Mentale knep for å holde konsentrasjonen ?

[Gammelfiskaren]

Jeg begynner etterhvert å få teknikken til å fungere. (litt til og fra men dog) Problemet er at jeg ikke kommer over 20-21 duer og jeg kjenner at jeg glipper i konsentrasjonen innimellom..

 

Vil noen av de "gode" leirdueskyttere her inne dele litt om deres rutiner på standplass, og om hvordan dere tenker for å holde fokus gjennom hele serien ? Går ut i fra at dette er mye likt på tvers av grener ??

[vømmøl]

Du får google "mental trening i skyting" så får du mange treff. Det er skrevet lange avhandlinger og bøker om emnet. Jeg kan ikke hjelpe deg. Tore Brovold sa noe om hvordan han forbereder seg her: http://www.vg.no/sport/ol/2012/artikkel ... d=10067134" target="_blank Ikke at det hjalp i ol, men han er nå tross alt en av verdens beste.

 

Når det gjelder teknikk, så er det noen få enkle ting som hjelper meg. Kinnkontakt er alfa omega. Jeg klemmer børsa mot kinnet så det nesten er ubehagelig. Aldri start monteringa før du ser hvor dua går. Nistirr på dua under hele seansen.

[Gammelfiskaren]

Ikke akkurat den stormen av gode råd jeg så for meg

 

Får google videre..

[vømmøl]

Linken under punkt 11, tar for seg flinching. Det går ihvertfall på psyke: viewtopic.php?f=37&t=67368

Dette er faktisk et reelt problem for mange. Uten at de er klar over det.

 

Edit: reparerte linken

Edited August 27, 2012 by Guest

[Berettagrouse]

Hei!

Jeg begynte så vidt å konkurrere litt for to år siden på bane.. Har deltatt på NM to siste år også bare for å nevne det da. Mitt problem sitter helt åpenbart i hodet ift konsentrasjon og/eller nerver. Jeg har denne sesongen ligget i snitt på 23/25 på trening i jegertrap, men sprekker nesten hver gang på stevner. Mulig det ligger i at man er fersk i gamet å ikke har besøkt så mange forskjellige baner rundt om. Første stevnet jeg deltok på i vår gikk rett vest, med to serier på 16/25, fin bane og fine forhold.. Siste treninga før det stevnet skjøt jeg 22/25, 25/25 og 24/25, en bom på de siste 65... Helga etter hadde vi stevne på hjemmebane, og vips to 23/25 runder med bom på de to siste i runde to.. Der vant jeg klasse C med to duer på nestemann, og hadde jeg knepet de to siste ville det holdt til 5 plass totalt. Tre dager senere er det nytt stevne på et nytt sted, og 16/25 og 14/25... Helt fortvila! Vel, på NM gikk det noe bedre da, men her også tok nervene knekken på meg å det ble to bom på første plata på begge runder. 22/25 og 20/25. Det ble 3 duer for lite til målet som var kveldsfinale..

 

Så der ligger mine problemer ser det ut til, rett og slett på det mentale. Vanskelig å fatte i og med at man egentlig ikke har noe å bevise for noen, men det er mulig at jeg på en måte setter noen ubevisste forventninger til meg selv, og dermed blir nervøs når jeg står der på plata og skal skyte.

[vømmøl]

Den beste treningen for konkurranser er å skyte konkurranser. Tror nok det er så enkelt. Det er ikke nok å knuse 23-25 duer på rad, gang etter gang på hjemmebanender under trening. Men det hjelper selvfølgelig på selvtillit, og dessuten må man pusse på teknikken av og til.

[Olesøn]

Vet ikke om dette lar seg overføre, men lell.

På jaktfelt "later jeg som" om dyrefiguren er levende, og da er det min fordømte plikt å skyte bra for å felle dyret med ett skudd. Det funker faktisk for meg, men man må lure seg sjøl litt.

[Gammelfiskaren]

Tror kanskje olesønn er inne på noe her. Jeg tenker at det er om å gjøre å tvinge seg til å tenke på noe annet enn treff / bom. Jeg har etter at jeg startet denne tråden fått meg noen rutiner: Det er tre ting jeg MÅ "tenke gjennom" før jeg roper opp dua: Benstilling , kolbens plass i hoftekammen og "stance" , altså fremoverlutinga på overkroppen og hodets vinkel.. En slags sjekkliste altså.

Disse tankene kan sikkert være hva som helst. Oppgaven er å ta "hodet" vekk fra hvordan du ligger an, hva skjedde på forrige skudd osv..

 

Bare teori fra min side, men jeg perset i kveld og snittet har steget betraktelig. Har begynt å tenke på å overføre dette til rifleskyting også .

 

Synes kanskje det er rart ikke fler har vert innom denne tråden og luftet "sin" oppskrift , redd for å røpe vinneroppskrifta

 

Edit: litt omformulering, dårlig norsk.

[Tornado78]

Hvis en er rundt på skytebaner hvor det er en del aktive skytter, å ser på hva de gjør før de skal skyte, så kan en se mye rare fakter og tikks.

Det handler om at vær enkelt har sin "greie", og er forskjellig fra person til person.

 

Jeg prøver og tenke minst mulig på hva jeg skal gjøre, dette handler om innstingt eller innøvd gjennom trening.

 

Når jeg kommer på standplass plasserer jeg meg slik at jeg står komfortabelt, ellers tenker jeg ikke mere på det.

Utgangsstillingen sitter i kroppen, å jeg tenker heller ikke over hvor kolbekammer er, den vet jeg er riktig gjennom utgangsstillingen.

 

Jeg bruker pusteteknikk, pust med magen gjennom nesa, og ut munnen (Avspenning).

Dette gjør jeg 2 ganger, hvor av den andre skjer mens jeg inntar utgangsstillingen.

dette gjør at jeg puster halvveis ut, før jeg roper ut dua.

 

Lykke til:)

[Guest]

I tillegg til tipsene over er det å tenke seg at du sitter i en boble, der alt utenfor er helt uvesentlig verdt å prøve. Vet det er en teknikk anbefalt av mange proffesjonelle, jeg syns det virker. Masse trening som resulterer i god skyting hjelper på selvtilliten.

[vingemutteren]

Boble eller sonen som man også ofte kaller det, er å sette seg selv i mental tilstand der kun ditt eget og dine oppgave har noen betydning. Dette betyr ikke at en ikke registrerer og kan reagere på det som er "utenfor", kun at vi søker å blokke ut uvesentlighter fra aktiv tenking. Og slik gi treningsgrunnlaget/den mer ubeviste innlæringen (innkluderer også muskelminnet) en best mulig sjangs til å slå igjennom

 

Noen har dette i større naturlig grad enn andre, og andre må trene mye på å få det til.

 

Basis kan være at man visualiserer for seg selv hva man skal gjøre, og at man samtidig ikke hører etter / legger vekt på hva folk rundt en sier.

 

Om man går på det jeg selv holder på med (feltskyting pistol), så klarer jeg på en god dag å ungå å prate med mine konkurrenter når vi er ute i løypa, samtidig er jeg da motsatt av min natur, og er innadvendt, og fokuserer på mine oppgaver. Kort sagt tankekontroll, ikke la fraser som "må ikke bomme på denne stagen" o.l. få tak. Fokuser på at her gjør jeg slik og slik, og ser for meg at kulene treffer der jeg ønsker. Tenk treff treff treff treff for hvert skudd man ser for seg. Man hører selvsagt på standplassleder, men alt annet skal siles bort. Innkludert enhver tanke som ikke har direkte med det jeg skal foreta meg på skytebanen å gjøre.

 

På en normal dag, går jeg og prater, og er jeg heldig kan jeg hoppe inn og ut av sona (bobla) mi når det passer. Men faren er da stor for at man ikke rekker å få fullt fokus tidsnokk (og det synes som oftest godt i resultatene).

 

For en haggleskytter må man også ha en inntrent "stand" utgangsstilling og rutine som gjør at man gjør allt likt fra forberedelse til skudd hver gang. (Gjelder egentlig all skytesport). Da dette med å montere og skyte egentlig ikke skal avstedkomme noen form for bevist tenking, når ting ser riktig ut, skal det smelle mer eller mindre av seg selv. Og når vi først er inne på det, så betyr det at man har minst titusen korrekte repeteringer av skuddsekvensen, avtrekk, sikte bilde, stand etc. bak seg, slik at muskelminnet er noenlunde innlært.

 

Dette med å komme inn i sona si er ikke lett, det kan være lett når allt flyter ens vei, men har man problemer med ett eller annet (i livet som på skytebana). Så kan man fort erfare at dette kan bli vansklig å få til. Man bør derfor om mulig oppsøke noen med kompetanse på området mental trening for idrett, eller i det minste ta ett lite selvstudium (finnes materiell om dette innen for alle idrettsgrener).

[vømmøl]

Tror jeg fant igjen bobla mi i går kveld. Stilte opp på klubbmesterskap i hagleskyting til tross for influensa med sår hals kroppslige smerter og rennende nese. Første runde ble som forventet. Bommet på 3, og fikk dømt en bom til fordi jeg hadde kommet borti løpsvelgeren og fikk klikk. Husker at jeg før bomskuddene var helt utafor når jeg ropte ut dua. Ble nr 5 etter innledende.

 

I finalerunden startet jeg først på det siste laget, og skjøt meg opp til 2.-plass med fullt hus. I ettertid analyserte jeg hva som foregikk oppi hodet mitt under denne runden. Svaret var "absolutt ingenting". Jeg har kanskje aldri vært mindre interressert i resultatet. Jeg lå for langt bak til å vinne uansett.

 

Det er nettop dette jeg må trene på. Ikke føl noe som helst. Gi f.. i resultat. Ikke nøle med å rope ut dua, for da begynner jeg å tenke, og tanker får fokuset vekk fra leirdua. Jeg kan å skyte disse duene. Jeg har knust dem tusen ganger før. Jeg har teknikken, så det er bare å tømme hodet.

[ojoh]

Vingemutteren sier vel det meste som er å si men jeg kan prøve å tilføye noen synspunkter.

 

All skyting innebærer at vi må lære noen fysiske bevegelser og handlinger. Handlingene skal porsjoneres, times og legges i en rekkefølge som gir det beste utfallet i forhold til det vi ønsker å oppnå. Her kommer basis teknikk og personlig tilpasning. Jo flere av disse handlingene vi klarer å utføre uten å tenke, jo mer mental kapasitet kan vi legge i det som krever vår oppmerksomhet. Nå er jo nettopp problemet at vi da også åpner for negative tanker som gjør at vi ikke klarer å utføre de arbeidsoppgavene vi trodde vi hadde automatisert og ikke behøvde å tenke på. Det er dette mental trening går ut på at vi skal kun slippe inn de positive tankene som bidrar positivt til at vi klarer å utføre de handlingene vi har trent på, i riktig porsjon, til riktig tid og rekkefølge. Her finnes det mange teknikker som er nevnt, men felles for alle er at du skal tenke positivt, ikke bruke mental kapasitet på ting du ikke skal gjøre: - "jeg må huske å ikke .... " men på det du skal gjøre:" .... , fokus på kornet, stabilt siktebilde og jevnt avtrekk (pistol)". Det kan være en god ide å lage seg mentale prosedyrer i form av setninger og huskeregler (gjerne noen mentale bilder som man skal se for seg, siktebildet, duer som knuses, treff i skiva..). Noen lager seg også fysiske handlingsprosedyrer for å rydde vekk mentale forstyrrelser og sette seg i en positiv sinnstilstand hvor man kan ha fult mentalt fokus på de riktige arbeidsoppgaver som skal utføres. Det å ha en seremoni eller gjøre seg avhengig av spesielle ting og utstyr kan gjøre deg sårbar i forhold til at du glemmer noe som resulterer i at du blir mentalt ukonsentrert og konkurransen går i vasken. Trening og konkurranse er to forskjellige mentale situasjoner, og noen klarer lett å overføre det de mentalt har innarbeidet på trening til en konkurransesituasjon, mens andre vil slite, det gjelder alle nivåer. Trene i omgivelser og situasjoner som er mest mulig lik en konkurranse situasjon kan være gunstig for å bli vant til dette, men man trenger også tid i fred og ro for å terpe på de fysiske bevegelsene som må læres og innarbeides.

 

Oppsummert handler mental trening på det å fokusere, forsterke og bruke din mentale kapasitet positivt på de tingene du skal utføre - og kun disse.

[Gammelfiskaren]

Tusen takk for flotte inspill. Når jeg fikk belyst denne bobleteorien her kom jeg til å tenke på Hannibal Lecters "palass". Tipper jeg prøver å bygge noe lignende Plukker ut essensen av det som virker fornuftig og tar det med videre. Ikke bare på lerduebanen, tipper man kan nyttegjøre seg denne "bevistheten" både på løper`n , jaktfelten , felten og 200m med forskaling!

 

Har man for mange satsingsområder tro ??

[Berettagrouse]

Hadde sammen med en kompisgjeng på 8 mann en liten uoffisiell lerduestikonkurranse i går kveld på banen vår.. Det er riktig nok bare 3 av oss som skyter noe særlig aktivt , men likevel en gjeng ganske så habile hagleskyttere. Ved sånne sammenkomster er jo det sosiale egentlig det viktigste, men som i alle sammenhenger der hvor gutter samles til noen slags form for konkurranse, så blir det jo alvor og prestisje i det uansett..! Vi kjørte en runde oppvarming, vanlig 50 skudds serie, og deretter var det grilling og skrøning for alle penga en times tid!

 

Så var det tid for finale.. Man kjenner å føler med en gang at NÅ er det noe ekstra i gjerde. Dette blir jo en litt spesiell setting i forhold til vanlig konkurranse, og kommentarene sitter svært løst om noen bommer eller har noen som helst slags sære stillinger eller ritualer før man skyter... Som sagt, det er en gjeng med rimelig gode skyteferdigheter å det ble ganske så jevnt. Dårligste resultat var 37/50, og best var 46/50. Så var det det lille poenget for min egne del i går da mtp nerver i konkurranse settinger: Jeg var siste mann ut på lista å skjøt som nr 8. Det ble svært jevnt i "toppen", og vi var 4stk som fulgte hverandre som skygger helt til siste post. To sprakk litt på siste post og endte på delt tredje med 43/50, og en av de andre knep 9/10 på siste post, 45/50. Jeg måtte da fylle siste post for å vinne... Lett nervøs var jeg, men klarte å blokkere ut alle flåsete kommentarer og tanker med å stålsette meg i hodet, utgangstilling, pipa rett, pust ut, rop ut, finn dua, trekk av-bytt due trekk av.. Det ble 10 knalltreff og seier! Nå var riktig nok dette på hjemmebane, men det er ikke lett å fokusere med 7 andre klovner bak ryggen din som helst ser at du bommer.. Kansje dette kan fungere ved senere konkurranser også, jeg blir å prøve i vertfall.

[elgoksen]

Hadde sammen med en kompisgjeng på 8 mann en liten uoffisiell lerduestikonkurranse i går kveld på banen vår.. Det er riktig nok bare 3 av oss som skyter noe særlig aktivt , men likevel en gjeng ganske så habile hagleskyttere. Ved sånne sammenkomster er jo det sosiale egentlig det viktigste, men som i alle sammenhenger der hvor gutter samles til noen slags form for konkurranse, så blir det jo alvor og prestisje i det uansett..! Vi kjørte en runde oppvarming, vanlig 50 skudds serie, og deretter var det grilling og skrøning for alle penga en times tid!

 

Så var det tid for finale.. Man kjenner å føler med en gang at NÅ er det noe ekstra i gjerde. Dette blir jo en litt spesiell setting i forhold til vanlig konkurranse, og kommentarene sitter svært løst om noen bommer eller har noen som helst slags sære stillinger eller ritualer før man skyter... Som sagt, det er en gjeng med rimelig gode skyteferdigheter å det ble ganske så jevnt. Dårligste resultat var 37/50, og best var 46/50. Så var det det lille poenget for min egne del i går da mtp nerver i konkurranse settinger: Jeg var siste mann ut på lista å skjøt som nr 8. Det ble svært jevnt i "toppen", og vi var 4stk som fulgte hverandre som skygger helt til siste post. To sprakk litt på siste post og endte på delt tredje med 43/50, og en av de andre knep 9/10 på siste post, 45/50. Jeg måtte da fylle siste post for å vinne... Lett nervøs var jeg, men klarte å blokkere ut alle flåsete kommentarer og tanker med å stålsette meg i hodet, utgangstilling, pipa rett, pust ut, rop ut, finn dua, trekk av-bytt due trekk av.. Det ble 10 knalltreff og seier! Nå var riktig nok dette på hjemmebane, men det er ikke lett å fokusere med 7 andre klovner bak ryggen din som helst ser at du bommer.. Kansje dette kan fungere ved senere konkurranser også, jeg blir å prøve i vertfall.

 

Meget bra skyting den kvelden, Berettagrouse. Spesielt med tanke på lysforholdene på finalerunden. Dette går veien!!

Jeg for min del vurderte å benytte Ultra XTR min til grensestolpe da jeg kom hjem, men har gitt den fornyet tillit nå på torsdag. ( Akkurat som om det var Browningen sin skyld i fiaskoen)