Jump to content

Hunderaser 3 år etter (dokumentar)


Xesray

Recommended Posts

Dette er temmelig hårreisende, og jeg ser egentlig bare én løsning: En ny kennelforening hvor rasestandard settes i samråd med et vetrinærråd. Å endre et så inngrodd system fra innsiden tror jeg er dødfødt, folkene der er så "innavlet" når det gjelder standarder at det er bedre å starte på nytt.

Link to comment
Share on other sites

E enig med det du sier Erlend Mayer, eg trodde ikkje det var så gale, eg vet at schæfer e blitt ødelagt men at det var så mange raser som rett og slett e fullstendig ødelagt.

 

Korti skal vi mennesker sette en grense for oss sjøl?

 

Eg ble små dårlig av den filmen. Og det skal mye til før eg snur meg vekk!!

Link to comment
Share on other sites

Da vil det kanskje ta lengre tid - enn å starte på nytt?

 

Tja, det får ekspertene avgjøre. En del raser er nok dødsdømte om man ikke tilfører nytt blod, i andre tilfeller vil det sikkert være nok variasjon på verdensbasis til å bruke det man har. Jeg tror uansett løsningen ligger i et nytt forbund som kan starte med nye holdninger. Selve grunntanken bak raser må endres.

Link to comment
Share on other sites

Når det gjel dachsen, so viste dei korleis føtene hadde blitt kortare (eller ryggen lengre.... ?), det er muleg at dette vert forsvart med at hunden skal inn i trange hi (Men TJT greier det, jo...). Men no får eg vel (som fortent...?) dachs-folka på nakken.

 

Elles går vel jakthundane i stor grad fri for kritikken i programmmet (?)

Link to comment
Share on other sites

Men om man starter med nytt forbund hvor helsekrav ligger som en grunnleggende regel ville mye hjelpe.

 

Enkelte klubber har jo allerede arbeidet strukturert i forhold til helsekravover lengre tid. Et eksempel er Bretonklubben, som jo har helse som den avlsegenskapen som prioriteres høyest i sin avlsplan (som man finner her).

 

Det er kanskje enklere og mer formålstjenelig å nå fram innenfor raseklubb enn å starte et helt forbund?

Link to comment
Share on other sites

Så på reglene for avlsrådet og det så positivt ut, helse og genetisk bredde var de primære målene. Applaus for slike klubber. Jeg blir ikke forbauset om jakthunder er langt bedre enn snittet, jegere er mye mer opptatt av praktiske egenskaper og der blir helse og langt liv fort viktig. Når man først investerer så mye tid i å få en god jakthund ville det være rart om man godtok kort levealder og sykdom.

Link to comment
Share on other sites

Det sier seg selv egentlig at brukshunder som jakthunder ligger høyt når det gjelder helse da det vil vise seg direkte i skogen / marka / fjellet om hunderasen hadde hatt skavanker som gjorde jakt prestasjonen dårligere. Det blir lettere å sile ut dårlige individer da i forhold til hunder som bare skal være " pen " og spise og drite innimellom :)

Link to comment
Share on other sites

Avlsplanene til div. raser - er meget bra.

 

Men slik jeg har oppfattet mange av de - er det utstillingsresultater som er pri 1.

 

Jeg hadde bla. et dachskull, hvor tispen hadde oppnådd tre førstepremier på jaktprøve - på tre starter.

Men jeg hadde ikke stilt den på prøve.

Laber interesse.

 

Neste kull - var på samme tispe - men hadde da tatt med meg tre førstepremier på utstilling.

 

Kullet - var borte iløpet av uken.

Hadde hvalpene bedre forutsetninger for å bli bedre jakthunder?

 

Kull 2:

 

Med hvalp etter den forannevnte:

 

Den tok tre første på jaktprøver - av tre stilte.

Men klok av forrige kull - stilte jeg den på utstilling også.

 

Kullet forsvant "immidiately".

 

Hvis jeg ikke hadde hatt den på utstilling - ville jeg sannsynligvis ikke fått solgt hvalper.

 

Synd at utstillingsresultater skal telle mer enn bruksresultater - på hunder som skal brukes til annet enn å småløpe i en ring.

 

Iløpet av årene - har jeg hatt mange hunder - av forskjellige raser.

 

Det henger rosa sløyfer og diplomer på veggen - av de fleste - med unntak av èn fuglehund.

 

Den var fuglehunden som fant mest fugl - av de jeg har hatt - men jeg fikk aldri kontroll på ro i oppflukt.

Og da var selvsagt premiering - lik null.

 

Men hadde den egenskapene - som en fuglehundeier ønsket?

Link to comment
Share on other sites

Rasen Foxterrier er jo mer eller mindre delt i 2 nå , en for utstilling og en for jakt. Foxterrieren er jo en hihund og det sier seg selv at størrelse er viktig. Jakthunden er da typisk 5-7kg for å være liten nok til å gjøre en bra jobb under bakken. Utstillingsfoxen er ofte 12kg ++ desverre :(

Link to comment
Share on other sites

Veldig bra dokumentar absolutt verd å bruke 51 minutt på å se deinna.

Men det som forbløffa mæ mest hva hunde eiera som lot hundan lide i det lengste før de blei avliva.

Hunda som har sånner sykdoma burde avlives før de får store smerta.

Hunda som har arvelige sykdomma burde aldri få bli brukt i avel, der burde ikkje vær unntak før det heller.

Ser det vell stort sett hver dag hunde eiera som hold liv i hundan sine lengst mulig før at de ikkje klara og det den "vanskelige" avgjørelsen.

Link to comment
Share on other sites

Ser det vell stort sett hver dag hunde eiera som hold liv i hundan sine lengst mulig før at de ikkje klara og det den "vanskelige" avgjørelsen.

 

Det er lett å se fra utsiden, mye verre når man står midt i det selv. Man har hatt tid til å bli vant med ting, så for sykdommer med sakte progresjon vil man nok lett bli litt fartsblind. Problemet vil lettere bli klart for jegere som stiller krav til hunden, et rent kjæledyr kan få lov til å bli gammel og grå uten problemer.

Vår hund fikk først problemer med leddene. Plutselig gikk bikkja så pent på plass, ikke forbi hun plutselig ble lydig men fordi hun hadde nok med å holde tritt. Medisiner holdt gjennom sommeren, men så begynte hun å gjøre fra seg inne mens hun var hjemme alene. Alltid i arbeidskjelleren, trolig fordi det var betonggulv (?), og det kunne vi alltids tåle. Det vi ikke kunne leve med var så ulykkelig hun var over det, for hun visste at det var galt. Hun var allerede bortimot døv og sikkert lettere senil, men hun ruslet rundt uten noen tegn på å ha det vondt før dette.

Link to comment
Share on other sites

Erlend Meyer: Har vert igjennom dette to ganger selv. (En selskaps hund og en jakt hund)

Selvfølgelig ikke en lett avgjørelse men begge gangene ble hundene avlivet stort sett samme dag.

Klarer man ikke å ta denne avgjørelsen egner man seg ikke til å ha kjæledyr, etter min mening.

 

Dyr skal ikke lide på grunn av at eiarn ikkje ville såre seg selv...

Link to comment
Share on other sites

Man kan være "macho", men man blir gjerne svak - når hunden skal få siste reis.

 

Uansett hva man har opplevd tidligere.

 

Min siste strih. vorsthe - ble skrøpelig.

 

Jeg planla gravplassen - og fant steinene jeg trengte.

 

Når tidspunktet kom - var det et helvete.

 

Men langt fra det - å sitte å se på livsledsageren som lå på en benk - og fikk sprøyten.

Og hadde anklagede øyne - rettet mot meg.

 

Gravplassen til vorsteh`eren - var på hans siste hjortefall.

 

Det har falt noen hjorter der - siden han forlot stien.

 

Og han minnes - hver gang!!!

Link to comment
Share on other sites

For et par år siden hadde min daværende samboer et genuint interesse for hundeavl og genetikk, stamtavler og fiktive stamtavler ble laget for å finne den ultimate kombinasjonen. Jeg humret litt og stillte meg lettere hoderystende til all denne teoretiske planleggingen som skulle gi superdogs..

 

Jeg har hatt hund siden 1988 og har hatt en del opp igjenom årene selv, har skjønt at jaktegenskaper ikke nødvendigvis kan programeres kun via stamtavler.

 

Jeg har hatt strihårsdachs siden 1990 og har hatt ymse kvaliteter, noen har vært reale jaktmaskiner, andre reale kosegriser. Noen har hatt ryggprolaps og andre har hatt et stort selvbilde. Det er dyr og ikke noe er forutsigbart, selv om enkelte garanterer for det.

 

Jaktprøver er en ålright metode for å dokumente at denne hunden har egenskaper som gjør det til en jakthund, andre ser dette som en arena for å heve litt heder og ære selv..

Det blir samme leksa med utstillinger, min nevnte Ex samboer kom en dag hjem med den 37de 1 pr. på hunden sin og var riktigt så fornøyd... vel, jeg var vel ikke på samme planet...- når du har passert 5 førstepremier er resten show for showet sin skyld i min verden.

 

Hvis jeg kunne ha valgt i dag, ville dachsen med kort rygg og litt rakere bein og et hode som var fyllt med jernvilje den ultimate jakthund.

 

Det er nevnt schâferhund ovenfor av Erlend Meyer, det er ikke ofte jeg har lyst til å dele ut Nittedalspokalen, men jeg kan gjøre unntak for disse stakkaren som sleper seg rundt på en totalt isønderavlet bakpart -fyfa...n

 

Min ex som har et genuint interesse for avl og genetikk driver i dag et oppdrett på ....Schâfer....som homper rundt på bakhasene..det er penger å hente må vite..

Link to comment
Share on other sites

Det er "lett" når det er åpenbar lidelse og veterinær ikke gir noen løsninger, mye verre når det kun er den sakte prosessen som det å bli gammel er. Det vi diskuterer her er problemer i en helt annen størrelsesorden, dyr som blir syke og lider godt innenfor det som burde være normal alder pga uvettig avl.

 

Edit, oppfølgende posting:

jeg kan gjøre unntak for disse stakkaren som sleper seg rundt på en totalt isønderavlet bakpart -fyfa...n

Hun var av generasjonen før de ble ødelagt, flott sort og "firkantet" schæfer. Dagens eksemplarer er en tragedie.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...