Jump to content

Mareritet!


STUBBERUD

Recommended Posts

Men det hender selvsagt ikke meg......... 8)

 

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7328979

 

Gikk heldgvis "bra" denne gangen også :!:

 

Takk for at dere deler historien med oss gjenom media, og la oss alle bruke et minutt eller to til ettertanke.

 

Sånne historier vil vi bare ikke ha flere av. Alle som jobber med QA sytemer og ISO sertifiseringer godtar bare ikke uttrykket ulykker. Følges prosedurene finnes det rett og slett ikke rom for sånne utrykk. Det snakkes da om brudd på prosedurer og utrykket ulykke skyes som pesten.

 

Så min oppfordring blir.: Jobb knallhardt med rutinene folkens for episoder som dette har vi ikke råd til.

 

Jakt skal være en morsom, berikende, gjerne høstnings relatert, naturopplevelse som vi skal glede oss over uten risiko for å offre liv og helse.

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Jeg så innslaget og reagerte med vantro på at reporteren kunne gå på et mulig åte om at slike situasjoner liksom skal kunne unngås med skytetrening etter lerduer. Bare tøys, selvsagt. Men jeg forstår veldig godt at det er ønskelig med pålagte treningsskudd for småviltjegere, sett fra en ammunisjonsselger eller skytebanedisponents ståsted.

Link to comment
Share on other sites

Trist historie, til ettertanke for noen og enhver.

 

Men som nevnt, hva i alle har dette med obligatoriske treningsskudd å gjøre? Og ikke kom med rutiner etc, for de rutiner man følger på standplass har ingentig med de rutiner som skal til for at slikt som dette ikke skal skje i skogen.

 

Er det igjen noen som skal slå mynt på enhver episode for å få igjennom sine sær interesser? I såfall er koblingen kvalmende.

Link to comment
Share on other sites

Det er sant, på lerduebanen lærer du deg å ikke peke på folk med en hagle, men nå er det vel ingen som har skutt jaktkameraten sin fordi de med viten og vilje har pekt på de med en hagle? Som regel er det vel fordi de løsner skudd i en uoversiktlig situasjon feks. i et tett kratt eller fordi de tror at kameraten er et vilt? Kan ikke se at å knuse lerduer kan føre til at vi får færre slike episoder.

Link to comment
Share on other sites

Okay!

 

La oss si at leirduebaner og skyttetrening er totalt urelevant, og har ingen som helst relevans når det kommer til denne saken.

 

Proseduren blei brutt fordi han "trodde han så en tiur", eller "trodde hagla var sikra", eller noe annet.

 

Uansett hva som gikk gærnt så blei det tatt en fatal gærn besluttning et eller annet sted på veien og det kan ikke godtas.

 

Hva må gjøres for at sånne episoder ikke skal hende igjen?

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Trening i håndtering av våpen er relevant!! Det går ikke an å generalisere om årsaker til vådeskudd og ulykker, men dess mer vant man er med å håndtere våpen dess bedre rustet er man til å unngå uhell og ulykker. Veldig mange jegere jakter bare ei uke i året, og knapt det. Hadde obligatorisk skytetrening for å få jaktkort i foreningen jeg var med i før jeg flytta hit jeg bor nå, og det var litt av et skue å se hvordan enkelte urutinerte holdt på det første året kravet ble innført. Det var også disse som var mest irritert over å måtte tilbringe tid på skytebanen for å få jakte rundt "hytten". Vi lokale syns vel det var mer stas enn pes å møte kjentfolk et par kvelder før jakta, og tiltaket medførte vekst i aktiviteten på banen resten av året. Selvsagt er dette relevant i forhold til sikkerhet.

Link to comment
Share on other sites

Denne ulykken hadde neppe vært unngått uansett hvor mange treningsskudd man hadde avfyrt.

Uforvarende peking eller et skudd som "går av" kan nok til en viss grad tilskrives uerfarenhet, men her er det såvidt jeg har skjønt snakk om et bevisst skudd fra en erfaren jeger.

Han som holdt i våpenet skjøt på det han trodde var en tiur, og det hadde han trodd uansett hvor mange skudd han hadde skutt eller selv om han var så kjent med våpenet at han hadde blitt en del av det.

Link to comment
Share on other sites

Det er produktivt å sette fokus på hva som ikke hjelper mot slike situasjoner, å ha fokus mot feil løsning er det mest uproduktive man kan gjøre.

 

Tilbake til løsnings orientering, så er opplysning og forskning rundt bekledning og viltets reaksjon. Noe av det viktigste man kan få ut/frem til den norske jeger, i dette tilfellet hadde det fortsatt ikke hjulpet. Men i mange andre tilfeller har det nok mye for seg.

 

Det eneste som faktisk hjelper mot slikt som dette, er mer tid på jakt. Slik at man kan bruke mer av bevistheten på å orientere seg i forhold til medjegre, enn på spenningen rundt det å jakte. For det er vel ingen som er i tvil om at det spenningen som ligger i kroppen ved skuddløsning, er blandt de viktigste faktoren ved vådeskudd i rene jaktsituasjoner.

Link to comment
Share on other sites

Her mener jeg det er holdninger til sikkerhet først og fremst, og signalfarger som må til først. Dette har jeg fått bekreftet av en elev jeg hadde på JP.kurs som hadde blitt skutt når han var med på jakt uten våpen selv. Han kom aldri mer til å gå på jakt uten orange lue!

Så TROR jeg at ulykker skjer oftest blant de som bare jakter en kort uke i året. Det å se vilt i sitt naturlige miljø, oppleve at fuggeln braker opp på få meter litt oftere ved å gå seg en tur i skogen utenom jakta. Det blir kanskje mer spenning og action enn noen mestrer?? Man blir het på grøten, og feier på med hagla....

Link to comment
Share on other sites

Jeg jakter mest rådyr og hjort og har poster med anviste skyte rettninger . På meg virker måten fugle jakta blir utført på ganske så risikabel med 3-5 jegere gående i nærheten av hverandre klare til og brenne av et skudd på ett sekunds varsel. Tror det er måten jakta blir utført på som er det risikable her.

Link to comment
Share on other sites

Trygg våpenhåndtering er noe som må drilles inn over tid,og det gjøres best tror jeg, med gjentatt indoktrinering fra ansvarsbevisste jaktkamerater. På jegerprøve kurset blir dette lært bort, men det gir ikke rutine å ha vært på ett kurs. Min svigersønn ble med på jakt for første gang denne høsten, og det har blitt en del: "pass på hvor løpet peker" , når jeg kom til å slumpe til å kikke inn i munningen.Og etter bare ett par dager, merket jeg at han passet mye bedre på. Man kan ikke være redd for å si ifra. Jeg vet at jeg har syndet mot dette selv, dvs. vært feig , men du verden så greit det har vært å få beskjeden selv :" pass løpet ditt" fra gode kamerater som følger med. Vi må være "vår brors vokter" , når vi er flere på jakt.

Link to comment
Share on other sites

Dette hadde ingenting med mangel på skytetrening å gjøre, så artikkelens avsnitt om mangel på skytetrening er tøv. Han traff jo!!

 

Denne saken bunner i mangel på selvdisiplin. Jeg er sikker på at jegeren vet at man ikke skal skyte på noe man ikke vet hva er, at man skal artsbestemme det man ser og vurdere bakgrunn.

 

Spørsmålet blir da; hvordan trene opp selvdisiplin?

Link to comment
Share on other sites

Må si meg litt enig med Troya. Selv om posteringsjakt og støkkjakt ikke kan sammenlignes på (nesten) noen måte. Slik jeg ser det må det være en ulempe å være for mange sammen på denne typen jakt, uoversiktlig som skogen ofte er. Dette vil øke sannsynligheten for uhell da granbar er dårlig kulefang... Jo flere deltakere jo vanskeligere vil det være å holde en rett " skytterlinje".

 

Og så har man en annen faktor: Andre jegere i terrenget. Dette er en faktor som er vanskeligere å kontrollere innad i laget. Andre jegere/turgåere/bærplukkere osv kan dukke opp helt ut av det blå, eller de kan faktisk være såvidt skjult bak den lille grana som er "kulefanget" ditt!!!

 

Tipper moralen her vil være signalfarger og skytedisiplin. Det med treningsskudd tror jeg faktisk KAN skape et raskere avtrekk. I de fleste tilfeller vil man ha et bedre overblikk over situasjonen etter 2 sekunder enn etter 1.

Link to comment
Share on other sites

Jeg jakter mest rådyr og hjort og har poster med anviste skyte rettninger . På meg virker måten fugle jakta blir utført på ganske så risikabel med 3-5 jegere gående i nærheten av hverandre klare til og brenne av et skudd på ett sekunds varsel. Tror det er måten jakta blir utført på som er det risikable her.

Tiltredes!

Skytetrening har mye for seg - for å treffe, og noe når det gjelder behandling av våpen etc. I dette tilfellet ville mer trening hatt begrenset effekt - dette var jo rutinerte jegere.

 

I min (høyst uoffisielle) statistikk over skyteulykker, topper skogsfugljakta, etterfulgt av rådyrjakt i tett skog, og rypejakt i kupert terreng. Mitt inntrykk er at veldig mange av disse ulykkene skyldes at man ikke tror det er jaktkameraten som lager lyden/bevegelsen. Dvs, enten er kameraten lenger fram enn en tror, eller så er en sjøl kommet noen meter for langt bak. I mange tragiske ulykker ved rådyrjakt kommer driveren inn til posten fra andre retninger enn avtalt.

 

Botemiddel? Jeg husker hvordan vi terpet på "skytterlinje" i Forsvaret. Å få laget, og troppen, til å rykke fram, med jevn avstand mellom soldatene, og i jevn fart, uansett terreng, var sannelig ikke enkelt! Men jeg vil hvertfall ikke gå på skogsfugljakt, uten at vi har "tørrtrent" på dette på forhånd!

 

PS: Er skytteren identisk med den gamle storhopperen?

 

Edit.: vepr lasse har skrevet noe av det samme.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...