Problemer med høyspent vs. vilt

[Pondus]

Noen her som har problemer med hønsefugler og annet fuglevilt som flyr på linjer?

 

Har en gammel familiegård i Sogn, på eiendomen står det fjordspenn over Sognefjorden og diverse høy og lavspent linjer på kryss og tvers .

Terrenget har gode forhold for skogsfugl: Gammel furuskog med delvis gjengrodde utmarksbeiter, og innslag av løvskog. Spredte granfelt og myrer innimellom. Likevel er det nesten ingen fugl .

 

Jeg tok derfor kontakt med sognekraft , de svarte at de ikke hadde problemer med fugl på linjene.

Noen med erfaring eller tips til hvordan få opp bestanden?

 

Har sjøl tenkt på hard rovvilt beskatning, de siste årene har det bare vært hjortejakt der.

 

Tideligere har det krydd av fugl der, dvs flere tiår siden .

Samtidig som man også felte mye mår, rev og røyskatt .

[Skaubjønn]

Det er da gjort undersøkelser av dette? Husker jeg leste noe for noen år siden om hvor mye rype reingjerdene tar, og dt var ikke lite! Såpass at det er et godt sted å poste etter rerven, som gjerne tar turen innom hver dag for å se etter et gratismåltid. Husker ikke referansen , men dette er vel noe direktoratet for naturforvaltning kan hjelpe deg med?

[Fagerstad]

Eg veit ikkje om det er tilfelle, men eg har inntrykk av at det er lite skogsfugl (storfugl + orrfugl) mange plassar i fylket. Der eg jaktar i Sunnfjord så er det heilt idelle tilhøve for begge. Vi ser kanskje 1-2 storfugl i løpet av hjortejakta, men orrfugl har vi ikkje sett på mange år. Før høyrde ein orreleiken men no er det heilt stille. Eg har spekulert lenge på årsaken til dette. Mistankane har gått i retning av mår, men eg veit ikkje.

[Jibrag]

Jeg har orreleik på egen eiendom, og brukte å ta noen morgener der oppe for noen år tilbake. Stort sett så jeg like mye rev som orrfugl i løpet av morgentimene. Når det i tillegg er plenty med mår og grevling som støvsuger skogbunnen etter fugleunger og annet spiselig, skal det godt gjøres å få opp en bestand.

[Pondus]

Eg veit ikkje om det er tilfelle, men eg har inntrykk av at det er lite skogsfugl (storfugl + orrfugl) mange plassar i fylket. Der eg jaktar i Sunnfjord så er det heilt idelle tilhøve for begge. Vi ser kanskje 1-2 storfugl i løpet av hjortejakta, men orrfugl har vi ikkje sett på mange år. Før høyrde ein orreleiken men no er det heilt stille. Eg har spekulert lenge på årsaken til dette. Mistankane har gått i retning av mår, men eg veit ikkje.

Jeg var der oppe i høst og gikk utenfor husdøra i 11 tida på kvelden, da hørte jeg faktisk orrespill i heia

Mine mistanker går også til måren.

Hvis det med jevne mellomrom renner fugl på linja, blir det jo som en matstasjon for rovvilt Fjordspennet ligger ca. 800 moh. disse mastene er så høye at jeg tror det ikke er noe problem for hønsefuglene.

men det ser ikke fint ut i fjellheimen ialfall. Statnett og andre bør tenke litt før de setter opp svære monstermaster på kryss og tvers. Vil vi i Norge vise turister fjorder og vakker natur eller vil vi få Norge til å se ut som en koblingsboks?

[Joar]

gjenstår bare å få en gigantutbygging av vindmøller ,med dertil hørende kraftledninger

[Bukke]

Fant 24 vindmølledrepte fugler

 

Seks havørner og 18 ryper er drept av vindmøller på Smøla, Hitra og Frøya siden påske.

 

Publisert 10.06.2008 - 17:00

 

Seniorforsker Kjetil Bevanger ved Norsk institutt for naturforskning er bekymret over hva som vil skje, dersom det blir ei storstilt utbygging av vindkraft i framtida.

 

– Smølalirypa er en spesiell art - en isolert art. Enhver isolert bestand kan bli skadelidende med så stor dødelighet som vi nå ser, sier Kjetil Bevanger til NRK Trøndelag.

 

Bevanger sier det var overraskende å finne et så stort antall døde Smølaliryper, men siden de ofte flyr lavt kan de lett krasje med hindringer.

 

– Vi prøver å finne ut hvorfor det skjer. Vi leter nå etter botemiddel mot dette.

 

Forskerne fra NINA vil finne ut i hvor stor grad vindmølleparker kan true bestandene av havørn og smølaliryper på lang sikt.

 

– Isolert sett så kan det kanskje være tolererbart på kort. På lang sikt med mange vindmølleparker, kan arter bli skadelidene. Det er den samla dødeligheten over lang tid som er avgjørende her, sier Bevanger.

 

http://www.tk.no/nyheter/article3598092.ece

[Joar]

att det er funnet 24 fugl , betyr bare att langt flere har omkommet

[Bukke]

Kristiansund og Nordmøre jeger og fiskeforening har gjennom en årrekke gjennomført telling av ryper på Smøla etter hva jeg kjenner til. De har registrert en dramatisk nedgang i antall fugl de siste år. Mener å huske en av medlemmene sa at de i vinter telte 65 ryper totalt.

 

Som det fremgår av artikkelen lengre opp her, er forvaltningen "bekymret", og leter etter mulige tiltak. Etter rettere sagt - de har ikke fletta peiling på hva de skal gjøre.

 

Men så lenge man heter Statkraft osv., så gjelder ikke "føre-var-prinsippet", slik det ellers gjør i all annen forvaltning.

[Joar]

de lager sikkert lage en reguleringsplan ,der de finner ut att fuglen ikke flyr så lavt

[Pondus]

http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article310285.ece

 

Her sier de at de har funnet 9 døde havørner. Jeg må si det er ekstremt smart å bygge en vindpark midt i et stort hekkeområde for havørn.

 

Når ryper omkommer blir det et eneste stort matfat for rev og rovdyr. Og hva skjer når det blir flere rovdyr? Jo de spiser mer mat! Dvs at det blir mindre og mindre ryper.

 

Hmm.. Smart!

Edited June 19, 2008 by Guest

[Bukke]

Pondus

 

Havørn er ingen truet art i Norge. Havørn er en melkeku og finansieringskilde for "forskere", forskere, og forvaltning.

[Pondus]

Pondus

 

Havørn er ingen truet art i Norge. Havørn er en melkeku og finansieringskilde for "forskere", forskere, og forvaltning.

Aii. Takk, fikk retta på en liten kjempetabbe der ..

[Joar]

Finnes nok bedre måter å regulere havørn på enn med vindmøller.

[Bukke]

Pondus

 

Det som er interessant i din artikkel, er jo hva som faktisk slåes fast.

Sitat;

"-Faktum er at det i dag finnes mellom 80 og 90 hekkende havørnpar på Smøla. I tillegg er det over hundre unger. Totalt befinner det seg rundt 400 individer havørn på Smøla. 16 av disse parene hekker inne i selve vindparken, sier seniorrådgiver Tormod Schei."

Sitat slutt

 

Med tanke på at øya er 274 kvadratkilometer stor( iflg Wikipeida), så blir det ikke store operasjonsområdet på hver ørn. Slik sett er det kanskje bare bra at antallet ørn reduseres.

 

Men da er man jo faktisk i den eiendommelige situasjon, hvor en egen art - Smølalirype - faktisk er mindre i antall, enn havørn, og således mere truet enn havørn, men vies ikke oppmerksomhet i nevneverdig grad, annet enn at man er "bekymret"

 

Det sier litt om hva "cafe-latte-forvaltningen" finner opportunt å forske på. Etter mitt skjønn gjør man helt enkelt ikke jobben sin, og er ikke skikket til å drive forvaltning. Men det sier vel alt, om hvordan midler til forskning faktisk fordeles og brukes.

[Fredlaus]

De linjene er ikke mye pene visuellt, men er nødvendige for ei god og sikker kraftforsyning. De finnes ingen gode alternativer. eneste mulighet er likestrømskabel (HVDC), men da må de graves grøfter hele veien og en må ha AC/DC-anlegg i hver ende (dette er digre og kostbare installasjoner i seg selv og "avstikkere" blir derfor ikke mulig i praksis). Kort sagt; skal vi ha strøm må vi ha linje og de aller aller fleste er villig til å ofre en eller annen pip-pip for dette formålet.

Vindmølleparkene er jo en del av samme ulla, men her skjer det heldigvis mye spennende for tida. Et eksempel er forslaget om havmøllepark utenfor Sira. Har lest mye uttalelser fra fiskere som mener dette er krise og heilt bak mål, men erfaringsmessig er det jo rundt nettopp vrak/rev/installasjoner det er mest fisk. Kanskje ikke et oppvekstområde for fisken på la si 50 kvadratkilometer hvor trålere og sånn ikke slipper til er så dumt?

[VestlandsJeger]

Det er det som er litt fascinerande med hønsefugl.

 

Forskar, forvaltarar, jegerar og diverse folk som drikke både caffe latte, svart kaffi og kakao har i snart hundre år prøvd å finne ut kva som styrer bestandsvariasjonane, særleg dei syklusane som var tidlegare.

 

Der har blitt lagt millionar i forskning, tiltak og undersøkingar. Der fins ca like mange hypotesar som antal forskerar, jegerar og forvaltarar til saman. Likevel har ingen klart å forklare dette endå.

 

Høgspentleidingar kan nok ha meir eller mindre stor innverknad enkelte stader. Og so godt som ingen effekt andre stader igjen.

 

Edit: Der eg jaktar mest er det bra med mår, bra med rev og stedvis veldig bra med orrfugl. Ikkje lett å skjønne seg på...

Edited June 20, 2008 by Guest

[MrMju]

Pondus.

Eg trur nok at litt predator kontroll kunne hjelpt litt. Det er litt som Vestlandsjeger seier, det er mange hypoteser ute og går. Men sett litt på kva erfarne jegere seier , så har jo mår og revefangst hjelpt i mange områder der fangsten opprettholdes over litt tid. Skuler me litt mot Karmøy. Så har dei kjørt hardt ut mot Mink, og fått opp fleire Terneunger enn heile Vest-agder fylke. Eg jakter og hjort i et fint fugle terreng. Der ser me og lite fugl. Men me observerer ein del Mårspor,revespor og røyskatt. Det blir ikkje drevet noko jakt på dei her.

PS dette er min hypotese.

[Pondus]

Selvfølgelig må vi ha strøm, derfor også ledninger. Men man trenger jo ikke å legge korteste vei i luftlinje. Jeg fikk mail fra sognekraft, jeg spurte hvor mye det ville koste å legge ledningene i jord. Dette vistste jeg ville bli dyrt.

 

Svaret var:

1500kr/m

Endemaster på linja til 50 000 per stk.

Samlet pris: 1 100 000,-

 

Det er snakk om 22kV høyspentlinjer. Siden ikke det er vei opp og et utfordrende terreng å grave i ville prosjektet bli kostbart.

[Pondus]

Men for å få opp bestenden av skogsfugl tror jeg nok det beste ville være å kjøre offansivt mot rovdyra.

[Jibrag]

At en reduksjon i antall smårovdyr vil ha en effekt på småviltstammene er det vel liten tvil om, tvilen ligger vel mer i hvor mye innsats som må til før det virkelig monner - og at innsatsen må gjentas år etter år. Videre vil det være mye å hente i rene viltstellstiltak, spesielt med tanke på å redusere matforrådet til smårovdyra. Som f.eks å sørge for at det ikke slenges kadaver rundtomkring, men at disse istedet går til proteingjenvinning, sikre at søppelfyllinger sikres mot lodne inntrengere, unngå lokale "søppelfyllinger" osv. osv.

 

Likeledes kan det jo også spekuleres i om ikke en del reveåter faktisk holder liv i flere rødrev enn det som skytes på åta....

 

I forbindelse med oppblomstringa av reveskabb ble det jo observert en veldig markant økning av småviltbestandene i mange områder. Jeg har en gang lest en referanse til et grunneierlag eller lignende et sted i Hedmark der man fikk sjudoblet uttaket av orrfugl og ellevedoblet uttaket av hare et par år etter at revestammen kollapset...