Erfaringer/opplevelser med forskjellige skuddreaksjoner.

[Cynergy]

Synes alltid det er morro å høre om hva folk har opplevd av skuddreaksjoner.

Prøver å få til en slik tråd her.

Prøv å få med hvilket kaliber det ble brukt, våpen,avstand, type vilt og kuler, har man en hjemmeladning kan man få med det.

Gjerne også antall skudd avfyrt.

 

Kan ihvertfall starte med første elgkua og kalven jeg skjøt.

Jeg hadde sittet på post lenge var nesten bunnfryst. Da det plutselig kom dumpene ut ku, kalv og en firetagger ut av tettskogen. Når de kom seg ut på midten av hogstflata jeg hadde utkikk ut på, da ga jeg et lite øøh.

Alle dyra stoppet opp. Korset fant bogen på kalven(ca70m), skuddet gikk å den velta i smellen.

Kua fortsatte videre et nytt øøh, så stoppet den på nytt(ca80m).

Nå stående litt skrått fra meg. Men nok til å plasere skuddet riktig.

I smellen rykket hu til å brå tok en runde med bene flaksene rundt og ut til sidene. Hu slo bare en løkke rundt på flata for så å stille seg opp på skudd plassen. Der sto`a 1 sek før hu veltet, etter veltet kunne jeg se en fontene av blod fra skudd hullet

 

Kan si at adrenalinet var ikke langt unna

 

Dette var med min tikka 7MM RemMag.

Kule: Barnes Tsx 150grs

[vavlo]

Mine erfaring er at jo flere dyr jeg (og jaktkameratene) skyter, jo mer inntrykk får jeg av at dette er temmelig uforutsigbart, i alle fall når det gjelder elg. Har skutt et femtitalls selv og vært med på 3- 400 på laget.

 

9,3,.308.,300 Mag eller .375Mag., med eller uten premiumkuler og ulike skyteavstander og situasjoner. Om det blir knall og fall, kollbøtte, ingen reaksjon, (feks beiter videre), utrusing eller en rolig spasertur før dyret finner på å segne dødt om etter et godt treff i maskinrommet er ikke gitt å si på forhånd. De fleste faller på eller nær skuddstedet, men som sagt.

 

Mangel på skuddreaksjon er alltid utrivelig og jeg skyter da oppfølgingsskudd om mulig, selv om jeg mener at første skudd tok godt.

 

Den eneste tendensen jeg synes å ha observert er at treff med høyhastighetskaliber på korte hold gir en noe større andel fall i skuddet (og større utbredelse av blodspreng i hinner).

 

Innrømmer at dette ikke var spesielt konkret, men det er sikkert mange med adskillig mer erfaring her inne som har noe mer vettug å bidra med.

[C.E.A.]

Selvsagt kan man skrive om skuddreaksjoner etc. men der er så utrolig mange ting som virker inn på dette at det blir helt umulig å trekke konklusjoner. Spesielt umulig å si at det kaliberet eller den kula gir et spesielt resultat, de som påstår det har bare ikke skutt nok dyr. Jeg har vel skrevet mine erfaringer og hvordan de spriker , tidligere på andre tråder på Kammeret.

 

Der finnes vel endel litteratur om skuddreasjoner generelt ofte i skrifter om ettersøk, f.eks. at dyr som regel skyter rygg eller sparker ut med bakbeina ved treff for langt bak = vom.

De som har interesse av slike ting finner nok mye stoff i nevte skrifter, Lykke til!

[Cynergy]

Ok Men hvis vi ikke skal trekke noen konklusjoner her.

Så synes jeg ihvertfall det er ganske interessant å høre hva folk har sett av forskjellige skuddreaksjoner evt ingen, opp igjennom årene.

Det er jo tross alt ikke bare annsmygningen, ventingen på post som er spennende.

Jeg synes sekundene etter skuddet har gått er minst like artig å høre om.

Å her inne bør det være nok av forskjellige opplevelser

 

Er fornøyd med i det heletatt å ha fått svar

[M67]

Min jakterfaring er stort sett basert på fuglejakt, og endel harejakt for ørten år siden. Småvilts skuddreaksjon går jo ifra å eksplodere til molekyler til fly tilsynelatende upåvirket videre. Det er svært sjelden fugl av litt størrelse (større enn kråke) faller rett ned i skuddet for ikke-fragmenterende ammunisjon, det er og sjelden at de ikke er dødelig skadet og vil legge seg ned innen kort tid om de får være i fred.

 

Mangel på skuddreaksjon er alltid utrivelig og jeg skyter da oppfølgingsskudd om mulig, selv om jeg mener at første skudd tok godt.

Dette gjelder vel storvilt, men min erfaring fra småvilt og fuglejakt spesielt er altså at det oftest er mer effektivt å la de roe seg og dø av førsteskuddet selv om de ikke blir helt stille tvert. Som regel drar de ikke langt om de får fred.

Oppfølgingsskudd er oftest stresset og bommer mye oftere enn førsteskudd (om en ikke er forberedt på "et til" på spott fra nr. 1, men er en det så bør en muligens ikke skyte i det hele tatt...), samt at om fuggeln ikke er helt død, da blir skremt og tar ut eller gjemmer seg best mulig. Starter en en kanonade av oppfølgingsskudd klarer en å jage selv nesten døde fugler langt over hav og hei.

 

 

K

[Jamt]

Har også veldig varierende erfaringer med skuddreaksjoner på storvilt. Skutt min andel av de opp i gjennom, men svært få like utfall. Men jeg ser en tendens til at ved høye lungeskudd så kan dyra få en lengre fluktstrekning. ( hadde ei elgkvige for 2 år siden som løp 400 meter med høyt lungeskudd) Og at støkte dyr også kan løpe litt lengre hvis en ikke treffer sentralnerve systemet.

[Ranger]

En "vanlig" skuddreaksjon på rådyr som jeg har opplevd (for å ikke fokusere på det spesielle) er at dyret ruser ut etter treff. Løper kanskje 50-100 meter før forbeina begynner å svikte og det går "på trynet". Bakbeina er liksom de siste som slutter å løpe.

 

Vanligvis handler det da om gode lungetreff og/eller hjertetreff.

 

Kaliber .30-06, ferdigrulla ammo.

[seawolf]

Når det gjelder rådyr har jeg samme erfaring som Ranger.

De har en tendens til å ruse ut før de tipper over.

Havner de da under ei tett skjegg-gran eller i ei grøft kan de være vanskelige å finne...

 

De to siste årene har jeg benyttet 35 Whelen med 250 grn Woodleigh på hjorten, og de fem dyra jeg har skutt med dette kalibret, ble på stedet.

Har også skutt en elg med dette kalibret samt tre rådyr, og stort sett har de beveget seg maks 30 meter.

 

Forøvrig har jeg skutt rådyr med 22-250, 243 , 270, 308 og 30-06.

Tendensen er den samme...ofte utras uansett hvor godt treff en har.

 

Hjort er skutt med 270 Win, 30-06, 338 Winmag, 35 Whelen og 375H&H.

De tre grøvste viser gode skuddtegn og som oftest ble de på stedet eller surret rundt noen meter før de tippet over.

To fallow og tre muntjac er skutt i England med 308 Win og der ble det rett ned i smellen. Ustressa dyr skutt fra high seats.

 

Diverse afrikansk vilt er skutt med 338 Winmag og 375 H&H.

Ingen behov for oppfølgingsskudd, men tydelige skuddtegn og noe lengere sporing på enkelte slik som blue wildebeest og zebra.

 

Generellt, så er min erfaring at grovere kaliber (338 Winmag, 35 Whelen, 375 H&H) gir bedre skuddtegn, gjennomskyting, mere blod og finere slakt, men ingenting å lage staistikk av.

 

Trekker en inn momenter som stresset vilt, avstand, skuddplassering og kuletype kan en diskutere dette temaet i minst 100 år

[Skaubjønn]

Jeg synes også det er mye forskjellige situasjoner. Rådyr detter ofte i smellen synes jeg, men ikke elgen.

Lyst til å høre om en rar situasjon? En gang jeg lokket elg kom oksen bak meg, stilte seg fint til på 5-6 meters hold og fikk en .30 kule i lungene. Den ruste ut over ei lita myr. Da jeg jeg lokket på nytt snudde den, kom tilbake og datt ikke langt fra meg . Den kom altså tilbake på lokk, med hul i lungene...

[C.E.A.]

Trekker en inn momenter som stresset vilt, avstand, skuddplassering og kuletype kan en diskutere dette temaet i minst 100 år

 

Ja og oftest så er de med veldig få felte dyr og som kun har jaktet i et år og to som er mest skråsikre og vet alt om dette.