Hunden går alt for fort

[MortenGB]

Driver å trener blodspor med min Petit Basset. Problemet er at den går alt for fort i sporet, og per i dag ser det ut som det er dette som vil føre til stryk på prøven. Dette er også noe som er et problem til vanlig når jeg går tur med han i band. Han sliter å drar, og har blitt sterk som en okse. Dette er self. noe jeg burde ha avent han med for lenge siden men....Han er nå 2 år, og har jaktet i 1 sesong.

Noen som har tips om hvordan jeg skal få han til å stresse ned på blodspor?

[Bukke]

Luft hunden godt og lenge før du skal starte sporinga. Dersom det ikke hjelper, må du ta det litt mere piano underveis i selve sporinga. Stopp opp, og ro dere ned. Klapp & kos.

Ros hunden når den har roet seg ned. Sett hunden tilbake til sporet, og ros hunden (ikke høylydt selvsagt) når han startet riktig på sporet. Blir den fremdeles stressa, gjenta det samme, inntil det sitter som det skal.

[MortenGB]

Luft hunden godt og lenge før du skal starte sporinga. Dersom det ikke hjelper, må du ta det litt mere piano underveis i selve sporinga. Stopp opp, og ro dere ned. Klapp & kos.

Ros hunden når den har roet seg ned. Sett hunden tilbake til sporet, og ros hunden (ikke høylydt selvsagt) når han startet riktig på sporet. Blir den fremdeles stressa, gjenta det samme, inntil det sitter som det skal.

 

Takk for tipset. Det skal prøves!

[beagle]

Luft hunden godt og lenge før du skal starte sporinga. Dersom det ikke hjelper, må du ta det litt mere piano underveis i selve sporinga. Stopp opp, og ro dere ned. Klapp & kos.

Ros hunden når den har roet seg ned. Sett hunden tilbake til sporet, og ros hunden (ikke høylydt selvsagt) når han startet riktig på sporet. Blir den fremdeles stressa, gjenta det samme, inntil det sitter som det skal.

 

Takk for tipset. Det skal prøves!

 

Ved å følge rådet til Bukkebrøl får du berre ein kortsiktig effekt forran ein prøve. Går hunden for fort på prøve så er det for fort på eit ettersøk også. Kjenner til ein som sykla 10km med hunden sin før prøver for å slite den ut. Fungerte til det men på ettersøk så var det reine lokomotivet i skogen. Holdt det han kunne i bandet og bremsa farten i trestammer når han kunne det.

 

Det du kan prøve er å nekte/holde hunden igjenn. Slipp den ikkje framover på sporet når det går for fort, vent til den roer seg. Du lærer hunden at det ikkje skjer noko før den roer seg ned. Skal vere unødvendig å rise eller rose hunden for å oppnå dette.

Det er to ganger du snakkeer til hunden din på eit spor. 1 ved sportart og 2 ved sporslutt og da skal hunden roses skikkelig.

 

beagle

[Bukke]

Bare for å ha presisert siden det ble mistolket - mitt tips er i treningssammenheng, inntil hunden lystrer og går som den skal. I reelle ettersøk/prøver kommuniserer man gjennom lina.

[woodleigh]

Støtter beagle sine forslag, men har et spørsmål: bruker du sporsele? I så tilfelle kan du med sporhalsbånd, hunden får på langt nær utnytta kreftene sine så godt da.

[H. Nilsen]

Det er viktig med egen sele eller eget halsbånd til blodspor. Viktig å signalisere hvilken jobb som skal gjøres ved å bruke dette utstyret kun til denne handlingen.

 

Hvor gammel er hunden? Et tips jeg fikk når jeg begynte var at det var lurt å starte så tidlig som mulig, for da var tempoet på hunden lavere, og da kunne en jobbe inn riktig tempo fra veldig tidlig alder. Det hjelper jo kanskje ikke deg, men tenkte bare å videreformidle tipset

 

Støtter beagle sitt forslag. Hold igjen, og gjør det konsekvent til hunden finner ut at den må gå rolig for å gå hele løypa uten stopp.

[beagle]

Det er viktig med egen sele eller eget halsbånd til blodspor. Viktig å signalisere hvilken jobb som skal gjøres ved å bruke dette utstyret kun til denne handlingen.

 

Kan ikkje sei eg er enig i dette. Om du brukar samme sele til spor, sykkel o.s.v så gjer ikkje dette noko. Hunden reagerer ikkje på det, kun eigaren om han heng seg opp i det. Det som er viktig er at selen/ halsbåndet er egna til bruket.

 

Eit eksempel kjem her: Du er ute og køyrer deg ein tur, og hunden er med. Mobilen ringer nokon trenger ettersøkshund og det er snart mørkt. Du har 5 min til dei som må ha hund, men i bilen er kunn sykkelselen og ei langline som du brukte på fjellturen for 14 dager før. Det er 1t køyring kvar veg for å hente rett sele heime. Kva gjer du? Seier nei fordi du har feil sele eller brukar den du har?

[Bukke]

Hundens bruksområde er vel stikkord her. For egen del bruker jeg hunden (Dachs) som ettersøkshund, og drevhund. Det betyr at hunden skal holde kjeft når den går ettersøk, men skal lose maksimalt i drev.

 

Jeg benytter derfor sporsele når jeg går ettersøk, og jaktkrave når det er drev. Hunden har koblet arbeidredskap opp mot type jobb, og det funker helt fint. Fungerte fint på gamlebikkja også.

[MortenGB]

Støtter beagle sine forslag, men har et spørsmål: bruker du sporsele? I så tilfelle kan du med sporhalsbånd, hunden får på langt nær utnytta kreftene sine så godt da.

 

Har en egen sele til spor og en annen en til tur/jakt. Har prøvd halsbånd, men hunden drar like hardt da. Eneste forskjellen er at han lager MYE støy med halsbånd, pga gisping etter luft. (han merker rett og slett ikke at han blir strupt dersom han går på for hardt). Har testet ut taktikken med å stoppe opp når han begynner å dra i båndet. Det fungerer for en periode, men er glemt til neste tur. Men jeg har nok ikke vært konsekvent nok på dette området.

[Baktus]

Hva med å øke vanskelighetsgraden på sporet. Har selv forsøkt dette, og hunden (dachs) ble tvunget til å jobbe mere for å holde sporet. Dermed gikk også farten ned. Har også sett dette hos andre raser.

Et annet moment er at hunden bør få noen turer innimellom sporingene. Det at blodsporturen er den eneste turen i uka gjør at hunden er mest opptatt av at "endelig er det tur", istedet for å være fokusert på blodsporet. Ellers så er det bare å holde igjen med hard hånd, tempoet skal jo være gunstig for "medfølgende skytter".

[H. Nilsen]

Eit eksempel kjem her: Du er ute og køyrer deg ein tur, og hunden er med. Mobilen ringer nokon trenger ettersøkshund og det er snart mørkt. Du har 5 min til dei som må ha hund, men i bilen er kunn sykkelselen og ei langline som du brukte på fjellturen for 14 dager før. Det er 1t køyring kvar veg for å hente rett sele heime. Kva gjer du? Seier nei fordi du har feil sele eller brukar den du har?

Det var nå et tynt eksempel. Hunden forstår jo utmerket godt at den skal gå spor uansett om du bruker en dedikert sele eller ikke, men det hevdes fra flere hold at eget utstyr (f.eks. bare bruke sele på blodspor/ettersøk) er bra for å få hunden inn i riktig modus.

 

Om du bruker sele til å gå tur med, sykle med etcetc, så har det liten effekt å ha en egen sele bare for blodspor. Det må være sånt at hunden forbinder sele med denne typen aktivitet. Det er jo bare en anbefaling, jeg tror ikke det finnes forskning som underbygger det heller, men kanskje noen har erfart at det er fornuftig? Husker iallefall at jeg lærte det når jeg gikk på blodsporkurs Jeg hadde jo en beagle selv, og der var det uaktuelt å bruke noe annet enn halvstrup eller strup utenom blodspor, så for min del ble det en vellykket affære å bruke sele kun til blodspor. Det signaliserte trening og gøy når den kom på

 

Forøvrig begynte vi treningen når hun var 6 mnd gammel, og det var storveis. Hun jobbet godt og ble flinkere og flinkere - uten at tempoet økte noe særlig underveis.

[beagle]

Eit eksempel kjem her: Du er ute og køyrer deg ein tur, og hunden er med. Mobilen ringer nokon trenger ettersøkshund og det er snart mørkt. Du har 5 min til dei som må ha hund, men i bilen er kunn sykkelselen og ei langline som du brukte på fjellturen for 14 dager før. Det er 1t køyring kvar veg for å hente rett sele heime. Kva gjer du? Seier nei fordi du har feil sele eller brukar den du har?

Det var nå et tynt eksempel. Hunden forstår jo utmerket godt at den skal gå spor uansett om du bruker en dedikert sele eller ikke

 

 

Da ser du poenget mitt med at det i utgangspunktet er tull me eigen sele til blodspor

[jaktlykke]

Når Amigo får på seg sporsele så går han så rolig at jeg kan holde lina med lillefingern. Går vi tur derimot med vanlig bånd så ligger han stramt i lina.

 

For vår del fungerer det slik at bikkja automatisk skjønner at nå er det jobb når utstyret finnes fram, og dermed roer han farten ned og nese går i bakken.

 

Nå har vel jeg kanskje vært heldig i og med at rasen min er kjent for å jobbe rolig i lina, så jeg har aldri måttet korrigere for dette med tempo. Men jeg har hatt hund før som var ei mare å gå spor med; hun dro som et lokomotiv Og det var min feil; jeg lærte henne aldri fra dag 1 at farten er det jeg som bestemmer. Hun fikk fritt leide og vonde vaner er vonde å vende ikke sant.

Så det er altså viktig å sette standarden på tempoet fra første stund. Er bikkja helt propell så må du ikke la ham fortsette sporinga; da belønner du jo farten hans. Så sett deg ned og ikke la ham gå videre før han har roa seg kraftig ned. Eller gå hjem rett og slett dersom det ikke fører fram.

Har du en heit hund så kan det være lurt som andre har skrevet å la ham få ta ut energi på forhånd - løping, svømming - et eller annet som kan tappe ut litt av overskuddsenergien.

 

Andre hunder mangler den iveren - de er det heller viktig å gjøre motsatt med. Gire dem opp overfor oppgaven.

[SvenDue]

For min del er det å innarbeide ritualer opp mot det forskjellige hundene skal brukes til alltid vært av god effekt. Jeg bruker bredt og ledigt halsbånd som tres over hodet når det skal gås eller trenes ettersøk. Men det er jo selvfølgelig en personlig greie hva som ønskes av utstyr under arbeidet.

 

Til trådstarter vil jeg nok si du må starte på nytt og innlære hånddressuren før du kan gå flere spor. Drar hunden for mye i båndet, så vil den uansett hva den settes til i forbindelse med båndføring, hvor du lar den forsetter, føle seg belønnet for trekking hvis den ikke korrigeres. Det mest brukte trikset her er at dersom hunden trekker stramt bånd, stopper du og vender 180 grader og går tilbakegang. Dette er det bare å fortsette med inntil hunden forstår at dersom den skal komme seg frem, må den gå i slakk line. Når dette sitter kan du forsette med spor. Jeg er ikke enig i de foran meg her i tråden som mener at du skal innlære at hunden skal på treningsøkt før hvert spor den skal gå. Tenk så belastende for deg senere ved et reèlt etterøk. Det ringer noen du har avtale med og du må ut på joggetur i 2 timer..... Nei du må lure-lære bikkjer til å bli gode på det de skal brukes til, og belønne kjempemasse når de bare viser et lite snev av det du ønsker. Med det mener jeg at du skal innøve smarte ting for deg selv vedrørende oppgaver du vil hunden skal kunne. Vi er nå en gang overlegne dem i hoderegning selv om de har noen sanser vi kan misunne dem. Hvis du ikke innøver dette nå på et tidlig tidspunkt og før du i det heletatt tenker godkjent ettersøkshund, vil du aldri kunne gjennomføre et godt ettersøk. Dette stesser både deg selv, bikkja, og dyret du skal inn på. Tenk deg om du da og skal avlive et skadd dyr. Jeg ville nok ikke vært med som skytter etter en slik hund. Det vil være alt for "uoversiktlig". Jeg ville også lært inn sitt i disse situasjonene. Både før et ettersøk starter hvor du går frem og tar en undersøkelse av skuddstedet, også når du skal gå frem til dyret og foreta et fangstskudd. Akkurat dette er det jeg synes er så fasinerende med å se samarbeidet i ekstremt dyktige bandhund ekvipasjer. Du ser de kjenner hverandre som hånd i hanske. Tenk ellers å ha en hesblesende hund i stram line når du skal foreta disse to tingene som er ganske så reèlle ved et ettersøk. Husk du i tillegg skal gå en fersksporprøve, og heller ikke her vil dommere godkjenne pes og "stram line". Det tar som kjent mye lengre tid å avvenne enn å lære en hund det riktige. Selv om du har jaktet med hunden en sesong kan jeg love at det ikke tar mange kvarterene å lære inn dette. Du må bare være en oppriktig god leder og konsekvent. Lykke til

[kvennhushaugen]

Bruk sele men Slå ett "halvt" halvstikk rundt magen . Du kan føre bikja med lillefingeren etterpå, den strammer ikke så det er ikke noe problem for bikja. Bruker dette på Vestsibirsk laika som er hard i båndet. Alt annet tok jaktlysta, eller gjorde bikja utålmodig, men etter at jeg startet med lina under magen går bikja som ei ballerina!! (vet ikke hvordan ei ballerina går på blodspor men det er sikkert berre lekkert!)

[Makkieboy]

Eit eksempel kjem her: Du er ute og køyrer deg ein tur, og hunden er med. Mobilen ringer nokon trenger ettersøkshund og det er snart mørkt. Du har 5 min til dei som må ha hund, men i bilen er kunn sykkelselen og ei langline som du brukte på fjellturen for 14 dager før. Det er 1t køyring kvar veg for å hente rett sele heime. Kva gjer du? Seier nei fordi du har feil sele eller brukar den du har?

Det var nå et tynt eksempel. Hunden forstår jo utmerket godt at den skal gå spor uansett om du bruker en dedikert sele eller ikke

 

 

Da ser du poenget mitt med at det i utgangspunktet er tull me eigen sele til blodspor

 

Tidligere så var jeg også nøye på hva jeg sporte med, men har også liten tro på at dette pungtet har noe servlig og si for resultatet.

 

Jeg har tilnå opplevd og måtte spore med det jeg har hatt for hånden, alt fra børsereim og skolisse til halsbånd og sporsele. Bikkja gjør samma jobben uansett.

 

Rådet med halvstikk rundt magen, vet jeg mange/noen bruker på bandhunder til elgjakt, og bør også fungere på ettersøk, ved sterke/strie bikkjer.

[Misty]

Når mine hunder skal gå ettersøk, da er det langlina som gjelder. Når den kommer fram, så vet de hva jobben går ut på. Det spiller ingen rolle om det er sporsele eller halsbånd.

Jeg bruker de samme rutinene hver gang, finner skuddplassen, kikker litt. legger ut langline, ( 10m lang) setter hunden på sporet.

På denne måten jobber vi sammen.

Når jeg trener hunder som er for ivrige, setter jeg hunden fast bak meg mens jeg sjekker sporet alene. Når jeg så "setter på igjen",går jeg veldig rolig, og eventuelt gjentar.

Det viktige, mener jeg, er at dere jobber sammen og det skal hunden forstå.

[Misty]

Mens jeg er i " farta" . Det de fleste gjør feil ved trening på blodspor er:

For mye blod.

For mye søling. ( Bruk lang stav med liten svamp i enden, "vri" av blodet før stempling)

Vent minst en time. ( vitringen legger seg. og hunden får nesa i bakken)

Legg sporet i le av vinden.

[Ranger]

Kan trøste deg med at jeg kjenner igjen din basset i min. Til tider ligger han nesten i X for å få lavest mulig tyngdepunkt og best mulig fraspark for å klore seg fram til pisset i brøytekanten.

 

Men på denne måten blir selv en kilometers tissetur ei god treningsøkt hva angår styrke!

(Han går ikke sånn hele tida da, bare en gang i blant)

[Misty]

Kan ikke trøste deg med at det blir en treningsøkt! Det blir en stresstur med enda mere uoppbrukt energi.

Finn ut måter de må bruke hjernen på !!!!

[Ranger]

Jeg tar det med knusende ro, han er ung enda, og løper oftere enn de fleste bikkjer i skogen, så han får brukt seg både mentalt og fysisk! Hvis det var min hund du siktet til. Dessuten så var "problemet" satt litt på spissen.

[Jørgensen]

har samme problemet med hunden til pappa. jämthund på over 30 kilo har litt krefter!

tipset jeg har fått er å ta et brett med valium før jeg går ut og stoppe opp hver eneste gang jeg synes det går for fort på sporet. og dette er ikke gjort på en tur. men må gjøres hver eneste tur til det sitter. men dette krever en enorm tålmodighet av fører hvis hunden er skikkelig hard på sporet. så derfor, kjøp inn godt med valium!

[jaktlykke]

Utrolig morsomt - er det du eller bikkja som trenger piller??

[magnum_mauser]

Er på leit etter sporhalsband til ein fornuftig pris, fant på ein butikk til nesten 1000 spenn

Så om nokon har eit tips, tek eg gjerne imot Det var altså sporhalsband, ikkje sele

[jaktlykke]

1000 spenn for et halsbånd Herregud er det besatt med diamanter da eller Skaff deg heller en vanlig sporsele til noen hundrelapper; sånt er forbruksvare. I tillegg er de behagelige for bikkja.

[eies]

Problemet var vel korleis få roa ned tempoet under sporinga.

 

Mange gode råd her som kanskje fungerer. Personleg ville eg ha lagt vanskelege spor med masse vinklar. Og godbitar (pølsebitar) i sporet, ujamnt fordelt.

[jaktlykke]

Regner med at trådstarter har fått bukt på problemet sitt? Det er 3 år siden spørsmålet kom

 

magnum_mauser - er det tjt-en som skal ha halsbånd?

[magnum_mauser]

Lykke: Ja det er terrier'n. Han brukar sele til blodspor. Eg vil ha eit sporhalsband når han skal brukast på friskt klauvvilt

Då har han forskjellig utstyr til dei ulike ''arbeidsoppgåvene'', noko eg tykjer er ein fordel

[eies]

Å ha forskjellig halsband, sele mm., kan sikkert ikkje skada. For ein unghund/nybegynnar kan det vera ok. Men ein eldre hund gjennomskuar det meste og veit nokså snart kva han skal ut på, uansett: tur, trekktur, blodspor, reelt ettersøk...