuglehund, men nettopp derfor vil jeg påstå at Weim'en har beholdt mer av sin "opprinnelige allsidighet".

 

Weimaraneren kommer jeg også til å gjøre meg bedre kjent med før det endelige valget taes. Er dog litt skeptisk.. Uvisst av hvilken grunn.

Av setterene så er det egentlig Engelsk Setter som frister meg mest. Også uvisst hvilken grunn. Men Irsk setteren ville kanskje passet meg bedre.

 

Årsaken til at du er skeptisk er kanskje at du ikke kjenner til rasen? Det er en ganske sjelden rase i Norge, det registeres vel 10-20 valper i året i snitt. Det er ikke mer enn en håndfull oppdrettere i Norge på denne rasen, du finner fram til de fleste på sidene til klubben. Fordelen med sjelden rase er at alle som holder på med rasen er seriøse og opptatt av "rasens utvikling". Ulempen er selvsagt mye mindre utvalg av valper.

Men for å spørre om en annen ting..

Hvordan er prosedyrene med tanke på kjøp av hund av oppdretter? Her er jeg helt grønn.

Bør jeg ta kontakt med aktuelle oppdrettere årevis i forveien, eller er det å se etter annonser i divese jaktblader som er det store?

Hvordan foregår utvelging av valp (førstemann til mølla får velge først?). Stilles det normalt krav til jaktprøver/utstillinger? Bør jeg velge hann eller tispe? (Fruen har forsåvidt alt bestemt at denne gang blir det en tispe).

 

Flere spørsmål vil nok komme..

 

Det vi gjorde var å kontakte et par oppdrettere som vi besøkte. Var med et par ganger og så på trening av hundene osv. Jeg vil tro de fleste oppdrettere er positive til at man tar kontakt og søker informasjon! Du blir sikkert tatt godt i mot da de fleste ønsker å være gode ambasadører for sin rase. Men hvor i landet holder du til? Det har kanskje litt å si med hensyn til evnt. besøk hos oppdretter osv.

 

Grey Ghost

[omega]

Av setterene så er det egentlig Engelsk Setter som frister meg mest. Også uvisst hvilken grunn. Men Irsk setteren ville kanskje passet meg bedre.

Første setning er jeg meget enig i. Men irsksetter??? Trodde du skulle ha jakthund, jeg.

 

Neida. Hver sin smak, it takes all kinds osv. Lykke til.

 

Se her ja.. Her var det kommet mange svar mens vi har vært på klinikken for å få bragt et nytt avkom til verden.

Gratulerer, håper alt er vel med mor og barn!

[Jutul]

Bare til informasjon, årets påmeldte( og kvalifiserte) til NM Høyfjell er følgende:

 

Engelsksetter 88

Irsksetter 41

Pointer 34

Gordonsetter 23

Breton 8

Korthår v 7

Strihår v 6

 

Det er nisk som er årets arrangør av NM høyfjell, og mer info finnes på www.nisk.no

Personlig skal jeg ikke delta, men har flere gode kompiser som har fått start og gleder meg til følge finalen online.

I fjor var det ES Vinsterfjellets Sue som vant finalen.

 

Ontopic- Forøvrig vil helt sikker vorstehe være ett godt valg for deg, men siden du skriver innledningsvis at du skal jakte rype og høyfjell bør du være sikker på at du kjøper hund etter blodslinjer som "går".

 

Det er mange gode oppdrettere av rasen, men litt forskjellige prioriteringer fra oppdretter til oppdretter. Engelsksetteren er en ren høyfjellshund hvor en ikke trenger tenke på akkurat det, men her er det andre ting en må ta hensyn til-

Lykke til med ny baby, og forhåpentligvis ny hund om ikke så lenge.

[omega]

Joda, jeg er langt på vei enig med deg, Jutul. Det er jeg de fleste ganger når det snakkes fuglehund.

 

Mitt forrige innlegg bør absolutt ikke leses uten å inkludere alle smileys og den overdrevne bruken av spørsmålstegn under mitt skjeve utfall mot rødbikkjene. Skal man legge noe i de tallene som du bringer, dukker spørsmålet uvegerlig opp: Hvorfor ikke gå for the real thing, engelsk, hvis man skal ha setter? Og det er mange gode grunner til å ha en setter!

 

 

(Sier jeg, hvis siste hund er en gordon og hvis neste hund nok blir en SV/KV.)

[Jutul]

He,he,

 

Har i den anledniong lyst til å ta en liten historie.

 

Jeg vokste opp i ett hjem hvor fuglehunder(engelsksettere) nærmest ble satt over oss barna. Min far var ihuga engelsksettermann med mangeårige verv i styret og leder for avlsrådet. Jeg var den eneste av ungene som fattet samme interresse og ble dratt med på jaktprøver fra barns ben av.

Da jeg selv fikk min første fugle hund ble jeg også invitert med på ukejakt sammen med min far og hans likesinnede fuglehundvenner. Og alltid var det mye engelsksettere.

 

Ett år som vi skulle avgårde til Nordtrøndelag hadde en av de andre invitert med seg en arbeidskollega som hadde hunder av en annen rase(kommer tilbake til hvilken).

 

Min far fortalte meg att i år skulle vi ha med to ubrukelige bikkjer( han sa det til og med litt sterkere )

I min ungdommelige naivitet ble jeg irritert og spurte hvordan han kunne vite det?. Han hadde jo ikke sett hundene engang.

- Vent så skal du se, var svaret.

Vel fremme møtte vi den nye karen som hadde med seg to munsterlandere. Han hadde fått to til prisen av en, kan jeg huske han fortalte.

 

Etter en tur i fjellet måtte jeg si meg enig med min far. Det var mildt sagt det værste jeg hadde sett. Den ene av bikkjene som tok stand for fugl beveget seg knappe 15 meter ifra eieren, mens storgangeren av disse beveget seg bortimot 50, men den haddre aldre tatt stand og viste heller ingen interesse for fugl. Terrengene var ikke fullbeslått med fugl,men rundt 80 ryper var snittet vært år, også dette året. Karen med munsterlanderne fellte ikke en eneste fugl for sine hunder. Derimot var han en habil skytter og felte endel for min hund, kan jeg huske.

Nå er dette mange år siden, og mye har skjedd med munsterlanderne siden den gang.

 

For å være ordentlig stygg, gjør ikkke den samme tabba, gå ikke hen og kjøp deg en weimaraner når du skal jakte rype

[General Custer]

Jeg mener at skal man ha en fuglhund med trøkk og format bør man gå for en setter eller pointer.det finnes vorsthe som har nettopp det men det er langt mellom dem.

Har tre kjenninger i Mosjøen som har/har hatt noen av det ypperste av S/V i landet så hvis linjene er gode er det godt mulig å få en knall fuglhund.

Det som går igjen er at de våkner seint og holder sjelden topp klasse før fylte 3 år.

Så ei kanon s/v tispe i fjor på snåsaprøven ei unghund tispe, eier Rolf Gaundal det er den eneste unghunden av s/v som har imponert meg.

Alle Gordon setterne jeg har hatt har vært go for 1 uk når de har vært året.( to har fått det)

[Slaraffenmann]

Er med på at setterene sansynligvis vil være bedre på høyfjellet. Pointer også, men den har kånemor lagt inn forbud mot (har hatt litt med en pointer å gjøre, og den må sies å være litt av en skrulle).

 

Weimaranerene kommer jeg nok til å se nærmere på, men jeg tviler på at jeg ender opp med en..

 

Ankepunktet mitt mot setterene er egentlig størrelsen og egenskaper for håndtering av sjøfugl og gås dersom det skulle bli aktuelt. Er ikke sikkert dette noengang blir aktuelt. Kommer til å debutere på denslags jakt i år, så får vi se om det er noe jeg kommer til å bruke mer tid på. Dersom dette faller i smak så vil jeg jo tro at både weimaraneren og vorsteren passer bedre enn setteren.

Noen som har kommentarer til bruk av hund på sjøfugljakt egentlig? Er det i det hele tatt vanlig?

Er vel ikke bare bare for en fuglehund å ligge i skjul i påvente på gåsen...?

 

Det blir ikke hund før om tidligst to år ( i tillegg til ungene som skal dresseres, så skal nytt hus på plass etc. ) så jeg kommer til å gå litt på utstillinger og kanskje jaktprøver for å orientere meg litt før jeg bestemmer meg for rase.

 

Bor forresten like utenfor Bergen (Nordhordland) men håper å komme meg tilbake til Bergen innen kort tid.

 

Er det spesielle oppdrettere jeg bør satse på i området her? Vet om rugdelia som driver med KV, men når det gjelder de andre rasene så har jeg ikke helt oversikten.

 

(Takk for gratulasjonene. Det ble en jente, og ja jeg er faren, haha..)

[Grimnar]

Jeg mener at skal man ha en fuglhund med trøkk og format bør man gå for en setter eller pointer.det finnes vorsthe som har nettopp det men det er langt mellom dem.

Bare lurer på hva du mener med trøkk og format.

 

Fordi jeg slo opp i ordboka på trøkk... og der var det jammenmeg et bilde av en vorster

[General Custer]

Joda det er trøkk så det holder i de beste vorstherene men mere skeptisk til formatet, blir fort for trange og statiske i søket, etter min mening og erfaring.

[Jutul]

Oså stilen da mann. Med nesa i bakken og roter rundt i godlukt på bakken. Ikke rart vorstehefolket har vært ivrig til å få fjernet stilbedømmelsen på jaktprøvene

Nå er det vel påtide å logge av og komme seg til fjells for siste finpuss av bikkjene.

[General Custer]

Slaraffenmann, at du bor i Bergen er jo en fordel hvis du skulle velge vorsthe,mye bra hunder der nede.

de setterne jeg har hatt har alle likt seg godt i vann,har ikke brukt dem på sjøfugl ( da jeg ikke skyter ting med svømmeføtter) men de har apportert Tiur og Røy så det er nok en treningssak.

[General Custer]

Stilen snakker vi ikke om,blir som å se Steffen Tangstad danse vals,ikke vakkert

[beagle]

Bor forresten like utenfor Bergen (Nordhordland) men håper å komme meg tilbake til Bergen innen kort tid.

 

Er det spesielle oppdrettere jeg bør satse på i området her? Vet om rugdelia som driver med KV, men når det gjelder de andre rasene så har jeg ikke helt oversikten.

Sidan du bur utanfor Bergen så vil eg annbefalle deg å ta kontakt med DK for vestlandet i denne klubben: http://www.munsterlender.org/cm/public/ ... 453&_exp=0

Han er bortreist på jakt, men svarer deg på det du lurer på om rasen når han kjem att.

 

Rasen har gjort store framsteg dei seinare år. Så det som skjedde for 5-10år sidan er lite relevant i dag.

Er ikkje av dei som går videst men det er her som med andre raser variasjoner. Du får ein hund som jakter på samme terrenget som deg .

[omega]

Men husk at denne engelsksetteren er en av hundeverdenens mest destruktive raser.

[General Custer]

Ja for all del kjøp en Gordon eller en Irsk, de er ikke på lista engang

[H. Nilsen]

Den lista er LANGT ifra pålitelig! Min Beagle kostet meg 15.000kr i skader første leveåret alene!

[Guttapåskauen]

General Custer skrev dette om vorsteh:

Det som går igjen er at de våkner seint og holder sjelden topp klasse før fylte 3 år.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Dersom man er vant med setter, og trener en vorsteh som man trener en setter vil dette fort bli en sannhet. Vi som har trent noen settere vet et setterne nærmest er ferdigprogrammerte til å reviere og ta stand. Egentlig så er det uforskammet lett å få til en setter, den vet hva den er skapt til fra første dag i fjellet. Jeg har sett det mange ganger på 7-10 mnd. gamle settere; en fomlende start dag 1, etterfulgt av en enorm progresjon de neste dagene. Etter en snau uke i fjellet er unghunden nærmest ferdig utviklet som jakthund.

 

Vorsteh'en er som vi vet ikke noen fuglespesialist i utgangspunktet. Den trenger myyye mer praktisk trening for å komme opp på nivå med setterne på unghundstadiet. Der setteren vil bruke vinden og lete etter fugl, vil en vorsteh være på utkikk etter alt som den kan få kloa i. Lemmen, jordrotter, småfugl, sau, rein, rådyr osv. er fryktelig spennende for en vorsteh. Dette må avvennes med preging og trening. En vorsteh må også lære seg kunsten å reviere, noe en setter har i blodet. Dette betyr ikke at vorsteh er sent utviklet, men at den trenger mer timer i terrenget.

 

Det som er veldig intressant er at dette merarbeidet som en vorsteh krever som regel vil betale seg tilbake. Man har en større innflytelse på utviklingen til hunden.

 

Det er ingen hemmelighet at velstående folk med SUV'er og hyttepalasser foretrekker settere. Travle folk som jakter 1 uke i året. En setter finner gjerne fugl til dem. Disse folka ville aldri lykkes med en vorsteh.

Mange prøvefolk vil heller aldri ta sjansen på en vorsteh, dette sier derimot lite om vorsteh'ens kvalitet som viltfinner.

 

Jutul skrev:

Oså stilen da mann. Med nesa i bakken og roter rundt i godlukt på bakken

Roting på fot kan man fort få orden på med noen medarbeidersamtaler. Men det skal også sies at min fotende skogsfuglhund er betydelig mer effektiv enn en ren overværssøker. Det blir færre situasjoner som er tatt ut av læreboka, men flere skuddsjanser. Min erfaring er at fotende hunder presser fuglen mer, mens snikende overværshunder gir fuglen sjansen til å løpe avgårde.

 

Dessuten trenger man ikke sitte på hytta å spille yatzy når det er dårlige vittringsforhold dersom man har en hund som har litt interesse for fot.

[Jonsol]

Vorstehene jeg jakter med tok sin førtse stand på rype når han var 4 mnd. Og hadde skutt flere for han i stand innen han vr 6 mnd. Etter dette har han skjønt hvorfor han ble født.. Godt mulig vi har vært heldige, men makan til viltfinner skal man lete lenge etter..

Han har skjønt at han ikke bare får brukt egenskapene sine under jakt, men tar gjerne stand på en trost eller to når han er på tur i skogen, dete gjør han aldri når han er å jakt, da er det bare hønsefugl som teller!

Moro å jakte me vorsteher! Ikke er han så vid som settere heller, man slipper å se bikkja stå i stand på fjelltoppen 3 km unna, han søer som en gud og er aldri lenger enn 100m unna.. Og jobber fantastisk effektivt uavhengig om man er en eller 3 som går på linje.

Gleder meg til avreise til Lierne i morgen ettermiddag!

[Slaraffenmann]

Syns fortsatt det virker som om vorsteren er rette rasen for meg. At den holder seg noenlunde tett i stede for å løpe flere kilometer til skogs/fjells høres bra ut i mine ører.

 

En ting jeg har lurt litt på angående vorsteren:

Har lest flere steder at hunden kan være litt skarp og stri av seg.. ? Hva legger man egentlig i dette?

Leser jo også om hvor grei de er med barn, og hvor flotte familiehunder det er.

 

Min egen erfaring med de vorsterene jeg har truffet har bare vært positive. Glade hunder som egentlig ikke har brydd seg noe særlig om hverken folk eller andre hunder.