Jump to content

Korleis avliva ein hjort med skade i framfot med hund i band


eies

Recommended Posts

Korleis taklar ettersøksjegerane ein slik situasjon?

 

Ved dei fleste ettersøk på hjort (trur eg) har ettersøksjegeren kun tilgang på ein hund som sporar i band. Ein har altså oftast ikkje høve til å sleppa ein hund på sporet som kan stoppa hjorten til jegeren kan stilla innpå og avliva det skadde dyret.

 

Ein hjort med skade i ein framfot eller bogen vil oftast med lettheit gå frå ein tradisjonell ettersøksekvipasje med sporhunden i band. Det er heller ikkje alltid terrenget er slik at forpostering fungerer.

 

Korleis taklar ettersøksjegerane ein slik situasjon...?

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 106
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Spade har i det siste blitt et skikkelig populært våpen i mange sammenhenger, nå sist under Holmenkollrennet i dag. Det hadde kanskje vært noe, et raskt hopp fram og en skikkelig "serve" med spadekanten.

 

Ellers burde det funke å knyte fast bikkja og skyte hjorten på 100 m avstand.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Rådyr (som er det viltet som legger seg kjappest i sårleie) kan også gå veldig langt og holde seg utenfor skuddhold med slike skader. En viltskarp ettersøkshund kan være en utmerket løsning på å stoppe dyrets lidelser.

Har flere bekjente som går endel ettersøk på hjort med sine terriere og de klarer faktisk å legge med og avlive kalver og ungdyr!

De eneste rasene som er avlet til ettersøk (bayersk og hanoversk viltsporhunder) har også denne egenskapen. I rasestandarden på begge så står det at de skal være viltskarpe for å kunne slippes i ettersøkssituasjoner!

Det er vel endel mennesker som vil påstå at slike hunder ikke har noe innen ettersøksarbeid og gjøre!

Andre som har opplevd hvor effektivt dette kan være vil ikke ha noe annet enn en viltskarp hund!

Jeg har gått noen med begge typer hunder (etter rådyr) og er ikke i tvil hva som er mest effektiv og humant!

Link to comment
Share on other sites

Kammerambassadør jaktlykke anbefaler: "Vel... skyte?"

 

Det hadde vore interessant om jaktlykke ville gi eit seriøst svar på korleis ein kan takla ein slik situasjon. Personleg tykkjer eg dette er noko av det vanskelegaste ein kan koma bort i - i praktisk ettersøk.

Link to comment
Share on other sites

Det er vel endel mennesker som vil påstå at slike hunder ikke har noe innen ettersøksarbeid og gjøre!

Andre som har opplevd hvor effektivt dette kan være vil ikke ha noe annet enn en viltskarp hund!

Jeg har gått noen med begge typer hunder (etter rådyr) og er ikke i tvil hva som er mest effektiv og humant!

 

Fordi jeg er interesert; er en slik bruk av hund tillatt i norge?

Link to comment
Share on other sites

Jussen i dette vil eg ikkje diskutera. Men i praksis er eg heilt einig med dei som tilrår å sleppa ein hund som kan halda hjorten, evt til ettersøksjegeren kan stilla innpå og avliva hjorten.

 

Men poenget mitt var: Kva gjer ettersøksjegerane viss ein kun har sporhund i band? Altså ikkje hund som kan sleppast...?

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

EJ, er det lov? Jeg er ikke kjent med den måten å gå ettersøk på her i landet, og har ikke hørt om det før, så jeg må bare få spørre :) det høres ikke like humant ut som et velrettet skudd, men hva vet jeg

Hvorfor skulle ikke det være lov?

Ett skadet dyr skal avlives så raskt som mulig av dyrevernmessige hensyn!

Det er ikke lov å skyte ett dyr i rompa under regulær jakt heller,men under ett ettersøkt så er det helt

greit for å få bremset dyret slik at man kan avlive det med ennå ett skudd!

Man må skille mellom jakt og avlivning under ettersøk.

Folk som ikke har fått med seg det bør faktisk ikke jakte!

Link to comment
Share on other sites

Kammerambassadør jaktlykke anbefaler: "Vel... skyte?"

 

Det hadde vore interessant om jaktlykke ville gi eit seriøst svar på korleis ein kan takla ein slik situasjon. Personleg tykkjer eg dette er noko av det vanskelegaste ein kan koma bort i - i praktisk ettersøk.

 

Jeg har gått etter en del trefotinger og siden jeg har en hund som ikke slippes så blir det en langdryg affære ja å gå etter. Slett ikke alle kommer vi innpå og det er heller ikke slik der vi bor at det finnes hunder som kan slippes og stoppe/rive dyret.

Jeg er helt enig i at det er det mest humane - men i følge lovverket (man kan være så uenig man bare ønsker men sånn er det nå) så har vi ikke lov å gjøre som svenskene, danskene eller tyskerne.

 

Jeg har også kommet meg innpå trefoting og fått avlivet sjølv med bandhund. Hunden i sitt og bli og jeg går fram og skyter. En god porsjon flaks selvsagt at vi fikk det til.

 

Ellers bør hundefører og skytter samarbeide tett for å få det til.

Link to comment
Share on other sites

 

Men poenget mitt var: Kva gjer ettersøksjegerane viss ein kun har sporhund i band? Altså ikkje hund som kan sleppast...?

 

 

Det beste svaret på dette har du selv i åpnings innlegget ditt :Ein hjort med skade i ein framfot eller bogen vil oftast med lettheit gå frå ein tradisjonell ettersøksekvipasje med sporhunden i band.

 

Så de fleste av oss vil nok bare gå og gå og til slutt friskmelde

Link to comment
Share on other sites

EJ, er det lov? Jeg er ikke kjent med den måten å gå ettersøk på her i landet, og har ikke hørt om det før, så jeg må bare få spørre :) det høres ikke like humant ut som et velrettet skudd, men hva vet jeg

 

Hva om du aldri kommer så nært at du får skutt da? Det var vell det som var problemstillingen her.

Ja,i den perfekte verden så sporer man frem til det skadede viltet som selvfølgelig står stille og helt plakat slik

at man får løsnet ett perfekt skudd (og da helst med anlegg).

Men nå har skadet vilt en lei tendens til å søke ly der det er svært tett med vegetasjon og man kan stå 10 meter unna det uten å få løsnet ett forsvarlig skudd!

Link to comment
Share on other sites

Jeg er helt enig i at det er det mest humane - men i følge lovverket (man kan være så uenig man bare ønsker men sånn er det nå) så har vi ikke lov å gjøre som svenskene, danskene eller tyskerne.

Har du en link til den delen av regelverket hvor dette står?

Hadde vært greit å ha det på det rene slik at man ikke havner i en problemsituasjon!

De som jobber med ettersøk langs Gardemobanen slipper da elghundene titt og ofte etter påkjørt elg!

Dette er da en helt vanlig praksis på elgjakt også!

Eller er det forskjellige regler for ettersøk på elg kontra hjort og rådyr?

Link to comment
Share on other sites

Takk til jaktlykke for eit seriøst svar!

 

Poenget mitt er at dette er eit svakt punkt ved "tradisjonelle" ettersøksekvipasjar, dvs sporundar som ikkje kan sleppast. Men eg tykkjer heller ikkje me skal dramatisera dette med "viltskarpheit" for mykje. Mi vesle erfaring tilseier at dei fleste hundane som vert sleppte ikkje går i strupen på det skadde dyret, men stoppar dyret på avstand og blir ståande å losa på det. Verre trur eg ikkje det er.

 

Men ein "trefoting" + ein tradisjonell ettersøksekvipasje betyr i dei aller fleste tilfella at ekvipasjen må gi opp.

Link to comment
Share on other sites

Kammerambassadør jaktlykke anbefaler: "Vel... skyte?"

Det hadde vore interessant om jaktlykke ville gi eit seriøst svar på korleis ein kan takla ein slik situasjon. Personleg tykkjer eg dette er noko av det vanskelegaste ein kan koma bort i - i praktisk ettersøk.

Jeg er helt enig i at det er det mest humane - men i følge lovverket (man kan være så uenig man bare ønsker men sånn er det nå) så har vi ikke lov å gjøre som svenskene, danskene eller tyskerne.

Så om man skadeskyter under løshund jakt, så skal man da etter lovverket, koble hunden å bande i ettersøket?? :overrasket::overrasket::overrasket:

Link to comment
Share on other sites

Jaktpremierte hunder fra elghundrasene er definert som lovlige å slippe. Så hva med en flatcoat eller en springer spaniel?

 

"Skadet hjortevilt vil i spesielle situasjoner bevege seg unna hundeføreren. Det kan da være påkrevet at hunden gis anledning til å stoppe dyret. Hunden må da slippes. For å oppnå størst mulig sikkerhet for at hunden i slike tilfeller klarer å stoppe dyret, bør det fortrinnsvis benyttes erfarne, jaktpremierte hunder av de rasene som tilhører Norske Elghundklubbers Forbund. Disse har under kontrollerte forhold vist seg i stand til å roe det dyr som i første omgang prøver å trekke unna".

Kilde:

s. 23 i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst med kommentarer

Link to comment
Share on other sites

"Bør det fortrinnsvis" gir jo rom for andre hundetyper med tilsvarende egenskaper.

 

Uten sammenligning forøvrig:

Under praktisk jakt med vanlig drivende jakthund opplevde jeg før jul at bikkja trippet rundt det skadde rådyret og passet på det, og fulgte på i los når det løp videre. Vi hadde da full kontroll med hvor dyret var ved hjelp av bikkja og Garmin Astro. Ares gjorde ikke noe forsøk på å bite/avlive rådyret, men sørget for at vi hadde full kontroll. To ganger kom bikkja og "rapporterte" (så etter oss) for å sjekke at vi var på vei, før det løp til dyret igjen. Uten bikkja hadde det blitt vanskelig.

Link to comment
Share on other sites

Ok,takk :)

Ble vel ikke direkte overasket at Norske Elghundklubbers Forbund har fått med sine raser i lovverket!

Men da det ikke står noe forbud mot å slippe løs ettersøkshund etter hjort eller rådyr så får det være opp til

hver enkelt å tolke regelverket slik de vil! :smile:

Link to comment
Share on other sites

"Bør det fortrinnsvis" gir jo rom for andre hundetyper med tilsvarende egenskaper.

 

Uten sammenligning forøvrig:

Under praktisk jakt med vanlig drivende jakthund opplevde jeg før jul at bikkja trippet rundt det skadde rådyret og passet på det, og fulgte på i los når det løp videre. Vi hadde da full kontroll med hvor dyret var ved hjelp av bikkja og Garmin Astro. Ares gjorde ikke noe forsøk på å bite/avlive rådyret, men sørget for at vi hadde full kontroll. To ganger kom bikkja og "rapporterte" (så etter oss) for å sjekke at vi var på vei, før det løp til dyret igjen. Uten bikkja hadde det blitt vanskelig.

Veldig forskjell på endel raser og individer.

Har jaktet med 2 petit-tisper og de har ikke vært beskjedne!

Ganske mange dachser jeg veit om samt alle Tyske jakterriers klemmer vel til om de får sjansen!

Flesteparten slutter faktisk å lose når de kommer til skuddplassn og fortsetter uten en lyd.

Da er det bare å ta frem peilen!

Link to comment
Share on other sites

Her er eg faktisk einig med Ranger!

 

(Ranger har forresten ein ståande invitasjon frå meg til å bli med på ettersøk på hjort. Han har nok misforstått korleis ettersøk på hjort føregår sidan han skriv: "Ellers burde det funke å knyte fast bikkja og skyte hjorten på 100 m avstand.")

Link to comment
Share on other sites

Det er rom for mange forbedringer når det gjelder lover og regler angående ettersøk... f.eks bruken av lys. Pr i dag så er det ikke lov for en jeger/jaktlag å bruke lys dersom skadeskyting har skjedd.

Ja,det + bruk av slugs på annet vilt enn rådyr samt at SchweisshundKlubbens bruksprøve burde godkjennes som ettersøksprøve!

Norge har en lang vei igjen for å få samme standard på ettersøkssystemet i forhold til f.eks Sverige,Danmark og Tyskland!

Link to comment
Share on other sites

Før det blir byssan lull, har eg lyst på ein konklusjon på spørsmålet mitt: Utan tilgang på ein god laushund, har ein svært små sjansar til å avliva ein "trefoting" - hjort, med ein tradisjonell ettersøkshund/bandhund.

Link to comment
Share on other sites

Ja, eg fekk på ein måte stadfesta det eg sjølv har meint nokså lenge - basert på erfaringar og det andre fortel. Men eg kan ikkje seia at dette argumentet er noko eg har møtt på ofte i ettersøksdiskusjonar. Difor var det avklarande at ein kapasitet som jaktlykke også stadfestar dette.

 

I ettersøkskrinsar har eg hatt inntrykk av at diskusjonen ofte blir om lag slik: "Å gå ettersøk etter ein trefoting er ikkje lett. Men eg har faktisk...... " Og så kjem historien om den "fantastiske" bandhunden, eller ettersøksjegeren som "gjekk dyret i senk", eller..... Og eg trur ikkje at dei ettersøksjegerane som ikkje har tilgang på laushund er dei første til å innrømma sin eigen ekvipasje sin svakheit.

 

Så slik sett er det rosverdig at jaktlykke skriv det ho skriv.

Link to comment
Share on other sites

Som bruker av wachtelhund på ettersøkt er dette en aktuell problemstilling. I denne type ettersøk vil det oppleves temmelig meningsløst å ikke slippe en hund som kan løse oppgaven på få minutter.

 

All respekt til elghundene, men i enkelte situasjoner vil en erfaren viltskarp hund være det mest effektive!

 

Hvorvidt det er mer eller mindre humant for dyret, kan man saktens diskutere. At det er bedre enn seigpiningen som følger om dyret slipper unna, er krystallklart!

Link to comment
Share on other sites

Her er eg faktisk einig med Ranger!

(Ranger har forresten ein ståande invitasjon frå meg til å bli med på ettersøk på hjort. Han har nok misforstått korleis ettersøk på hjort føregår sidan han skriv: "Ellers burde det funke å knyte fast bikkja og skyte hjorten på 100 m avstand.")

Ja, det var jo omtrent like alvorlig ment som første forslaget mitt om å bruke spade. :wink:

 

Veldig forskjell på endel raser og individer.

Har jaktet med 2 petit-tisper og de har ikke vært beskjedne!

Ja bikkjer er forskjellige, også innen samme rase, ingen tvil om det. Muligens også fra gang til gang, dette er første gangen jeg har sett på nært hold hvordan bikkja ter seg. Han løper mindre risiko for å bli spiddet av skarpe lakksko på det viset han opptrådde her, iallfall. Det synes jeg er greit.

Link to comment
Share on other sites

Jaktpremierte hunder fra elghundrasene er definert som lovlige å slippe. Så hva med en flatcoat eller en springer spaniel?

 

For å oppnå størst mulig sikkerhet for at hunden i slike tilfeller klarer å stoppe dyret, bør det fortrinnsvis benyttes erfarne, jaktpremierte hunder av de rasene som tilhører Norske Elghundklubbers Forbund. Disse har under kontrollerte forhold vist seg i stand til å roe det dyr som i første omgang prøver å trekke unna".

Kilde:

s. 23 i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst med kommentarer

 

Dette kan ikke tolkes som at det kun er lov å bruke elghunder. Essensen er: "Skadet hjortevilt vil i spesielle situasjoner bevege seg unna hundeføreren. Det kan da være påkrevet at hunden gis anledning til å stoppe dyret. Hunden må da slippes."

 

At det nevnes dette med elghunder er vel mer et eksempel på skylapper og kunnskapsløshet hos byråkratene som har utformet forskriftene. At man tolker dette dithen at f.eks kontinentale fuglehunder ikke kan brukes som løse ettersøkshunder er jeg fristet til å tro er et "vestlandsfenomen".

 

Personlig mener jeg at en viltskarp, rask hund er en forutsetning for å gå ettersøk på rådyr/hjort.

Link to comment
Share on other sites

Personlig elsker jeg å tilbringe tid med hunder som eieren betegner som "skarp".

Min begrensede erfaring plasserer disse i samme kategori som personer som "egentlig er skikkelig ålreit når han ikke drikker", og skytevåpen som "har ett og annet hanefall"..

 

(Jada... Jeg vet det... Det er eieren som er problemet.... Skjønner ikke at det gjør saken noe bedre..)

Link to comment
Share on other sites

Ja,her blandes det vel i begrepene ja!

Regner med at det er en missforståelse

 

 

 

 

 

 

Her blandes nok viltskarphet og menneskeskarphet/ustabilitet ja!

Å tro at viltskarpe hunder er farligere for mennesker enn vanlige selskapshunder er en feil endel gjør dessverre!

Men det er jo bare å se på bittstatistikken på hund over alt så ser man at det er en feilslått teori :)

Link to comment
Share on other sites

Erfaren viltskarp hund
i samme avsnitt som løs elghund, forstår jeg dette som noe ala løs Vorsteh eller Husky på skadd rådyr...?

 

 

K

Er vel mange raser som er mer ideèle som løse ettersøkshunder på rådyr enn husky,men Vorsteh,wachtelhund, jaktterriere,viltsporhundene og laika kan være utrolig effektive som løse ettersøkshunder!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har gått etter en del trefotinger og siden jeg har en hund som ikke slippes så blir det en langdryg affære ja å gå etter.

Invistere i en Deutsch Drahthaar eller en laika i tillegg da så har du en uslåelig ettersøksekvipasje :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Eg undrar meg over kvifor mange ettersøks-kapasitetar satsar på ein ettersøkshund som ikkje fungerer som laushund. Utan tilgang på annan laushund heller, vert dei då nærmast hjelpelause på ein "trefoting", etter som ma jaktlykke skriv.

 

(I parantes vil eg tilstå at eg sjølv har gjort same "feilen" i mange år. Men frå hausten håpar eg å vera "i boks" med ein hund som også kan fungera som laushund.)

 

Når det gjeld "lovprisinga av ID-sporhundar": http://www.nina.no/archive/nina/PppBase ... 11/688.pdf , i kva grad vil ein ID-sporhund kunna hjelpa til med å avliva ein "trefoting"..... ?

Link to comment
Share on other sites

Grunnen er vel at de fleste som går ettersøksprøven med sin hund her i Norge gjør det for at det er påkrevd med en!

Det er ikke mye "status" å ha en komplett ettersøkshund her i Norge dessverre. I andre land så sees det anderledes på dette!

 

De få jeg kjenner til som sitter med en komplett ettersøkshund har ingen problem med å få oppdrag eller være med på jakter.

Så det ser ut som at det "løsner" litt :)

 

Vurderer faktisk en spesialist som hund nr.2 etterhvert og da av den komplette typen!

Blir nok mye jobb,men en utrolig spennende "jaktform"!

Link to comment
Share on other sites

Skal vi ta utgangspunkt i dachs så kan jeg ikke helt se at jeg har tatt hardt i:

 

Er de udresserbare?

Ja, de er vel snarere egenrådige og sære.

Det der er bare tull rett og slett!

Ingen tyske hunder er udresserbare slik mange i dachsmiljøet påstår.

Har sett såpass med lydige dachser (eid av dyktige hundefolk) så den kjøper jeg IKKE!!

Men etter å ha hørt masse dachsfolk nå i 20 år komme med den påstanden så er jeg 100% sikker på

at det kun er en behagelig unskyldning for at de selv sitter med individer det ikke er jobbet nok med!

Om noen tror at det er lett å få inn topp dressur på en wachtelhund,tysk jaktterrier eller en vorsteher så

tar de veldig feil!

Men det er sikkert behagelig å ha en unnskylding for at dachsen man eier er ukontrolerbar!

Link to comment
Share on other sites

Finnes vel ikke en hund som tar igjen ett friskt hjortevilt!

Hunder har fortsatt de instinktene at de går på skadet vilt før friskt om de har muligheten til å velge!

Dette ser man når man sporer på skadet vilt og der hundene totalt ignorerer spor fra friskt vilt som er mye nyere.

Man kan sef ha veldig uflaks at hunden også tar en liten kalv i samme slengen,men dette er vel sjeldent og en sjanse man må ta

for at man skal klare å stoppe det skadede dyrets lidelser!

Om kalven er så liten at den ikke stikker unna når hunden kommer så er det vel liten sjanse for at den ville klare seg uten kolla uansett!

Link to comment
Share on other sites

Er vel kun ved store snømengder at hunder klarer det og da er det ekstraordinær båndtvang!

Nå er rev og gaupebestanden ganske stor på Nesodden så spørs vel om bikkjer skal få skylda for alt ute på halvøya hos dere :winke1:

 

Edit:

Tror du en elghund tar igjen en elg som finner ut at den ikke gidder å ha bikkja rundt seg?

Link to comment
Share on other sites

Vel, her rives det hvert år i hjel friske rådyr av løse hunder

 

Hvem har bestemt at disse uheldige rådyrene er friske? En journalist i lokalavisa? En kunnskapsløs representant fra viltnemda?

 

Tror vi først som sist kan si at rådyr som blir tatt av hund står med begge klovene i grava før hunden kommer inn i bildet.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...