balter Posted October 24, 2013 Author Share Posted October 24, 2013 Det er på slike enkelt dager som dette vi jegere lever for. Noen ganger går det lengre tid mellom sånne dager, men når de dagene kommer så blir dagene hvor det var dødt og bløtt glemt ganske fort God historie, fine hunder og flott bytte, gratulerer! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted October 24, 2013 Share Posted October 24, 2013 Herlig historie, og ett utbytte en kan drømme om! Lykke til videre, gleder meg til å lese mer. Men puss linsa på kameraet ditt litt.... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Animalhunter Posted October 28, 2013 Share Posted October 28, 2013 (edited) Idag datt svart'n 4,5kg. Satt under ei skjørtegran 20 meters hold. Somregel så rakk jeg ikke skyte den under grana så den tok ut på vingene og jeg fulgte kornet etter og dro av.. BAK.. IGJEN! Men siden jeg har noen tusen skudd med hagla iår tenkte jeg at neste skal ihvertfall ikke være bak. Så fulgte videre og gjorde faktisk alt etter kunstens regler! Endelig etter noen bomskudd i baklomma på tiur fra før. Dermed var nyttårsmiddagen sikret! Edited November 11, 2013 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
kammermusikk Posted October 28, 2013 Share Posted October 28, 2013 (edited) Felte min første orrhane i helga. Fantastisk moro Ei og annen brune fjæra, men nebbet røk ikke. Fjorårsfugl? Oppdatert med bilde. Edited October 28, 2013 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ole84 Posted October 28, 2013 Share Posted October 28, 2013 nå skal ikke jeg påberope meg å være ekspert, men hvis det er noen brune fjær på en orrhane må det vel være kylling fra i år.(?) grattis med den! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kristoffersen Posted October 28, 2013 Share Posted October 28, 2013 Felte min første orrhane i helga. Fantastisk moro Ei og annen brune fjæra, men nebbet røk ikke. Fjorårsfugl? Oppdatert med bilde. Kommer an på hvor de brune fjæra var... sitter de skjennerelt rundt om kring på kroppen?? orrhanene kan være helt svarte i kroppen, men de har noen få brune fjær i skallen som de ikke blir kvitt før de er minst 3 år gammle..... det at nebbe røk kan være fordi vi er så sent i sessongen.... men fortsatt hvor satt de brune fjæra?? og var tredje vinge fjær kort?? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted October 29, 2013 Share Posted October 29, 2013 Både nebb og tredje vingefjær kan være usikre indikatorer såpass sent på sesongen. Brune fjær generelt over kroppen forsvinner etter første året. På to-åringer (eller mere korrekt, ett-og-ett-halv-åringer) kan nok noen brune fjær sitte igjen på hodet og spesielt rundt øynene. Men den dype blå-fargen får de først etter to-tre år. Jeg tipper på årskylling. Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
kammermusikk Posted October 30, 2013 Share Posted October 30, 2013 Som sagt, nebbet holdt og tredje vingefjæra er ikke kort. Sitter noen fjær på vingene som det er igjen litt brunfarge på, samt et par på ryggen. De fleste er litt brun ytterst eller på ene halvdel av fjæra. Ingen hele fjær som er brune. Uansett, ikke så nøye for meg hva for alder fuglen hadde, men det er jo litt artig læll. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted October 30, 2013 Share Posted October 30, 2013 Da traff årets første fugl bakken. Dette var for øvrig første skuddmulighet i år. Det har vært en del stang ut, hvor fuglen har fløyet på for langt hold, hvor jeg ikke har fulgt med på hva hunden driver med og hvor hunden selv ikke har fulgt med på hva han driver med. Det så ut til å starte riktig så bra, for det satt en tiur i veien akkurat der jeg skulle parkere. Den stakk inn i skogen i motsatt retning av hvor jeg hadde tenkt meg, men tenkte å se etter den senere, så jeg gikk oppover veien mot der jeg hadde sett to tiurer før. Svingte av og inn i skogen etter et par hundre meter. Plutselig boffet hunden i, omtrent hundre meter unna i en lysning. Tiur, tenkte jeg. Han bjeffer kun på tiur, og alltid bare to korte bjeff. Merkelig. Jeg kom dit og stod litt. Da reiste tiuren fra høyt i treet bare tjue meter unna, men jeg snudde jo ryggen til først da, så rakk ikke skudd. Gikk over veien og inn i tetteste skogen. Regnet med at det var en og og annen lysning i det minste. Bikkja snuste overalt og forsvant ut av syne, ca 50 meter unna. Plutselig, etter et minutt eller så, reiste det av gårde en stor fugl fra høyt oppi et tre foran meg. Tiur, tenkte jeg og brente løs. Et idiotskudd av de sjeldne. Det regnet småkvister fordi det var så tett. Men jeg hørte jeg traff, for det ble alvorlig flaksing nedover i skogen før den forsvant. Bare hørte den, så den aldri. Passe forbannet på meg selv fordi jeg skjøt, regnet jeg met å ikke finne den igjen, men jeg ropte da på bikkja, som kom tvert. Skytelyder er gøy. Ba han vennligst finne fuglen, og han raste av gårde. Det gikk ikke mange sekundene før det ble stille i bjella, 70 - 80 meter nedenfor meg. Jeg var på vei i feil retning. Men han fant fuglen han. Det var dessverre ei røy. 2,05 kilo på fiskevekta. Stor og fin, med andre ord, men jeg hadde bestemt meg for å spare brunfugl. Men som sagt, når man skyter som en idiot... Det var for øvrig min første skadeskyting hvor fuglen har blitt borte så vidt jeg husker. Den trykket veldig i lyngen, så jeg trengte ikke annet enn å bøye meg ned og plukke den opp for å avlive den. Bikkja var i lykkerus da, så han fikk masse, masse ros for god jobb! For øvrig fant han igjen veitiuren litt senere. Gikk i retningen den hadde reist en time før. Gikk ikke lange tiden før jeg så en svart, stor fugl som reiste av gårde med en rød og hvit fant i hæla. Ikke snakk om å spikre stand der, nei... Så årets første fangst er i boks. Kjempefornøyd med boffen og jobbinga hans, men det ble med en bismak. Der jeg jakter er det mye svartfugl, da spesielt tiur. Det "kryr" av dem. Brunfugl er langt sjeldnere å se, så det er klar overvekt av hannfugl i år. Jeg var hundre prosent sikker på at det var tiur. Neste gang venter jeg til jeg er hundre og ti prosent sikker... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
fredrik Posted October 30, 2013 Share Posted October 30, 2013 Debuterte med skogsfugljakt i dag! Resultatet ble en knallfin tur med strålende sol og perfekt temperatur. Hunden som var til låns hadde ikke helt dagen da den stilte seg mye opp på steder hvor det ikke var fugl. Men den traff til slutt; en orrhøne i sekken Sent from my iPhone Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
flalar Posted October 31, 2013 Share Posted October 31, 2013 Godt jobbet ko-stens! Føler den var fortjent enten det var brun eller svart Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kristoffersen Posted November 2, 2013 Share Posted November 2, 2013 Jeg og en kompis var på skogsfugljakt idag, var vel i skogen 4-5 timer å hadde opp 13 orrfugl + ei røy... noen skuddsjanser ble det også men ingen fugl i sekken. Var såvidt borti røya... datt noen fjær fra den men eller så fløy den videre gikk litt etter den men fant ikke noe skøyt på to forskjellige orrfugl men ble bom. litt lett fugl idag, men heller det en at de trykker så mye at vi går forbi dem utrolig fin dag i skogen "nokk en gang" Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GS Terje Posted November 3, 2013 Share Posted November 3, 2013 Prøvde en liten tur i uværet. Ble 3 sjanser, men ingen fangst. En hane på langt hold, men åpent og fint. Holdt godt foran på begge, men bom. Sjanse to var to høner som bikket over en kant, satset på enda en og nr 3 kom. Fikk et godt skudd, men fant aldri noe resultat..... Skulle hatt hund nå! eller bare godta at jeg skyter for dårlig Den siste var en hane rett ved siden av meg, begge skvatt like mye og det ene skuddet skamferte skjørtegrana.... Mye vann og moro, håper på flere sjanser... Terje Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 4, 2013 Share Posted November 4, 2013 Jaktet i ukjent terreng i helga, i nærheten av hytta. Skulle visst være "ganske bra" med skogsfugl, men jeg er nå ikke helt enig... Lørdag var det meldt opphold og solgløtt. Gløtta kom i rikelig monn utover dagen, men første økt var preget av tåke og overskyet vær. Men ingen nedbør. Snø som har kommet nylig lå så det var ett lite hvitt teppe som var mykt og ganske lydløst. Stemingsbilde: Frøya har vært i sykemelding med skade, og vi skulle forsøke igjen for første gang. Ei heltent bikkje åpnet stort, og var kjapt ute på over 400 meter Hun ble kalt inn, og fortalt at slik gikk ikke an! Etter det søkte hun godt, og i god nærhet og samarbeid. Noen ville kanskje si for trangt, da hun sjelden var over 150 meter unna. Men det er søk i skog slik jeg liker det. Vi gikk i fine områder, men fant ikke fugl. Området preges av furu, bartunge gran-kragger, hvitmose og bærlyng. Men ikke bær..! Vi søkte opp og ned i lia, uten å finne hverken bær eller fugl. Bikkja tok ut en hare, men snudde relativt raskt på innblåsing. Helt på slutten fant vi spor etter fugl i en sti, og etter en stund hørte jeg da også vingeslag. Men fuglen satt i ett tre, og jeg så den aldri. Tror det var ei røy, så like greit det. Jeg reiste hjem og byttet hund samt spiste lunsj, og på eftasøkta hadde sola tatt overtaket. Det ble maleriske omgivelser, og svetten hagla der jeg slet meg oppover lia. Jeg var nemlig fast bestemt på å gå oppover denne gangen, for å finne høyden fuglen satt i. Ingen fugl fant vi, snøen ble fastere og begynte å klabbe i pelsen. Så vi slapp oss nedover i lia igjen. Sola var iferd med å forsvinne etterhvert, og jeg holdt på å bli overrasket over mørket.. Men plutselig ble det stand! I ett lite hogstfelt med en bekk stod bikkja mot ett grankjerr. Perfekt orrfuglbiotop! På kommando gikk bikkja fram, men forsiktig. Og festet ny stand lenger fram. Ny kommando, og hun forsvant over en brink. Jeg fulgte på men for sent. Hørte vingeslag der framme. Etter en stund voldsom kakling, så jeg tror det var ei orrhøne som satte seg i ei buske. Vi måtte haste oss hjem for å rekke til bilen før mørket kom... Men jeg merket meg at stedet ikke kunne være langt unna der jeg støkte røya tidligere, bare høyere i terrenget. Søndag startet jeg igjen med Frøya, men etter en kort stund fant jeg bloddråper i såret hennes og vi avbrøt. Jeg reiste til hytta og byttet hund, til høylytte protester.. Det hadde nå begynt å snø, og skogen ble gradvis hvitere. Snøen var litt for knirkete til at det var lydløst. Planen idag var å gå først på nedsiden av vegen, så på øversiden, av der jeg var borti fugl på lørdag. Vi gikk en god stund uten å se noenting, og holdt oss unna de åpne stedene. Jeg tenkte at fuglen nok trykket under tett barheng i snøværet. Etter en god stund peip det i peileren, og det var fast stand. Jeg gikk en bue for å nærme meg riktig i forhold til vind. Store bartunge grantrær dominerte skogbildet. Når jeg var 40 meter unna, stappet jeg peiler i lomma og gikk fram med hagla klar. Bare ett par skritt til, så hørte jeg tunge vingeslag. Men så bare snurten av den, og det var en tiur! Pokker så lett, den gikk på kanskje 45-50 meter! Jeg ga skylden på knirkinga i snøen... Ei kort stund etterpå var det ny stand. Nå i kanten av ett litt åpent område med einerbusker. Jeg nærmet meg forsiktig, og når jeg kom opptil løste bikkja ut og avanserte videre. Jeg hang på, men mistet fort kontakten og ble stående å vente på ny stand. Men plutselig hørte jeg vingeslag foran meg! Til venstre kom en orrhane i hundre. Jeg svingte rundt og feide på ett skudd, men idet skuddet gikk så jeg grønt.. Hagleskura satt i ett barheng! Det var flere fugler der, men alle var på vinga og ingen gjenligger. Fler fugler fant vi ikke, men støkket elgku med kalv på 20-30 meter... En opplevelse det òg ..! Fint terreng, fin helg, men ikke voldsomt med fugl. Men det blir nok ikke siste gangen... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jeger83 Posted November 4, 2013 Share Posted November 4, 2013 Ute en tur på lørdagen, fikk til slutt en god skuddsjanse på ei orrhøne. Men det resulterte i to bomskudd Hørte 7 skudd i terrenget, snakket med en kar når jeg kom ned til bilen igjen. Var han som hadde sendt i vei de 7 skuddene, alle var bom. Det hjalp litt på humøret Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Gjermund Martinsen Posted November 5, 2013 Share Posted November 5, 2013 skyting på for lange hold medfører ofte skadeskyting... Ingen som tenker på det ?? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
fredrik Posted November 5, 2013 Share Posted November 5, 2013 Sju bomskudd ja. Burde jo vært lenket fast på leirduebanen, evt blitt kurset på avstandsbedømmelse. Sent from my iPhone Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Gjermund Martinsen Posted November 5, 2013 Share Posted November 5, 2013 begge deler kanskje også er det faktisk lov til og spare litt brunt på eget initiativ... Derimot er det bra med fugl, har ikke det så mye og si.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 6, 2013 Share Posted November 6, 2013 Jeg er så inderlig lei av at så fort en historie innbefatter ett bomskudd eller to, så skal hylekoret av bedreviter med en gang hive seg rundt og - etter mitt syn - forsøple tråden. Det medfører at folk ikke gidder å skrive mer, og jeg liker å lese historier. Mulig dere som aldri bommer ikke liker å høre andres historier, men av respekt for alle de som liker dette, så lag en egen tråd om emnet. Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
balter Posted November 6, 2013 Author Share Posted November 6, 2013 Ja det er ikke så veldig morro med besserwisser kommentarer. Det er jo forutsigbart at holdene blir lange på denne tiden (og snart er det heldigvis toppjakt og rifla tar over!). Likevel .... en bør innrette seg og gjøre det en kan for å forbedre oddsen. La vær å skyte på de lange håpløse hold, bruke den beste ammunisjon (mye ubrukelige miljø greier), velge "riktig" boring, prøveskyte hagla på papp på div hold for å få kunskap. Inspirasjon fra US: Turkey Hunter's First Commandment: Thou Shalt Pattern Thy Gun http://www.buckmasters.com/turkey-hunters-first-commandment-thou-shalt-pattern-thy-gun.aspx Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GS Terje Posted November 6, 2013 Share Posted November 6, 2013 Dagl og Balter. Helt enig med dere! Selv bør jeg kanskje nyansere/beskrive bedre.... For meg er 30-35m langt (men ikke uforsvarlig) hold. Nå etter lauvfallet er hagle choket om og ammunisjonen er grovere. I skauen nå går det i 4'er-4'er eller 4'er-3'er og "grunnstoff" som dreper eller får fuglen ned ved treff..... Vi prøver igjen mvh Terje Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
fredrik Posted November 6, 2013 Share Posted November 6, 2013 ett bomskudd eller to Nå er du urimelig min gode mann. Her var det snakk om en som hadde skutt 7 av 7 bom, da er det lov å hyle! Bomme gjør vi alle, men hvis man kun bommer bør man vurdere trening. Er tross alt levende ting man "bommer" på. Sent from my iPhone Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 6, 2013 Share Posted November 6, 2013 Antallet var av prinsippiell art, og vi har tidligere sett at hylekoret åpnes av svært få feil. Dessuten kommenterte noen lange hold, og såvidt jeg skjønte, var det ikke myntet på disse sju men på at GS Terje skjøt to bom på noe han selv sa var på langt hold. Jeg kommenterte ikke ett enkelt innlegg, men flere. Så nei, jeg er ikke urimelig. Uten å vite i hvilken situasjon skuddene ble avfyrt, bør man heller ikke være så sikker på seg selv at man dømmer noen for å bomme. Det kan være at barheng kom i veien (har skjedd meg mange ganger), skudd i trær.. ja en masse grunner. I skogen er det nemlig ikke så lett som på en bane, noe man gjerne erfarer dersom man forsøker seg i skogen noen gang. Det er veldig lettvint å sitte bak ett tastatur og fordømme noen til at man ikke har noe på jakt å gjøre. Og denne mentaliteten at man hele tiden skal klandre andre gjør at andre ikke gidder å skrive lenger. Dette siste, er det EGENTLIGE poenget mitt. Klandre gjerne andre og vær selvoppnevnte dommere over korrekt jaktoppførsel. Men lag en annen tråd om det, og ikke ødelegg en god tråd med gode historier! mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Scorpiux Posted November 6, 2013 Share Posted November 6, 2013 Hei, Jeg skal til Trysil helgen 15-17 i forbindelse med en sosial happening og har henvendt meg til Trysil fellesforening for jakt/fiske i håp om å få et dagskort i et eller annet område som ikke må kjøres så langt til i forhold til ski bakkene. Ser ut som alle områdene de tilbyr er innen rimelig avstand. Jaktområdene: Bittermarka Engeren Jordet Trysil Østby Nesvoldberget Åsene Lutnes Noe som har erfaring med noen av disse områdene og hva jeg burde velge. Er hovedsakling ute etter skogsfugl/storfugl. Gjerne et område som er trivelig/lett og ferdes i også Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
spets Posted November 6, 2013 Share Posted November 6, 2013 Gamle hunder kan fortsatt... Det er fredag kveld og bilen er som vanlig rappa full da kursen settes mot hytta. Elgjakt og taklegging står på programmet, men jeg har en skummel plan om å få "presset" inn en runde etter skogsfuglen også. Hytta er kald og mens ovnen knitrer setter jeg på værmeldingen. "Lørdag fint, ca 70mm regn på indre Østland søndag". Hmm... Pest eller kolera? Legge tak eller sitte på post i sprutregn? Sitte på post! Kjærringa står opp før "fuggern har driti" på lørdag, mens jeg og jentungen drøyer et par timer til. Under frokosten sprekker skylaget opp og sola skinner. Nå skal endelig taket på tidligere-råttent-stabbur-snart-gjestebu legges. Foreldrene mine kommer for å hjelpe til med barnevakt og håndtlanging. Før jeg får skrudd inn første skrue i første plate så tikker første melding inn: "En kalv skutt av hundefører". Det gikk fort! Rett før lunsj kommer neste melding: "En kalv til". Hmmm... Hva var det egentlig vi hadde igjen på kvota? Ja, ja. De skal jo spise, slakte, skravle og ljuge litt så det blir vel ikke så mye mer effektiv jakt, tenker jeg. Drøye to timer senere viser det seg at jeg har tatt feil: "Piggokse skutt. Jakta over for i år". Pokker også, ingen elgjakt i morra! Men vent nå litt; Det betyr en dag med spetsen i skogen i stedet! Søndag morgen og kjærringa reiser på shopping, mens jeg forbanner at meterologene har fått rett. Ikke faen om jeg gir opp min boikott av alt som har med "Tex"-klær å gjøre allikevel, så vadmelsbuksene trekkes på. Fleece eller vadmelsjakke? En kjapp titt på gradestokken og jeg bestemmer meg for fleece. 5 grader og pissregn er ikke optimalt for hunden, men en tur i skogen er en tur i skogen. Kan jo bruke spetsen som støtende hvis vittringen er alt for dårlig. Hatt gode resultater med det før også. En ting er sikkert; han driter i alle fall i været! Halvannen time passerer og jeg blir et øyeblikk litt svak og savner Sasta-dressen. Det går kjapt over. Jeg er da for pokker ikke kald. Sånn sett er det fint med bevegelig jakt. Jussi fanger sin ørtende mus for dagen. Relativt vanlig da det ikke er noe fugl i nesa. Kjipt, men ikke noe jeg gidder å ergre meg over lenger. "Nå får du komme da!" hoier jeg og får han foran meg opp en furuås som bruker å være bankers. Bakken er dekket med hvit mose som er skikkelig sleip i dette regnet. I det jeg kommer opp på toppen hører jeg plutselig takfast los ikke så langt unna. Astroen avslører at han står på 88m. Merkelig... Hørte da ikke vingeslag heller. Jeg skylder på vinden og dårlig hørsel og tar meg en pris mens jeg roer ned et par minutter. Gi fuglen (hvis det nå er det da) litt tid til å feste seg. Det er ikke en helt uvant situasjon at losen starter såpass nærme. Etter et ublidt møte med gråbein ble han meget trang i søkene, og ligger på maks 200m. Gjerne 100-150. Fugl finner han allikevel og jeg har lært meg å utnytte det, i stedet for å ergre meg over det. Mellom meg og losen står en klynge på 10-12 trær med halvgrov gran. Jeg bestemmer meg for å bruke det som første mål på smygingen. Takker værgudene for det fantastiske været jeg har og beveger meg rolig mot trærne. Lyden av vind og regn og den sperrede sikten mot fuglen gjør at jeg raskt er på plass. 40m unna losen... Hmmm.. ta til venstre eller høyre? Jeg kikker inn i klynga og ser at det ikke er kvister nederst på trærne og ingen vegetasjon på bakken. Perfekt! Smyger meg rolig mellom trærne og når andre siden. 30m igjen. Fortsatt ikke sjangs til å se fuglen. Et par trær sperrer utsikten til der Jussi holder på. Da er det ingen vei utenom og jeg går ned på alle fire. Hau! Det var jaggu bløtt og kaldt, men den tanken forsvinner raskt. Sakte, sakte beveger jeg meg mot losen uten å vende mitt bleke ansikt alt for mye oppover. Forbi første gran som sperrer for sikten, og innser umiddelbart at jeg må opp på siden av den neste også. 3 minutter senere er jeg i underkant av 20m unna losen med fri sikt til en ivrig spets midt inne i en klynge med grantrær. Jussi får se meg og slipper losen. Pokker! En annen uvane han har. Som regel kommer han snart tilbake så jeg avventer. Plutselig hører jeg en velkjent lyd fra et av trærne: skjæring i nebb! Aha! Så det sitter en kroknebb der, og nå har jeg omtrentlig høyde på deg også! Ikke langt unna toppen det der. Jussi har også hørt den irriterte fuglen og kommer tilbake som et skudd, og losen lyder igjen. Hver gang jeg er i en slik situasjon tenker jeg at "det må da for pokker være mulig å se en 4kg svart fugl i et tre 20m unna". Ikke fanken om jeg klarer å se den. Flytter meg forsiktig litt til framover. Er rimelig eksponert nå så alle bevegelser er meget rolige og i rettest mulig linje mot treet. Observerer Jussi og hvilken side han markerer mest på vekselvis som jeg skanner området jeg tror jeg hørt lyden fra. Sitter rolig i omtrent to minutter og ser at hunden er mest på høyre side av treet. Ok. Høyre side ca 3-4m under toppen blir fokusområde uten at jeg allikevel klarer å se fuglen. Pokker, jeg må nærmere! Tar et forsiktig "krabb" til og kikker forsiktig opp igjen. Der for pokker! I et hull i kvistverket på den første grana ser jeg gjennom til neste gran. Der er det jaggu en farge som ikke burder være der! Brunt med en liten hvit flekk. Berettaen brøler og noen granskudd kommer dalende. "Hva fae.." rekker jeg å tenke før fuglen stuper i bakken. Hagla sikres og settes opp mot ei skjørtegran før jeg sprinter de siste metrene fram til treet. Jussi er godt i gang med ribbingen og hvis jeg tenker å spise denne greia så jeg handle raskt.... Totalt brukte jeg nærmere en halvtime fra første bjeff til fuglen lå på bakken. Mest tid gikk med på de siste 4-5 metrene med smyging og det å prøve å lokalisere fuglen. Det er nok det jeg synes er vanskeligst med denne jakttypen. De er utrolige vanskelige å finne, og særlig de mindre brunfuglene. Som noen har skrevet tidligere i tråden: "Det er jo slike turer og situasjoner man lever for". I alle fall jaktmessig. På vegen heim fikk vi med oss en kort elglos også, før jeg fikk innviet min nye "henge-tiur-knagg". Det er en ungtiur, men en stor sådan. Slik høres det ut da Jussi har fugllos (selv etter at fuglen er nede), 10.5 år gammel og meget hes. Losen er helt annerledes på feks elg. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
balter Posted November 7, 2013 Author Share Posted November 7, 2013 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 7, 2013 Share Posted November 7, 2013 Grattis med tiur! Ungfugl eller ikke, tiur er tiur! Herlig historie, slike vil vi ha fler av! Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
spets Posted November 7, 2013 Share Posted November 7, 2013 Takk, takk:-) Tiur er, som du sier, tiur. Og jaggu smaker de unge best... Håper denne historien kan vise litt hvordan treskjellerjakta kan foregå. Jeg innså at jeg nok har delt litt lite jakthistorier her, så da tok jeg meg tiden til å skrive ned hva som skjedde i helga. Godt inspirerte av dine historier @dagl. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 11, 2013 Share Posted November 11, 2013 Jaktet "hjemme" i helga. Først var jeg med på ett elgdrev, uten at noe skjedde på min post. Men en fin okse ble skutt (trolig støkt av meg da jeg gikk til min post.... )... Så da drevet ble avblåst klokka tolv, og jaktalaget fant det for godt å avslutte dagen, fikk jeg meg en eftastur med bikkja. Og søndagen ble viet skogsfugljakt i sin helhet. Jeg hadde kort tid på meg lørdag ettermiddag, da det jo mørkner fort nå om dagen.. Eldste bikkja har vært skadet i en måned, fikk slippe til i to timer forrige helg, men var heltent.... Jeg kjørte en kort dressur runde og forsøkte å stramme inn litt i forkant, før slipp. Men jeg så med en gang i det hun la iveg, at det skulle bli godt å ha peiler.... De første rundene holdt hun seg på akseptabel avstand. Opptil 200 meter. Men hun dro på, og vips, var hun over 400 meter unna. Jeg kalte inn, noe hun ga fullstendig blaffen i, da jeg så hun rotet med noe. Det vil si fugl.... Jeg dro av sted for å få tak i henne, støkte ei røy på vegen.. Pokker til bikkje! Til slutt fikk jeg tak i henne, og hun fikk en veldig klar beskjed om at slikt dog ikke går an!. Gikk helt tilbake til innkallingssted med bikkja koblet, en ny alvorsprat, og nytt slipp. Noe mer begrenset denne gangen. Men hun fikk fortsatt noe stort, men tilslutt ble det stand. Veldig kort, og så løp hun igjen. Når jeg nærmet meg området, fløy en tiur ut fra ei furu. Min antagelse er at hun hadde stand på denne, og den fløy opp i buska. Enten tjuvreiste hun, eller den tålte ikke hunden. Hun dro på med fornyet mot, og nærmet seg 400 meter igjen. Jeg kalte inn, og denne gangen hørte hun og kom tilbake. Kort pause når hun kom inn, og ny start. Nå holdt hun seg i god kontakt og samarbeide resten av turen. Litt nedi lia hadde hun ny stand. Når jeg kom opptil løste hun ut, jobbet mer og nye stander nedover. Jeg tenkte tiur og fulgte på så fort jeg kunne, men det løste seg opp uten at jeg hørte noen vingeslag. Men jeg tipper at den hadde sluppet seg ut før vi kom så langt. Jeg hørte flere vingeslag iløpet av turen, og fuglen var tydelig lett. Men det tydet egentlig bra, mere fuglekontakter enn tidligere iår. Søndag morgen tok jeg yngstebikkja. Vi gikk i samme område som jeg hadde gjort dagen før, i håp om at vi skulle finne igjen noen av de vi fant da. Men ingen fugl ble funnet, til tross for flere blindstander. Søndag ettermiddag var det igjen eldstebikkja sin tur. Hun la i vei i høy fart, men i motsetning til gårsdagen så holdt hun veldig fin kontakt til tross for ett noe stort søk. Dog ikke særlig over 200 meter denne dagen. Ganske snart peip det i peiler, og hun hadde stand på litt over 200 meter i kjent tiur-strøk. Jeg tenkte at jeg aldri kom opptil tidsnok, men hun stod fortsatt da jeg nærmet meg. Jøss, har hun mistet peileren, tenkte jeg humoristisk til meg selv.... Men tankene streifer som alltid ulv, selv om det ikke har vært ulv på de kanter såvidt jeg vet på flere år. 40 meter igjen, så ikke noe til bikkja. Så løste hun ut, så på piler at hun sprang. Hun flyttet seg drøyt 40 meter, så ny stand. Jeg synes hun hadde stått veldig lenge til å være henne, og jeg brukte øya godt. Men så henne ikke. Litt rart, det var ikke så tett... Plutselig ble jeg vâr en bevegelse i ei lita glenne omtrent dit peileren pekte, og noe grått dro avsted....ikke en lyd hørtes... Jeg ble både varm og kald samtidig, for peileren viste at hunden var i bevegelse! Jeg løp det jeg kunne for om mulig å ta dette igjen, men lykkes selvsagt ikke. Peileren gikk nå trill rundt, og jeg visste ikke hvor jeg hadde bikkja. Med desperat blikk så jeg rundt meg, og til alt hell kom hun inn til meg bak fra. Hel og i god form! Duverden for en lettelse! Jeg gikk dit jeg så dette "noe", og der var det elgspor i mosen... Det var så tett at jeg ikke så dyret, bare beina langs bakken. Jeg hadde nok ødelagt sjansen, jeg fikk aldri rede på hva hun stod på. Hun måtte ha stått like ved elgene, men jeg vet ikke hva. Jeg hørte aldri vingeslag. Men det spilte ingen rolle. Selv om jeg hadde lurt meg selv, var jeg så lettet at jeg svevde. Vi brøt av og gikk en annen vei. Søkte gjorde hun nå i god kontakt hele tiden, selv om det var ett til tider stort format til skog. En halv time senere markerte hun i kanten på ei myr. Smøg framover, ventet på meg, smøg videre. Slo ett slag til venstre for å fange vind, men snudde. Fulgte på til høyre for meg og smøg videre. Vi kom til en "korridor" med furu og kjerr. Gjennom denne, ut på andre siden. Langs myrkanten på høyre side av meg ble det plutselig en sitrende stand! Helt åpenbart at det måtte være fugl! Jeg nærmet meg i høy beredskap, men plutselig hørte jeg vingeslag i skogen innafor myra. Bikkja etter, og en til lettet. Det hørtes ut som orrfugl. Plutselig lettet en orrhøne i kanten av myra, og eksponerte seg for skudd. Kornet lå på fuglen, men jeg holdt igjen. Litt langt hold, og samtidig at det var brunfugl. Men jeg irriterte meg litt etterpå, for bikkja hadde virkelig fortjent en fugl! Etter grundig utredning gikk vi videre, og snart tok vi en kort pause. Været var fint, men skogen var våt. Men vi gikk kjapt videre. Dagen var på hell, og jeg var ett godt stykke unna bilen. Vi peste oss (det vil si jeg peste ...) opp noen bratte og tunge bakker med mye lyng, og var i skikkelig tiur-terreng... Furutrær i vridde former og bartunge graner dominerer, med høy lyng og hvitmose på skogbunn. Mye av furuene er beitet. Selv om året ikke er noe godt fugleår, blir det alltid litt mer spennende i slike terreng! Vi kom til ei lita myr, og jeg så bikkja dro ut og fulgte myr kanten på andre siden og brukte vinden tilbake til meg. Hun ble borte i skogen, og litt etter peip peileren - Ny stand! Jeg så henne ikke, og skrådde tvers over myra rett mot standen. Siden jeg nå hadde vinden i ryggen, burde jeg tenkt at hun stod mot meg. Men det ramlet meg ikke inn at det kunne ligge fugl på den åpne myra. Men det gjorde det! I røy gikk opp rett foran meg på godt hold. Den var presset av hunden på ene siden, og meg på andre. Så den valgte en mellomløsning og fløy til høyre for meg. Fint hold, nesten vinkelrett skyting - to klare bom! Pokker ta, er det mulig? Høstens beste sjanse på skogsfugl så langt, og jeg måtte bare se på at røya vant høyde og forsvant. Jeg forbannet inderlig mine dårlige skyte egenskaper, samtidig som jeg visste hva jeg hadde gjort feil. Trøsten var at det var røy, som forhåpentligvis legger egg neste vår. Men bikkja fikk ikke den belønningen hun hadde fortjent. Resten av turen gikk uten fuglekontakt. Noen blindstander hadde vi, og det tyder på lett fugl. Fortsatt veldig lite med fugl og få situasjoner. Men det blir noen iløpet av helgen, og jeg er ikke kravstor. Neste helg er det vel på`n igjen... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jeger83 Posted November 12, 2013 Share Posted November 12, 2013 Skjøt en tiur i tett snødrev forrige lørdag. Var på tur ned mot bilen og var egentlig ferdig med jaktdagen da det braser ut en tiur i lia til høyre for meg. Kaster opp hagla og feller den på rundt 20 meters hold, ikke blant de største jeg har skutt (3,8kg) - men moro var det Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
spets Posted November 12, 2013 Share Posted November 12, 2013 Grattis! Det er ikke rent sjelden at patronene er tatt ut og man er like ved bilen da (det som kunne ha vært) dagens siste mulighet plutselig er der... @dagl: Takk igjen for fin beskrivelse! For meg som (foreløpig) ikke jakter med stående hund så er dette fin lesing. Fint terreng du er i også Jeg har stor sympati med den følelsen du hadde et øyeblikk der. Sliter med tilsvarende selv... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
spets Posted November 12, 2013 Share Posted November 12, 2013 I helga ble det en litt annen type jakttur for min del. Sønnen til en tidligere kollega meg er veldig opptatt av hvor maten kommer fra og at det skal være skikkelige råvarer. Han har alltid vært fascinert av mine jakthistorier, og at man spiser det man feller. Da så spørsmålet kom om å få være med så var ikke jeg vond å be. Etter avtale med foreldrene som preppet på elgjakt med vomming og blod så ble avtale gjort. Niåringen var ikke bekymret for slike ting, men fikk litt problemer da han ble fortalt at det kunne gå en hel dag uten at noe skjedde "Desverre" ble alle elgene felt helga føre så det ble fugljakt på oss i stedet. Det blir jo på barnas premisser, og jeg regnet ikke med å få noe. Vi hadde en fin dag i skogen hvor jeg fortalte om spor, brunstgroper, ekornspiste kongler og tyri. Pølsegrillingen var også stor stas! En helt annen type dag i skogen, men minst like givende og en forsmak på hva jeg kan forvente av min datter om noen år. Foreløpig har jeg kun gått timesturer med henne i bæremeisen. Forhåpentlig er en liten spire til jakt sådd, og det blir nok ikke siste gangen han er med. Jeg husker selv turer med far, onkel og finnspets fra seks-sjuårsalderen. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 12, 2013 Share Posted November 12, 2013 Grattis! Det er ikke rent sjelden at patronene er tatt ut og man er like ved bilen da Hadde en idiotopplevelse (må nesten kalle det det) for noen år siden. Hadde forflyttet meg med bilen og parkerte i veikanten i et V-kryss. Tok hagla ut av bilen, satte på forskjefte og stappet patronene i og begynte å gå. Skulle bare rusle en liten runde. Gikk fem meter før jeg fant ut at jeg var tørst. La fra meg hagla og fisket frem Imsdalen, og akkurat da fant tiuren ut at det var på tide å strekke på vingene, 15 meter fra meg. Hagla stod en drøy meter fra meg, og jeg stod der og så lur ut med en Imsdal i stedet for hagle i henda... Så ja, det er viktig å holde fokus! Tok en ørliten runde på søndag selv, i ukjent terreng. Boffen fikk sove lenge den morgenen, for jeg ville ikke ta sjansen og bruke han der. Dette er et område hvor ulven omtrent tyter ut av skogen, har jeg hørt. Har sett flere bilder av ferske spor og fersk møkk, sist bare noen dager før, så tok ingen sjanser. Dette er for øvrig i nærheten av Søre Osen, Trysil. I følge enkelte er det like mye ulv her som det er folk i Beijing, men jeg så nå ingen jeg da. Noen mistenkelige spor fant jeg, men det hadde faktisk vært litt artig og sett en ulv live og. Fuglen sprutet ikke akkurat rund øra der da, men. Hadde opp ei solid røy, men den reiste på ca 50 meters hold. Det var veldig langt fra perfekte forhold, med litt fersk, bløt snø som hadde fryst på bakken. Skrittene min hørtes antagelig helt til Elverum tre mil unna. Så ellers en hare. Den reiste ut bare omlag fem meter fra meg, hvit og vettskremt. Vurderte et øyeblikk å skyte den, men jeg klarer liksom ikke skyte hare... Minner meg for mye om kjæledyr! Lot den hoppe i fred jeg... En liten artig historie omkring hare...: Hadde med en hareunge hjem for noen år siden, som en kamerat av meg skjøt. Han ville ikke ha den, siden den var så liten, men jeg fikk den jeg i det minste. La den på kjøkkenbenken da jeg kom hjem. Selvsagt kom jentungen og ei venninne blide og fornøyde, løpende inn døra hjemme og var i strålende humør etter å ha matet kaniner. Det humøret varte ikke lenge da det lå et harelik på kjøkkenbenken... Makan til elendig timing skal man lete lenge etter! Etter dette var jeg ond i flere uker... Får se om det blir en liten tur i skogen i morgen. Holder temperaturen seg over null, er det jo greie forhold nå. Den artigste opplevelsen på knekkebrødføre var i grunn denne elgposten som jeg kom over... Må være en skikkelig møkkapost! Til alt overmål er den lille stolpen en dorullholder, med dorullen på plass... Ellers håper jeg det snart ramler ned noe for deg og, Dagl! Du skriver veldig bra og grundig om jaktturene dine, og jeg ser at også du opplever en smule stang ut! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kristoffersen Posted November 14, 2013 Share Posted November 14, 2013 Var ute en snåptur på søndagen. Hadde opp 12 ryper å to orrfugl. Endel snøbyger + mye skådde gjorde dagen kort. Det ble ingen fugl i sekken selv om muligheten var perfekt Men 1.5 tim med kaffe å bålkos gjorde også denne dagen på skogsfugljakt perfekt Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 14, 2013 Share Posted November 14, 2013 Jeg begynner å bli passe irritert på meg selv! Nå må jeg skjerpe meg om jeg skal få skutt noe for bikkja! Var ute et par timer på onsdag og prøvde hele fire korte turer for å bli litt mer kjent rundt omkring. Greit å ta med både bikkje og hagle. Første runde resulterte i null funn. Kanskje heftig motorsagbruk i nærheten hadde noe med det å gjøre... Neste runde fant jeg en tiur, men den satt høyt i et tre i tetta som jeg passerte. Rart den ikke fløy før jeg hadde gått femti meter forbi... Bikkja hadde ikke den i nesa. Fant heller ikke igjen fuglen, så den fløy nok et stykke. Tredje turen skjedde det jeg irriterer meg over... Tråklet meg gjennom kratt og dritt og endte opp i en haug beverfelte bjørker i forsøk på å finne orrfugl. Snudde og var på vei av myra da en tiur lettet tredve meter foran meg. Selvsagt i det øyeblikket jeg hadde snudd meg for å vente på bikkja, som var førti meter til side for meg. Uflaks... Men gikk nå etter, og etter å ha bannet meg over fire myrgrøfter og krattskog, kom jeg opp i en lysning hvor det var mer ryddig å gå. Stod og ventet litt på bikkja, som fremdeles var førti meter unna meg. Gikk i sidevind, så han jobbet fra meg og mot vinden. Gikk litt oppover denne lysningen og stoppet for å vente på bikkja. Han kom, raste forbi meg og bak ei trelinje og ble borte et lite øyeblikk. Jeg gikk ti meter til og stoppet. Bikkja kom nærmere, og plutselig ble det stopp i bjella. Tenkte selvsagt han bare lettet litt på bakbeinet, men plutselig raste en tiur av gårde, femten meter foran meg, direkte mot bikkja. Opp med hagla, men holdt igjen skuddet litt for lenge. Hvorfor i huleste gjorde jeg det!? Bikkja hadde tatt stand, nemlig. Hadde jeg fulgt meg biiiittelitt, hadde jeg sett han smyge mot vinden. Han hadde fuglen i nesa og kom nærmest krypende frem. Tiuren føk en meter over hodet på han og forsvant. Så her gjorde bikkja en topp jobb, men dustehuet bak børsa fulgte ikke med i timen - igjen! Dette var en alle tiders sjanse på å få skutt fugl for han for første gang. Men det positive opp i det her, var at selv om tiuren nesten sneiet bikkja, så raste han ikke etter. Så det var da en av oss som var flink den turen... Siste runde resulterte ikke i noen funn. Alt i alt en noe stressende runde, men det var mest meningen å se etter jaktbare plasser. Bonusen var at bikkja fant fugl til meg. Det dustete var at "pappa" ikke var med på notene denne gangen heller... Det hele ble så dumt at det ikke kan kalles stang ut engang. Skivebom er vel mer det rette uttrykket! Tenk om en dyktig jeger hadde brukt han i stedet for meg. Djeveldyret kunne fått skutt på seg minst fire, fem tiurer i høst... Men, uansett har det vært en fantastisk høst i skogen for min del, til tross for egen manglende dyktighet. Tenker da helst på Birk. Han har jobbet bedre og bedre for hver gang, og han finner fugl både titt og ofte. Jeg har sett han ta skikkelig stand, og han ser ut til å gå sjeldnere og sjeldnere på utras. Er ikke mer enn en måned siden han dundret etter en tiur innover i skogen. De siste gangene har han bare stoppet opp. Har fått en røy, og jeg er i grunn fornøyd med det (skulle vært noe annet enn brunfugl, men sånn skjer...), da spesielt siden Birk fant igjen fuglen på ettersøk, i tetteste tetta et ganske godt stykke unna skuddstedet, og han hadde ikke rørt den før jeg dukket heseblesende opp etter å ha gått i feil retning selv... Så til tross for manglende "direkte" fangst, har fjompen vist gode takter til å bli en bra fuglehund, selv med håpløst dårlig treningsgrunnlag. Han viser en helt enorm jaktlyst og løper som en rakett i skogen, samtidig som han jobber godt og grundig mot vinden. Kan bare være fornøyd da. Prikken over i'en mangler, men den kommer nok, om ikke i år, så neste år. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 15, 2013 Share Posted November 15, 2013 Godt å høre at det går rette veien! Vanskelig å bedømme uten å være der, men slik du beskriver situasjonen. Med tiuren som fløy MOT hunden og like over hodet på den, så kunne du vel nesten ikke skyte i den situasjonen av frykt for å treffe hunden? Hørtes litt skummelt ut, men mulig at det var noe som gjorde det trygt. Og uansett ville jeg tro at dette var årsaken til at du ubevisst holdt igjen skuddet? Isåfall en meget god "unnskyldning", synes nå jeg... Men dette går jo framover, så det er bare å stå på. Er vi heldige, har vi kanskje bortimot en måned til med skogsfugljakt med hun her nede i lavlandet. Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GS Terje Posted November 15, 2013 Share Posted November 15, 2013 På onsdag ble flexi-kontoen/timebanken tøyd litt ekstra.... Kanonfint vær og klær, sekk og hagle lå i bilen. Jobbet fram til matpausa og matpakka ble fortært i blien på vei til skauen. Vel framme i terrenget ca kl. 12.30 og la i vei. Gikk tilnærmet lik rute hvor jeg tidligere hadde sett bra med orrfugl. Men denne dagen var det helt tomt. Fulgte mykanter og kanter på hogstfelt, langs bekkedrag og glissen skog hvor det fremdeles var et og annet blåbær. En kjapp kopp kaffe og en Kvikk-lunsj ble inntatt nede ved bilen. Kjørte litt lenger og gikk inn i gammaskauen i håp om å se storfugl. Like tomt.... 4 timer uten å se en fjær, men fin tur likevel I morgen blir det tur for å se på / ta ut den nye valpen.... Skal bli godt å få en ny GS i hus !!! mvh Terje Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 18, 2013 Share Posted November 18, 2013 Jaktet hjemme i helga også. Knallfint være, faktisk vel varmt å gå. Men man kler jo på seg for November, mens gradestokken viser September.... Fint vær og fine turer, men dårlig med fangst. Så de som liker å bare les om skudd og fugl i bakken, kan scrolle videre... For de andre, kommer min rapport for helga: Lørdag tok jeg med begge hunda, da ØHK skulle på shopping og jeg ikke har hjerte til å la en være igjen alene hjemme da jeg drar på jakt med den andre Jeg pakket sekken for heldagstur. Satte peiler på ene bikkja, og bjelle på den andre og lot et stå til... De har hatt en tendens til å rote det til for hverandre i fugle-situasjoner når begge er løse. Men planen var å koble den ene om det ble stand. Eldstebikkja (med peiler...) gikk sterkt ut, men faktisk med kontakt. Og etter 10-15 minutter ble det stand! 200 meter unna riktignok. Men jeg fikk koblet den yngste, satt i kobbel rundt livet, og nærmet meg. Standen stod godt, og hunden stod i kanten av ett hogstfelt ut mot en odde. Jeg nærmet meg så forsiktig jeg kunne med en overivrig GS rundt livet, og på 20 meter gikk det opp ei røy. Førsteskuddet satt i ett lite tre, og jeg ventet i ei glenne på neste mulighet. Røya kom der, men jeg var litt for sein og det ble bom igjen. Det var synd for bikkja, men i og med at det var røy så var det like greit. Men moro med stand så tidlig, og ett godt arbeid av eldstebikkja. Hun fikk utrede alene, og når hun så ut for å være ferdig ble den yngste sluppet igjen. Litt etter støkket vi en orrhane fra ei furu som ingen av de så. Hunda jobbet faktisk ganske bra. Den yngste slo ikke ut slik hun bruker, og hun begrenset seg nok noe i forhold til når hun er alene med meg. Men ihvertfall gikk de ikke i veien for hverandre. Men det var lite fugl, og vi var ikke borti mer i løpet av dagen. Noen blindstander hadde begge, som tydet på at det har vært fugl der men trolig lett. Som ellers i hele høst.... Men vi hadde en fin dag, koste oss i sola når vi hadde pause, og var ved bilen etter snaut seks timer. Pause i solhellinga: Søndag gjorde jeg to turer, en med hver hund. Først ute var yngstebikkja Dina. Vi gikk i ett område jeg ikke går så ofte, og var litt spent på om det kunne være noe orrfugl der. Det er i nærheten av en leik, så det burde kunne være noen. Bikkja markerte også fra starten, men det var nok gammel beitefot. Men etterhvert så jeg at hun dro an på andre siden av en liten myr. Opp en liten ås, langsetter den og hun festet en usikker stand ved foten. Jeg kom opptil, og hun smøg videre noen meter. Når jeg kom etter, løste hun ut og hentet vind i en stor bue. Foran meg lå nok ei lita myr, og i kanten på den festet hun ny usikker stand. På nytt kom jeg opptil, og på nytt løste hun ut for å hente vind. Hun søkte langs andre siden av den lille myra, og ble lavere.. Tilslutt smøg hun fram, og stoppet. Smøg videre og stoppet. Jeg ante tiur, og forsøkte så godt jeg kunne å løpe etter. Hun smøg som en panter mellom granene, og til slutt stivnet hun i en sitrende stand! Jeg kom andpusten opptil, og kommanderte reis. Hun stupte fram i en kanonreis! Men dessverre var det tomt. Jeg er rimelig sikker på at det var tiur, men at vi ble for seine. Tiurskog! Vi hadde en blindstand til i kanten av ei myr, men også den fuglen hadde fløyet. Eftasturen ble med eldstebikkja Frøya. Hun startet med godt søk, i veldig god kontakt og samarbeid. Men det gikk lenge før vi fant fugl. Helt i enden av terrenget ble det tilslutt stand. Hun hadde jobbet lenge med noe litt unna, jeg roet ned for å gi henne tid uten å forstyrre. Tilslutt ble det stand. Jeg nærmet meg forsiktig, men hun avanserte kjapt 20 meter og stod igjen. Jeg kjappet meg litt, men forsøkte allikevel å bevege meg lydløst. Det lyktes ikke, for når jeg hadde igjen omtrent 15 meter så lettet orrhanen! Jeg så bare det slang i vinger i ei glenne, og den kom aldri ut på noen åpen plass å skyte på... Det var alt vi fant av fugl den dagen. Meget godt arbeid av hunden, men vanskelig fugl. Helga kan oppsummeres som meget viltfattig, men Frøya gjorde glimrende jobb og presenterte fugl i de to situasjonene vi fant fugl. Solnedgangen på vei hjem var nesten bekreftet at været var det beste med denne helga! Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 18, 2013 Share Posted November 18, 2013 Fin historie, Dagl. Selv om dagen ender uten fangst, er det artig når hunden gjør jobben og når man har kontakt med fugl. Dessuten var det jo kanonfint vær her på Østlandet i helga. Får ikke finere novembervær enn det. Er i grunn glad for at snøen ikke har kommet enda. Litt lettere å gå i terrenget da. Var selv en tur i Osen i helga. Vasket ut hytta jeg har leid og leverte tilbake nøkkelen. Fikk lov å ta en siste tur på søndag, men lot det være. Tok i stedet en tur i terrenget til jobben. Da uten hund, da det er mer ulv enn smågnagere der. Sannsynligvis hadde det gått bra, men jeg MÅ jo ikke utfordre skjebnen heller. Det ble derfor en liten støkkjakttur for å bli litt mer kjent. Gadd ikke stresse på søndags morgenen, så dro ikke ut før etter kl 12. Litt sent kanskje, men det var uansett tendenser til "knekkebrødføre" der det var litt skygge. Litt snøflekker her og der, gjorde heller ikke saken stort bedre. Hadde for øvrig med meg rifla i sekken i tilfelle jeg skulle komme over og få sett fugl i trærne. Kom over en tiur som satt i et tre, men det så ikke jeg, så klart... Hadde kommet meg ut i en liten lysning og var på vei mot et jakttårn. Stoppet opp og sveipet over alt jeg så av trær, men så ingenting. Rett før jeg kom frem til tårnet, reiste fuglen ut fra en glissen furu. Hvordan jeg kunne unngått å se den, er nesten en gåte... Fulgte med på hvor den dro og gikk etter, men fikk aldri kontakt igjen. Diger var den og... Etter en stund snudde jeg og gikk nedover igjen. Prøvde å holde meg i solskinnet, da jeg hadde en teori om at fuglen liker sola bedre enn skyggen nå for tiden. Tok nok litt feil, for etter å ha basket meg gjennom noe kratt, kom jeg til en liten lysning på skyggesiden. Stoppet opp litt for tidlig og tittet, for ned i lysningen reiste jammen ei røy ut, mot sola. Opp med børsa, men lot den reise. Litt lang avstand og feil kjønn gjorde at jeg lot være. Etter å nesten bare ha sett svartfugl i høst, synes jeg det er greit å spare de brune til neste år, og jeg har allerede skutt ei røy, så var egentlig fornøyd med meg selv over ikke å ha skutt! Etter dette bar det nedover mot bilen. Sola var ikke akkurat varm, og det begynt å bli litt utpå eftan, så lengtet etter en kaffe og litt mat. Turen skulle jo bare være en times kjapp greie, så hadde ikke med stort annet enn våpen. Konklusjonen etter et par støkkjaktturer i høst er i hvert fall at det er mye artigere å ha med bjeffedyr på jakt. Det er noe som mangler når jeg ikke har han med. Selv om jeg enda ikke har klart å skyte fugl for han, er jeg ikke alene når han er med. Og han liker jo så vanvittig godt å løpe tulling i skogen, og det er halve moroa. Uansett er jeg fornøyd med å faktisk ha kommet over fugl. Hører av flere at det ikke er stort bedre i Trysil i år enn i fjor. Og fjoråret var visst rimelig elendig. Neste helg blir det kanskje en liten tur sammen med mora til boffen, om det passer. Det hadde vært knallartig og fått til. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 19, 2013 Share Posted November 19, 2013 Da ble det plutselig en jakttur helt ut av det blå i dag. En kompis ringte i går, og vi pratet litt jakt. Vi var kollegaer før og har ikke pratet så veldig mye etter at han fikk jobb et annet sted. Så sa han at det var synd vi ikke hadde fri samtidig, for da kunne vi jo tatt en tur i uka, feks på tirsdag! Pussig nok hadde jeg fri i dag, så da var det bare å kaste seg rundt. Resultatet ble et terreng jeg aldri har satt mine bein i, og jaktkort ble kjøpt på Inatur. En time unna hjemme var det og, så det ble ikke fæle kjøreturen. Det begynte bra, med ei røy i veien før vi kom frem. Lover jo godt når noe slikt ønsker en velkommen! Kjørte litt langs veien i terrenget og fant en høvelig plass. Åpnet bildøra, og *flagre-knasogknekk-flagre*, en tiur brøytet seg frem i skogen. Da lovet det enda bedre! Bikkja tok av og fant utgangspunktet og hadde fugl i nesa. Jaktlysten var til å ta og føle på, og han forsvant som en torpedo for å finne fugl. Men så gikk det langt om lenge uten kontakt. Nydelig fugleterreng, men ganske tomt. Fant møkk på bakken her og der, så fugl er det der, men ikke da vi gikk. Etter omtrent en time forsvant fjotten inn i tetta, og ikke lenge etter kom et par kvasse bjeff. Det betyr nesten-egen-fangst på boffen, så den var nok noe treg i starten. Verken hørte eller så den, så den forsvant lydløst i motsatt retning av oss. Kjedelig, men litt stang ut. Etter en liten stund tenkte vi å ta en pause og tråkket på litt i motbakke og sidevind for å komme til en solflekk. Selvsagt flagret det til voldsomt omtrent femti meter unna, utfor bakken til side for oss. Så kom boffen forbi oss. I farta gjorde vi generaltabben og lot han søke i fred mot vinden... Femti meter ovenfor oss, ble det bråstopp og avanse og full stand. Snek oss bort og ga reisningsordre, men det var jo tomstand selvsagt. Det var jo der tiuren hadde vært... Hadde vi ventet på boffen, hadde han fått den i nesa før vi støkket den. Kløner! Men kaffen var jo god... Etter dette hørte vi bare fjerne vingeslag, og turen endte til slutt med det. Men, for en fin dag i skogen! Ikke frost og dermed ikke knekkebrødføre, og flott terreng. Her må det nesten prøves mer, men kanskje ikke før til neste år. Artig for en gangs skyld å tråkke i ukjent terreng uten å base seg vekk i kratt og myr! Og artig å se boffen gjøre et flott fuglearbeid. Bare så synd det ser dårlig ut med fangst for han i år nå. Blir lite tid til jakt fremover nå på grunn av eksamener, dessverre. Uansett har det vært en flott høst i skogen! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
balter Posted November 19, 2013 Author Share Posted November 19, 2013 Uansett har det vært en flott høst i skogen! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kristoffersen Posted November 23, 2013 Share Posted November 23, 2013 Gikk meg en tur etter skogsfugl idag. Gikk en av mine faste ruter på go-plassen min Og den svikter aldri Hadde riktig nok opp bare ei rype og en tiur + at jeg så endel spor av fugl.... Rypa letta 10m forran meg i en kantsone myr/granskog. Har sett flere ganger at rypa trekker ned til dette området. første skudde ble ren bom, mens andre skuddet ble en stjerne treff rypa klapper sammen og blir liggende livløs i snøen. Var egentlig lite fugl å se idag kontra de andre gangene jeg har gått der. Ble en skikkelig bålpause midt på dagen "er en stor del av jakta for meg å koke kaffe på bålet" Gikk så videre til en plass der jeg skaut en hane ifjor, ingen orrfugl å se men litt lengre bort traff jeg på tiur`n han slapp seg ut fra ei furu som sto midt i ei skråning der jeg gikk. Furua sto vel 20m skrått nedenfor meg, noen god skuddsjanse var det ikke. Den fløy fint videre så jeg håper på å få treffe han igjen neste gang er vel den første gangen jeg har hatt tiur på skuddhold på go-plassen min..... En siste hvil! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
spets Posted November 25, 2013 Share Posted November 25, 2013 Ser det blir litt lenger, naturlig nok, mellom historiene nå. Fortell allikevel da folkens så vi får interessant lesing her. Grattis til Kristoffersen med rype! Må være artig å ha begge deler på terrenget. @ko-stens: Må være en skikkelig møkkapost det der! Ikke dårlig at de faktisk har giddet å dra med seg en dass ut @dagl: som vanlig fine bilder og fortellinger! Jeg hadde egentlig tenkt å ta en eftastur på søndag, men jaktlysten herjet da veslejenta hoppet opp i senga kl sju og erklært at "nå er det snart lyst ute!" Etter en kort forhandling med ØKH ombestemte jeg meg og sto opp for å ta en tidlig tur i stedet. -10 og en halv tommes rimlag på bakken gav indikasjoner på at det lydmessig skulle bli en litt vanskelig dag. Samma det, ikke en sky i sikte så sol skulle det i alle fall bli. Hunden er såpass gammel så om jeg jakter kombinert støkkjakt så blir han ikke ødelagt av den grunn. Jeg har med åra også funnet ut at jeg driter i hvordan andre sier at jakta skal gjennomføres. For å kunne slappe av i skogen så lar jeg heller tingene flyte litt og jeg merker at blodtrykket nå er lavere. Interessen for jaktprøver og slikt er uasnett null. Jeg er selvfølgelig glad da alt "funker etter boka", men det er ikke dette som er det viktige for meg lenger. Anyhow. Pakkingen var jo ikke på plass så jeg brukte litt ekstra tid på å finne fram sekk, gps hørselvern og annet utstyr. Stod med rifla i hånda, men droppet. Ikke noe snø på bakken, og terrenget er småullent å skyte på topp i uansett. I vert fall den retningen jeg planla å gå i dag. Vanligvis så slipper jeg bare hunden ut av døra og tusler av sted, men under bukkejakta hadde jeg opp to gammaltiurer som jeg nå tenkte å lete etter. Etter det vanlige spetakkelet i gangen da jeg kommer med hagle og grønne klær, ble Jussi relativt mulefunken da han skjønte at vi måtte ta bilen. Det meste var tilgitt da jeg slapp han ut, mens jeg satte sammen hagla og fikk på meg sekken. Starten går opp en gammel traktorveg i ei bratt li, og etter at han hadde vært i hockey to ganger dundret Jussi inn i skogen med halen rett opp. Det er ikke vanskelig å se at det er dette jakthunder synes er "det styste i væla". 400m oppover vegen treffer jeg det hugstfeltet hvor jeg skremte opp kroknebbene i august. Jeg regner ikke med at de sitter midt ute på den nå lenger, men det kan være noe bær i kantsonen så jeg lar Jussi søke litt foran meg før jeg krysser rett over. På den andre siden finner jeg bevis for at noen har vært her i alle fall: Området jeg nå går inn i ligger mellom to hugstflater. Nederst er det gammel granskog og litt høyere er det mer stor furu. Typisk fuglterreng altså, så jeg tar meg god tid til å la Jussi leite. Jeg regner med at de fleste vil sitte i veden, men det kan jo hende at det sitter en og annen på bakken også. Desverre er han ikke, i motsetning til faren min sin spets, spesielt flink til å finne fugl som han ikke tar opp selv. Derfor så lar jeg Jussi lete sjøl først, men så går jeg støkk etter i tilfelle de sitter i veden. Som regel blir det ikke skuddsjanse engang, da skogsfuglen kommer utrolig raskt ut av trærne når de bestemmer seg for å stikke av. For ikke å snakke om måten de klarer å manøvrere seg gjennom kratt og kjærr på. Plutselig hører jeg Jussi 50m foran meg. Vov-Vov-vovovovov. Ujevn og småhissig los. Elg! Snodig at den ikke stakk av tidligere, det bråker jo som om man skulle gå inni en potetgullpose dette. Jeg hører så vidt at noe smyger seg unna og Jussi slipper raskt og kommer tilbake til der hvor elgen lå. Dette skjer forøvrig like ved en gammel gård som ligger inne i skogen: Det er litt trist å tenke på alt det slitet som er lagt ned for å få dyrket opp marka her, og så har det på et tidspunkt blitt plantet igjen. De eneste sporene som er igjen utenom huset er en lang steinskigard og små grunnmurer rundt omkring. Vinden tar plutselig skikkelig tak oppe i åsen og det blir relativt surt. Jeg vinkler litt for å komme til mer solfylt terreng da jeg ser at hogsmaskiner har gjort en skikkelig jobb på toppen av åsen. Pokker også! Den fine furuåsen er hugget rein. Der var det tiurleik også... Jeg skjønner jo skogeierene, men som jeger er det jo alltid trist. Ruta blir lagt litt om og jeg ser flere bevis på at det tross alt er fugl i området her: De er vel (som vanlig) bare ikke her akkurat nå. Jussi reiser forbi denne fura og ned i den gamle blandingsskogen nedenfor. Jeg følger på og oppdager at jeg nå er på veg mot et område jeg ikke har vært så mye i tidligere. Morsomt i seg selv det. Stopper litt foran et lovende område for å få hunden foran meg igjen, da jeg ser på peilen at han følger etter noe. Jeg vet ikke hva det var. Det kan ha vært fugl, han bruker å henge på en 200-250m. Snart kommer han tilbake og jeg roser som vanlig da han passerer. I dag har han vært flink med søkene sine (noe trange som vanlig) og ikke jaktet alt for mye mus, selv om vi har krysset et par hugsflater. Etter nok en begivenhetsløs halvtime kommer vi inn i et solfylt parti og etter at Jussi har søkt litt kaller jeg han inn og kobler for ei lita pause. Tenker at jeg skal lage et lite bål, men for aller første gang må jeg faktisk gi opp. Fyrstikkesken som ligger i den vantette posen i sekken har bare 3-4 fyrstikker igjen og hodene på de detter av da jeg prøver å tenne de. Pokker altså! Jeg visste jo at esken er gammel, ettersom jeg som regel klarer meg med få fyrstikker så har den vært med noen år. Nytt punkt på sjekklista hver høst: Bytt ut fyrstikkesken med en ny. For et nederlag etter snart 30 år... Jussi er nok like glad for at det blir en kort pause. Brødskive med leverpostei blir som vanlig avvist i skogen. Han er i alle fall ikke noe matvrak. Jeg gumler i meg de to kokte eggene jeg har med, og slipper hunden igjen. Han "straffer" meg alltid etter at vi har spist og springer i motsatt retning av det jeg går og bruker et kvarter før han er tilbake. Vi har nå rundet over åsen, og starter på ferden ned og tilbake igjen mot bilen. Denne åssiden har en del skikkelig gammel og urørt skog og snart kommer jeg inn i et parti med kubikkgran blandet med stor furu her og der. Vindfallene ligger som mikado. Jeg vet ikke hvordan dere andre har opplevd det, men jeg har ofte funnet fugl rundt slike vindfall. Særlig litt tidligere på høsten når de sitter på bakken. Jeg antar de bruker det som skjul, men jeg har ikke leste noe særlig om akkurat dette noe sted. Jeg rekker akkurat å tenke litt på dette, da jeg hører vingeslag ned til høyre for meg. Gidder ikke å ta opp hagla engang. Alt for tett og langt hold. Kikker bort på Jussi som er ned til venstre for meg, men han reagerer ikke i det hele tatt. Det var da som pokker! Jeg synes jeg har sett tegn til dårligere hørsel i det siste, og dette bekrefter vel bare det. Han springer med nesa ned i mosen og jeg regner med at det er tiuren som var der på bakken tidligere på morran. Stikker bortover for å se etter spor da det plutselig dundrer ut en til i furua rett over Jussi! Jeg ser bare et par glimt av kroknebben før han er borte, men jeg skal si det ble fart på gammer'n som fulgte etter! Så klarte jeg å finne igjen de to gamle svarte, selv om de nå satt et lite stykke unna der de var sist. Omtrent midt i bildet her satt den: Vi ser ikke noe mer på turen til bilen, hverken med vinger eller på fire bein. Det var småkaldt ute i dag, men bevegelig jakt kombinert med vadmelsklær gjør at man er passe varm uansett. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 30, 2013 Share Posted November 30, 2013 Det er F... ikke mulig... Skulle et kjapt ærend oppover mot Trysil i dag og tok med rifla for å titte etter fugl i trærne. Glante lenge på hagla i går kveld og vurderte å ta den med, men låste den inn i våpenskapet i stedet. Og selvsagt kom alle sjansers mor, for hagle... Er nesten så en må le av hele greia. Hadde gått langt og lengre enn langt og havnet utpå en skogsvei. Gikk litt langs den før jeg skulle svinge ut mot ei myr. Tidligere erfaring har vist at det ofte sitter fugl i trærne nær slike veier, selv om snøen har lagt seg. Stoppet derfor for å titte gjennom kikkerten. Da reisete jammen en solid tiur ut fra ei furu, 15 meter fra meg, i sakte kino, over veien og utover mot ei tette på andre siden. Fuglen virket så tung at den nesten ikke fikk luft under vingene. Det virket som om det gikk flere sekunder før den begynte å stige. Hadde hatt svææært god tid på hagleskudd der, men det hjelper lite når den børsa står i våpenskapet! Gikk etter for å se om jeg kunne finne den igjen, men den var borte. Er meg en gåte hvordan noe slikt, stort og svart klarer å bli så borte i trærne at man ikke oppdager dem før det er for sent! Treet den reiste fra var delvis bak et annet, men likevel. Det er visst ikke meningen at jeg skal få tiur noengang. Har jaktet i ni år etter skogsfugl, men har enda til gode å få tiur! Har lest et sted at det går gjennomsnittlig 80 turer for hver tiur. Det stemmer... Har nok nærmere 80 turer nå! Har hatt en god del sjanser opp gjennom årene, men enten har det vært litt stor avstand, bomskudd eller sen reaksjon. Og nå var det jaggu pga mangel på riktig våpen! Bøtter og spann med stang ut for å si det sånn! MEN, før eller siden... I mellomtiden får jeg glede meg over å oppleve disse beistene. Det gir et adrenalinkick hver gang. Mangel på tiur i sekken gjør også at jeg blir litt mer gira for hver tur. Sånn sett gjør ikke stang ut så mye, for når tiuren først er i bakken, hva da? Tiur nr to blir liksom ikke helt det samme. Neste gang detter'n! Èn tur til må jeg få til, for fanken! Sleipe h...es "#¤&x! fugl! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
spets Posted November 30, 2013 Share Posted November 30, 2013 Auda ko-stens! Nå føler jeg med deg, det vil seg liksom ikke helt. Om det er noen trøst brukte jeg noen år på å få orden på ting jeg også. Sjøl om jeg begynte veldig tidlig En annen trøst er at enhver jaktur bringer erfaring som man nyttiggjør seg senere. Men en annen ting; har ikke du QRR-sekk? Putt rifla i den og gå med hagla i henda. Edit: Men det er da en stor opplevelse og møte sjølve gamle-kroknebben, ikke sant? De som, slik du skriver, er så store at de nesten virker flygeudyktige Hadde to her i høst som lettet fra ei hogstflate og måtte jobbe skikkelig for å få luft. Den ene traff faktisk toppen av ei gran på veg opp. Det har jeg aldri sett før. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 30, 2013 Share Posted November 30, 2013 Jepp, jeg har QRR'en, og det var derfor jeg vurderte å ta med hagla og ha rifla i sekken, men jeg hadde ingen tro på å komme på haglehold i dag, så lot være. Skal skrive bok etter neste sesong; "Tiår uten tiur"! Pussig dette. Har i grunn alltid, der det er lov, med både rifle og hagle. Men på første turen i år lot jeg rifla ligge. Gjett hva som satt i toppen et par hundre meter unna... Ellers er det staselig å se de store reise av gårde. Et av skogens flotteste syn. Er jo nesten fælt å skyte noe slikt og da, men når jeg først skal få en slik i bakken, hadde det jo vært artig med en femkilos. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted December 2, 2013 Share Posted December 2, 2013 Veldig synd, Ko-Stens. Men om det kan trøste, så har ikke jeg hatt særlig med hell i helga heller.... Lørdag formiddag var det elgjakt der jeg hadde tenkt meg å gå, så jeg flyttet meg litt. Bikkja tok som vanlig en stor runde, ble blåst inn, forventet kjeft fra "far", men vi gikk videre uten harde ord. Jeg så at hun skjønte, og etterpå søkte hun også upåklagelig i god kontakt. Men fuglekontaktene uteble. Det var strålende vær. Tåke nedi bygda, men oppe "på høgda" var det solskinn, hvitrimede trær og usannsynlig vakkert. Vi jobbet oss oppover mot høyeste punkt. Men jeg stod og tok ett bilde i ei li, hørte jeg vingeslag over og bak meg. Tunge vingeslag.. Pokker, nå som jeg har kamera i neven! Men det ble ikke noe problem, for den kom ikke min vei... Den satt nok i ei furu, og det var nok en Stor Svart en... Bikkja var i området, så den likte nok ikke oppvartningen nærheten av oss begge.. Litt etter var det stand like i nærheten. Jeg smøg meg mot standen så godt jeg kunne, men følte meg som en elefant i ett glasshus... Når jeg kom så langt at jeg så bikkja, så avanserte hun noen meter kjapt og stod igjen. Jeg skjønte at hun ventet på meg, tenkte "tiur", og løp det jeg kunne. Men vi kom fram til ei myr, og der ble det liksom bort. Vi var nok blitt for sene. Jeg hadde ikke hørt vingeslag, men hørte heller ikke stort i det frasete føret. Kanskje var det den som satt i furua som hadde beitet der før på morgenen, kanskje var det en annen. Stedet ble dog lagt på minnet med tanke på toppjakta (om vi bare får snø...). Vi gikk gjennom terrenget i strålende vær. Krysset myrer, søkte i tettskog og hogstfelt. Men fant ikke mer fugl på morrasøkta. På kveldsøkta hadde jeg byttet hund, og jaktet nå der de hadde jaktet elg på formiddagen. Bikkja syntes nok det luktet godt overalt, for hun markerte mye. Trolig av fugl som har vært nedpå, og der vitringen har blitt hengende i rimet. Nesten helt innerst i terrenget er det godt storfugl-terreng. Hun begynte å markere på ei lita myr, og jeg avventet litt og lot henne holde på. Etterhvert jobbet hun seg mot tetta innafor ene kanten, og tilslutt gjorde hun en stor bue for å hente vind. Og inni tettskogen ble det stand! Jeg så på peileren at hun stod mot ei anna lita myr i nærheten, og hun hadde fin vind derfra. Om jeg kom meg dit, forsøkte avstandsreis, så kanskje hun sendte fuglen utover myra, tenkte jeg.! Jeg smøg meg så godt jeg kunne ut på denne myra, ingen fugl hadde lettet så langt. Bikkja stod fortsatt. Jeg nærmet forsiktig, var litt usikker på hvor nære jeg turde gå. Jeg var 58 meter fra bikkja, da gikk fuglene.. To orrfugler satt mellom meg og bikkja. Dessverre gikk jeg for langt, og jeg støkket dem. Jeg så det blafret i vinger, men de dro bort og det ble ingen skuddsjanse. Pokker, hadde jeg gitt kommando før, så kanskje..... men det får vi aldri vite. Jeg har brukt avstandsreis på bikkja før, så jeg vet at hun kan utføre det. Men hvor fuglen hadde tatt veien... De var sikkert klar over hvor jeg var uansett.. Men spennende var det! På bildet under vises myra. Helt til høyre i bildekanten, blant tunge graner og litt inni skogen satt fuglene. Jeg så det blafret i vinger i små glenner, og de fløy langsmed myra på høyre kant. Kom aldri ut på myra.... Søndag bød ikke på mye. På formiddagen utforsket jeg ett nytt terreng - og dit skal jeg ALDRI igjen... møkkaterreng! Men hadde jeg vært oppmerksom, så kunne jeg fått med meg ei orrhøne som plutselig kom mot meg etter et meget kort stand av bikkja... Ettermiddagen gikk jeg i samme terreng som lørdag ettermiddag. Denne gangen uten å være borti fugl i det hele tatt. Bikkja markerer også nå en del, til og med enkelte blindstander. Men tydeligvis svært lett fugl. Det var sterk vind på søndag. Jeg håpet det skulle bli enklere å komme innpå uten å støkke, men fuglen blir gjerne også mer usikker og vâr i kraftig vind. Helga bød på mye mosjon, lite action men fint vær og noen fine bilder: Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jeger83 Posted December 3, 2013 Share Posted December 3, 2013 I området hvor jeg jakter har orrfuglen begynt å flokke seg, gikk 5 timer forrige lørdag før jeg kom i kontakt med fugl og da fikk jeg opp ca. 20 orrfugl som satt i småbjørkeskogen. Havnet midt i "sirkuset", første skuddet ble bom. Men fikk en orrhane på andreskuddet, den kom i brysthøyde på meg og ble skutt på kloss hold. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kristoffersen Posted December 6, 2013 Share Posted December 6, 2013 Blir skogsfugljakt i morgen framfor rådyrjakt 1m løssnø på fjelle, oppholds å vindstille er det meldt. håper på å få noe fugl på skuddhold Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted December 10, 2013 Share Posted December 10, 2013 Lørdag ble det forsøk på toppjakt (se egen tråd). Søndag stod jeg i valgets kvaler.... og valgte feil.. Det snødde tett. Noe som ofte betyr trykkende fugl, så lenge det ikke er mye snø på bakken. Men det blåste også en del. Altså ufyselige forhold. Imidlertid ble det lovet lettere vær på ettermiddagen, og jeg vurderte mellom hundejakt og toppjakt på eftan. Og valgte hundejakt.... Det var feil. Men det ble en kort tur i alle fall. Bikkja syntes det var like moro som før, og det som var av snø heftet ikke så mye. Det ble imidlertid full mundering med kondomdress, jaktdekken og potesokker. Snøen setter seg mellom tredeputene, danner isklumper som gnager. Så vi bruker potesokker også nå. I starten gikk hun stort, og jeg måtte blåse henne inn igjen. Det har begynt å bli en vane første gang hun slipper løs hver helg.... Men etterpå søkte hun veldig fint i god kontakt. Etter en stund hadde vi mistet to sokker, satte på to reserve. Etter nok en god stund forsvant en til. Siden jeg ikke hadde fler reserve, og vi ikke så antydning til fugl i gode områder, satte jeg kursen mot bilen litt før enn planlagt. Når vi krysset en myr været hun og dro an. Men det ble ikke noe mer. Vi gikk inn i område dominert av høye og slanke furutrær, med bartunge graner innimellom. Ett godt område, om enn litt lite. Plutselig peip det i peileren, og hun hadde stand inni der ett sted. Jeg så henne like før, og hun kunne ikke være langt unna. Men jeg fikk ikke børsa av skuldra engang før ei røy stupte ut av ei høy furu som ett prosjektil. Jeg hadde ikke sjanse til å få på noe skudd i den lille glenna jeg så henne i. Rundlurt! Det viste seg at bikkja stod under treet, så hun hadde nok fått vitring av vinden som slo ned i glennene iblant. Det ble en liten sjanse, i dårlige forhold. Selv etter en kort tur var vi fornøyde begge to etterpå. Men det ergret meg siden at jeg ikke vurderte korrekt og gikk med rifla på ettermiddagen istedet. Etter snø og hard vind hele etter-natta og morgenen, så ville det være rart om de ikke var oppe og beitet når det stilnet på ettermiddagen... Men er man så dum, så .. Noen stemningsbilder av det som trolig ble siste hundejakt-turen iår (man skal aldri si aldri....): Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.