Jump to content

Prøver Dønnasaken igjen...


mr.hunt

Recommended Posts

Mener saken er så viktig for oss hundeeiere,at jeg ikke er helt villig til å gi slipp på diskusjonen enda..

Vi får heller prøve å beherske sinnet vårt,slik at moderator kan holde tråden åpen..

Har selv en Drever jeg tengte jeg skulle jakte med på dønna :(

Men nå er jeg jammen ikke sikker...

Hvilken signalefekt har denne saken ovenfor grunneierne?De kan jo tro at løse hunder er fritt vilt og skyte alle som jager !!

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 143
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Alle som jakter med løs hund, eller som er grunneiere trenger et entydig svar i denne saken. Selv hytteeierne på Dønna. Nekter å tro at alle der ute er enig i det som skjedde var greit. Og som sagt tidligere dette gagner ikke Dønna som jaktsted. Det er nok mange grunniere der ute redde for nå. Vi får bare et skikkelig svar på dette ved at saken blir ført til retten. Tror forøvrig ikke at noen skyter drevern din "mr.hunt" under ordinær jakt på rådyr fra den 25 september, dersom du har avtale i orden om å benytte hund fra grunneier(e). Men at du kanskje bør vente til da, for ikke å provosere nå så tett opptil dette. (jeg ville ikke tatt sjansen fra i morgen)

Link to comment
Share on other sites

Har noen informasjon om hva NKK mener om denne saken? Finnes det liknende saker som de har uttalt seg om?

 

Selv er jeg jo medlem i NKK, og har sendt de en mail vedrørende tolkningen av hundelovens §8, etter en tidligere debatt her på kammeret, men har ikke fått noe svar derfra enda.

 

Hva mener NKK om løse hunder, og trening av jakthunder mv.? Er de villig til å støtte en hundeeier i en eventuell rettstvist dersom dette er av prinsippiell betydning? Det må, før eller siden, noen rettsaker til for å etablere rettspraksisk på området. Jeg har ikke klart å finne noen dokumenter som omtaler rettssaker som omhandler hundeloven enda.

 

Et par stikkord som jeg mener krever juridisk behandling for å etablere rettspraksis:

 

§2:

"Hundeholderen skal sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser"

 

Hva er "urimelig ulempe" ? Dersom min løse hund skremmer bort viltet og dermed ødelegger for et jaktlag, er dette urimelig ulempe? (evnt. forstyrrer en annen jakthund som jobber, fyll inn det som passer).

 

La oss si at bikkja mi er inngjerdet på min eiendom etter loven, men har en tendens til å fare mot og bjeffe på folk hver gang noen går forbi huset mitt, som grenser mot offentlig vei. Dette er kanskje en mye brukt turvei for familier. Noen klager over at ungene eller andre blir skremt og ikke tør å gå forbi (altså irrasjonell redsel), er mitt hundehold da til "urimelig ulempe" ?

 

§4:

"Hunder kan være løse bare når de

a) blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller"

 

Hva er "aktsom måte" ? Noen mener at det er 100% kontroll på hunden, mens andre vil hevde at det ikke er noe som heter 100% kontroll. Er det tilstrekkelig at du ser hunden og kan kalle den inn om noe skjer? Eller må bikkja gå ved foten for at det skal være "aktsomt"? Mange tolkningsmuligheter her!

 

"Hunder skal alltid holdes under slikt tilsyn at de så vidt mulig hindres i å drive eller forfølge vilt, jf. likevel § 9 tredje ledd"

 

Jaha - hva er "så vidt mulig" ? Det betyr vel at det er et vist "slingringsmonn" her da? Hvor går grensen for hva som er "så vidt mulig" (Dette er vel kanskje relevant i Dønna-saken også?)

 

Og så selvsagt min favoritt:

 

§8:

"Jakthundtrening, jakthundprøver og dressur kan bare foregå med samtykke av grunneieren eller den som har en allmenn bruksrett til eiendommen"

 

Hva er definisjonen på jakthundtrening? Jeg har sett at noen påstår at dersom du har en jakthund, og spessielt en drivende hund, så kan ikke denne slippes uten at det er å annse som trening da den alltid vil begynne å jakte. Jeg er IKKE enig i den tolkningen, men jeg ser jo selvsagt at dette kan tolkes på ulike måter.

Her må vi ha en rettssak for å få dette avklart!

 

 

Det ble nevnt et navn på en jurist med tilknyttning til NKK, noen som har kontaktinfo til damen?

 

Forresten, er det noen som representerer grunneiere her? Jeg som hundeeier søker naturligvis til NKK for å få noen på "min side", men det må da være minst like interessant for "den andre siden", nemlig grunneiere (og forsåvidt husdyreiere) å få en avklaring på dette? Noen med kontakter i denne sfæren som kan gjøre noen undersøkelser?

 

(Jada, jeg vei at noen er på begge sider her, men så lenge det er motstridene interesser så må man nødvendigvis argumentere fra en av "sidene" her - i det minste for debattens del!)

 

 

Grey Ghost

Hobbyjurist

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke jakt så lenge du ikke har med våpen eller har til formål å jakte. Trening på hund, hvor interessen ligger i å gjøre hunden bedre, uten å drive jakt, er og forblir trening.

 

NKK har såvidt jeg vet ingen juridisk hjelp - men kanskje de stiller opp ved spesielle anledninger?

Link to comment
Share on other sites

En kamerat av meg som holder delvis til på nordsiden av dønna ble ikke overrasket da jag fortalte han om saken. Mange der ute var visst meget irritert på løse hunder. Dette skyltes visst en sak for en tid tilbake der en løs schæfer rev et halvtamt rådyr (som gikk med rød sløyfe rundt halsen :roll: ).

 

Så det kan nok hende det ligger mer bak saken enn det som står i avisen..

 

Ta forbehold om at dette er andrehånds opplysninger.

Link to comment
Share on other sites

Det er vel ikke lov å holde ville dyr i fangenskap, evt. prøve å temme dem? Trodde det var sterkt regulert, og at kun spesialiserte mottakssentre fikk lov til sånt?

 

I så måte er det jo jævlig trist når det tamme dyret blir revet i stykker av en hund, men hva hadde de egentlig forventet?? Lukter vondt av hele saken, håper virkelig dette kommer opp i systemet og får litt oppmerksomhet.

Link to comment
Share on other sites

En kamerat av meg som holder delvis til på nordsiden av dønna ble ikke overrasket da jag fortalte han om saken. Mange der ute var visst meget irritert på løse hunder. Dette skyltes visst en sak for en tid tilbake der en løs schæfer rev et halvtamt rådyr (som gikk med rød sløyfe rundt halsen :roll: ).

 

Så det kan nok hende det ligger mer bak saken enn det som står i avisen..

 

Ta forbehold om at dette er andrehånds opplysninger.

 

det var en labrador som rev rådyret sønder.

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke jakt så lenge du ikke har med våpen eller har til formål å jakte. Trening på hund, hvor interessen ligger i å gjøre hunden bedre, uten å drive jakt, er og forblir trening.

 

NKK har såvidt jeg vet ingen juridisk hjelp - men kanskje de stiller opp ved spesielle anledninger?

 

Nå er det vel slik at du må ha jaktrett/ tilatelse fra grunneier for å trene med hund. Du kan ikke la bikkja jage rådyr utenfor jakttia.

Link to comment
Share on other sites

hei.

en løst på drevet halsende hund er det lov å trene fra 21/8 og ut mars neste år i følge hundeloven og Sørensen hos DN.

det vil for denne type jakthunder i praksis bety å jage lovlig vilt, hare, rådyr, rev, hvordan det stiller seg med hjort vet jeg ikke. men man må ha grunneiers tillatelse.

mvh Taiko

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke jakt så lenge du ikke har med våpen eller har til formål å jakte. Trening på hund, hvor interessen ligger i å gjøre hunden bedre, uten å drive jakt, er og forblir trening.

 

NKK har såvidt jeg vet ingen juridisk hjelp - men kanskje de stiller opp ved spesielle anledninger?

 

Nå er det vel slik at du må ha jaktrett/ tilatelse fra grunneier for å trene med hund. Du kan ikke la bikkja jage rådyr utenfor jakttia.

 

Nei selvsagt. Men det er vel ikke snakk om å "la bikkja jage rådyr" ?? I dønna saken er det overhodet ikke det. Den enste bestemmelsen jeg kan se kommer til anvendelse her, er hundelovens §14, bokstav c.

 

Det hele denne saken hviler på er: "var hunden(e) i direkte angrep på hjortevilt"? Dersom svaret er ja, var dette en lovlig avlivning, dersom svaret var er nei så var dette en ulovlig avlivning og må få konsekvenser.

 

Jeg klarer i ikke å finne andre hjemler for denne avlivingen, hverken i viltloven, politiloven eller andre aktuelle lover. Arrester meg gjerne på dette punktet, men da vil jeg gjerne har en referanse til aktuell bestemmelse :shock:

 

Og når vi snakker om trening H. Nilsen så er er dette det springende punkt. Når skrider man over grensen for "gå tur med hunden i skogen" (dette er lovlig og trenger ikke grunneiers tillatelse) til "trening av jakthunden" (Ikke lovlig uten tillatelse). Hva om jeg går tur med min Weimaraner, og jeg går sammen med broder'n som har en Leonberger ? Kan han slippe bikkja og ikke jeg, fordi jeg har "feil" rase?

 

Det kan ikke være slik, at dersom jeg går tur med en puddel så er det lov (jeg nekter for at noen kaller dette en jakthund) mens dersom jeg går med f.eks. en setter, så er det forbudt? Denne bestemmelsen er ikke rase-avhengig, men avhengig av den konkrete aktiviteten du bedriver med din hund akkurat i øyeblikket.

 

Nå må det understrekes at dette er min tolkning av loven, jeg ser helt klart at den kan tolkes på en annen måte. Det er akkurat derfor slike saker må opp for retten en eller annen gang, da hverken grunneier eller hundeeier kan avgjøre hvordan dette skal tolkes alene.

 

Og akkurat det samme gjelder for §14, bokstav c. Hva er "direkte angrep på hjortevilt" ? Er dette også raseavhengig? Er det direkte angrep om min Weimaraner jager rådyret fordi den er stor nok til å ta det igjen, men ikke direkte angrpe dersom det er en drever fordi den ikke et stor nok? Men dersom det er tidlig på året så er det allikevel angrep fordi da er dyra små så dreveren kan ta de igjen?

 

Her er det et hav av rom for tolkninger eller hva?

 

Grey Ghost

Link to comment
Share on other sites

Godt spørsmål. Men i andre saker, som f.eks. lys på jakt, så er dette ulovlig når du har til formål å drive jakt. Dersom du har til formål å trene hunden, så må du ha grunneiers tillatelse på lik linje? Dersom hunden ved et uhell begynner å jage/lose, så blir vel det ikke det samme i og med at formålet er ulikt?

 

Det blir jo pittelitt subjektivt med "å ha som formål" med noe, men det er vel derfor vi har et rettsvesen som er ment å tolke lovene i hvert enkelt tilfelle.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror du er inne på noe H. Nilsen. Intensjonen bak handlingen har jo som regel alt å si i en del saker. Noe annet som er vanskelig i en slik sak er jo bevisbyrden. Dersom det blir skapt presedens for at det holder med vitneuttalelsen fra skytteren som sier "Jeg så at bikkja glefsa etter rådyret" da har vi en meget skummel situasjon for alle hundeeiere (og ikke minst for hundene).

 

Grey Ghost

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror du er inne på noe H. Nilsen. Intensjonen bak handlingen har jo som regel alt å si i en del saker. Noe annet som er vanskelig i en slik sak er jo bevisbyrden. Dersom det blir skapt presedens for at det holder med vitneuttalelsen fra skytteren som sier "Jeg så at bikkja glefsa etter rådyret" da har vi en meget skummel situasjon for alle hundeeiere (og ikke minst for hundene).

 

Nå er ikke jeg noen jussprofessor, men jeg har forstått det slik at man ofte ser etter lignende lovbestemmelser når man skal tolke en hittil "utolket" bestemmelse. En slik har vi i forhold til nødvergerett for å verne bufe mot rovdyr. Det er lov å felle freda rovvilt i nødverge, under direkte angrep. En lovtekst som er svært lik - for ikke å si kliss lik - teksten i hundeloven.

 

Tolkninga av nødvergeparagrafen har vært streng. Svært streng. Ikke bare skal man forsøke å avverge angrepet før man tvinges til å skyte, men faren for at husdyret blir drept skal være meget stor, og sjansen for å redde husdyret ved å skyte rovdyret skal også være meget stor. Altså snakker vi i prinsippet om sekundene mellom at rovdyret fysisk får tak i husdyret, til rovdyret har fått gjort så stor skade at husdyret ikke kan berges.

 

Hvis den tolkningen som er brukt i forbindelse med nødvergeparagrafen blir lagt til grunn for tolkningen av tilsvarende bestemmelse i hundeloven, stiller jeg stor tvil til at hendelsen på Dønna er gjort med reell hjemmel i lov.

Link to comment
Share on other sites

Hvis en drever klarer å komme så nært at den glefser etter rådyrene så er enten rådyret skadet eller dreveren usannsynlig kjapp. Det håper jeg at retten ikke finner troverdig etter at en ekspert har vært og uttalt seg. Blir interessant å se videre. Bare så trist at to hunder måtte bøte med livet for at dette skulle bli tatt opp.

Link to comment
Share on other sites

Har noen informasjon om hva NKK mener om denne saken? Finnes det liknende saker som de har uttalt seg om?

 

Selv er jeg jo medlem i NKK, og har sendt de en mail vedrørende tolkningen av hundelovens §8, etter en tidligere debatt her på kammeret, men har ikke fått noe svar derfra enda.

 

Hva mener NKK om løse hunder, og trening av jakthunder mv.? Er de villig til å støtte en hundeeier i en eventuell rettstvist dersom dette er av prinsippiell betydning? Det må, før eller siden, noen rettsaker til for å etablere rettspraksisk på området. Jeg har ikke klart å finne noen dokumenter som omtaler rettssaker som omhandler hundeloven enda.

 

Et par stikkord som jeg mener krever juridisk behandling for å etablere rettspraksis:

 

§2:

"Hundeholderen skal sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser"

 

Hva er "urimelig ulempe" ? Dersom min løse hund skremmer bort viltet og dermed ødelegger for et jaktlag, er dette urimelig ulempe? (evnt. forstyrrer en annen jakthund som jobber, fyll inn det som passer).

 

La oss si at bikkja mi er inngjerdet på min eiendom etter loven, men har en tendens til å fare mot og bjeffe på folk hver gang noen går forbi huset mitt, som grenser mot offentlig vei. Dette er kanskje en mye brukt turvei for familier. Noen klager over at ungene eller andre blir skremt og ikke tør å gå forbi (altså irrasjonell redsel), er mitt hundehold da til "urimelig ulempe" ?

 

§4:

"Hunder kan være løse bare når de

a) blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller"

 

Hva er "aktsom måte" ? Noen mener at det er 100% kontroll på hunden, mens andre vil hevde at det ikke er noe som heter 100% kontroll. Er det tilstrekkelig at du ser hunden og kan kalle den inn om noe skjer? Eller må bikkja gå ved foten for at det skal være "aktsomt"? Mange tolkningsmuligheter her!

 

"Hunder skal alltid holdes under slikt tilsyn at de så vidt mulig hindres i å drive eller forfølge vilt, jf. likevel § 9 tredje ledd"

 

Jaha - hva er "så vidt mulig" ? Det betyr vel at det er et vist "slingringsmonn" her da? Hvor går grensen for hva som er "så vidt mulig" (Dette er vel kanskje relevant i Dønna-saken også?)

 

Og så selvsagt min favoritt:

 

§8:

"Jakthundtrening, jakthundprøver og dressur kan bare foregå med samtykke av grunneieren eller den som har en allmenn bruksrett til eiendommen"

 

Hva er definisjonen på jakthundtrening? Jeg har sett at noen påstår at dersom du har en jakthund, og spessielt en drivende hund, så kan ikke denne slippes uten at det er å annse som trening da den alltid vil begynne å jakte. Jeg er IKKE enig i den tolkningen, men jeg ser jo selvsagt at dette kan tolkes på ulike måter.

Her må vi ha en rettssak for å få dette avklart!

 

 

Det ble nevnt et navn på en jurist med tilknyttning til NKK, noen som har kontaktinfo til damen?

 

Forresten, er det noen som representerer grunneiere her? Jeg som hundeeier søker naturligvis til NKK for å få noen på "min side", men det må da være minst like interessant for "den andre siden", nemlig grunneiere (og forsåvidt husdyreiere) å få en avklaring på dette? Noen med kontakter i denne sfæren som kan gjøre noen undersøkelser?

 

(Jada, jeg vei at noen er på begge sider her, men så lenge det er motstridene interesser så må man nødvendigvis argumentere fra en av "sidene" her - i det minste for debattens del!)

 

 

Grey Ghost

Hobbyjurist

§2: Synes du egentlig oppsumere hva jeg ser i denne paragrafen. Og irrasjonell redsel er likefult redsel, og som sådan en vesentlig ulempe. Min samboer har mange ganger vært tvunget til å bli innendørs fordi naboer har latt bikkjene fly rundt uten oppsyn. det kaller i hvertfall jeg en vesentlig ulempe (det hjelper overhode ikke at hundene er dønn snille).

 

§4: Slik jeg alltid har lært det, så er det at en alltid skal se bikkja når den er løs, og kunne kalle den inn når man møter folk etc. (kravet til at den skal kunne være uten band er at den med rimlig sikkerhet kan kalles inn).

 

§8: I prinsippet betyr det at ingen hund har lov til å jage eller spore på vilt uten band uten grunneiers samtykke.

Jakkthunder som er spesielt trent eller under trening kan gå løs som alle andre hunder, så lenge en ser de og de kan kalles inn med rimlig sikkerhet. Med grunneiers løyve trenger en ikke å kunne kalle de inn i alle situasjoner, en trenger heller ikke å ha den innefor synsvidde til enhvertid (under trening altså).

 

Slik definerer jeg disse paragrafene, og slik har jeg blitt lært en skal oppføre seg.

Når hunden stikker inn på nabo tereng, må man selvfølgelig søke å avbryte losen (om det er muligt, vet ikke om det går ann). Uansett er det å regne som en vesentlig ulempe for andre grunneiere om dette skjer flere ganger. Jeg mener man bør flytte seg på slippet, eller avstå å slippe jakthund. Om en må påregne at hunden stikker innom andre tereng. Noe som er typiske for vestlands terengene med små vald og grunnen til den sterke hundemotstanden her. En sitter på post i trekkrutene, og bikkja på nabovaldet som er 2km bredt kommer selvfølglig og skremmer hjorten minst to vald avgårde.

 

Rett hund til rett bruk i rett areal, med grunneiers løyve. Og man burde ikke få problemer i jakt Norge (nåja, kjenner jo en og annen vriompeis da :wink: ).

Link to comment
Share on other sites

Jada, vingemuttern, men nå blander du kortene litt.

1) Dette var et uhell (alle har vel opplevd at bikkjen har stukket av)

2) Hundene ble skutt og drept, en av dem en henrettelse

3) Begrunnelsen er at de har angrepet hjortevilt. Se det for seg den som kan.

 

Selv om noe er ulempe for andre (med vilje eller uvilje), så betyr ikke det at en har rett til å drepe det, iallefall ikke i følge loven.

 

Skal jeg tippe vil jeg tro at lensmannen/beslutningstakeren må gjennom en lang rettsak som ender i at han maksimalt får tilsnakk/reprimande for sin handling - og at han vil tenke seg om både to og tre ganger ved neste korsvei.

Link to comment
Share on other sites

Prøver å skrive litt i denne tråden også.

Dette er ei sak som opptek meg og som eg er svært spent på å følgje videre. Både fordi eg føler med dei som har mista hundene sine og fordi den kan få noko å seie for framtidig hundehald. Har lest gjennom heile denne tråden, og eg oppfattar alle innlegga som saklege og gode. Håper tråden holder seg slikt frammover.

Eg prøver å sjå problemstillinga frå fleire hald, men det er vel kanskje ikkje så lett. Som hundeeigar er vel dette med at hunden blir avliva den store skrekken. Nå prater eg ikkje om situasjoner der avliving er den einaste fornuftige løysing. Men avliving basert på at hunden rømmer, kanskje berre ein gong. Tolkinga til Vingmutteren er eg enig i, og det kunne ikkje falle meg inn å sleppe hunden min utan grunneigars tilatelse eller opptre slik at eg kan støyte andre på nokon som helst måte. Eg vil gjerne trene hunden min både med tanke på jakt og dresur, men slit med å finne områder å gjere dette på. Og så til den store skrekken:

Om hunden min kjem seg leus sjøl, om eg gjer noko eg ikkje tenkjer over eller om nokon skulle finne på å sleppe den. Er det da rett at eg skal risikere å få hunden min avliva om den ikkje angrip(med angre meiner eg her at han er truende mot folk eller gjer skade på vilt/bufe) noko eller nokon?

Link to comment
Share on other sites

Når hunden stikker inn på nabo tereng, må man selvfølgelig søke å avbryte losen (om det er muligt, vet ikke om det går ann).§8:

 

For min del synes jeg dette blir noe bakvendt, da jeg helt sikkert vet at en person som løper inn på naboterrenget for å avbryte en los forstyrrer mye mer enn losen gjør.

 

Uansett er det å regne som en vesentlig ulempe for andre grunneiere om dette skjer flere ganger.

 

At det jages inn vilt fra naboterrengene?

 

Jeg mener man bør flytte seg på slippet, eller avstå å slippe jakthund. Om en må påregne at hunden stikker innom andre tereng. Noe som er typiske for vestlands terengene med små vald og grunnen til den sterke hundemotstanden her. En sitter på post i trekkrutene, og bikkja på nabovaldet som er 2km bredt kommer selvfølglig og skremmer hjorten minst to vald avgårde.

 

All hjort, eller den hjorten hunden jager? Hvis hunden kommer inn på jaktområdet og tar ut viltet der kan jeg skjønne skepsisen bedre, men hvis det skjer hos meg ler jeg bare godt av at naboene får ødelagt jaktdagen ved at både hund og dyr forsvinner pokkerivold.

 

Nå spisser jeg dette litt med vilje, fordi jeg kjenner igjen litt av argumentasjonen du bruker - jeg kjenner det igjen fra et nabojaktlag der jeg jakter elg. Jeg jakter med løshund i et område der det vanligvis jaktes med bandhund etter elg. Det meste av kritikken kom etter en formiddag da begge lagene jaktet opp mot grensa. I løpet av en time jagde hunden min først ku og kalv, så to fjorårsdyr, tvers gjennom hele postrekka til naboene. Fire elg ut av vår terreng, inn på deres terreng.

 

Jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hvorfor de klager. Eller hvorfor de ikke benyttet anledningen til å felle et eller flere av dyrene, jeg tror de hadde til sammen 6-7 skuddsjanser... Men det er tydelig at ideen om at en los som går gjennom terrenget tilsvarer omtrent det samme som å gå manngard, fortsatt står sterkt enkelte steder i landet.

Link to comment
Share on other sites

Tja, her er det mye som jeg ikke er tørr nok bak øra til å kunne komentere, men jeg synes å minnes en opphetet debatt om å felle dyr for annenmanns los på SL. Det eneste jeg kan si er at der var mange som mente det var fy fy og kunne ødelegge hunden (hva vet vel jeg). Umiddelbart så høres det jo fornuftigt å skyte for losen, når den går i eget tereng (din vinst. hundeeiers tap). Men så var det dette med skikk og bruk da.

 

Dette med å slippe hund som stadig vekk følger spor ut av og inn i anndres tereng (fordi den blir sluppet på ett sted der dette er naturligt for hunden å gjøre) og så henter seg dyr, mener jeg i hvertfall ikke er good folkeskikk (spesielt når valdene er så små som her på møre).

Link to comment
Share on other sites

Jeg leser med interesse dine tolkninger og meninger Vingemutter (som jeg forøvrig stort sett er uenig i :wink: ), men jeg tror du har misset en liten sak.

 

Mitt poeng er ganske enkelt at hva du eller jeg synes og mener er ganske uvesentlig. Poenget er at det finnes rom for tolkning, og denne tolkningen må til syvende og sist gjøres av en rettsinstans. Inntil det har skjedd kan vi synse oss "i hjelp".

 

For å kommentere noen av dine tolkninger så må jeg først henvise til §1 i hundeloven:

 

Det sivile samfunn, både enkeltpersoner og organisasjoner, har ansvaret for innenfor lovgivningens ramme å utøve og legge til rette for et positivt og samfunnsgagnlig hundehold, til glede for den enkelte hundeholder.

 

Dette prinsippet er blandt annet brukt med hell for å omgjøre enkelte kommuners vedtak som gjelder innstrammning av hundehold, og for restriktive bestemmelser om lokal båndtvang.

 

Vi skal ha mulighet til å holde hund, uten unødige restriksjoner betyr dette.

 

Når det gjelder dine meninger om "riset bak speilet" for useriøse hundeeiere så forholder det seg, desverre for grunneiere og husdyreiere, slik at det riset ikke finnes. Som tidligere nevnt, så er straffen bøter eller fengsel i opptil 6 mnd, i tillegg til mulig erstatningsansvar for beviselig økonomisk skade forvoldt av hunden eller hundeholdet. Det riset bak speilet som du etterlyser forsvant desverre da disse bestemmelsene ble tatt ut av viltloven og over i (den nye) hundeloven.

 

Igjen kan jeg ikke annet enn å utrykke stor forståelse for at dette føles utilstrekkelig for en grunneiere eller husdyrholder, men det er desverre slik stortinget har bestemt at det skal være. Det er jo nettopp dette som ble tatt opp av Anne Enger i spørsmålet til daværende justisminister Dørum ! Svaret til grunneierne var desverre ikke slik grunneierne ønsket. Slik jeg forstår dette, så må vi vel kunne konkludere med at det er justisdepartementets offisielle syn på denne saken, enn så lenge jeg ikke har sett noen andre tolkninger eller uttalelser.

 

Der du kanskje har et poeng som jeg kan være enig i, er at det skaper uheldige gnissninger og konflikter fordi lovverket ikke er godt nok. Dette burde være klarere definert i loven eller forskrifter. Det forsvarer allikevel ikke at grunneiere eller husdyreiere i "desperasjon" tyr til uloveligheter, noe jeg mener ble gjort i Dønna-saken.

 

Da er vi vel enig til slutt da VM? :mrgreen:

 

Forøvrig tror jeg Jibrag har et godt poeng, med referanse til å se til annet lovverk for å finne lignende bestemmelser. Jeg vil tro at vi til slutt vil ende opp med omtrent det samme når det gjelder hunder, selv om grensen for å skyte fredet rovvilt fremdeles bør være høyere enn for å skyte hunder.

 

 

Grey Ghost

Link to comment
Share on other sites

Men så var det dette med skikk og bruk da.

 

Dette med å slippe hund som stadig vekk følger spor ut av og inn i anndres tereng (fordi den blir sluppet på ett sted der dette er naturligt for hunden å gjøre) og så henter seg dyr, mener jeg i hvertfall ikke er good folkeskikk (spesielt når valdene er så små som her på møre).

Ikke skjønner jeg problemet her,hvis bikkja mi drar over i naboterrenget så eier jeg ikke folkeskikk?

Det er nå engang sånn det er med drivende hunder de følger etter viltet.

ser før meg at jaktlaget på nabovaldet går opp i grensa å jager dyr som hadde retning inn på mitt vald lengre inn på sitt,er det god folkeskikk? Nei veit du jeg har andre ting å irritere meg over enn at andre også er på jakt.

Det er jo bare å forby bruk av hund så er problemet løst( noe som forøvrig er helt vanlig på møre,forstå det den som vil)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ingen bevandret mann innenfor lovverket, og skal ikke forsøke meg på lovtolkninger. Men, jeg har en formening om skikk og bruk, og dette kan jeg formidle min mening om.

 

Jeg synes at man bør tilstrebe å slippe hund slik at man holder sin jakt på eget område. At en hund jager inn på andre terreng skjer fra tid til annen, og er ingenting å gjøre med. Man kan ikke forlange at jegere skal slippe kun i midten av terrenget. Naturligvis vil man bruke hele sitt terreng, og man må da iblandt slippe hund/jakte i nærheten av grensen. Dette med større fare for å jage over til naboen. Det synes jeg er greit. Man bør imidlertid etterstrebe å ikke være til ulempe for naboene. Å jakte på en slik måte at det er stor mulighet for at man er til sjenanse for naboen blir feil skikk og bruk. For å ta eksempel på hva jeg mener; å jakte ved grensen og los går over til naboen en gang, det er greit. Å slippe ved grensen gjentatte ganger, selv om jeg er klar over at losen sannsynligvis går til naboterrenget, blir feil.

 

Som konklusjon, synes jeg ikke at jag over til naboen er noe å bry seg om. Men, det kan være tilfeller hvor dette ikke er skikk og bruk i mine øyne. Det har å gjøre med hva man forventer av utgang på jakten/losen.

 

Når det gjelder skyting i annen manns los, så er det i mine øyne ikke skikk og bruk å gjøre det. Bortsett fra elg, her er det gjengs i mine områder at man skyter for nabo-hunden om man har mulighet. Selvfølgelig med forutsetning om at hunden blir bra behandlet etter fallet.

 

mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Men så var det dette med skikk og bruk da.

 

Dette med å slippe hund som stadig vekk følger spor ut av og inn i anndres tereng (fordi den blir sluppet på ett sted der dette er naturligt for hunden å gjøre) og så henter seg dyr, mener jeg i hvertfall ikke er good folkeskikk (spesielt når valdene er så små som her på møre).

Ikke skjønner jeg problemet her,hvis bikkja mi drar over i naboterrenget så eier jeg ikke folkeskikk?

Det er nå engang sånn det er med drivende hunder de følger etter viltet.

ser før meg at jaktlaget på nabovaldet går opp i grensa å jager dyr som hadde retning inn på mitt vald lengre inn på sitt,er det god folkeskikk? Nei veit du jeg har andre ting å irritere meg over enn at andre også er på jakt.

Det er jo bare å forby bruk av hund så er problemet løst( noe som forøvrig er helt vanlig på møre,forstå det den som vil)

 

 

Trur det vingemutteren meiner med skikk og bruk er dei som slipper hund på små terreng og da gjerne nærme grensa. Det kan jo diskuterast om når terrenget er for lite til å slippe hund der. Er så vidt eg veit ingen reglar på det. Men det er ein annan diskusjon enn den de prøver å føre i denne tråden.

Link to comment
Share on other sites

Betraktinger:

En drivende hund skal lose over en time for å få 1. premie på drevprøve. Ikke så mange grunneiere som har stort nok tereng til dette!

 

Hvorvidt losen holder seg innenfor et gitt område er nok like avhengig av hvordan dyra går i eksakt det terrenget, hvordan en jakter, delvis også hundens jaktsett (men i mindre grad dette). Jeg jakter teiger ned mot 2-300 dekar hvor losen holder seg innenfor terrenget stort sett hver gang, mens andre steder vet jeg med stor sikkerhet at losen omtrent alltid går ut og først begynner å ture borti neste ås.

 

En vel så viktig betraktning er at de aller, aller, aller fleste rådyr som felles for drivende hunder, felles i løpet av de første 15 minuttene. Hvis det ble oppsatt statistisk, ville det være en negativ eksponentiell graf, med høyest felling de første par minuttene og gradvis eksponentiellt minkende derfra.

Link to comment
Share on other sites

Det er vanskelig å diskutere slikt som dette da det hele raskt løper av sted i jungelen av lover og paragrafer. Her oppe i Nord (selv om vi bare er såvidt halveis nordover) er drivende hunder ikke så vanlige enda, og dermed har folk flest liten og ingen greie på hvordan en slik hund jakter. Jeg skriver jakter, fordi det svenske ordet for å jakte, " at jaga", får helt feil innhold når det fornorskes til "å jage". DN kaller da heller ikke disse hundene for "jagende hunder", men for DRIVENDE hunder. Vi som eier slike hunder må slutte å kalle driving for jaging!

 

Det er rimelig stor forskljell på å drive på vitringen flere minutter og hundremeter bak dyret, og det å jage det med synskontakt.

 

Dreveren som ble skutt kunne ikke jage et rådyr. Grunnen er de åpenbare forskjeller i størrelse, samt at dreveren er chondrodystrof. Dermed kan ingen påstå at det kunne dreie seg om et direkte angrep. Det er dette som er hele grunnen for at dreveren er slik en god rådyrhund, den har ikke mulighet til å stresse dyret om den aldri så mye vil. Derfor må dreverdrapet anmeldes og prøves for retten. Blir dette stående er det ikke godt å vite hva folk kan finne på hvis en drever (basset, beagle, dachsbracke, dachs) kommer inn på terrenget sitt. Har selv fått trussler om at bikkja skulle vært skutt fordi den drev inn i naboterrenget og "ødela" jakten. På Dønna...

Link to comment
Share on other sites

Dette står på trykk i dagens papirutgave av Helgelands blad.

 

Var ikke jegere som skjøt hunder

 

 

Roger Lisø i Dønna Jeger og Fiskerforening presiserer at det ikke var jegere som avlivet to løse hunder i forrige uke. Hundene ble skutt med rifle etter at det ikke lykktes en representant fra Statens Naturoppsyn å få kallet til seg dyrene. Hundene jaget på flere rådyr nord på Dønna.

 

Vi får tilbakemeldinger fra folk om at vi har drevet å jaktet på hunder. Ingen jegere fra DJFF har vært involvert i skytingen av hundene, presiserer Lisø, som understreker at han ikke tar stilling til om det var riktig eller galt å skyte hundene.

 

Jeg kjenner ikke detaljene godt nok til å mene noe om det. Saken er at vi er mange jegere her. Og vi jobber aktivt med å skape aksept for det vi driver med. Slike saker skaper negativ oppmerksomhet når det feilaktig knyttes opp mot oss. Upresise formuleringer i media bidrar til å forvirre. Viltnemnda, viltansvarlig og Statens naturoppsyn er begreper som det er fort gjort å koble opp mot vanlige jegere. Lensmann Edvard Børø bekrefter at lokale jegere ikke var involvert i avskytningen. Det Statlige Naturoppsynet fikk beskjed fra meg om å skyte hundene. Loven er klar, er hundene i direkte i angrep på vilt, kan de felles for å avverge angrepet. Her forsøkte de å ta 3 rådyrkje etter å skilt dem fra moren. Statens Naturoppsyn består av en eller flere personer som har begrenset politimyndighet innenfor sitt område. Børø sier at man prøvde å lokke inn hundene og å finne ut hvem som eide dem før skytingen. Det lykkes de ikke med, og det var heller ikke gitt melding fra eieren om at hundene hadde rømt. Lensmannen oppfordrer folk til å følge båndtvangsbestemmelsene. Jeg sier ikke at de er brudt i dette tilfellet, men vi ser generelt en slapp holdning til dette med båndtvang. Den generelle båndtvangen er fra 01.04.-20.08, den kan også være utvidet dersom lokale forhold tilsier det.

Link to comment
Share on other sites

Jeg sier ikke at de er brudt i dette tilfellet, men vi ser generelt en slapp holdning til dette med båndtvang

 

Dette utsagnet styrker vel bare påstanden om at disse bikkjene ble skutt fordi noen hadde sett seg lei på løsbikkjer slik jeg ser det.

 

Straffen for "slapp holdning til dette med båndtvang" er bøter eller fengsel i 6 mnd ...for hundeeieren. Hvordan lensmannen kunne vite om bikkjene var i "direkte angrep" på rådyra over telefonen lurer jeg fælt på!

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Mener lansmann her viser grov uforstand,Ikke en Drever på speed engang kan angripe et rådyr,å si at de var skilt fra mora er en måte å få aksept hos folket for sine handlinger.

Det er helt vanlig at råa setter fra seg kjea i håp om at bikkja skal følge etter seg å ikke kjea.

Her skulle folk som har peiling vært kontakta.

Hvordan kan en lensmann og en representant fra naturoppsynet forvalte et oppsyn når de ikke engang vet hvordan en løs på drevet halsende hund fungerer :?:

Link to comment
Share on other sites

Dette står på trykk i dagens papirutgave av Helgelands blad.

 

Lensmann Edvard Børø bekrefter at...

Loven er klar, er hundene i direkte i angrep på vilt, kan de felles for å avverge angrepet. Her forsøkte de å ta 3 rådyrkje etter å skilt dem fra moren.

 

Jøss, en drever som løper etter et rådyr omtolkes altså til direkte angrep, fordi hunden "forsøker å ta" rådyret. Jeg tror nok han har helt rett med tanke på motivet til hunden, men det er vel vurdering av evnene til hunden det svikter på.

 

Lurer jaggu på hvordan det føles å bevege seg på så tynn is som den ærede Lensmannen gjør i denne saken... Han trenger jo ikke å møte i en eventuell rettssak, den har han jo forseglet utfallet på for lengst ved å komme med uttalelser til media som tydeliggjør en fullstendig feiltolkning av regelverket...

Link to comment
Share on other sites

Det rare er at en av "jegerne" har tiligere sagt at -først kom råa med kjeene,så kom dreveren og sist bc...

Nå har de plutelig skilt kjeene fra råa....Tror de bare fyller ut historien som det passer de!!

Ja de dekker opp for hverandre, men de har jo selv kommet med uttalelser som ikke akkurat forsvarer det de har gjort.Å som sagt, det er noe de sier bare for å få aksept for egne handlinger,alle som jakter skjønner at bikkja aldri har greid å få tak i kjea.

Link to comment
Share on other sites

Hvis det enda ikke er gjort, bør eieren av dreveren politianmelde dreverdrapet. Det koster i utgangspunktet ingen ting. Anmeldelsen må gå på feilinformasjon til politiet før skyteordren, feiltolking av paragrafene i hundeloven, og krav om erstatning. I en slik sak kan rettsapparatet vanskelig komme utenom DN som sakkyndige.

Link to comment
Share on other sites

Hvis det enda ikke er gjort, bør eieren av dreveren politianmelde dreverdrapet. Det koster i utgangspunktet ingen ting. Anmeldelsen må gå på feilinformasjon til politiet før skyteordren, feiltolking av paragrafene i hundeloven, og krav om erstatning. I en slik sak kan rettsapparatet vanskelig komme utenom DN som sakkyndige.

 

Krav om erstattning er en privatrettslig sak, og ikke noe som er gratis. Da må man i så fall saksøke noen.

Dersom man skal gå til anmeldelse så er spørsmålet er hvem som skal anmeldes for hva? Skal du anmelde lensmannen? For hva? Hvilken straffbar handling har han evnt. begått?

 

Eller skal du anmelde han som drepte bikkjene? For hva da?

 

Det holder liksom ikke å anmelde noen for "å ha skutt bikkja mi". Man må nesten ha en viss formening om hva det påståtte straffbare forholdet er, ellers blir det bare henlagt etter en uke som "intet straffbart forhold".

 

Jeg sier ikke at man ikke skal anmelde her, men da må man bare finne ut hvem som skal andmeldes for hva.

Kjenner desverre ikke straffeloven så godt at jeg har noe å bidra med her. Vet ikke helt hvilke bestemmelser som kan brukes i denne saken, men det må jo bli noen generelle da. Finner ikke noe i dyrevernloven som kan hjelpe her heller.

 

Men sikkert noen som kan dette bedre her?

 

Grey Ghost

Link to comment
Share on other sites

Jeg sier ikke at man ikke skal anmelde her, men da må man bare finne ut hvem som skal andmeldes for hva.

Kjenner desverre ikke straffeloven så godt at jeg har noe å bidra med her. Vet ikke helt hvilke bestemmelser som kan brukes i denne saken, men det må jo bli noen generelle da. Finner ikke noe i dyrevernloven som kan hjelpe her heller.

 

Dette kan kanskje brukes:

[ur]http://www.politi.no/portal/page?_pageid=34,49023&_dad=portal&_schema=PORTAL&articles7_mode=skjemadetails&articles7_articleId=26503&articles8_mode=downloadskjema&articles8_articleId=26503&uicell=uicell02b&navigation1_parentItemId=1927&navigation1_selectedItemId=2297&orgUnitId=[/url]

 

"Dersom du mener polititjenestemenn eller -kvinner har begått straffbare forhold i tjenesten, etterforskes dette av Spesialenheten for politisaker. En anmeldelse sendes til Spesialenheten eller politiet. Spesialenheten etterforsker så saken ved fem regionale enheter som avgir innstilling til lederen om hvordan påtalespørsmålet bør avgjøres."

 

Og det man eventuelt må anmelde for, er feil lovanvendelse. For det er jo det som er saken her - at man har valgt å tolke regelverket slik at hvis man ikke klarer å fange hunden og den loser på rådyr, er det lov å avlive den, mens Hundeloven tydelig sier at det skal være snakk om "direkte angrep". Og den som må anmeldes er nødvendigvis SNO-karen (som skjøt) - han har begrenset politimyndighet, sannsynligvis ikke innenfor hundeloven, men i forhold til bl.a Viltloven. OG lensmannen, som SNO-karen måtte henvende seg til for å kunne operere innenfor Hundelovens rammer.

 

Det kan forsåvidt være lurt å kjøre fire ulike anmeldelser - en for hver av hundene, mot begge tjenestemenn. Rett og slett for å behandle hvert tilfelle av avlivning for seg, ovenfor de to tjenestemennene. F.eks kan man hevde at skuddplassering på BC'n tyder på at det ville vært mulig å fange inn denne etter at dreveren ble skutt, og at dette dermed er et grovere tilfelle enn dreveren.

 

Bare noen tips fra en legmann - sjekk med en jurist først.

Link to comment
Share on other sites

Men feil lovanvendelse er vel ikke noe straffbart i seg selv vel? Det er vel mere en saksbehandlingsfeil, eller et juridisk begrep i en rettssak eller ?

 

Vi er vel enig om at de har tolket bestemmelsen feil - men jeg vet ikke helt hvordan dette er straffbart i seg selv.

 

Problemstillingen blir, slik jeg ser det:

 

Dersom jeg går og skyter en tilfeldig bikkje på gata - hva kan jeg straffes for da? Skadeverk? Eventuelt grovt skadeverk? Dyremisshandling?

 

Det blir jo nødvendigvis slik, at dersom man ikke har lovlig hjemmel, noe man mener at de ikke hadde i Dønna, så står man igjen med at noen har drept en bikkje. Da blir det vel ikke feil lovandenlse - men ingen lovhjemmel?

 

Om du skyter en bjørn - og dette ikke var i nødverge, så har vi viltloven. Men hunder er ikke vilt, så da har vi dyrevernloven, men der står det ikke noe slikt.

 

Jeg betviler ikke at det er ulovlig å ta livet av noen andres bikkje, men jeg bare lurer på hvilken lov man da bryter?

 

Grey Ghost

Link to comment
Share on other sites

Uten at jeg er på noen måte er noen advokat er det vel opp til de som etterforsker saken og finne ut hva som har skjedd og eventuelt hvilke(n) lov(er) som er brutt.

 

Anmeldelsesskjema ligger her: http://www.politi.no/pls/idesk/docs/f1787580702/gp5007b.pdf og slik jeg ser det skal det bare beskrives hva som har skjedd, så er det opp til politiet (evt. spesialenheten) og etterforske og finne ut om det i sakens anledning finnes straffbare forhold :?:

 

Den som anmelder trenger ikke å finne akkurat hvilken lov som er brutt, men kan mer gi beskjed om at: "Hundene mine er drept, jeg vet hvor og når det skjedde og hvem som ga ordre om det. Nå er det opp til dere å finne ut om lover er brutt og om noen skal straffes for det". (VELDIG forenklet)

 

Hunter og Milo

Link to comment
Share on other sites

Men feil lovanvendelse er vel ikke noe straffbart i seg selv vel? Det er vel mere en saksbehandlingsfeil, eller et juridisk begrep i en rettssak eller ?

 

Jeg går ut fra at det ikke er slik at en med politimyndighet, fullstendig eller begrenset, står fritt til å tolke regelverket slik han selv mener det bør være, så snart han/hun har fått tildelt slik politimyndighet?

 

Vi er vel enig om at de har tolket bestemmelsen feil - men jeg vet ikke helt hvordan dette er straffbart i seg selv.Problemstillingen blir, slik jeg ser det:

Dersom jeg går og skyter en tilfeldig bikkje på gata - hva kan jeg straffes for da? Skadeverk? Eventuelt grovt skadeverk? Dyremisshandling?

 

Skadeverk eller grovt skadeverk, vil jeg tro. Erstatning. Bortfall av våpenkort.

 

Jeg synes også det hadde vært et grovere tilfelle dersom du hadde politimyndighet, og forsøkte å forsvare handlingen ut fra et regelverk du var satt til å forvalte.

 

Det blir jo nødvendigvis slik, at dersom man ikke har lovlig hjemmel, noe man mener at de ikke hadde i Dønna, så står man igjen med at noen har drept en bikkje. Da blir det vel ikke feil lovandenlse - men ingen lovhjemmel?

 

Ja, noe sånt... Men det vil vel være forskjell på om det er et tilfelle hvor det er et tolkningsspørsmål om man hadde lovhjemmel eller ikke (feil lovanvendelse, eks. Dønna-saken kanskje?) eller et tilfelle hvor det ikke er noen tvil om at det ikke foreligger noen lovhjemmel (f.eks gå ut og skyte en tilfeldig hund fordi man ikke "liker" hunder. Og som sagt, også forskjell på om det er en legmann som utfører handlingen, eller en med politimyndighet som absolutt bør vite lovbestemmelsene.

 

Om du skyter en bjørn - og dette ikke var i nødverge, så har vi viltloven. Men hunder er ikke vilt, så da har vi dyrevernloven, men der står det ikke noe slikt.

 

Ja, det er vel faktisk et spørsmål om eiendomsrett, som du antyder tidligere her - altså skadeverk på eiendom.

Link to comment
Share on other sites

Den som anmelder noe kommer med en påstand om lovbrudd. I første runde er det politiet som skal etterforske, ikke den fornærmede. Fører ikke det frem ankes det, med advokater og rettsaker til følge.

 

Det som diskuteres opp, ned , bak og frem her i forumet er privatetterforskning.

Link to comment
Share on other sites

Hvis det stemmer at det var SNO-oppsynsmannen som skjøt, så synes jeg det er ekstra tragisk. Han har en viktig jobb, og jeg har selv i praksis sett hans engasjement til beste for dyreliv og natur. Jeg synes oppriktig synd på ham, og vil uttrykke sorg for det han har havnet opp i.

 

Jeg vet ikke hvor på dønna dette skjedde, kjenner ikke hundeeierne, og visste ikke hvem som skjøt. Mine meninger og utalelser har vært på bakgrunn av det som har vært å lese i avisene og er objektive. Saken er allike vel like viktig, og jeg står for alt jeg har sagt.

 

SNO har ansatt en oppsynsmann for naturverneområdet nord på Dønna, og Dønna kommune har engasjert samme person for oppsyn på sine eiendommer. Det finnes ikke noe grunneierlag på Dønna, men enkeltgrunneiere kan selvsagt ha engasjert samme mann for oppsyn på sine eiendommer. Ut over disse områdene kan ikke denne mannen ha annen myndighet enn hvem som helst andre, så vidt jeg skjønner.

Link to comment
Share on other sites

Jeg sier ikke at man ikke skal anmelde her, men da må man bare finne ut hvem som skal andmeldes for hva.

Kjenner desverre ikke straffeloven så godt at jeg har noe å bidra med her. Vet ikke helt hvilke bestemmelser som kan brukes i denne saken, men det må jo bli noen generelle da. Finner ikke noe i dyrevernloven som kan hjelpe her heller.

 

Dette kan kanskje brukes:

[ur]http://www.politi.no/portal/page?_pageid=34,49023&_dad=portal&_schema=PORTAL&articles7_mode=skjemadetails&articles7_articleId=26503&articles8_mode=downloadskjema&articles8_articleId=26503&uicell=uicell02b&navigation1_parentItemId=1927&navigation1_selectedItemId=2297&orgUnitId=[/url]

 

"Dersom du mener polititjenestemenn eller -kvinner har begått straffbare forhold i tjenesten, etterforskes dette av Spesialenheten for politisaker. En anmeldelse sendes til Spesialenheten eller politiet. Spesialenheten etterforsker så saken ved fem regionale enheter som avgir innstilling til lederen om hvordan påtalespørsmålet bør avgjøres."

 

Og det man eventuelt må anmelde for, er feil lovanvendelse. For det er jo det som er saken her - at man har valgt å tolke regelverket slik at hvis man ikke klarer å fange hunden og den loser på rådyr, er det lov å avlive den, mens Hundeloven tydelig sier at det skal være snakk om "direkte angrep". Og den som må anmeldes er nødvendigvis SNO-karen (som skjøt) - han har begrenset politimyndighet, sannsynligvis ikke innenfor hundeloven, men i forhold til bl.a Viltloven. OG lensmannen, som SNO-karen måtte henvende seg til for å kunne operere innenfor Hundelovens rammer.

 

Det kan forsåvidt være lurt å kjøre fire ulike anmeldelser - en for hver av hundene, mot begge tjenestemenn. Rett og slett for å behandle hvert tilfelle av avlivning for seg, ovenfor de to tjenestemennene. F.eks kan man hevde at skuddplassering på BC'n tyder på at det ville vært mulig å fange inn denne etter at dreveren ble skutt, og at dette dermed er et grovere tilfelle enn dreveren.

 

Bare noen tips fra en legmann - sjekk med en jurist først.

 

Saken er anmeldt.. Lensmannen er anmeldt for grov uforstand i tjenesten, men hele "operasjonen" med alle innvolverte er anmeldt..Saken blir oversendt til Spesialenheten (tidligere SEFO)

 

Så nå er det bare å vente å se hva de finner ut om saken, og hendelsesforløpet.. Alle må jo avgi forklaring, og da håper vi jo på å få en klarhet i hva som egentlig har skjedd..

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...