Jump to content

Rypetelling og trening, forstyrrer det fuglen?


Polardego

Recommended Posts

Rypetelling foregår jo ofte mens det enda er ganske små kylling og det trenes ofte med hunder lenge etter at jakta er slutt og rypa skal finne seg en sengepartner. Er det forska på om telling tidlig på høsten og trening langt ut på våren kan ha en negativ effekt på bestanden?

Link to comment
Share on other sites

taksering med fuglehund etter distance metoden foregår vel (i finnmark iallefall) ca 15-20 aug i endel områder. Det er et lite prosentvis areal av det totale arealet som takseres, men i dette arealet kan det jo være negative effekter på rypa.

 

Men det er jo et nasjonalt rypeforvaltningsprosjekt som går, som er drevet av forskere, så kansje de har vurdert dette?

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror (legg merke til det) ikke at rypetelling i slutten av august har den store innvirkningen på bestanden, en og annen kylling kan nok omkomme, men det er på individnivå og ikke noe problem mener jeg.

 

Det jeg derimot er litt skeptisk til er overdreven ferdsel (telling, trening av hund, skuterkjøring, skiløp osv osv) i rypenes hekkeområder på våren! Forskning på andre arter viser at forstyrrelse på denne tiden ikke er positivt for bestanden i allefall.

Man burde kanskje begrenset ferdselen fra medio mars og ut mai i viktige hekkeområder, og her kan jo jegerne gå forran med et godt eksempel. Jeg synes mange jegere burde gå litt i seg selv, først driver de et aktivt friluftsliv (hundetrening og skuterkjøring) på hekkeplassene til rypa, og så klager de samme jegerne igjen om høsten...

Link to comment
Share on other sites

Eg og trur det same som Stevie her.

Taksering i forkant av jakta, utført på ein skånsom måte, trur eg ikkje har den store negative effekten.

 

Men ein bør heller tenke på å vere forskitig ved påsketider og framover mot våren. Eg er vel so syndig at eg er FOR kanalisering og litt regulering av ferdsel i fjellet i slike periodar, både til fots, ski og på scooter (der det er lov).

Link to comment
Share on other sites

Men ein bør heller tenke på å vere forskitig ved påsketider og framover mot våren. Eg er vel so syndig at eg er FOR kanalisering og litt regulering av ferdsel i fjellet i slike periodar, både til fots, ski og på scooter (der det er lov).

Der det er lov med snøscooterferdsel uten dispansasjon er det kanalisert langs løypenett.

Link to comment
Share on other sites

Japp Høggern, løypenett, de 6500kilometer (finnmark og nord-troms) med lovlige løyper for snescooerkjøring...

 

Mange av de kilometerene går akkurat i skoggrensa, øverst i dalene, eller langs etter hele dalen, i fjellsidene og ikke ute på sletta. Scooterløypene går ofte midt i rypeland, akkurat der ønsker vi å sitte å grille, varmt og lunt som det er i dalsidene...

 

På toppen av alt har vi jo kjøringa til "næringa"...

Link to comment
Share on other sites

Det beste er jo om ein får turfolket til å ta omsyn til vilt og natur gjennom informasjon og rettleiing.

Ellers vil ein nok ved merking og oppkøyring av skiløyper kanalisere ferdselen til dei løypene. Og dei løypene kan ein legge utanom dei mest sårbare områda.

Og so kan det kanskje vere aktuelt å starte bandtvangen tidlegare i enkelte områder. Sikkert ikkje populært, men kan vere klokt med omsyn til viltet.

Link to comment
Share on other sites

Angående scooterkjøring, så har jeg lest en artikkel som konkluderte med at dyra ble langt mindre stresset av kjøretøy enn folk til fots. Flukthastighet, terskel for når de flyktet og fluktlengde, tror jeg ble målt. Det stemmer vel ganske bra med erfaringer sikkert de fleste har gjort med viltobservasjoner fra bil. Dessverre dreide artikkelen seg om elg i skyte/øvingsfelt i forbindelse med Rena, og mine egen erfaringer dreier seg også stort sett om hjortevilt. Uansett vil jeg tro det er mulig å finne tilsvarende artikler om rype, det er vel den småviltarten det tross alt er gjort mest forskning på (i Norge).

Link to comment
Share on other sites

Det er når motoren stoppes at dyrene blir redde.

 

Det er når motoren stoppes at vi mennesker oppfatter stress eller fuktreaksjon fra dyrene. Og på det grunnlaget trekker slutningen om at dyr ikke er redd skuteren.

 

Sev om man ikke i utgangspunktet kan registrere fluktreaksjon fra rypene når man kjører forbi, så mener jeg at mye ferdsel i gode hekkeområder påvirker dyrenes atferd såpass at de kan velge å hekke på mindre egnede steder. Og som en konsekvens av stor ferdsel, vil valg av annenrangs hekkelokalitet igjen føre til lavere produksjon.

 

Dette er spekulasjon fra min side, men jeg ser ikke bort i fra effekten...

 

Med kanalisering av trafikken i fjellet så mener jeg at scooterløypene kan legges om fra de beste hekkeområdene og rundt, og fortsatt ende opp på fiskevanne som folk søker. Det er sikkert også mulig med skiløyper....Ved å legge ski og scooterløyper litt om så kanaliseres trafikken automatisk bort fra sårbare områder. En og annen skiløper vil nok fortsatt vandre utenfor løypene men jeg mener at det blir såpass begrenset trafikk at det ikke er noe vits å henge seg opp i.

 

Det er ikke snakk om å forby, men legge om trafikk, ta hensyn rett å sett...

God informasjon er også viktig.

Link to comment
Share on other sites

Der fins noken undersøkinga på villrein som viser at reinen vert mindre (eller i alle fall ikkje meir) forstyrra av scooter enn av folk på ski. "Verstingen" var forøvrig folk med kite...

 

MEN, med scooter rekker ein over større areal, og har potensiale til å forstyrre fleire rein, for å sei det sånn.

Link to comment
Share on other sites

Det er når motoren stoppes at vi mennesker oppfatter stress eller fuktreaksjon fra dyrene. Og på det grunnlaget trekker slutningen om at dyr ikke er redd skuteren.

intressant vinkling, men hvordan skal man kunne måle stress hos vilt av kjøretøy, folk til fots/på ski, båter, eller av ting som flyr forbi?

Link to comment
Share on other sites

Høggern, det har jeg ikke spekulert så mye på. Jeg har bare en mistanke, og jeg registrerer at tidligere svært gode fjellrypeplasser er forlatt etter at scooterkjøringa tok seg skikkelig opp på fjellet her for 15 år sia (+/- litt).

 

Jeg har spesielt en plass, som har vært kronplassen for fjellrypejakt i generasjoner, men hvor det nå er bare sporadisk fugl å finne. Noe lenger bort - hvor altså scooterløypa ikke går - der er det brukbart..

 

Dette får meg til å tenke på at med et så høyt trafikknivå som enkelte hekkeplasser/oppholdsplasser blir utsatt for så vil viltet trekke unna. selv om vi ikke kan registrere stress eller fluktreaksjoner fra viltet.

 

Et annet eksempel (øst for laksev) der ble scooterløypa lagt om ,opp fra et dalføre og litt opp i fjellsia. Der sier observasjonene at lirypa er tilbake på sine gamle hekkeplasser og det er stor aktivitet igjen på myrene.

 

Men dette er som sagt spekulasjoner og synsobservasjoner, og ikke basert på noe kvantitativ forskning :)

Link to comment
Share on other sites

Min teori (og sikkert andres?), på hvorfor dyr flykter raskere når de ser mennesker enn når de ser kjøretøy baserer seg på evolusjon, mennesket har jo vært en ganske effektiv predator i mange tusen år.

 

Uten å disse de som sier at å stoppe motoren støkker dyra, så har ikke jeg opplevd å støkke dyr ved å stoppe motoren.

 

Hvis vi ønsker å gi viltet et best mulig utgangspunkt før høstinga, tror jeg det er lurt å begrense trafikken det være seg motorisert eller ikke, i sårbare områder/tidsperioder. Om denne begrensinga bør være tvungen eller ikke er jeg ikke sikker på, det skal ganske mye til før jeg vil gi opp retten til fri ferdsel (ikke motorisert altså).

Link to comment
Share on other sites

Dette blir jo litt utenfor spørsmålet fra trådstarter, men jeg må si jeg reagerer på måten reinsamlingen foregår på. Det brukes helikopter i LAV høyde, og terrenget støvsuges etter rein. Der er det aldri noen som tenker på elg/rådyr/rev/fugler m.m. som er drektige. Det virker som det kun er når noen nærmer seg reinen under kalving at det skal tas hensyn.

Har jobbet litt med å ta ut problemelg som har bosatt seg rundt flyplasser, og elg og rådyr var sjelden redde når ruteflyene kom, men når det kom helikopter sprang dyrene med en gang. Og etter en samtale vi hadde med en av helikopterflygerne kunne han fortelle at de sjelden så dyrene, for de stakk og gjemte seg allerede når de hørte helikopteret.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...