Hvem råder over eierløse teiger?

[Hydrox]

I sammenhengen grunneiers tillatelse til å drive småviltjakt. Hvem spør man når det gjelder det som kalles "eierløs teig"?

 

Ingen eier, fritt fram? Så enkelt er det vel ikke...

 

Det har seg slik at jeg har kommet over en plass det er meget aktuellt å drive jakt. Og området viser seg å være såkalt eierløst. Kansje jeg burde gjøre som i gamle dager. Gjøre hevd på området og si "Dette er mitt land"

[istmus]

Området er neppe "eierløst", det er vel en matrikulert grunn. Hvor stort? Hvor ligger det? Dersom det virkelig er "eierløst" er det faktisk mulig å "okkupere" grunnen og kreve eierrett til den.

[Hydrox]

Vel, jeg har jo begynt å grave i saken her og prøver å finne ut av ting. Og hvis det faktisk skulle vise seg å være mulig å okkupere det så skal jeg jaggu meg gjøre det. Men tviler nå sterkt på at det blir utgangen av dette. Foreløpig lurer jeg bare på om jeg kan jakte der

[asterix]

Gå inn på http://www.seeiendom.no/ og soom inn på den "teigen" du er ute etter. Der finner du matrikkelen med gårds og bruksnr. Hos http://www.statkart.no/ eller hos kommunen finner du hvem som eier teigen.

[Hydrox]

Har prøvd de sidene der og eneste som kommer opp ang området er eierløs teig, ikke noe gårds og bruksnummer. Foreløpig har jeg fått vite at kommunen har en del områder hvor de ikke vet hvem som eier, flere som krangler om eierskap +++ mange grunner, og bl.a. at det faktisk kunne være tilfelle at det ikke fantes noen eier.

 

Spørsmålet ender jo egentlig opp i om jeg trenger lov til å jakte en plass hvor ingen eier. Kommunen kan jo verken si ja eller nei i og med at de ikke eier grunnen.

[martyfeldman]

Det kommunen sier er at de eier ikke grunnen, og de vet ikke hvem som eier den. At den er umatrikulert betyr ikke at den er eierløs, det kan være som nevnt at det foreligger uenighet om eierskap, eller at teigen er et felleseie mellom to eller flere andre eiendommer. Hør med evt grunneierlag i området om de kan gi en pekepinn.

[Pal1487686699]

Jeg har vært borti noe lignende. Dette var i et område med mange små teiger. Noen hadde jaktrett på en teig, vedrett på en annen teig osv. Samtidig var det da motsatt på neste osv. Om jeg ikke husker feil, var det 10 - 15 forskjellige eiere og forskjellige bruksområder.

Samarbeidet mellom de forskjellige grunneierne var forøvrig ikke bedre enn at vi som leide terreng, fikk hver vår lille smale tarm, i stedet for jaktkort i et sameie.

 

Midt i dette kaoset var det en trekantet teig som hadde godt med rype. Denne teigen var det ingen som hadde jaktrett på. Dette hadde i praksis ført til at alle visste at ingen hadde jaktrett her.

 

I løpet av siste 25 år er det to stykker som har skutt rype i det "hellige triangel". Begge mistet sitt terreng neste år. De klarte heller ikke å finne et alternativt terreng i denne bygda i løpet av de neste 10 årene.

[istmus]

Det finnes noe som heter Jordskifteretten som løser opp i slike problemer, men "noen" må fremme en sak for den, den trer ikke i aksjon på egen hånd!

[høggern]

For å jakte trenger man grunneiers tillatelse, vet man ikke hvem som er grunneier, er det vel vanskelig å skaffe slik tillatelse.

 

Det finnes mange slike eiendommer rundt i landet, som har uklart eieforhold.

[Rommling]

prøvde kart verket det er linket til lengere opp i tråen her

fant et området jeg vet min far er med eier på. Eier løs teig kom det opp på den.

det området vet jeg er felles eie mellom 4 grundeiere.

[xxaxx]

Samme hær, nesten alt av utmarka vår sto som eierløs teig.

[Geco5]

Så langt jeg vet, er ingen grunn/mark, i Norge uten en, eller flere eiere. Så å kaste bort tid på dette, mener jeg er tull.

[høggern]

Så langt jeg vet, er ingen grunn/mark, i Norge uten en, eller flere eiere.

Tja, du har rett på en måte, men samtidig feil på en annen måte.

Endel eiendommer er eid av en person som er død for lenge siden, uten at eierskapet er overført til noen. Slik kan det bli usikkert hvem som eier eiendommen, da det er uvisst hvem(om noen i det heletatt) er arvinger. Om en luring krever grunnbokshjemmel til en slik eiendom kan han faktisk få den om ingen har innsigelser. Slike saker blir vel avgjort av jordskifteretten.

[Vuldr]

Så det vil si at er det et området, kommunen/staten ikke finner eier på, kan hvem som helst "få" eller kjøpe det gitte området?

 

Si at jeg finner en holme/øy i et vann som er "eierløst", kan jeg da dra opp fisk uten fiskekort, siden jeg eier grunnen jeg fisker på? (fisk er kanskje litt OT...)

 

Hvor stort må området være før det kan drives jakt på det? (tenker da småvilt og dyr uten kvoter)

[høggern]

Ja, du kan i ytterste konsekvens kreve å overta det. Det er sikkert endel forutsetninger jeg ikke har satt meg inn i, men man kan kreve grunnbokshjemmel og kan da i praksis bli eier dersom ingen andre har innvendinger.

 

Å nei, du kan ikke late som det er ditt før du har fått medhold i jordskifteretten på at det er ditt. Altså kan du neppe fiske å jakte fritt på noe som er "eierløst". Du må jo som sagt tidligere ha grunneiers tillatelse.

[Vuldr]

Beklager, formulerte meg ikke godt nok. Jeg tenkte at hvis jeg fant en holme/øy, eller et området som grenser til et vann. som jeg får tak i, kjøper eller får...

Når det er blitt mitt, kan jeg vel da fiske uten kort. har det noe å si hvor stort denne holmen må være? Er det nok med ca 20kvadrat? Sannsynligvis er det flere grunneiere som grenser til vannet, vil dette ha noe å si?

(Dette er bare hypotetisk, det er ingen områder jeg "sikter" til)

 

Ikke bland spørsmål om størrelsen på området for fiske og størrelse på området for jakt.

(Dette går vel litt utenfor emne)

[istmus]

Beklager, formulerte meg ikke godt nok. Jeg tenkte at hvis jeg fant en holme/øy, eller et området som grenser til et vann. som jeg får tak i, kjøper eller får...

Når det er blitt mitt, kan jeg vel da fiske uten kort. har det noe å si hvor stort denne holmen må være? Er det nok med ca 20kvadrat? Sannsynligvis er det flere grunneiere som grenser til vannet, vil dette ha noe å si?

(Dette er bare hypotetisk, det er ingen områder jeg "sikter" til)

 

Ikke bland spørsmål om størrelsen på området for fiske og størrelse på området for jakt.

(Dette går vel litt utenfor emne)

 

 

For det første, det Høggern skriver ovenfor er riktig, dersom det ikke finnes noen registrerte eiere til en "teig" kan nærmest hvem som helst sende inn et krav på å bli innført som hjemmelshaver til denne teigen. Det er imidlertid en noe omstendelig prosedyre som må følges, med bl.a. offentligjørelse i aviser "som er alminnelig lest på stedet" to ganger, med oppfordring til andre som mener de har rettigheter til å melde krav.

 

Det er slik at selv om en "teig" står oppført som "eier-løs" behøver den aldeles ikke å være uten en eier. Det som føres i Grunnboken er hvem som har "Grunnbokshjemmel" til denne teigen, det vil si hvem som i forhold til Grunnboken kan disponere rettslig over eiendommen. Det er faktisk ganske vanlig at den reelle eier til en eiendomm (eller teig) er en annen enn den som står oppført som hjemmelshaver til eiendommen.

 

Dersom det blir tvister om eiendommer, bl.a. til hvor grenser går, hvem som er eier, hvem som har rettigheter over eiendommen (slik som hugstrett, beiterett, almenningsrett, jaktrett etc) er spørsmål som "Jordskifteretten" har kompetanse til å behandle, men som jeg skrev ovenfor, "noen" må starte saken ved å fremme et krav til retten.

 

Vuldr; du skrev ikke hvor din tenkte holme/øy befant seg. Dersom det er snakk om et ferskvann i innlandet har de aller fleste f.eks fiskevann en eier, og et vann eller innsjø kan godt være registrert med et eget matrikkelnummer i grunnboken. Min familie eier en del av et fiskevann på Hardangervidda, som er matrikulert med eget gårds og bruksnummer. I dette vannet ligger det 4 små holmer/øyer som hvis du skulle søke bare på disse nok ville komme opp som "eierløse" uten matrikulering. De er imidlertid udiskutabelt en del av en annen eiendom.

 

Dersom et slikt vann ikke har eget matrikkelnummer, slik som deler av "vårt" vann ikke har, så er det eier av tilgrensende landeiendom som har "eiendomsretten". Grensen går normalt etter "midtlinjeprisnippet", ut i fra grensepunktet på land og ut i vannet slik at grensen blir liggende hele tiden like langt fra eiendommen og naboeiendommen, og ut til midten av vannet.

 

"Store" vann kan ha det som kalles for "fritt midtstykke", det vil si et område ute på vannet et stykke fra land på alle sider som "ingen" eier, og som således er fritt for alle til å fiske. Det minste vannet i Norge som jeg kjenner til som har fritt midtstykke er på 14,8 kvkm (14 800 mål). Typiske vann med fritt midtstykke er Mjøsa, Femunden og slike. Langs land og et godt stykke utover (100 m?) er imidlertid omfattet av eiendomsretten til landeiendommen.

 

I elver og vassdrag følger eiendomsgrensen "djupålen", og hvis slik ikke finnes brukes midtlinjeprinsippet.

 

I sjøen, altså saltvann, går eiendomsgrensen ut til marabakken, eller hvor slik ikke finnes, så langt man kan kjøre en hest og vogn ut ved lavvann. Dette gir et problem der det f.eks er fjell som stuper rett ned i sjøen, der gjelder i dag at eiendomsretten går så langt ut som man praktisk kan utnytte sjøgrunnen, f.eks. til anlegg av flytebrygger. Det har vært fremmet forslag om at eiendomsretten i alle fall skulle gå minst 30 m ut fra land, men dette er ikke vedtatt.

[00000]

"Store" vann kan ha det som kalles for "fritt midtstykke", det vil si et område ute på vannet et stykke fra land på alle sider som "ingen" eier, og som således er fritt for alle til å fiske. Det minste vannet i Norge som jeg kjenner til som har fritt midtstykke er på 14,8 kvkm (14 800 mål).

Hvilket vann er dette? Er det et vann hvor det egentlig er påkrevd med fiskekort, men ikke hvis du fisker på midten av innsjøen? Finnes det en oversikt over slike vann?

[Hydrox]

Det er slik at selv om en "teig" står oppført som "eier-løs" behøver den aldeles ikke å være uten en eier. Det som føres i Grunnboken er hvem som har "Grunnbokshjemmel" til denne teigen, det vil si hvem som i forhold til Grunnboken kan disponere rettslig over eiendommen. Det er faktisk ganske vanlig at den reelle eier til en eiendomm (eller teig) er en annen enn den som står oppført som hjemmelshaver til eiendommen.

 

Betyr dette at man kan hevde jaktrett på et slikt område hvis ingen andre har hevdet slik rett noen gang tidligere? Og hvis ingen kommer med innvendiger så får jeg den?

 

Har forhørt meg litt med en av de eldre i området og han var ikke kjent med at noen hadde noen jaktrett. Han kjente ei heller til at det noen sinne hadde vært utøvet jakt i området jeg nå ønsker å jakte. Han mente dog at området var å regne for "felles" for alle som eier grunn i området. Med et flir rundt munnen ønsket han meg lykke til med dør til dør aksjon for å høre om jeg kunne jakte i området

[Palinder]

Lykke til er vel det jeg ville ha sagt også. Å spørre kan neppe skade så mye, men hvis "alle" mener at dette er felles for grunneierne, så vil nok noen også hevde at da har ikke du rett på det, hvis du ikke er grunneier da?

 

Er du selv grunneier, så kan du jo hevde at du har like mye rett til å jakte der som andre. Om alle er enige er en annen sak. Hadde aldri skjedd i bygda jeg kommer fra i hvert fall. Aldri i livet.

 

Men du kan jo prøve...

[istmus]

Det er slik at selv om en "teig" står oppført som "eier-løs" behøver den aldeles ikke å være uten en eier. Det som føres i Grunnboken er hvem som har "Grunnbokshjemmel" til denne teigen, det vil si hvem som i forhold til Grunnboken kan disponere rettslig over eiendommen. Det er faktisk ganske vanlig at den reelle eier til en eiendomm (eller teig) er en annen enn den som står oppført som hjemmelshaver til eiendommen.

 

Betyr dette at man kan hevde jaktrett på et slikt område hvis ingen andre har hevdet slik rett noen gang tidligere? Og hvis ingen kommer med innvendiger så får jeg den?

 

Har forhørt meg litt med en av de eldre i området og han var ikke kjent med at noen hadde noen jaktrett. Han kjente ei heller til at det noen sinne hadde vært utøvet jakt i området jeg nå ønsker å jakte. Han mente dog at området var å regne for "felles" for alle som eier grunn i området. Med et flir rundt munnen ønsket han meg lykke til med dør til dør aksjon for å høre om jeg kunne jakte i området

 

 

Det fremgår jo her at denne teigen ikke er eierløs, men at den synes å ligge i et sameie mellom et antall personer. Jaktretten er normalt en del av eiendomsretten, slik at dersom det ikke er andre rettsstiftende momenter ligger også jaktretten i sameie mellom de som hevder å være medeiere. Du vil nok ikke komme spesielt godt unna å jakte der uten at du har tillatelse fra disse sameierene.

 

Det kan godt hende at de forskjellige rettighetne til en eiendom ligger på forskjellige hender. Det er f.eks. en som har beiteretten, en annen som har hogstretten, mens det er en tredje som har eiendomsretten og står oppført i Grunnboken som hjemmelshaver. Jaktretten er en del av eiendomsretten, og kan skilles fra denne, ved utleie eller annen avtale for et tidsrom inntil 10 år. Det kan imidlertid være andre rettsstiftelser inne i bildet, slik at jaktretten permanent er skilt fra eiendomsretten og utøves av andre.

 

Jeg var borti en jordskiftesak fra fjellet en gang. Kommunen eide grunnen og hadde lagt ut ca 250 hyttetomter, men det var noen bønder som hadde beiterett i området. Enden på den saken ble at hytteeierene måtte betale 1000 kroner for å avløse beiteretten på 500 kvm rundt hyttene sine, slik at de kunne gjerde inn og slippe at kuer og sauer skeit ned denne delen av eiendommen.

 

@ 32-40;

Dette vannet ligger i Telemark, men jeg husker ikke navnet nå. Det var vår foreleser i dynamisk tingrett som kom med denne opplysningen, (han er/var lagmann i Eidsivating lagmannsrett). Jeg kjenner ikke til noen liste over vann med frie midtstykker, det er veldig individult om det er frie midtstykker eller ikke, og et vann kan godt være større enn disse 14,8 kvkm uten å ha fritt midtstykke. Det har noe å gjøre med hvordan forholdene og fisket har vært praktisert tidligere, om grunneierne har "vernet" om fiskeretten sin, eller om det har utviklet seg en praksis der "hvem som helst" har sluppet til.

 

For å illustrere litt; "Vårt" vann ligger ca 2 timers gange fra nærmeste bilvei. Inn til der vi parkerer ligger det en del vann der det ble solgt fiskekort til allmennheten. På veien fra parkeringsplassen og inn til vårt vann, sånn i underkant av halveis, lå det noen mindre vann som det ikke ble solgt fiskekort til, dvs at det ikke var adgang til å fiske der uten grunneiers tillatelse. I og med at disse vannene lå såvidt nærme bilvei ble det i stor grad "tjuv-fisket" der. slik at grunneier etterhvert ga opp og sluttet seg til ordningen med fiskekort. I "vårt" vann har vi vært lite plaget med ulovlig fiske, og jeg sier det slik at dersom noen orker å gå i 2 timer for å komme fram til et fiske vann er det dem vel undt å fiske fra land med håndredskap

 

Men, jeg har ikke til hensikt å opplyse om hvor dette vannet ligger

[Hydrox]

Det har seg slik at det en gang var et fåtall større gårder som i dag er delt opp i en røys med tomter og det har vokst fram noe man kan kalle et forsted. Jepp, det er ganske så mange som bor der og har kjøpt sin lille bitte land. Dette er plassen jeg har vokst opp og min far eier jo da sin lille bitte land i området. Betyr det at min far kan ha jaktrett der delt med alle de andre som eier tomter der?

Det finnes ikke noe gårdsdrift igjen i området og jeg tviler sterkt på at det er mange gjenlevende som vet om at dette området er "felles" for alle som eier på plassen.

[høggern]

Jaktrett er vanligvis på grunneiers hender. Den kan leies ut, osv. For å ha jaktrett må du ha en eiendom av en viss størrelse. Å vanligvis har du i utgangspunktet jaktrett på din egen eiendom.

 

Kort sagt er det slik at om du ikke vet hvem grunneier er, så kan du ikke jakte. Siden jakt krever grunneiers tillatelse.

[istmus]

Det har seg slik at det en gang var et fåtall større gårder som i dag er delt opp i en røys med tomter og det har vokst fram noe man kan kalle et forsted. Jepp, det er ganske så mange som bor der og har kjøpt sin lille bitte land. Dette er plassen jeg har vokst opp og min far eier jo da sin lille bitte land i området. Betyr det at min far kan ha jaktrett der delt med alle de andre som eier tomter der?

Det finnes ikke noe gårdsdrift igjen i området og jeg tviler sterkt på at det er mange gjenlevende som vet om at dette området er "felles" for alle som eier på plassen.

 

 

Far din har som du sier kjøpt sin lille del av Norge, og utøver eiendomsrettighetene der, bl.a i prinsippet rett til å jakte, hvis ikke andre regler blander seg opp i det. Jakt med skytevåpen i tettbygde områder er f.eks. ikke tillatt, og det kan være andre regler som griper inn i dette.

 

Jaktrett er vanligvis på grunneiers hender. Den kan leies ut, osv. For å ha jaktrett må du ha en eiendom av en viss størrelse. Å vanligvis har du i utgangspunktet jaktrett på din egen eiendom.

 

Kort sagt er det slik at om du ikke vet hvem grunneier er, så kan du ikke jakte. Siden jakt krever grunneiers tillatelse.

 

Det er i prinsippet ingen krav til størrelse for å kunne jakte, hvis ikke vårt hus hadde ligget i et tettbygd område kunne jeg nok skutt fasanene som av og til dukker opp i hagen. Det jeg ikke kunne gjort var å knerte rådyrene som spiste opp konas tulipaner, selv om kona sa at jeg skulle få lov til å ta dem om de gikk løs på hennes nyplantede bed med gule roser

 

Rådyr, hjort, elg, reinsdyr og en del annet vilt kan du kun jakte etter å ha fått et fellingsløyve, og for å få det kreves det areal av en viss størrelse. Det er ingen formelle arealkrav til jakt på vilt der du ikke må slike fellingsløyver, men det er jo praktiske begrensninger på hvor lite areal du kan utøve jakt på.

[høggern]

Har man i prinsippet jaktrett i en hage som er på 200m2 dom man eier den? ingen minstekrav til areal?

[Geco5]

I teroien er det alltid en eier til en eiendom, selv om en ikke finner dette registrert i Grunnbok, Martikkelregister, eller andre steder. Og er vedkommede som står oppført død, er det hans/hennes etterkommere/familie som eier dette. Og dette går etter Arveloven og Odelsloven, en av dem eller begge kan være aktuelle.

 

At det finnes slekter som er utdødd, er sikkert mulig. Eller hvis eneste gjenlevende er langt ut i slekta og persone er vanskelig for Tingrett/Skifterett å oppspore, kan det sikkert kreves eierskap til eiendommen. Med formell varslig o.s.v. og som det er skrevet her, kan avgjøres av Jordskiftrertten. Og det finnes sikket noen få av millioner av eiendommer, som eier ikke kan finnes. Men dette er vel mest i teorien og lite reellt.

 

For å gjøre dette ennå værre. Tidligere var det ikke uvanlig å overføre beiterett og jakt- og fiskerett (samt begrenset uttak av ved) til andre gårdsbruk. Normalt til familie, men også i andre forhold.

 

Jeg har ikke god kjenskap til dette. Men jeg kjenner til folk som har forsøkt seg, uten å lykkes. Da i hjembyggd, eller i et område de har hatt tilknyttning til.

[Geco5]

Ble dobbelt postet og fjernet.

[istmus]

Har man i prinsippet jaktrett i en hage som er på 200m2 dom man eier den? ingen minstekrav til areal?

I prinsippet ja, men.......... Det kan være andre faktorer som spiller inn, særlig det med kommunale vedtekter om at jakt ikke er tillatt i tettbygde områder.

 

I teroien er det alltid en eier til en eiendom, selv om en ikke finner dette registrert i Grunnbok, Martikkelregister, eller andre steder. Og er vedkommede som står oppført død, er det hans/hennes etterkommere/familie som eier dette. Og dette går etter Arveloven og Odelsloven, en av dem eller begge kan være aktuelle.

 

At det finnes slekter som er utdødd, er sikkert mulig. Eller hvis eneste gjenlevende er langt ut i slekta og persone er vanskelig for Tingrett/Skifterett å oppspore, kan det sikkert kreves eierskap til eiendommen. Med formell varslig o.s.v. og som det er skrevet her, kan avgjøres av Jordskiftrertten. Og det finnes sikket noen få av millioner av eiendommer, som eier ikke kan finnes. Men dette er vel mest i teorien og lite reellt.

 

Hold fokus på starten på tråden: "Eierløse teiger". Det er imidlertid riktig at det aller meste av matrikulert grunn i Norge har en eier, og det finnes en egen lov om at Staten eier umatrikulert grunn i Finmark.

 

Det kan imidlertid, teoretisk, tenkes at en eier av en eiendom av en eller annen grunn gir opp eiendomsretten, med et fagutrykk kalles dette "derelinksjon". Da er det, igjen "i prinsippet", fritt fram for enhver til å tilegne seg eiendomsretten ved okkupasjon. Et faktisk svært vanlig eksempel på "derelinksjon" er at en eller annen legger igjen avisen på trikken, toget eller en restaurant/kafe når han går. Da har han gitt opp eiendomsretten til avisen, og det er fritt for enhver å ta den.

 

Ellers, hvis noen dør så er det riktig at det er arveloven som bestemmer hva som skjer med det han etterlater seg. Arven går til slektninger etter en rekkefølge som er beskrevet i loven. Dersom nærmeste slektning er et søskenbarn stopper arvefølgen der, søskenbarns barn og tremenninger arver ikke, da er det Staten som er arving etter loven. Dette kan man overstyre ved å skrive testamente.

 

Det er ingen som erverver eiendomsrett etter Odelsloven. Den gir "bare" enkelte nærmere angitte nære slektinger en rett til å kjøpe tilbake en odelsbelagt eiendom som har gått ut av slekten, oftest ved at eieren selger den, eller at nærmeste slektninger selger den ved arvefall.

 

Geco5, dette med eiendomsretter og begrensede rettigheter går under den delen av jusen som kalles dynamisk tingsrett, og er et veldig omfattende og brokete emne. Veldig mye er faktisk ikke skrevet ned i lovform, det er mange av reglene som er dannet gjennom rettspraksis, dvs at tvister har funnet sin løsning i en rettssak.

 

Jaktretter, vedretter, hogsretter og alt dette kalles for "servitutter", og kan være gjenstand for egne salg, utleie etc. Rettigheter kan også oppstå ved "hevd", at noen bruker en eiendom, f.eks til jakt eller beite i den tro at han har rett til dette, i et visst antall år, normalt 20 år. Dersom du har en slik rett kan du også miste den dersom du ikke bruker den, det kalles for frihevd. Ofte, men langt i fra alltid, er en slik servitutt anmerket på en eiendoms "Grunnboksblad", dvs at nå føres ikke Grunnboken lenger på papir slik de gjorde før (hver eiendom hadde et ark i Grunnboken der alle endringer, servitutter, heftelser etc ble ført), i dag er dette ført på data av Statens Kartverks tinglysningsavdeling som ligger på Hønefoss.

[Hydrox]

Ser ut for at du kan en god del om disse tingene her istmus, nok et tegn på at det finnes mye god kompetanse her inne på kammeret

 

Denne teigen som jeg har interesse av ligger avsides og godt vekk i fra bebyggelse. Ikke snakk om jakt i tettbygd strøk og jeg vet at det ikke finnes noen restriksjon mot jakt i området. Jeg jakter i området i dag men nytter meg da av den frie jakt i fjord og hav. Det jeg er ute etter er å lovlig kunne bruke litt sjølenning til f.eks postjakt etter ender. Og f.eks kunne følge mink som jeg ser inne på land.

[Wolverine67]

Det er et moment man skal være klar over, der man kommer over teiger det ikke er mulig å peke på en bestemt eier. Sannsynligvis er grunnen tilliggende en eiendom I alle fall. Husker ikke om det var Kristian den fjerde eller en tidligere danskekonge, so rett og slett bestemte at all grunn var hans I utgangspunktet. Han stjal rett og slett grunnen fra norske bønder. Slik ble store områder liggende som almenning, det vil si at staten var "eier". Gjennom siste halvdel av 1800 tallet ble det store problemer knyttet til almenningene I form av rettsaker og krangel bøndene I mellom. Staten erkjente da at eiendommene var "tjuvgods" I utgangspunktet og bestemte at de skulle deles ut igjen til bøndene. Fordelingen av denne utskiftingen ble bestemt etter antall beitedyr hvert enkelt bruk hadde. Dvs. at store husdyrbruk fikk de største teigene. Logikken bak dette er selvfølgelig hevd, samt at disse brukene historisk sett alltid hadde vært størst og hadde betalt mest skatt.

Så til poenget. En del teiger var allerede I eie, og ble derfor ikke omfattet av utskifting. Senere kan ev. papirer ha forsvunnet, eller det aldri eksisterte papirer på disse teigene. Når da all eiendom skulle samles I et register, var det ingen eier å oppdrive på papiret. Allikevel er det sannsynligvis et eller flere bruk som er eier av teigen, det er bare ikke mulig å finne eier I noe register.