martyfeldman

Hva skal vedkommende søke om? Byggverk under 15 kvadrat på bebygd boligtomt er unntatt søknadsplikt(og så vidt jeg forstår er bygget planlagt under 15 kvadrat). Mindre byggverk tilknyttet drift av landbrukseiendom er unntatt søknadsplikt. Første alternativ faller sannsynligvis bort pga reguleringsbestemmelser for LNF-område. Det trådstarter da ender opp med, som det eneste søknadspliktige alternativ, er bygg som ikke er tilknyttet drift av landbrukseiendom. Hvilket i LNF-område vil si søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene, eller en regulering av området til bolig/fritid/næringsformål. Begge deler koster penger og tar tid, og er sannsynligvis bortkastet. Etter min menig er det to alternativer. 1: Sett opp bygget som ett eller annet tilknyttet gården, og ferdig med det. 2: Be om forhåndskonferanse(gratis) hos kommunens byggesaksbehandler(e), og legg fram planen om ei bu og spør om kommunen anser tiltaket som søknadspliktig. Merk at det er grunneieren som bør gjøre dette, kommunen godtar neppe at andre setter opp bygg etter paragraf 20-3. I første tilfelle går man ut fra at bygget er unntatt søknadsplikt. I andre tilfelle lar man byggesakskontoret vurdere søknadsplikten. Poenget mitt er at risikoen med å sette opp uten noe videre snikksnakk, er forsvinnende liten. Ulovlighetsoppfølging i kommunenes byggesaksavdelinger har fått mer og mer fokus, og i de aller fleste kommuner er det et hav av slikt å ta tak i. Men ressursene til dette formålet er oftest uhyre knappe.. Da anser jeg muligheten for at kommunen velger å legge disse knappe ressursene i å kjøre en sak på et tiltak som etter lovens bokstav sannsynligvis er fullt lovlig, som mildt sagt liten. Om rette saksbehandler derimot får en slik sak i fanget med spørsmål om søknadsplikt, ser jeg ikke bort fra at vedkommende leser plan- og bygningsloven som en viss kar leser bibelen. Og da er løpet kjørt. Om man tar seg en kjøretur på landsbygda og kikker på noen bondgårder, legger man ofte merke til en viss mengde små og større byggverk plassert mer eller mindre planløst rundt omkring. Jeg setter en kvikklunsj på at en god andel av disse er satt opp uten den minste antydning til offentlig innblanding. Etter mine observasjoner er dette en tendens som klart tiltar jo lenger unna sivilisasjonen man kommer. Jeg eier selv en gård med diverse slike bygg, og jobber også i kommunal forvaltning.

i veiledningen for byggesaksforskriften (sak10) er begrepet "skogskoier" brukt om tiltak unntatt søknadsplikt etter paragraf 20-3 i pbl. Om grunneier kaller byggverket for dette, og henviser enten til hugging eller beplantning, vil et eventuelt tilsyn ha problemer med å knytte bygget til ulovligheter. Det forutsetter at bygget ellers ikke kommer i konflikt med reguleringsplaner og retningslinjer(eks. 100-meterssonen fra strand, kulturminner etc.)

Paragraf 20-3 i plan- og bygningsloven styrer grunneierens rett til slike bygg. Det er her ikke definert hverken plassering eller bruksområde, bortsett fra at byggverket skal være knyttet til drift av eiendommen. Dersom grunneieren leier ut jakt, er dette en del av driften.

Reglene som gir anledning for å sette opp bygg på inntil 15 kvadrat(og etter hvert 50) uten søknad, forutsetter at reguleringsplanen åpner for bygging i området. Ettersom dette er et jaktterreng, vil jeg anta at det er snakk om LNF-område(landbruk- natur og friluft). Da er det enten byggeforbud eller store restriksjoner i området. Som utgangspunkt kan en grunneier på en landbrukseiendom sette opp mindre bygg uten søknad, hvis bygget er nødvendig for driften. Eksempel er gjeterbu. "Mindre" er ikke klart definert, men den jaktbua du beskriver bør være klart innenfor. Grunneier kan selvsagt sette bort arbeidet til en entreprenør, for eksempel deg.

Som Evert er inne på, er rustblånering noe man lærer underveis. Det er ingen store investeringer som skal til, jobben er ikke vanskelig, og resultatet blir til slutt bra. Men man lærer ikke uten noe å prøve på. Selv brukte jeg et skrapjern av en gammel spansk sideligger, denne fikk seg flere runder med blånering før framgangsmåten satt. Siden har jeg blånert både enkeltløpere, dobbeltløpere og en drilling. Jeg har brukt latexhansker på hendene. Disse tørker jeg av med aceton, samme middelet som jeg bruker som siste rengjøring av metallet. Sikkert derfor jeg ikke har fått problemer med flekker fra hanskene. Jeg kjøper stålull grad 0000 i rull på ebay. Koker så denne i vann og plumbo for å bli kvitt olje. Etterpå må den oppbevares i lynol, sprit, aceton, isopropanol etc... siden den ruster øyeblikkelig når den ikke lenger er beskyttet av olje. (en liten advarsel her; stålull grad 0000 tar fyr for den minste ting, noe jeg har erfart flere ganger. Gnister fra vinkelsliper f.eks.) Mitt råd er: kjør på, men vent med drillingen til resultatet blir bra.

Hm. Er du helt sikker på at dette er blåneringsvæske tenkt til rustblånering? Grunnen til at jeg spør, er at begrepet "cold blue" ofte henspeiler på et middel bestående av seleniumsyre og kobber mm. Dette middelet gir en gråsvart farge som greit kan tørkes bort med olje og en klut, og er ingen egentlig rustbeskyttelse. Jeg ser nevnt "selendioxid" i teksten, men vet ikke om det er det samme. Det er mulig du har rett, isåfall er dette billig.

Selve blåneringen er egentlig en smal sak. Du trenger ikke all verden med hjelpemidler, blåneringsvæske lager du greit selv om du vil. En av de enkleste resepter er ammoniakk. Jeg kjøpte en pose ammonium chloride på ebay, og rørte ut en teskje i en kopp vann. Funker helt greit. Enkelte bruker salmiakk(ferdig ammoniakkløsning), men denne fikk jeg ikke til. Det virket som den var for svak. Jeg har også blandet Niedners formel, saltsyre-salpetersyre-jern, denne blir av diverse debattanter på amerikanske forum regnet som den som gir det mest holdbare resultat. Selv må jeg innrømme at jeg ikke ser all verden forskjell på resultatet, men jeg syns ammoniakk er lettere å få til. Det som er bøygen med rustblånering er håndtverket. Det kreves gjerne noe prøving og feiling før resultatet blir bra. Og da tenker jeg på kokingen og påføringen. Selve pussingen er ingen heksekunst, jeg pusser til 320 eller 400, alt etter hvor mye jeg gidder. Noen finner at springvann gir dårlig resultat(farge). Selv har jeg ingen problemer med springvann, men f.eks. Jula selger batterivann på fireliterskanner om man vil prøve. Påføringen er etter min mening der det ligger mest magi. Noen får best resultat ved å påføre på varmt metall, men jeg får best resultat ved å la metallet nå romtemperatur før påføring(etter koking og pussing). Videre hvor hardhendt man er, hvor mye middel man har på, om man har på flere ganger... Det er kun prøving og feiling som gjelder. Etter min ringe mening kan det være greit å finne seg et prøvegevær og blånere først. Jeg har blånert en drilling, og om det ikke direkte var "en smerte i rompa" var det ihvertfall mer krevende enn en dobbeltløper. Drillingene har også gjerne et oppfellbart skur, under dette er det ofte hull inn i rommet mellom løpene. Siden løpene må kokes i vann, må man enten tette dette hullet(og hullet i den forlengede toppribben for drillinger som har automatisk skur), eller drite i det og la vannet komme til mellom løpene. Hvis man velger det siste stiller dette større krav til rengjøring, siden man ikke kan la det komme olje på løpet mens man blånerer. Utenom det, er det egentlig problemfritt. Løpene blir så varme at vannet fordamper fort. Så får man bare olje godt i hulrommet når man er ferdig.

Jeg har mer og mer gått over til svartkrutt på jakt, og lader selvfølgelig selv. Det er ingen tvil om at det estetisk korrekte er messing eller papp, men jeg har brukt plasthylser med godt hell. De vil smelte litt spesielt i munningen, men tre-fire ladinger holder de glatt. Nå bruker jeg rullekrymp fordi det gir større plass i hylsa, og det er mulig det sliter mindre på hylsene enn stjernebrett. Jeg kjøpte et lass med komponenter fra siarm i italia, men hjemmelading(alvestad) har forladinger til svartkruttpatroner til vettuge priser. Pappskillinger er baggis å stanse ut selv med en hullpipe. Her er de ladedata jeg har brukt. http://www.tbullock.com/bpsg.html Jeg vil ikke legge føringer for andres eksperimentering med gammelt utstyr, men ladningen som heter "light" på denne siden er i mine våpen i letteste laget. Framgangsmåten min er å kjøpe de billigste vismutpatronene på markedet(har fått dem ned i 13 kroner i kaliber 12), plyndre dem for hagl og lade i hylser av stålhaglpatroner. Jeg fikk for noen år siden tak i 250 patroner merket KENT sport steel eller noe sånt til 2 kroner stykket. Med mitt forbruk av patroner har jeg hylser i årevis.

Disse billige søylebormaskinene har motor på 350 watt. Det holder (kanskje) til 8mm bor i stål, på 10mm begynner de å butte. Hullsager er bare å glemme. Dessuten er det jevnt over slakke og kast i spindelen med på kjøpet. Når det er sagt, har jeg en sånn selv. Og med mye bannskap og albuefett greier man å lage hull i det utroligste. Men jeg forbanner enda den dagen jeg kjøpte denne i stedet for en skikkelig søylebormaskin. Et sånt stativ for hånddrill har jeg aldri prøvd, men jeg ser fordelen i å få bruke drillen på 850 watt.

Hadde dachs som reagerte på griseører. Brakk seg, og kastet opp lyst grønnaktig skum. Kastet griseørene, og problemet ble borte.

Du har helt rett i at mange eldre hagler sitter med bare en skrue gjennom kolben, som du beskriver. Disse haglene fra øst-tyskland har som regel to, det samme har mange andre europeiske sideliggere. Grunnen til at avtrekkerplata må løs, er at det går en pinne/et stag fra avtrekkerne opp til sikringsfløyen, denne pinnen går gjennom et hull i stokken. Jeg har sett hagler hvor treverket foran dette staget er fjernet i ettertid, disse kan demonteres uten å ta bort de to skruene under foran. Og rådet om å bruke rett skrutrekker kan ikke gjentas for ofte. Disse skruene har fryktelig smale spor, og vanlige trekkere passer som regel ikke. Jeg kjøper rimelige skrutrekkere hos f.eks. jula, og sliper eller filer de til rett størrelse og fasong.

Jeg har demontert flere av disse haglene. Skruen som sitter på avtrekkerbøylen er en kort treskrue. Skru denne ut, løft bøylen ut av stokken, og vri/skru den løs foran. Under sitter gjennomgangsskruen som synes på oversiden bak sikringen. Skru ut denne. Under toppleveren sitter det vanligvis en skrue til. Vri toppleveren til side og skru ut denne. Videre må de to skruene på undersiden foran avtrekkerbøylen ut. (en liten og en litt større skrue) Når disse fire skruene er ute, kan plata med avtrekkerene løftes ut av stokken. Denne kan sitte litt, men om du samtidig vrir på låskassen kommer den ganske greit. Låskassen er nå løs. Når du skal montere igjen, sjekk at pinne for sikringen treffer i sporet i sikringsknappen. Ellers er dette grei skuring.

Ifølge siden skydevaapen.com så er det 9,3(eller9,15)x57/r360. SARA (scandinavian ammunition research association) har listet disse hylsene på sin salgsside til 20 kr. stykket. http://www.patroner.no/sara/salg.htm

Det der er nok ikke en trapdoor, men en rolling block. Originale dukker en sjelden gang opp her i landet, ellers er de (selvsagt) lett tilgjengelige i statene. Import av antikke våpen er en lek, http://www.simpsonltd.com/ har noen eksemplarer liggende. Har selv handlet hos dem(ikke trapdoor), og er godt fornøyd med dem.

Full rapport fra skytebanen forventes. Visakortet mitt maler som en katt akkurat nå.

Har selv en lignende sak fra kontinentet(belgia) i 16 og 12mm remington. Jeg må innrømme at det av og til har klødd i visakortet når jeg har sett sånne som din til salgs. Uansett hva man kan si om 12mm rem. er det ikke et langholdskaliber, sånn sett tror jeg 9,3x57r360 har noe bedre allroundegenskaper

Husqvarna? ...modell 17?..

Interresante skapninger, egentlig.(hvis det er de samme som jeg finner på mine skutte hønsefugler) Disse skapningene er for det første umulig å slå ihjel med hendene. De er harde som druesteiner, de kan knuses med det krever en god del bestemthet. Dessuten er de ett av få insekter som kan gå forover, bakover og til siden. Får dere en sånn på dere, ta og sjekk dem ut("lek" litt med dem). De er parasitter som lever på fugleblod, og helt harmløse for mennesker

På min hensoldt kikkert er det den blanke skruen som er settskruen. Løsne den, så kan kikkerten justeres. Hensoldt er produseret av zeiss, så det skulle ikke forundre meg om det samme gjelder for din kikkert. De tre svarte skruene er for å demontere justerskiva. Hvis din kikkert fungerer som min mangler den klikk på justeringen. Jeg har en mistanke om at det er derfor settskruen er der.

Jeg driver også til tider og brenner svartkrutt i diverse børser, og la meg bare si med en gang: Det er alle andre det er feil med, ikke oss!! Jeg lader haglpatroner kaliber 16, for tiden med svartkrutt, men tidligere også med pyrodex. Jeg ville holdt meg langt unna røyksvakt til den børsa, den er helt sikkert trykktestet kun for svartkrutt. Forladninger tror jeg hjemmelading.no har, du kan sikkert fint stanse ut av asfaltplater, men prisen på nye er ikke akkurat avskrekkende. Dessuten bør du ha pappskilling mellom krutt og forladning for tettingen sin del. Disse kan greit stanses ut eller kjøpes ferdig. Plasthylser kan fint brukes, men de tåler bare en eller to omladinger før de er ødelagt. Papphylser selger siarm.it. Messinghylser går også fint, men du kan få problemer med at forladningene ikke tetter helt fordi godstykkelsen på hylsene er tynnere. Tennhetter er standard 209 haglhetter. Til svartkrutt spiller ikke typen noen rolle. En spiker går fint til å banke dem ut etter bruk. For disse våpnene er i utgangspunktet vismuthagl eneste lovlige, det enkleste er å kjøpe de billigste vismutpatronene og plyndre dem. Du kan kjøpe vismut fra precision reloading i usa, men det er ikke allverden å spare på det. Melder du deg inn i norsk svartkrutt union eller scandinavian western shooters har de to forbundene dispensasjon for å bruke blyhagl til trening og konkurranse(i hvertfall sist jeg sjekket) Til jakt er vismut det eneste jeg vet om. Jeg kjøpte rullekrympverktøy fra Siarm.it, det kostet ikke allverden og lager fin krymp selv om det ser ut som det er laget av fulle tegneseriefigurer. Ellers finner man alltids slike på Ebay hvis man søker litt. Skal du lage stjernekrymp bør du nok ha en ladepresse. Her er link(håper jeg) til en side med ladedata og framgangsmåte for haglelading med svartkrutt. http://www.tbullock.com/bpsg.html Lykke til, og husk at røyksvakt er en forbigående mote.

Hei. Som deg lar jeg det gå mest i kaliber 16, og jeg har også våpen som ikke tar 70mm patroner. Ladedata på nett for dette kaliberet er veldig ofte oppgitt som 70mm eller 2-3/4". Min erfaring er at dette ikke nødvendigvis stemmer. Jeg lader 28 gram og 32 gram, og med rett wad får jeg pakket dette inn i 67mm hylser uten problemer, selv om dataene er spesifisert som 70mm. Vær klar over at du har mulighet til å komprimere dempingen på bly/vismut/nice-shotwads før du heller i haglet, Mec sine ladepresser har en graderingsfunksjon med en fjær for å få dette likt hver gang. Lader du med vismut har du også muligheten til å bruke fiberwads, og med et noenlunde utvalg har du muligheten til å skreddersy lengden på patronene. I det siste har jeg begynt å rullekrympe patroner. Jeg kjøpte et billig håndverktøy fra Siarm i italia, og det stemmer at ferdig produkt blir noe kortere. Har dessverre ikke målt forskjellen, men den bør logisk være radiusen av flaten på stjernebretten. Jeg rullekrymper hovedsaklig svartkruttpatroner, men det er så lettvint å få fin krymp at jeg tenker at røyksvakpatronene også vil få samme behandling etter hvert. Lader du mange forskjellige typer skudd, slipper du arbeidet med å stille om pressen mellom hver type. Dette er kun mine erfaringer, det bør være flere her på forumet som kan komme med innspill.

Søker man lenge nok på det store nettet finner man til slutt en del om emnet. P.O. Ackley eksperimenterte med overladning i flere boltkasser midt i forrige århundre. Han ødela flere amerikanske kragkasser, men greide ikke å sprenge dem i den forstand at sluttstykket ikke ble blåst bakover. Han ga ut en bok der disse eksperimentene ble vist, men jeg husker ikke hva den het. En eller annen gang svippet jeg innom et amerikansk forum hvor en kar hadde sprengt en kragkasse. Han fjernet forreste låsklakk og ladet noen heftige patroner til den. Det måtte pistolkrutt til for å sprenge den, låskassen gikk av ved bakre låsklakk. Det spesielle med den amerikanske kragen er at det kun er forreste klakk som har anlegg, av en eller annen grunn valgte de å la den bakre fungere kun som en sikkerhet hvis forreste røk. En del våpenfolk på nettet mener at de norske og danske kragene er sterkere enn den amerikanske av den grunn. Flere amerikanere melder om sprekker i bakkant av forreste låsklakk, men som med alt annet er det god grunn til å se med skepsis på informasjon man finner på verdensveven. Boken til Ackley er dog virkelig nok.

Du kan sjekke med siarm i italia. De har fine priser på ladekomponenter, dessverre har frakt vært relativt dyrt til norge. Jeg bor nært grensen og henter pakkene på andre siden, frakt til søta bror har vært ca. en tredjedel av frakten hit. Skal du ha store kvanta med komponenter kan det hende du likevel får det til å lønne seg å handle derfra. De trekker for øvrig fra italiensk moms på pakker til norge, men ikke til sverige. (innen eu)

Jeg har en del av disse gamle tyskerne, og også jeg har prøvd å skyte leirduepatroner type stål med en av dem. Er trangboringen under 1/2, og trykket på patronene lavt skal det visstnok ikke være noe problem. Men jeg oppdaget når jeg skjøt i skumringen at det en og annen gang kom en enkelt eller oppi to gnister ut av løpet, og ved nærmere ettersyn kunne jeg se svake tegn til riping i choken. Forladningen beskyttet ikke løpet fullgodt, med andre ord. (For ordens skyld: dette var ikke gnister fra krutt, dette var gnister type vinkelsliper.) Patronene jeg brukte var Kent champion skeet. Derfor vil jeg anbefale at man holder øye med trangboringen for å se etter riper hvis våpenet har over middels bruksverdi.

Vernebriller og gummihansker er høyst nødvendig ved håndtering av dette middelet. Dessuten kan det være greit å sjekke at det ikke er blitt hull i nevnte hansker... Middelet tar som regel lakk og maling. Jeg bruker å la delene ligge i oljefatet et par dager før jeg spyler med høyttrykkspyler og varmtvann.(da fordamper vannet fort og man kan lakke delene ganske umiddelbart.) Jeg har vært borti gammel lakk som var helt uberørt av middelet, dette var sannsynligvis ikke miljølakk, for å si det sånn. Ang. aluminium: Stoffet løser opp lettmetall, men dette skjer ikke på 1-2-3. Den delen jeg nevnte som jeg i et anfall av idioti hadde ned i badet, hang der i flere timer. Etterpå kunne jeg tørke vekk aluminium av delen, resultatet ble en oljerenne som hadde mistet ca. 1 mm. av tykkelsen. Jeg ser ikke bort ifra at aluminium kan tåle kortere opphold i middelet.