Prøver Dønnasaken igjen...

[vest]

Ser at einkelte snakkar om forhåndsdømming her. Til det er det berre å sei at ein dom kan gå to vegar. Å frikjenne på forhånd slik som einkelte her håpar blir resultatet er også forhåndsdømming Ikkje berre motsatt veg......

 

Da er det vel ikkje meir forhåndsdømming når folk håpar skyttaren blir dømt for avlivinga enn at nokon håpar han blir frikjent.

 

Her tar du feil vest. Man er alltid uskyldig inntil det motsatte er bevist, i det minste så lenge man snakker om straffesaker. Det er et bærende prinsipp i straffeloven i de aller fleste land. Så man kan ikke bil "dømt uskyldig", man er uskyldig inntil man eventuelt blir dømt og dommen er rettskraftig.

 

Grey Ghost

 

No kunne eg jo tatt dette med at ein er uskyldig inntil det motsatte er bevist.Det veit jo alle som følgjer litt med, men i praksis så er det jo forskjel på det og å bli frikjent ved dom.Har du ikkje fått ein dom ,men ventar på den så er du juridisk uskyldig inntil dommen foreligg.Men da kan du hende du blir skyldig.

Å "forhåndsfrikjenne" nokon er altså ikkje det samme som at ein er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Men akkurat dette gidder eg ikkje diskutere meir.

[vingemutteren]

Velger å svare med hundeloven:

§ 3. Generelt aktsomhetskrav

 

En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting. Hundeholderen skal sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser. Blant annet skal hundeholderen søke å avverge at hunden eller hundeholdet skaper utrygghet for andre.

 

Den som er berørt, kan kreve overfor hundeholderen at en varig tilstand eller varige forhold som ikke gir tilstrekkelig sikkerhet, eller som volder urimelig ulempe, blir rettet.

Jeg har ved flere anledninger presisert at hundeloven er mange ganger strengere enn de fleste praktiserer den.

Om det er lavmåls å stå for at loven følges, samt å kreve at sanksjons muligheten som ble fratatt grunneierne blir gjenninnført. Så får det heller være det. men jeg vil minne om at det man normalt forlanger av en hundeeier er normal folkeskikk.

 

Ellers så er det normalt i bønders innmark/utmark man lufter hunden (ihvertfall på landsbygda), og man burde kansje vise litt mere taknemlighet overfor at man i det hele får gå der med hund? (jada jeg vet det skal mye til for å nekte noen å gå tur med hund i bånd, men man skal ikke glemme at det er akkurat de samme grunneierne som skal gi jakthund eierne løyve til å trene/jakte med hund. Hadde som jeg sa sikkert vært smartere å gå litt stillere i dørene fremfor å provosere på disse punktene. Det er heller ingen meneskerett å ha hund.

 

Angående mine standpunkt i Dønna saken, så er disse basert på prinsipper og ikke følelser. Skulle jeg basere de på følelser, hadde jeg nok ult sammen med resten her. Men det er det jaggu ikke mange som har skjønt.

[Knotten]

Eg er taknemmeleg for kvar dag eg får væra ute i skog og mark eg.

Eg gjer midt ytterste for å ungå at eg støyter andre med det eg driv på med.

Eg gjer midt ytterste for å averge at midt hundehold er til genanse for andre.

Eg bruker mykje tid med hunden min, trener, sosialiserer og oppdaterer meg på kunskap om hunder.

Men ein ting veit eg, ingen ting er idiot sikkert. Hunden min kan komme seg laus ved at eg er uopmerksamd/ blir distrahert eller ein anna person gjer noko han ikkje skal.

Om eg da skal risikere å få hunden levert i ein svartsekk fordi nokon var redd han, eller at han var på ein stad han ikkje skule være forstår eg ikkje. Om han da ikkje går til åtak på folk eller fe såklart.

[General Custer]

 

Angående mine standpunkt i Dønna saken, så er disse basert på prinsipper og ikke følelser. Skulle jeg basere de på følelser, hadde jeg nok ult sammen med resten her. Men det er det jaggu ikke mange som har skjønt.

Nå har du skrevet en drøss med innlegg om lover og regler å hva du mener og syns om hundeholdet til folk flest og dine synspunkter ang Dønna saken.

Det er jo klart at du har rett for vi andre baserer jo meningene våre på følelser og sitter bare å uler.

I nordnorge går du under kategorien trekuk( slapp av moderator vi kan tilogmed kalle lensmann for en trekuk her oppe) Synes jeg har oppsummert bra jeg,Enig?

[kvasimongo]

 

Ellers så er det normalt i bønders innmark/utmark man lufter hunden (ihvertfall på landsbygda), og man burde kansje vise litt mere taknemlighet overfor at man i det hele får gå der med hund? (jada jeg vet det skal mye til for å nekte noen å gå tur med hund i bånd, men man skal ikke glemme at det er akkurat de samme grunneierne som skal gi jakthund eierne løyve til å trene/jakte med hund. Hadde som jeg sa sikkert vært smartere å gå litt stillere i dørene fremfor å provosere på disse punktene. Det er heller ingen meneskerett å ha hund.

 

Det er ingen menneskerett å eie gård og grunn heller VM, så det var en heller dårlig sammenligning.

Mange tråder her syns jeg viser synspunkter fra grunneiere, som ikke er spesielt hundevennlige. Så den takknemligheten du etterspør er litt for mye forlangt.

[vingemutteren]

Eg er taknemmeleg for kvar dag eg får væra ute i skog og mark eg.

Eg gjer midt ytterste for å ungå at eg støyter andre med det eg driv på med.

Eg gjer midt ytterste for å averge at midt hundehold er til genanse for andre.

Eg bruker mykje tid med hunden min, trener, sosialiserer og oppdaterer meg på kunskap om hunder.

Men ein ting veit eg, ingen ting er idiot sikkert. Hunden min kan komme seg laus ved at eg er uopmerksamd/ blir distrahert eller ein anna person gjer noko han ikkje skal.

Om eg da skal risikere å få hunden levert i ein svartsekk fordi nokon var redd han, eller at han var på ein stad han ikkje skule være forstår eg ikkje. Om han da ikkje går til åtak på folk eller fe såklart.

Og det skal du da heller ikke risikere, med mindre en hund går til åtak på folk, fe og vilt. Så er det vel ingen her eller ellers som mener en skal avlive en hund. vi strides litt om hva som defineres som angrep/åtakk, og til hvilken tid på året det måtte være. Tror det er mange som leser alt for mye ut av ting som blir skrevet her.

Synes du står for ting som jeg skulle ønske hundeeiere jamt over burde ta til seg.

[beagle]

 

Angående mine standpunkt i Dønna saken, så er disse basert på prinsipper og ikke følelser. Skulle jeg basere de på følelser, hadde jeg nok ult sammen med resten her. Men det er det jaggu ikke mange som har skjønt.

Nå har du skrevet en drøss med innlegg om lover og regler å hva du mener og syns om hundeholdet til folk flest og dine synspunkter ang Dønna saken.

Det er jo klart at du har rett for vi andre baserer jo meningene våre på følelser og sitter bare å uler.

I nordnorge går du under kategorien trekuk( slapp av moderator vi kan tilogmed kalle lensmann for en trekuk her oppe) Synes jeg har oppsummert bra jeg,Enig?

 

Er nok ikkje enig med deg i det

I denne saka er det mykje følelser ute og går. Og ein kan tolke hundelova på fleire måter, på same måten som ein viss ein leser bibelen.

Det er ikkje slik at den som skrik høgast alltid har rett. Men sidan saka er annmeldt, så får ein kansje ein dom. Og da veit ein kva som er lovleg for ettertida.

[hansen deluxe]

 

Er nok fleire enn vingemutter som har den oppfatningen. Men når dei prøver å vere sakleg i sin argumentasjon så får ein passet sitt påskreve fra alle kanter. Da er det ikkje alltid at dei som skal moderer forumet her er bevist på kva dei skriv, og hadde andre skrivd det samme ( i andre tråder) så hadde dei fått på pukkelen.

 

Den som lurer på kva eg meiner kan lese gjennom tråden i fred og ro. Legg merke til ordlyden som vert brukt. Er du ueinnig i hylekoret sin oppfatning så har du ikkje noko her å gjere.

 

Kan du utdype dette?

Det er kun jeg som moderator som har skrevet noe vesentlig i de 3 trådene som omfatter Dønna saken.

Jeg modererte bort usakligheter og personangrep i tråd nr 2. Blant annet fra den personen du nevner i ditt innlegg.

Så da lurer jeg på hva jeg har skrevet i de 3 trådene som jeg burde være bevisst over?

 

Venter fortsatt på svar på dette Beagle......

[beagle]

 

Er nok fleire enn vingemutter som har den oppfatningen. Men når dei prøver å vere sakleg i sin argumentasjon så får ein passet sitt påskreve fra alle kanter. Da er det ikkje alltid at dei som skal moderer forumet her er bevist på kva dei skriv, og hadde andre skrivd det samme ( i andre tråder) så hadde dei fått på pukkelen.

 

Den som lurer på kva eg meiner kan lese gjennom tråden i fred og ro. Legg merke til ordlyden som vert brukt. Er du ueinnig i hylekoret sin oppfatning så har du ikkje noko her å gjere.

 

Kan du utdype dette?

Det er kun jeg som moderator som har skrevet noe vesentlig i de 3 trådene som omfatter Dønna saken.

Jeg modererte bort usakligheter og personangrep i tråd nr 2. Blant annet fra den personen du nevner i ditt innlegg.

Så da lurer jeg på hva jeg har skrevet i de 3 trådene som jeg burde være bevisst over?

 

 

Venter fortsatt på svar på dette Beagle......

 

 

Du får lese nokre av svara dine her inne.

Dei som ikkje er eniger med ditt syspunkt farer med tull og vrøl og børr holde seg vekke fra tråden. Og det er desverre fleire som ikkje heilt klarer å skille sak fra person her, noko som du rett nok har rydda opp i. Men det vert tolerert meir fra ei side enn den andre.

[hansen deluxe]

Du får lese nokre av svara dine her inne.

Dei som ikkje er eniger med ditt syspunkt farer med tull og vrøl og børr holde seg vekke fra tråden. Og det er desverre fleire som ikkje heilt klarer å skille sak fra person her, noko som du rett nok har rydda opp i. Men det vert tolerert meir fra ei side enn den andre.

 

Jeg har lest mine svar i denne og de foregående tråder...

Følger deg fortsatt ikke hva du sikter til. At flertallet ikke er enig med enkelte her betyr ikke det samme som at de er uønsket.

[vingemutteren]

kvasimongo @

Respekt er første bud, uten respekt så driter en i andre og gjør som det passer en. Synes jeg hører undertoner av respektløshet mot grunneiere her du (håper jeg tar feil og det kun er en spissformulering). Men det er nettopp dette at en grunneiers eneveldige rett til å bestemme over egen grunn (akkurat som de med en liten hageflekk gjerne vil ha kontroll over hvem, hva og hvordan der, bare i litt større målestokk), som ikke blir respektert. Utgjør ett stadigt økende problem her til lands. det medfører økende konflikter, og desverre dårligere vilkår for de som vet å oppføre seg (for de som vet å oppføre seg har jeg til og med ved tidligere annledninger stilt innmark til rådighet for hundetrening. Da jeg var trygg på hvem jeg slapp til). Minner på at hundeloven spesifiserer hundholders plikt til ikke å ligge andre til urimlig byrde, det er sterk kost i §3 i hundeloven, men jeg ser jaggu mange som trakterer den verre enn jeg trakterer fartsgrenser.

 

Når vi snakker om disse problemene, så snakker vi ikke om slike saker som på Dønna, der hunder har stukket av og går til angrep på vilt, men om beviste handlinger av hundeeiere. de på Dønna var maks uheldige med omstendigheter, tidspunkt med mere. Kort sagt en trist sak for alle. Men også en sak som setter viktige spørsmål på dagsordnen.

 

 

On topick:

Kansje vi heller skulle gå til bake til det essensielle ved Dønna saken, og diskutere hva som kvalifiserer som angrep etter lovens bokstav, for jeg er i hvertfall blitt litt forvirret etter alle sidesprang og person relaterte poster.

 

For hva er egentlig ett angrep?

For meg er som ikke er hundeekspert, så var det en los som pågår i ett tereng over tid (spesielt i båndtvangstid der en kan komme til å skille kalv fra ku), eller innenfor 50m avstand fra dyret. For andre er det når dyret fysiskt blir bitt. Etter å ha lest endel innlegg i her og i andre tråder av folk som skal ha greie på det, så har jeg redefinert det til at det for min del oppfattes los over tid i bandtvanstid, og los/utfall innenfor 20m, samt situasjoner der viltet blir presset mot farligt område. Jeg kan ikke skille mellom hunderaser og vite hva som skjer (med untak av at dess større hunden er, dess farligere er den for viltet p.g.a hastighet). Så jeg ser slik på det.

 

Noen sier loven spesifiserer fysiskt angrep (biting), men jeg er nå ikke så sikker på om det er det lovgiverne hadde i tankene. Begrepet angrep er litt videre enn som så, men hvor vidt?

Her skulle jeg ønske lovgiverne kom med spesifiseringer som klarlegger dette hinsides tvil.

Er tildømes Los/jaging i bandtvangtid i seg selv som angrep å regne? Altså, skal man ha ett sett regler for bantvangstiden, og ett sett ellers?

Kjør debatt, for jeg vil faktisk tro det eller ei gjerne lære mer om dette.

[vingemutteren]

 

Angående mine standpunkt i Dønna saken, så er disse basert på prinsipper og ikke følelser. Skulle jeg basere de på følelser, hadde jeg nok ult sammen med resten her. Men det er det jaggu ikke mange som har skjønt.

Nå har du skrevet en drøss med innlegg om lover og regler å hva du mener og syns om hundeholdet til folk flest og dine synspunkter ang Dønna saken.

Det er jo klart at du har rett for vi andre baserer jo meningene våre på følelser og sitter bare å uler.

I nordnorge går du under kategorien trekuk( slapp av moderator vi kan tilogmed kalle lensmann for en trekuk her oppe) Synes jeg har oppsummert bra jeg,Enig?

Ikke enig.

Jeg har (forhåpentligvis) ikke skrevet om folk flest sitt hundehold (i såfall utilsiktet), men jeg har skrevet endel om den økende trenden med ansvarsløsthundehold (altså ikke om hundeeiere flest). Samt at mye av problemene skyldes at riset bak speilet nå stort sett er borte (derav lover og regler som viser hvor mange plikter og hvor stort ansvar hundehold nå engang er i forhold til samfunnet).

 

Når det gjelder dette med følelser, så går det på at man blir angrepet på ett personlig plan når en kommer med noe som avviker fra mengden her, ikke at folk mener noe annet enn meg.

Siden jeg prøver å være sakligt å ta ballen, så synes jeg man kan bruke følelse styrt meningsutveksling, når motparten går i strupen på en med å gå på personlige egenskaper, samt tillegge en meninger som ikke har vært skrevet. Når ting er følelsesbasert, så glemmer man ofte ballen, og går etter legga i steden om du skjønner. Jeg går selv stadig vekk i den fella, og er litt flau hvergang jeg oppdager at jeg har gjort det for å si det slik.

 

Ikke fordet, jeg kan sikkert passe under trekuk av andre grunner for alt jeg vet. Er kjent for å kunne være vansklig, om enn ikke helt umulig, og ellers grei.

Jeg får vel bare beklage at jeg ikke har klart å formiddle hva jeg står for på en lettfattlig nok måte for enkelte.

Sutt litt på den du (som norlenning tåler du minst såpass).

No hard feelings bedre med folk som er ærlige og sier hva de mener enn skittkastere i dekning.

[Puzzaque]

.......

 

On topick:

Kansje vi heller skulle gå til bake til det essensielle ved Dønna saken, og diskutere hva som kvalifiserer som angrep etter lovens bokstav, for jeg er i hvertfall blitt litt forvirret etter alle sidesprang og person relaterte poster.

 

For hva er egentlig ett angrep?

For meg er som ikke er hundeekspert, så var det en los som pågår i ett tereng over tid (spesielt i båndtvangstid der en kan komme til å skille kalv fra ku), eller innenfor 50m avstand fra dyret. For andre er det når dyret fysiskt blir bitt. Etter å ha lest endel innlegg i her og i andre tråder av folk som skal ha greie på det, så har jeg redefinert det til at det for min del oppfattes los over tid i bandtvanstid, og los/utfall innenfor 20m, samt situasjoner der viltet blir presset mot farligt område. Jeg kan ikke skille mellom hunderaser og vite hva som skjer (med untak av at dess større hunden er, dess farligere er den for viltet p.g.a hastighet). Så jeg ser slik på det.

 

Noen sier loven spesifiserer fysiskt angrep (biting), men jeg er nå ikke så sikker på om det er det lovgiverne hadde i tankene. Begrepet angrep er litt videre enn som så, men hvor vidt?

Her skulle jeg ønske lovgiverne kom med spesifiseringer som klarlegger dette hinsides tvil.

Er tildømes Los/jaging i bandtvangtid i seg selv som angrep å regne? Altså, skal man ha ett sett regler for bantvangstiden, og ett sett ellers?

Kjør debatt, for jeg vil faktisk tro det eller ei gjerne lære mer om dette.

 

En godkjent drivende hund vil ligge en plass mellom 2 til 5 minutter bak drevdyret etter ganske kort tid bortsett fra i uttaket i enkelte tillfeller hvor bikkja "går" seg på dyret. Ei geit vil om kjeene er så små at de ikke klarer å komme seg unna bli gjemt av geita hvoretter geita gir seg selv til kjenne og får bikkja til å følge seg. Dersom man ser drevdyret kan man stille seg i sporet og stoppe hunden , dersom man da benytter skytevåpen til dette vil det gjennspeile seg i skuddskadene på hunden med inngang i front og ødeleggelser i lengderettning.

[Tassen]

Diskusjonen i Dønnasaken er slik jeg ser det såre enkel:

 

- Hunder løs i utmark i båndtvangstid ( ulovlig).

- Hundene lot seg ikke fange inn.

- Offentlig myndighet(politiet) vurderer tiltak. les hundelovens §17.

- Politiet kan i samsvar med reglene i politiloven § 6 gripe inn overfor hunder og hundeholdere for å vareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller trygghet, eller for å verne andre dyr.

- Politiet beslutter etter reglene i hundelovens §15 avlivning.

§ 15. Hund som utgjør klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt.

En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet.

 

Legg merke til at hundelovens §15 ikke krever angrep før avlivning, kun klar fare noe som utvilsom gjelder i denne saken.

 

Dønnasaken dreier seg ene og alene om politiets rett ( og plikt) til å utføre det arbeidet de skal.

 

Politiet har utvilsomt i denne saken juridisk rett til å utøve den maktutøvelse som her har skjedd.

[Puzzaque]

§ 15. Hund som utgjør klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt

 

En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet.

 

Hjortevilt foruten tamrein er ikke nevnt i denne delen, (sitatet er copy and paste direkte fra hundeloven.)

 

Og er mest sansynlig myntet på beskyttelse av dyr i erversmessige forhold, kan sikkert også komme til anvendelse i hjortehengn

[vingemutteren]

§ 15. Hund som utgjør klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt

 

En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet.

Hvorfor er da hjortevilt med i overskriften til paragrafen? Etter det jeg har forstått, så gjelder innholdet i en § for alt som står beskrevet i overskriften?

[Tassen]

§ 15. Hund som utgjør klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt

 

En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet.

 

Hjortevilt foruten tamrein er ikke nevnt i denne delen, (sitatet er copy and paste direkte fra hundeloven.)

 

Og er mest sansynlig myntet på beskyttelse av dyr i erversmessige forhold, kan sikkert også komme til anvendelse i hjortehengn

 

En slik inkurie har ingen betydning for Dønnasaken.

Slik jeg husker Dønna (fra noen år siden) er det rikelig med sau på beite der i august, to løse hunder i timevis uten at eier/besitter har kontaktet politiet, samt med politiets forsøk på å stoppe hundene tilsier lovlig avlivning.

 

Diskuter gjerne Dønna saken , men den er kun relevant mot politiets maktuøvelse

[Puzzaque]

§ 15. Hund som utgjør klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt

 

En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet.

Hvorfor er da hjortevilt med i overskriften til paragrafen? Etter det jeg har forstått, så gjelder innholdet i en § for alt som står beskrevet i overskriften?

 

Underteksten gir en veiledning opp mot hvilke dyr og dyrearter dette handlingsmønstret retter seg mot hvordan man skal forholde seg i forhold til frittlevende vilt og personangrep finner man sikkert i andre §

hvor man har strengere krav til oppførsel fra hund (angrep og direkte fare)før man kan gå til slike ytterligheter som avliving

[vingemutteren]

Strengere krav til avlivning når det gjelder mennesker enn dyr, ligger vel nettopp i det at dyrene er vergeløse. Og slik skal ha større beskyttelse. En annen sak er at de fleste hundeangrep på folk er selvforskyldte (er ett eget avsnitt som omhandler det i hundeloven). Og slik sett skal hunden beskyttes mot folk, da den normalt er den svakeste part (merk at der fortsatt ligger klare muligheter til avlivning, men at man kan risikere straff og straffeforfølgelse etter de delene av hundeloven etter avlivning, om man har overtrått det som blir oppfattet som nødvendigt eller selv er skyld i angrep).

 

Har selv fått juling (og mistet nesten ett øye) da jeg var guttunge p.g.a jeg ignorerte hundeeiers beskjed om å la hunden spise i fred (fattet ikke hundens tydlige signaler). Hunden tuktet meg som en hvalp og jeg fikk kjeft, plaster og ble sendt på dør. Egentlig vel fortjent for å si det slik.

Er det noe som gjør meg forbanna så er det når jeg kommer over personer (normalt barn) som plager hund i band, det er ikke noe rart om noen av disse senere får seg en smekk av samme hund. Men det er hunden som får svi. Uff voldsomt ot den der (blir bare så argh! når jeg tenker på slikt).

Edited September 12, 2008 by Guest

[Puzzaque]

....Strengere krav til avlivning når det gjelder mennesker enn dyr, ligger vel nettopp i det at dyrene er vergeløse. Og slik skal ha større beskyttelse.

 

Tenkte heller på strengere krav til avliving i forholdet mellom ville og tamme dyr( tamme dyr er jo stort sett mere vergeløse enn ville ,mindre fluktmuligheter samt en beskyttelse av økonomiske intresser,osv)

[vingemutteren]

Aha, selvfølgligt. my bad.

[General Custer]

 

 

 

 

 

Ikke enig.

Jeg har (forhåpentligvis) ikke skrevet om folk flest sitt hundehold (i såfall utilsiktet), men jeg har skrevet endel om den økende trenden med ansvarsløsthundehold (altså ikke om hundeeiere flest). Samt at mye av problemene skyldes at riset bak speilet nå stort sett er borte (derav lover og regler som viser hvor mange plikter og hvor stort ansvar hundehold nå engang er i forhold til samfunnet).

 

Når det gjelder dette med følelser, så går det på at man blir angrepet på ett personlig plan når en kommer med noe som avviker fra mengden her, ikke at folk mener noe annet enn meg.

Siden jeg prøver å være sakligt å ta ballen, så synes jeg man kan bruke følelse styrt meningsutveksling, når motparten går i strupen på en med å gå på personlige egenskaper, samt tillegge en meninger som ikke har vært skrevet. Når ting er følelsesbasert, så glemmer man ofte ballen, og går etter legga i steden om du skjønner. Jeg går selv stadig vekk i den fella, og er litt flau hvergang jeg oppdager at jeg har gjort det for å si det slik.

 

Ikke fordet, jeg kan sikkert passe under trekuk av andre grunner for alt jeg vet. Er kjent for å kunne være vansklig, om enn ikke helt umulig, og ellers grei.

Jeg får vel bare beklage at jeg ikke har klart å formiddle hva jeg står for på en lettfattlig nok måte for enkelte.

Sutt litt på den du (som norlenning tåler du minst såpass).

No hard feelings bedre med folk som er ærlige og sier hva de mener enn skittkastere i dekning.

He he ingen problem ( hadde forøvrig aldri skrevet deg jeg skreiv hvis jeg ikke trodde du tålte det)

Når det gjelder det å ta ballen er vi så enige at det nesten er ekkelt

Som hundeeier og jeger er jeg opptatt av å hele tiden ha grunneiers tillatelse til å jakte og slippe bikkjer,dette er sjelden og aldri ett problem her på helgelandskysten, har faktisk aldri fått nei når jeg har spurt.

Her ute er det med løshunder et lite problem men det finnes.

[Taiko]

Hei.

Tror nok det hadde vært kort vei til forbud mot jakt med løs hund

hvis en los er det man skal definere som et direkte angrep

på viltet

Taiko

[GreyGhost]

Her var det en del å svare på ...

 

Først til Mauser68

 

Selvsagt var mine betraktninger om sauehold ment å provosere. Det jeg forsøker å få fram er at jeg mener det fremkommer ganske tydelig at Vingemutter betrakter denne saken fra en saueier/grunneiers side, og derfor blir noe ubalansert (men ikke usaklig av den grunn). Han ønsker ikke/klarer ikke å se, at også hundeeiere har rettigheter, og de noen ganger får negative konsekvenser for andre, men det må vi leve med. Det kan ikke være slik, at i de tilfeller hvor interessene til sauebønder og andre (f.eks. hundeeiere/jegere) så er det sauens interesser som skal vinne fram. Noen ganger må vi kanskje ta inn over oss at sauehold også har negative konsekvenser, og at noen av oss ønsker beskyttelse mot det?

 

Uten at vi trenger å dra i gang en debatt om norsk landbruk, så vil jeg fortsatt hevde at vi ikke MÅ produserere sauekjøtt og ull i Norge. Jeg har all respekt for sauebønder, og vet at de har en elendig timelønn, men dette er faktisk frivillig! Det er ingen som MÅ holde på med sauer, er det vel? Det er vel neppe av nasjonal betydning av det finnes sauer i landet? Jeg ser ærlig talt ikke problemet med å importere fårikålkjøtt fra New Zeland. Dersom norsk sau har bedre/annen kvalitet som kan forsvare en høyre pris, så regner jeg med at forbrukeren vil betale, og da har jo norsk sauehold livets rett, eller hva?

 

Angående mine standpunkt i Dønna saken, så er disse basert på prinsipper og ikke følelser. Skulle jeg basere de på følelser, hadde jeg nok ult sammen med resten her. Men det er det jaggu ikke mange som har skjønt.

 

Jeg ser helt klar prinsippene du ønsker å forsvare VM, og har aldri hevdet at du er usaklig. Men slik er det for mitt vedkommende også. Det er nettopp prinsippene vedrørende hva som skal til for å lovlig skyte en hund som er så viktige for oss hundeeiere i denne saken.

 

kvasimongo @

Respekt er første bud, uten respekt så driter en i andre og gjør som det passer en. Synes jeg hører undertoner av respektløshet mot grunneiere her du (håper jeg tar feil og det kun er en spissformulering). Men det er nettopp dette at en grunneiers eneveldige rett til å bestemme over egen grunn (akkurat som de med en liten hageflekk gjerne vil ha kontroll over hvem, hva og hvordan der, bare i litt større målestokk), som ikke blir respektert. Utgjør ett stadigt økende problem her til lands. det medfører økende konflikter, og desverre dårligere vilkår for de som vet å oppføre seg (for de som vet å oppføre seg har jeg til og med ved tidligere annledninger stilt innmark til rådighet for hundetrening. Da jeg var trygg på hvem jeg slapp til). Minner på at hundeloven spesifiserer hundholders plikt til ikke å ligge andre til urimlig byrde, det er sterk kost i §3 i hundeloven, men jeg ser jaggu mange som trakterer den verre enn jeg trakterer fartsgrenser.

 

Når vi snakker om disse problemene, så snakker vi ikke om slike saker som på Dønna, der hunder har stukket av og går til angrep på vilt, men om beviste handlinger av hundeeiere. de på Dønna var maks uheldige med omstendigheter, tidspunkt med mere. Kort sagt en trist sak for alle. Men også en sak som setter viktige spørsmål på dagsordnen.

.

 

Det er fatisk ikke slik VM, at "at en grunneiers eneveldige rett til å bestemme over egen grunn" er et universelt gyldig argument. Vi har en del lover i dette landet, som faktisk gir almenheten ganske vide rettigheter til å bruke utmark, på tvers av hva en grunneier måte mene. Man bestemmer faktisk ikke fritt over sinn grunn i dette landet. Jeg kan kort nevne et par andre konflikter hvor grunneiere gjennomgående taper: La oss nevne strandsonen og bygging og inngjerding? Det finnes utallige eksempler på at grunneier ikke får lov til å bestemme over sin egen grunn. Noen har måttet rive gjerder for å slippe til almenheten på sin egen grunn, mot sin vilje. Og for nordledninger (har en del av de i familien - det kan kanskje forklare min store lidenskap for krangling og diskusjoner ) så er vel "multekrigen" en velkjent fenomen? Det finnes mange eksempler på konflikter mellom grunneiere og almenheten hvor man ikke uten videre kan diktere bruk av sin grunn som man selv finner det for godt. Alle grunneiere er underlagt en rekke bestemmelser som regulerer bruken, uansett om det er byggeloven, reguleringsplaner, landbrukslover, friluftsloven, viltloven, forurensningsloven eller granneloven. Det er ikke som i f.eks USA, hvor hver mann er "gud" på sin eiendom.

 

On topick:

Kansje vi heller skulle gå til bake til det essensielle ved Dønna saken, og diskutere hva som kvalifiserer som angrep etter lovens bokstav, for jeg er i hvertfall blitt litt forvirret etter alle sidesprang og person relaterte poster.

 

For hva er egentlig ett angrep?

For meg er som ikke er hundeekspert, så var det en los som pågår i ett tereng over tid (spesielt i båndtvangstid der en kan komme til å skille kalv fra ku), eller innenfor 50m avstand fra dyret. For andre er det når dyret fysiskt blir bitt. Etter å ha lest endel innlegg i her og i andre tråder av folk som skal ha greie på det, så har jeg redefinert det til at det for min del oppfattes los over tid i bandtvanstid, og los/utfall innenfor 20m, samt situasjoner der viltet blir presset mot farligt område. Jeg kan ikke skille mellom hunderaser og vite hva som skjer (med untak av at dess større hunden er, dess farligere er den for viltet p.g.a hastighet). Så jeg ser slik på det.

 

Noen sier loven spesifiserer fysiskt angrep (biting), men jeg er nå ikke så sikker på om det er det lovgiverne hadde i tankene. Begrepet angrep er litt videre enn som så, men hvor vidt?

Her skulle jeg ønske lovgiverne kom med spesifiseringer som klarlegger dette hinsides tvil.

Er tildømes Los/jaging i bandtvangtid i seg selv som angrep å regne? Altså, skal man ha ett sett regler for bantvangstiden, og ett sett ellers?

Kjør debatt, for jeg vil faktisk tro det eller ei gjerne lære mer om dette.

 

Dønnasaken handler, som Vingemutter påpeker, om tolkning av hundeloven. Problemet er ikke først og fremst om hva som defineres som "direkte angrep", men hvordan det skal bevises !

 

- Hvordan skal man bevise at en hund var "i direkte angrep på hjortevilt" ?

 

Dersom vi skal legge Vingemutter's syn til grunn, så får vi straks et problem med bevisbyrden.

Tenk gjennom konsekvensen da VM!

 

"Jeg så at hunden var 10 meter bak dyret og holdt på å få tak i kalven - derfor skøyt jeg".

 

Hvilken rettssikkerhet sitter vi igjen med for hunder og deres eiere da? Det kan bare ikke bli skapt presedens for at dette er nok bevis! Da kan, satt litt på spissen, hvem som helst skyte en hund i skogen, og etterpå bare hevde at "jeg så at ..".

 

Det er nettopp derfor jeg mener at tolkningen av "direkte angrep" må være meget strengt, og at bevisene må være noe mer enn vitnemålet til den som skøyt bikkja !

 

Jeg hevder at man må ha en "smoking gun" her. Hår fra viltet i kjeften på bikkja, bitemerker, eller andre tekniske bevis. Alternativt må man ha vitnemål fra andre som ikke har interesser i saken.

 

Vedrørende §15 i hundeloven, så fremgår det av forarbeidene til loven at denne bestemmelsen er ment for å beskytte næringsinteresser, ikke vilt. Overskriften inneholder ordet hjortevilt, men ikke teksten. I teksten fremkommer det at vi snakker om tamrein og husdyr, ikke villrein og annet vilt. Bestemmelsen kan f.eks. brukes på hjortedyr i hegn, derfor er det nevnt i overskiften. Teksten i overskiften er rett og slett en tabbe - det burde stått hjortedyr (evnt. "tamhjort") og ikke vilt. Den skal beskytte dyr som folk eier, ikke statens vilt.

 

§15 må sees i sammenheng med §14, tredje ledd bokstav b og bokstav c.

 

Diskusjonen i Dønnasaken er slik jeg ser det såre enkel:

 

- Hunder løs i utmark i båndtvangstid ( ulovlig).

Hvorvidt det var båndtvangstid eller ikke er irrelevant. Båndtvang er ment som et forebyggende tiltak, mens §14 og §15 nødvergebestemmelser. Bestemmelsene i §14 og §15 gjelder uavhengig av hvorvidt det foreligger båndtvang. Man kan avlive en løs hund som er i "direkte angrep" uavhengig om det er båndtvang eller ikke (hunden skal uansett være under kontroll).

 

- Hundene lot seg ikke fange inn.

- Offentlig myndighet(politiet) vurderer tiltak. les hundelovens §17.

Du missforstår fullstendig. §17 er en bestemmelse som kan brukes etter at faktiske forhold har skjedd. Det er ikke en nødvergebestemmelse. I §17 fremkommer det klart, at hundeeier skal ha mulighet til å etterkomme de pålegg som polititet kommer med.

 

- Politiet kan i samsvar med reglene i politiloven § 6 gripe inn overfor hunder og hundeholdere for å vareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller trygghet, eller for å verne andre dyr.

 

Nå har vel lensmannen i Dønna kommet med uttalelser som kan tolkes som "til skrekk og advarsel" så jeg ser ikke helt relvansen her.

 

- Politiet beslutter etter reglene i hundelovens §15 avlivning.

§ 15. Hund som utgjør klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt.

En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet.

 

Legg merke til at hundelovens §15 ikke krever angrep før avlivning, kun klar fare noe som utvilsom gjelder i denne saken.

 

Igjen viser du manglende forståelse for jussen her. Hovedproblemet i argumentasjonsrekken din er at du ikke skiller mellom nødverge og administrative reguleringer, og sanksjonsmuligheter.

 

Hundeloven gir, sterkt forenklet, to hjemmler for avlivning av hund. Den ene hjemmelen gjelder nødverge (hunden angriper, eller står i fare for angripe når det gjelder tamdyr) og den andre hjemmelen er bestemmelser polititet kan bruke mot problematisk hundehold (altså avvikle hundeholdet ved å avlive hunden(e) ) når skaden allerede har skjedd.

 

§17 er et eksempel på en adminstrativ bestemmelse som kan brukes som sanksjonsmuligeter etter at skaden har skjedd. Her har politiet mulighet til å gjøre konkrete vurderinger og ganske stor makt til å foreta vurderinger.

 

§15 derimot, er en nødvergebestemmelse, og der har ikke politiet noen annen myndighet eller rett en "vanlige folk". Nødvergebestemmelser kan kun brukes til "øyeblikksavgjørelser" som bare kan taes av den som står midt oppe i situasjonen der og da. Jeg kan ikke ringe til politiet og få deres "godkjennelse" eller "ordre" til å skyte en overfallsmann fordi jeg tror han skal angripe meg. Dersom jeg har tid til å snakke i telefonen, så er nødsituasjonen som jeg ønsker å avverge allerede fraværende. En akutt nødsituasjon som kan forsvare bruk av nødvergebestemmelser oppstår, og forsvinner på "sekunder". Det er kun i det øyeblikket bikkja biter, eller står i umiddelbare fare for å få tak et reinsdyr eller sau at §15 kan brukes. Dersom det er en situasjon som har pågått over tid (som i Dønna-saken) så har man i realiteten bevist at det ikke foreligger en akutt nødsituasjon. Så din påstand om at "Politiet beslutter etter reglene i hundelovens §15 avlivning" faller på dette argumentet alene. Polititet kan ikke beslutte dette, det er kun mannen med børsa i hånda (politi eller ikke) som kan ta øyeblikksavgjørelsen om hvorvidt det foreligger en akutt nødsituasjon. §15 er ikke en fullmaktsbestemmelse som gir politiet myndighet til å ta en slik avgjørelse.

 

Dønnasaken dreier seg ene og alene om politiets rett ( og plikt) til å utføre det arbeidet de skal.

 

Politiet har utvilsomt i denne saken juridisk rett til å utøve den maktutøvelse som her har skjedd.

 

Denne har jeg da svart på. Politiet kan aldri "godkjenne" eller "beordre" bruk av nødverge. Jeg setter pris på meninger om lovverket er riktig (trenger vi strengere/mykere lover), og om definisjoner av relative bestemmelser. Der er ikke mine meninger noen mere verdt enn andres, men når du skal forsøke å bruke lovverket til å støtte opp under ditt syn, så synes jeg nesten du må prøve å vise en viss forståelse for hva slags type lover vi har, hvordan de brukes, og ikke minst hvordan de oppstår.

 

Prøv å bruk nødvergebestemmelsen i f.eks. en bjørnesituasjon da? Jeg ringte til lensmannen og han sa det at det var nødverge så jeg kunne skyte bamsen...

Enhver skjønner jo at mannen her hadde blitt dømt for ulovlig bjørnefelling dersom han ikke hadde en død sau å vise til. "Politiet sa" gjelder ikke for nødverge.

 

Hvorfor er da hjortevilt med i overskriften til paragrafen? Etter det jeg har forstått, så gjelder innholdet i en § for alt som står beskrevet i overskriften?

 

Som sagt, dette er nærmest en "tabbe" av de som skrev loven. Denne bestemmelsen er ment for å beskytte tamme dyr i næring, ikke vilt.

 

Hvorfor har et rådyr større verdi enn en bikkje? Hunden må dø for at rådyret skal få leve? Det er ikke sånn det er ment, det er ment som en bestemmelse som skal gi næringsdrivende rett til å beskytte sine næringsinteresser.

 

§ 15. Hund som utgjør klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt

 

En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet.

 

Hjortevilt foruten tamrein er ikke nevnt i denne delen, (sitatet er copy and paste direkte fra hundeloven.)

 

Og er mest sansynlig myntet på beskyttelse av dyr i erversmessige forhold, kan sikkert også komme til anvendelse i hjortehengn

 

En slik inkurie har ingen betydning for Dønnasaken.

Slik jeg husker Dønna (fra noen år siden) er det rikelig med sau på beite der i august, to løse hunder i timevis uten at eier/besitter har kontaktet politiet, samt med politiets forsøk på å stoppe hundene tilsier lovlig avlivning.

 

Diskuter gjerne Dønna saken , men den er kun relevant mot politiets maktuøvelse

 

Nei, nei, nei ..

At bikkjer er løse og at det finnes sau der tilsier selvsagt ikke avlivning. Det eneste som tilsier lovlig avlivning er akutt fare som utløser bruk av nødverge. Eventuelt et gjenntagene problem med en spesiell hundeeier som ikke skjerper seg etter politiets utrykkelige pålegg. "Politiets maktutøvelse" er fullstendig irrelevant da det ikke var politiet som utøvet noen makt (det var ikke politiet som skøyt).

 

Phu ..pustepause nå..

 

Grey Ghost

[Tassen]

Her var det en del å svare på ...

 

Phu ..pustepause nå..

 

Grey Ghost

 

Selvfølgelig kan du mene hva du vil Grey Ghost, også å tilegge andre mindre kunnskap og forståelse for de juridiske sidene i saken Fasitt vil vise noe annet

 

Har du fått det med deg at det var politiet(politimyndighet) som utøvde avlivningen?

 

Slik jeg ser vil selvfølgelig saken her mot politiet henlegges som intet straffbart forhold. Avlivningen var påkrevet og nødvendig maktbruk etter politilovens §6

[beagle]

Uten at vi trenger å dra i gang en debatt om norsk landbruk, så vil jeg fortsatt hevde at vi ikke MÅ produserere sauekjøtt og ull i Norge. Jeg har all respekt for sauebønder, og vet at de har en elendig timelønn, men dette er faktisk frivillig! Det er ingen som MÅ holde på med sauer, er det vel? Det er vel neppe av nasjonal betydning av det finnes sauer i landet? Jeg ser ærlig talt ikke problemet med å importere fårikålkjøtt fra New Zeland. Dersom norsk sau har bedre/annen kvalitet som kan forsvare en høyre pris, så regner jeg med at forbrukeren vil betale, og da har jo norsk sauehold livets rett, eller hva?

 

Der tek du feil.

Me er avhengige av å ha eit jordbruk i Norge, som omfatter sauenæringa. Utan at me har bla. sau på beite så gror landet vårt igjen. Bur på vestlandet med mykje lauskog og ser at med færre husdyr (sau og kyr) så er det attgrodd i løpet av 3-4 år. Tregrensa her har trekt seg mykje opp i løpet av dei siste 15 åra.

Noko anna me har bruk for her i landet er forståelse for at dei som frivillig er bønder gjer ein samfunnsnyttig jobb. Som me andre kan dra nytte av ved å vere litt meir audmjuke til dei som er i den næringa.

 

Det var om bonden og hans levevilkår tilbake til Dønnasaken

[vingemutteren]

Dersom vi skal legge Vingemutter's syn til grunn, så får vi straks et problem med bevisbyrden.

Tenk gjennom konsekvensen da VM!

 

"Jeg så at hunden var 10 meter bak dyret og holdt på å få tak i kalven - derfor skøyt jeg".

 

Hvilken rettssikkerhet sitter vi igjen med for hunder og deres eiere da? Det kan bare ikke bli skapt presedens for at dette er nok bevis! Da kan, satt litt på spissen, hvem som helst skyte en hund i skogen, og etterpå bare hevde at "jeg så at ..".

Vi sitter igjen med det som i dag er gjeldende lovtekst, og situasjonen er så enkel som det skiseres opp her. Verken mer eller mindre (med untak av jakthund i lovlig trening og jakt). Når det gjelder bevisbyrde, så er det som vanligt den enkeltes forklaring og troverdighet som blir lagt til grunn. fortsatt verken mere eller mindre (og dette er ikke noe synsing slik er det i alt som har med lovverket og retten å gjøre).

 

I dette tilfellet som ble skisert opp her, er det ikke hundens rettigheter, men viltets rettigheter som kommer først. Hunden er på ett sted den ikke skal være, uten følge og i angrep.

Hvor ofte det står noen klar til å skyte en hund i en slik situasjon er jo en annen sak, men igjen så handler dette til syvende og sist, kun om vedkommende har troverdighet nok til at retten velger å legge vedkommendes forklaring til grunn for utfallet.

[vest]

Beagle, utmarka gror igjen også med husdyr her i landet,men det tek berre lenger tid enn om me ikkje hadde husdyr.

[General Custer]

Får vel ta opp denne igjen, saken ligger nå til jurist til undersøkelse,snakka med en av hundeeierne i går og han holder saken varm med å ringe hver uke for å høre siste nytt.

 

Ellers er det jo artig at eierne av Dreveren har fått overta søster av den skutte hunden, snakka med de igår og de var storfornøyde, bikkja var snill som et lam og jaga hare ifølge forrige eier.

[CatLikeFox]

Status i denne saken?

[Ladden]

Hva har skjedd i denne saken?

[Ranger]

Ja nå har jeg lest denne tråden en gang til... Og lurer selvfølgelig også på hvordan det går? Slipper jo selv bikkja der ute, i lovlig tid og ærend selvsagt, men man blir jo litt skremt...

 

Alt hell og lykke ønskes de som nå har fått tillatelse til å trene/slippe drivende hunder på et terreng på Nord-Dønna fra 1. august!

 

Det blir ikke meg som reiser dit og slipper bikkja da nei... grenser til reservatet gjør det og... Samt Gud vet hvor mange triggerhappy innfødte!

[Ranger]

*bump*er i fall noen har noe nytt...

[TLdrever]

Hei! ingenting nytt i saken enda men jeg skal ringe for og purre på iløpet av uken(gjir f.. ikke opp uten kamp)

og til di som har fått tillatelse til og trene hund på dønna nå i august vil jeg bare si at min hund ble skutt 14 august i fjor,

så jeg vill ha tenkt meg om 2 kanskje 3 gannger før jeg ville ha sluppet hunden

[Ranger]

Nettopp det tenkte jeg og... Skal sjekke om vedkommende VET om den saken...

 

Fint at du ikke gir deg! Mange her som står bak deg og vil at rettferdigheten skal skje, så stå på! Snakkes i Mosjøen i august.

[dunkern]

er det noen som har fått verifisert at det går an å slippe 1 august i noen terreng på dønna? i så fall gjelder ikke lovverket med den skutte hunden.Det kan være lurt å sjekke dette ut før noen slipper før den 20 august .

[Ranger]

Vel, du vet hvem som sier han har søkt og fått tillatelse fra 1. august dunkern... Og det er jo nytt av i år, og vil vel ikke ha tilbakevirkende kraft til i fjor.

[Frk.Forsland]

Hei! Nå er det gått over 1 år siden denne forferdelige hendelsen fant sted.. Og saken ble henlagt.. Ble vel egentlig ikke så veldig overrasket, men ble ganske irritert over begrunnelsene fra Spesialenheten. Blant annet: (og jeg siterer)

" Det er etter §14 annet ledd (Et ellers ulovlig inngrep mot en hund er lovlig når noen gjør det for å avverge at hunden urettmessig jager eller angriper mennesker eller dyr, dersom inngrepet ikke går lenger enn nødvendig for å avverge skade, og dessuten ikke går utover det forsvarlige i betraktning av angrepets farlighet og den angrepnes interesse) ikke noe krav om at hundene må ha angrepet viltet, det er tilstrekkelig at hundene urettmessig jager viltet. I forarbeidene er fremhevet at den rent praktiske betydningen av spesialregelsen i § 14 tredje ledd bokstav c ikke ska overdrives med følgende begrunnelse: "i motsetning til det som gjelder ved hunders angrep på mennesker og tamdyr, vil det neppe være andre praktiske måter å stanse en hund som jager hjortevilt, enn å skyte den Spesialenheten legger i dette at det skal mindre til for at en avlivning av en hund som jager hjortevilt kan anses som nødvendig, da det er vanskelig å se for seg andre måter å gripe inn på.

 

Videre sier de: " Det skal videre foretas en vurdering av den faren som forelå. Det er vanskelig å vite hva som ville skjedd dersom hundene hadde fått fortsette å jage rådyrene. Jaging kan være en form for revirhevding. På den andre side kan det hevdes at dersom en hund jager et dyr og den ikke lar seg ta inn, vil det formodentlig være en aktuell og betydelig fare for at hunden vil angripe dyret.

 

Hva er dette???? Kan de virkelig henlegge saken på bakgrunn av antagelser? Tror dere at Dreveren hadde noen gang fått tak i dyrene og angrepet dem? Uansett, så er det ikke lov til å skyte hunder fordi du TROR at de kanskje bestemmer seg for å angripe, eller fordi at du ikke gidder å prøve å tilkalle dem, eller eierne!

 

Helt utrolig! Og vi fikk også obdusert hundene, fordi vi synes det var rart at skadene var slik som de var, og her kommer deler av rapporten:

Hund 1, Border collie:

Hunden hadde store skader i nakken og hodet. Hunden hadde et regelmessig rundt sår (inngangssår) på høyre side av nakken, utgangssåret i hodet/skallen var stort og uregelmessig med massive blødninger og knuste beinsplinter.

Skalle taket og de øverste nakkevirvlene var knust, det var store blødninger i hodet og nakken. Skadene i hodet og nakken var massive og dødelige.

Resten av hunden ble undersøkt, det ble ikke funnet andre synlige skader på hunden. Magesekken ble tatt ut og undersøkt, den var uten innhold.

Det ble tatt røntgen av hele hunden, røntgenbildene viser bly/metall fragmenter i hundens hode.

 

Hund 2, Drever:

Hunden hadde et femkronestort rundt sår på høyre side av halsen rett foran skulderen. Skulderbladet var knust, store blødninger i bryst og halsmuskulatur. Det var skader på flere ribben på høyre side og blødninger i brysthulen, hjertet var inntakt men hjertesekken og flere store blodkar var perforert. Det ble funnet flere hagl i og rundt såret på høyre side av halsen. Skadene i halsen og brystet var massive og dødelige.

Hunden hadde et rundt sår på venstre side av nakken med blødninger og skader i muskulaturen på venstre side, det ble også funnet hagel her.

Hunden hadde i tillegg et rundt sår langt bak og høyt opp på venstre lend, såret gikk inn i bukhulen. Det var blødninger i buken og skader på milt, nyrer og magesekk. Magesekken var perforert to steder og var uten innhold.

Det ble tatt røntgen av hele hunden, røntgenbildene viste en mengde hagel i hundens hode og frampart.

 

Og såvidt jeg vet, så må du være ganske nært hundene for å få et 5 kr størrelse på hullet ved bruk av hegle! Og det står tydelig i loven at man ska først og fremst prøve å oppta hundene, og levere dem til politiet, og alt tyder på at "jegerne" har vært på betydelig kloss hold, og da skulle det vel ikke være så vanskelig å ta hundene? Eller!?

[Foxhound]

Hvordan er muligheten for evt å ta saken videre , hva er neste step ?

[Stykkjunkeren]

Etter det jeg leser i utdraget fra obduksjonsrapportene her så tyder det meste på at begge hundene ble avlivet med hagleskudd på kloss hold.

 

Da snakker vi om en avstand der de fleste andre enn Cato Zahl Pedersen ville hatt små problemer med å fange inn hundene.

Forresten, jeg tror Pedersen faktisk hadde klart den jobben også, han har vist seg sprekere og mer smidig enn mange andre her i landet.

 

Stygg sak.

[Frk.Forsland]

Vi har muligheter for å anke til Riksadvokaten, noe vi nok kommer til å gjøre. Og hvis det ikke nytter, vil vi gå i retten.. Koste hva det koste vil.. Har fått ny drever, og vil ikke at noe slikt skal skje igjen, verken med vår eller noen annen manns hund!

[TLdrever]

Vil bare oppdatere med at saken nå er anket, og at vi har fått en dyktig advokat til å se på saken. Hun mener vi har en god sak, men man kan aldri vite Nå får vi bare krysse fingrene!

[Ranger]

Det gjør vondt i meg hver gang jeg leser i denne tråden, og jeg håper virkelig anken fører fram! Lykke til!

[General Custer]

Stå på Thomas, Krysser fingre