jaktlykke Posted July 28, 2009 Share Posted July 28, 2009 Reisebrev fra Finlandsturen Som omtrent alle har fått med seg så ble det til at jeg kjørte bil til Finland – flyselskapene tok enten ikke med hund eller så forlangte de blodpris for frakten… 7000 spenn er myyye for ei bikkje. 250 mil på landeveien fristet ikke så voldsomt men hva gjør man ikke når man har satt seg griller i hodet?? (Det er greit det Bamrud at tittelen på tråden min kan døpes om til stabeistet fra Sveio ) Selve turen gikk som en drøm – jeg kjørte til nærmere svenskegrensa før jeg la meg til for natten. Prøvde å få tak i hytte men det viste seg helt umulig så da er det godt man har god plass i bilen og sovepose med seg. Vi fant en idyllisk og fredelig plass der vi var helt skjermet for innsyn og Amigo fikk til og med badet litt før vi gikk og la oss. Multer var det også der Da vi kom til Stockholm neste kveld så tok vi inn på hotellet som lå like ved kaien; det gjorde seg med både oppfriskende dusj og god og ikke minst myk seng ja! Ferja til Åbo/Turku gikk kl. 07 neste morning og vi gikk vel mer eller mindre direkte til sengs og sov oss gjennom halve turen som tar 12 timer. Finnene godtar bikkjer omtrent overalt – det var eget luftedekk og de var velkomne inn i alle butikkene unntatt restaurantene. Skulle man på taxfree så var de behjelpelige til å stå og passe bikkja mens du handla. Og selvsagt var hunden med på lugaren. Service altså kontra her hjemme der dyra må stå i bilen uten tilsynsmuligheter under hele overfarten…. Lørdag kveld på hotellet i Salo var stille og fredelig – dvs. i naborommet tror jeg det ble begått drap uten at jeg hadde behov for å sjekke nærmere . Har aldri opplevd maken til brølevolum fra voksne menn på den måten og ikke pokker om jeg ville få en halvgal finne med diger kniv og vodkaflaske etter meg i gangene! Så jeg tittet på TV og gikk tidlig til sengs da finnene ligger èn time foran oss og jeg skulle hentes i 06-tiden neste morgen (05 norsk tid – gjeeesp!) Vel framme på prøveområdet var det en haug med bikkjer og folk – 36 deltakende hunder omtrent likelig fordelt på åpen klasse og vinnerklasse. Amigo stilte i vinnerklassen siden han allerede er viltsporchampion. Vi var eneste utlending og eneste ikke-retriever. Prøvelederen snakket engelsk og guiden min (eller sporleggeren om du vil) snakket svensk. Og en kvinnelig dommer som var med som sporlegger snakket også svensk. Disse tok seg av meg hele dagen og forklarte i det vide og det brede om finske sporprøver og jeg er dypt takknemlig for all den velvilje de viste meg! Resten av folket inklusive dommeren min snakket kav finsk og skjønte verken norsk, svensk eller engelsk. Sporene ble trukket av oss og jeg havnet på samme gruppe som min sporlegger (i Finland er det slik at alle sporprøver går over to dager. Deltakerne kommer lørdagen og legger sporene som er tegnet inn på kartet på forhånd og selve prøven er på søndagen). Jeg fikk utdelt et kart der sporene i vår gruppe var inntegnet og når jeg fikk spornummeret kunne jeg se hvordan mitt spor så ut i terrenget. Slik har vi det selvsagt ikke i Norge – man skal jo ikke vite noenting om sporene eller hur. Men selv om jeg så hvordan sporet var så ville jeg uansett ikke ha mulighet til å påvirke eller styre bikkja underveis; ALL innblanding fra førers side fører til stryk. Deretter var det skuddprøve. En og en gruppe ble testet. Bikkjene ble bundet til et tre i sporutstyret og deretter måtte førerne stille seg bak dommeren når han skjøt. Det var ikke lov å kommandere hunden på noe vis når skuddet gikk. Jeg satte Amigo i sitt og bli og hadde øyekontakt med ham da dommeren skjøt. Avstanden var rundt 5 m fra hundene og ikke 20 m som jeg tidligere trodde. Amigo lea ikke på et øyelokk så da var jo den saken i boks – 100% skuddfast Såååå – begynte ventingen…. Jeg hadde trukket spor 7 i min gruppe – altså jeg var sistemann. Og hvert spor tar ca 1 time alt i alt så det betød å vente hele dagen gjennom. Vi var jo klar for sporing kl 07 om morningen (egentlig kl 06 norsk tid altså) men fikk ikke begynt på sporet vårt før klokka var nærmere 15. Det var varmt i været og ikke hadde det regnet så veldig mye heller den siste tiden. Jeg tenkte nå mitt men hva kan man gjøre med det? Nada. Det er godt jeg har en hund som vet å slappe av – han gav fullstendig f*** i hele greia og sov for det meste. Selv fikk jeg grundig gjennomgang av den svensktalende dama om det som gjelder i finske spor – hun gav meg massevis av gode tips og informasjon. Finske prøverspor skiller seg veldig fra de norske og det som er vanskeligst av alt ligger på deg og ikke hunden. For her er det mange IKKE- er…. Først oppbyggingen - se tegning lenger nede på siden: 1200-1400 m langt Minst 13 t gammelt 4 sårleier som er 30 x 30 cm 3 skarpe vinkler 1 vinkel med avhopp ( 5 m til siden, 15 m tilbake og 10 m vinkelrett til sides før blodingen starter igjen Kløv i enden 3 dl blod blir brukt hvorav halvparten brukes i sporstarten. Resten, dvs. 1,5 dl fordeles på hele sporets lengde inklusive sårleiene og sporslutten. Det kunne være blod fra hjort, elg eller storfe. Man bruker en svamp som først er gjennomtrukket av vann som man deretter rister utav. Man spruter så på halvparten av blodet i svampen som brukes i startgropa og så trekkes svampen i et 2 m langt tau etter seg. Litt ekstra blod fylles på svampen i hvert sårleie og i sporslutten. Selve sporet: Sporene merkes først av to stykker – med slike oransje ”tilbudslapper” som man finner på varer. Det er som en korridor gjennom hele sporet. Deretter går en tredje person og legger blodet i og fjerner samtidig 90 % av merkene. Ca. 30 m før hvert moment (sårleie, vinkel, avhopp) henges det opp tydeligere merkebånd slik at dommeren skal kunne observere hva hunden gjør når han kommer til f.eks sårleiet. Dette var jo selvsagt til god hjelp for meg da jeg visste at nå nærmer vi oss et eller annet. Men som sagt; jeg var uten påvirkningskraft for å få bikkja til å markere eller utrede vinklene – all innblanding fra førers side fører som nevnt til STRYK. Alle forbudene…. Ikke lov å ha mer enn 6 m line Ikke lov å snakke til hunden Ikke lov å berøre hunden Ikke lov å slippe lina Ikke lov å styre hunden inn på sporet via lina Ikke lov å bruke mer enn 3 min på tapsarbeid Ikke lov å vise for dommeren at her er det blod osv som vi gjøre i Norge Ikke lov å hjelpe hunden dersom han setter seg fast eller f.eks ikke kommer seg opp av et dike Ikke lov å gå nærmere enn 6 m fra hunden Ikke lov å rose hunden når han kommer til sporslutt før dommeren gir signal Gjør man noen av disse tingene så er det veldig negativt og gir trekk. Særlig dersom man berører hunden – da er det 0 på direkten! Ja det er endog så firkantet at dersom hunden har gått et tvers igjennom perfekt spor og så kommer til sporslutten og man oppdager at reven har tatt kløven – ja da blir det også 0 !!!! For hunden SKAL markere sporslutten…. Jeg bad tynt om at sporleggeren hadde surra kløven godt fast kan man si Kløven blir for øvrig lagt på plass rett før man starter sporingen. Alle MÅ-ene: Man skal følge hunden i halsbåndet helst krypende på knærne de første 10 metrene for å forvisse seg om at hunden har skjønt hvor sporet går Hunden skal markere alle sårleiene Hunden skal jobbe helt selvstendig i rolig tempo uten innblanding Hunden skal markere sporslutten Makstid er 45 min - idealtid 33 min Til daglig så markerer Amigo verken sårleie eller bryr seg nevneverdig om kløven i sporslutten så jeg så litt mørkt på det må jeg si – jeg håpet at det ikke ville gi altfor mange dropp i poengskalaen. Poengberekning: 50 – 40 p = 1 premie 40 – 30 p = 2 premie 30 – 20 p = 3 premie Under 20 p får man 0 Så går vi da… Etter å ha venta på tur i nesten 8 timer var det klart for sporstart. Jeg var litt nervøs fordi jeg vet at Amigo ikke markerer sårleie og at han gjerne kan bruke mer enn 3 min på et sportap og at han stort sett gir blankt faen i den inntørka kløven som ligger i enden…. Alt dette er ting som hunden vurderes på hos den finske dommeren. Jeg var også nervøs på mine vegne om at jeg ikke skulle få lov til å bruke lina som kommunikasjonsmiddel – det er jo nettopp samarbeidet hund/fører som er det viktigste i treningen her hjemme og nå følte jeg at jeg ble skikkelig handicappet. Konsentrasjon om å ikke tabbe seg ut måtte til! Som et godt tips fra guiden min så vanna jeg Amigo i nakken med en liter kaldt vann – gnei det godt nedi huden på ham for avkjølingens skyld. Har aldri tenkt på at det kan være lurt for han lar seg sjelden påvirke av varme. Men det virket oppkvikkende merket jeg. Jeg la meg overhodet ikke ned på kne i sporstarten (det får da være grenser for galskap ) men holdt Amigo i selen de obligatoriske metrene før jeg slapp ut lina til 6 m. Deretter var det bare å tusle etter – terrenget er veldig annerledes enn her hos meg med åpen granskog med myk mosebunn og flatt terreng. Innimellom var vi gjennom fryktelig tett ormegress som gikk nesten til skulderhøyde og mindre granfelt som gjorde det mørkt å bevege seg gjennom. Jeg så merkene på trærne når jeg snudde hodet og så bakover – det var deilig å se at man var på rett vei Ulikt hos oss så går dommeren nesten ved siden av deg – guiden går lengre bak og stopper opp dersom du roter deg ut av sporet. Dommeren følger etter deg uansett. Jeg var for opptatt av å lese Amigo og å ikke jobbe med lina til å bry meg om dem; uansett så skal jeg jo ikke markere verken det ene eller det andre for dommeren for da blir det trekk… Sårleiene gikk over all forventning – han markerte 2 av dem og gikk forbi de 2 siste uten å markere. Vinklene gikk også snorrett – dommeren skriver at han gikk 2 m utenfor ene vinkelen ellers var det helt i kjernen. Den rare avhoppsvinkelen gikk også som en drøm og jeg tok meg i det å gå bak og smile for jeg hadde en knallgod følelse av at vi måtte da for pokker klare dette med glans! Etter langt om lenge så kommer vi til sporslutten. Amigo er nødt for å finne den selv og bli stående og markere. Normalt sett så går han forbi og surrer endel antakelig fordi lukta er så sterk (?) og jeg var redd for at han skulle drite på draget nå når vi var nesten på målstreken. Jeg ble stående med lina stram og han tok en liten runde på noen meter før han gikk direkte til kløven og ble stående stille og snuse på den. Ja han begynte endog å slikke på den mens han kasta et blikk på meg som stod der og var blå ansiktet av å holde pusten. Jeg hadde lyst til å skrike FLINK GUTT men måtte holde kjeft... For jeg måtte vente til dommeren sa at det var OK. Og klokka dro seg mot 20 sekunder før han gav klarsignal og jeg slapp jubelen løs for flinke vofsen min!!! Klokka stoppet på 25 min. Etterpå fikk jeg vite at dersom han hadde begynt å spise av kløven så hadde han strøket !! Å slikke, bite, grave ned er helt OK – men å spise er stryk…. Puh. Enda en rar regel og godt jeg ikke visste om den! Dommeren var taus som i grava og sa ikke et kvekk til meg om hvordan det hele hadde gått. I mitt norske dommerhode hadde Amigo uten tvil gått til en solid 1 premie - mulig også en HP for det var så bra som det kunne bli i mine øyne. Men nå er jo jeg ustabil... ehhh - mener inhabil og dessuten ikke finsk dommer så gudene måtte vite hva dommen ble. Jeg fikk også høre av den svensktalende dama at denne dommeren var veldig streng men at hun ikke ville uroe meg på forhånd. Og thank God for det!!! Det gikk noen timer før jeg fikk vite resultatet og det fikk jeg rett før jeg skulle dra av gårde. De var enda ikke klar med kritikkskrivingen så jeg gikk direkte til dommeren og spurte på engelsk/svorsk/tegnspåk om ”Did I get a first prize?”. ”Yes” svarte han. ”Are you ABSOLUTELY sure??” hiksta jeg og han sa ”Yes” nok engang. Og da begynte pilla å bable i vei om at han hadde gjort bikkja historisk blablabla mens jeg hang rundt halsen hans og prøvelederen febrilsk prøvde å oversette det jeg sa. Jeg var så lykkelig at jeg tror jeg kunne funnet på hva som helst av krigsdans og det merket alle som hørte på Guiden min fortalte at dommeren hadde skrytt veldig av Amigo da vi var ferdige med sporet. Rasen var helt ukjent for ham men et veldig interessant og behagelig møte. Han sa at Amigo var en ”jäkla bra spårhund” og han var meget imponert over ham. Amigo sine poeng: Sporvilje (0 – 6): 5 Sporsikkerhet (0 – 12): 12 Arbeidsmåte (0 – 10): 9 Problemløsning (start, vinkler, sårleier, sporslutt) (0 – 14): 10 Oppførsel ved sporslutt (0 – 3): 3 Generelt inntrykk (0 – 5): 4 Til sammen 43 poeng og 1 premie og dermed finsk og nordisk viltsporchampion. Han kom også på 4 plass i vinnerklassen Reisen hjem gikk på skinner – jeg ble nedrent av gratulasjoner fra masse kammerfolk og ellers i hundeverden – dette er STOOORT å oppleve skal dere vite. Amigo har – nok engang – skrevet historie ved å bli den første stabijhoun i verden som har blitt nordisk viltsporchampion. Det finnes ingen andre med den meritten. Ingen stabijer er finsk viltsporchampion heller Tusen takk alle sammen for gratulasjonene både her inne, på SMS og telefoner - jeg eeeeelsker dere!!! Helga-Mari og N UCH NORD N S FIN VCH Næssgården`s Always Action Ahead - Amigo Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mauser68 Posted July 28, 2009 Share Posted July 28, 2009 Det der er berre å bøye seg i støvet for Lykka og Amigo... Makan til bra arbeid !! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Griffon Posted July 28, 2009 Share Posted July 28, 2009 Gratulere så mye! Fantastisk jobb Flott storry også! Interesant å "høre" hvordan de driver i Finnland. Har du fått noen forklaring på hvorfor de ikke får lov å sammarbeide med hunden? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
nemesis Posted July 28, 2009 Share Posted July 28, 2009 Var utrulig bra leserbrev! Ettersom jeg har lite peiling på hvordan disse prøvene fungerer var dette jæklæ bra formulert og godt forklart! Gratulerer så mye. Dette var stort!! Hils Amigo også Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guttapåskauen Posted July 30, 2009 Share Posted July 30, 2009 Takk for et usedvanlig godt skrevet reisebrev, og gratulerer så mye med triumfen. Når man forhåndsannonserer hvilke planer man har, og så utfører det til en 1 premie så vitner det om utførelse på høyt nivå. Stå på! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Egil Posted July 30, 2009 Share Posted July 30, 2009 Hei! Du får 10 av 10 mulige poeng på "reisebrevet" ditt... GRATULERER med premieringen Pilla og Amigo... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
dunkern Posted July 30, 2009 Share Posted July 30, 2009 GRATULERER MED EN FLOTT PRESTASJON HYVE PEIVE !!!!! Det var spennede lesning og noen kulturforskjeller som bare gjorde dette dramatiskt Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
seawolf Posted July 30, 2009 Share Posted July 30, 2009 Jeg får klump i halsen og tåre i øyekroken... Gratulerer og vel fortjent Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tispa Posted July 30, 2009 Share Posted July 30, 2009 Har ståpels over hele kroppen jeg nå!!!! Herlig beretning... Grattis nok engang Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
svehella Posted July 30, 2009 Share Posted July 30, 2009 Hei Lykke Leste om deg i Haugesund avis, du verden. Dette var storartet. Gratulerer så mye. Det er bare å bøye seg i støvet. Ikke helt uventet, men en bragd av dimensjoner. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted July 30, 2009 Share Posted July 30, 2009 Kjempe bra jobba lykke, av både deg å bikkja Bare å ta av seg hatten, bøye seg i støvet å si gratulerer så mye Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
vingemutteren Posted July 30, 2009 Share Posted July 30, 2009 Hipp hipp Hurra! Gratulerer så mye til stabeistene fra Sveio. Spennende lesning, opplysende lesning og en fantastisk hund (nåja, nå er vel ikke eierinnen så ille heller. Har vel muligens hatt litt å si for Amigos bravader ). At Amigo uten å ha prøvd det før, skjønte hva som ble forventet av ham med "tause Birgitte" i andre enden av lina, er bare helt sprøtt. Han tenkte vel at siden matmor tydligvis var dopa, så fikk han trå til med resten. Dess mere jeg tenker på det, dess mere fantastisk synes jeg det er. 250 mil i bil, båt over østersjøen fremed ditt og fremed datt, masse venting og jeg vet ikke hva. Og så tusler han seg rundt løpa i fin stil som ingenting. Helt vilt! Bare ett å si: Glup bikkje det der. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted July 31, 2009 Share Posted July 31, 2009 Helga-Mari, dette var utrolig fin lesning og flotte bilder! Jeg har gledet meg til å komme hjem fra ferie og til ei datamaskin bare for å lese historien din, jeg tror jeg har gått og smilt halve uka av prestasjonen til deg og Amigo! Nok en gang - gratulerer!!!!! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Falk Posted July 31, 2009 Share Posted July 31, 2009 Stiller meg i køen av gratulanter. En kjempeflott bragd dere har gjort. Du og Amigo for suge litt på denne karamellen. Så gratulerer og lykke til videre med nye titler. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Steelhead Posted July 31, 2009 Share Posted July 31, 2009 Det er bare å ta av seg hatten, makan! Eg e' helt impregnert altså ... som vi sier her på berget. Grattis! Og takk for flott reisebrev... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Abeth Posted July 31, 2009 Share Posted July 31, 2009 Gratulerer nok en gang, kjempeflott historie Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
90 two Posted July 31, 2009 Share Posted July 31, 2009 Kjempefin historie og gratulerer så mye! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest graahund Posted July 31, 2009 Share Posted July 31, 2009 Den bikkja er gull verd, flott historie. Gratulerer så mye Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jamt Posted July 31, 2009 Share Posted July 31, 2009 Dette var morro lykke. Gratulerer så mye. Dette har dere fortjent . Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted August 5, 2009 Author Share Posted August 5, 2009 Jeg kan jo ikke finsk og dermed har jeg lurt veldig på hva dommeren egentlig skreiv om ham I dag dukket det imidlertid en svensk oversettelse opp i postkassen min og den er som følger: "Hunden visas på spåret och fortsätter i lämpligt tempo. På de raka sträckorna gör hunden säkringar på sidan om själva spåret men återkommer självständigt. Den första legan markeras genom att stanna upp, den andra vittras i bara farten och den tredje och fjärde legan går hunden förbi på ett par meters avstånd. Den första vinkeln, vilken är bloduppehållsvinkeln, klaras av till följande raka med en vid båge. Den andra vinkeln följs spårtroget och den tredje med en två meters ringning. Till spårslutet kommer hunden snett från sidan efter att ha kommit upp från ett dike. Hunden stannar upp, nosar och blir kvar vid hjortklöven". Skottsäkerhet: Godkänd. Spårets ålder: 24:18 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted August 5, 2009 Share Posted August 5, 2009 Flotte greier! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
sako_35 Posted August 5, 2009 Share Posted August 5, 2009 Tusen takk for et kjempefint reisebrev Lykke. Gratulere til dere begge 2. Sako_35 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
aasvik Posted August 5, 2009 Share Posted August 5, 2009 Grattis...det var hunden sin det. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.