Gammelgordon

[larsakre]

Hei.

Noen som vet hva som har skjedd med gammelgordon.no? Har en gordon som er avkommet av en "Høyfjells" reser (NM sølv)og en gammel gordon. Fin kryssning mener jeg. Lurer på en gordonsetter til, men vil ikke ha hund som er like heit som en høyfjells engelssetter, bortsett fra fargene.

[Henrik123]

Du kan kontakte Trond Lereng, Hadeland (mener å huske at det var Lunner nærmere bestesmt). Var å snakket med han da jeg ville ha hund som skulle brukes mye på skogen og ikke ville ha en høyfjellsracer. Ble valp fra Imingen på meg. Robust og stabil

[nico]

Robust og tung, ja. Og snittalderen ble vel ca 6 år på disse hundene. P.ga målrettet "linjeavl". På godt norsk: innavl.

 

Ikke uten grunn at denne siden døde stille bort.

[gordon setter]

Styr unna disse som driver med gammelgordon.

Bare tull hele greia.

Tipper en hvilken som helst premiert "vanlig" fuglehund som er premiert på høyfjellet vil ta rotta på samtlige gammelgordon på skogsfugl prøver også!!

Hvem er tjent med en skopusser på jakt? kan like godt kjøpe en støtende hund da, retriver f.eks

[nico]

De reklamerte jo med fantastiske skogs hunder.

Meg bekjent var det en hund som oppnådde noen premieringer. Denne ble vel påkjørt oppi svolvær.

 

Ening i at dette er bare tull. Kjøp hund hos seriøse oppdrettere i stedet.

[Eivind338.]

Hei.

Jeg har en såkalt gammalgordon som kommer fra Rasteberget kennel. far er Tarrocs Narvik å mor heter Rastebergets Lissi. I følge stamtavla fra nkk. er innavlskonfisienten 0 og i vinter var jeg på trenings samling med agder fuglehundklubb. da var mi ca. ti mnd. Da fikk jeg beskjed av instruktøren at jeg trengte ihvertfall ikke være redd for at søket kom til og bli for trangt og at det søkte hun viste der hadde holdt til pr. i uk. (dette var på fjellet ikke skog) Ekstreiør messig så er hun høy, så høy som hun skal være etter fci standaren hun måler mellom 61 og 62cm, men er slank og ikke veldig kraftig veier vel mellom 21 og 22 kg. men dette kan vel forandre seg siden hun ikke er mer en 13 mnd.

 

så ikke vet jeg, jeg er veldig fornøyd foreløpig og gleder meg til høsten. Men nå er jo ikke jeg en veldig erfaren hundemann, Men det er nok ikke bare innavlede skopussere som kommer fra disse kennelene

[Jutul]

Du kan kontakte Trond Lereng, Hadeland (mener å huske at det var Lunner nærmere bestesmt). Var å snakket med han da jeg ville ha hund som skulle brukes mye på skogen og ikke ville ha en høyfjellsracer. Ble valp fra Imingen på meg. Robust og stabil

 

Har sett mye hunder fra Imingens, og det er på ingen måte hunder som ligger etter på høyfjellsprøver. Så jeg vet ikke helt hva du sikter til her. Kennel Imingens avler såkallte "høyfjellsresere", både GS og IS.

Selvfølgelig vil dette være hunder som etter all sannsynlighet også er gode på skogen.

[Henrik123]

Sikter til min hannhund p 13 mnd og 27 kg. Har sett GS i samme alder som er lettere i frasparket... Jeg er meget fornøyd med min hund, har fått det jeg var ute etter.

[Cameron]

Regner med du vil ha en hund som er brukendes både i skog og fjell?Et tips:Petter Rønningen i Lillehammer,kennel Rødhetta venter valper i slutten av mai.De linjene på disse valpene har jeg stor tro på!Kombihunder

[Sorte Bill]

Dette med at gordon setteren skulle være en bedre skogshund enn øvrige raser tror jeg er en myte. En del gamle skogsjegere valgte gordon over engelsk setter, pointer m.fl. fordi de ikke ville ha typiske høyfjellshunder. Disse gubbene var dyktige skogsfugljegere og dermed fikk gordon et godt rykte. Nå om dagen er det ikke helt de samme folkene som holder seg med gordon, derfor dominerer de heller ikke lenger på skogen.

[Dagl]

At GS er en bedre skogsfuglhund enn andre raser ER BLITT en myte. Fordi det er gjennom mange år avlet mot høyfjell. Om man leser i diskusjonsforum på NGK, ser man fort at ett mål er viktigere enn alt annet. Nemlig å vinne VK på Kongsvold. Når man i mange år avler med dette for øye, er det ikke å undres over at skogsfuglegenskapene er en myte. At avl kan styre i retning av større og mindre søk, er vel ikke ulogisk? Den samme tankegangen har ført til små, lette og snipete "mynder" som er skapt for å løpe... mye.. Heldigvis ser det ut til å gå rette veien, det er mye kraftige og fine GS å se nå om dagen.

 

At gamle skogsfugljegere bare av utseende ønsket seg en annen hund enn en typisk høyfjellshund, og dermed fikk til sine GS, synes jeg er en forklaring som i beste fall er langsøkt. Og hva var det isåfall som i første omgang gjorde de andre til typiske høyfjellshunder men ikke GS? Om man snakker med gamle GS-jegere som jaktet på skog, så var GS regnet som den ultimate skogsfuglhund. Stille i sitt søk, justering av søk etter biotop, rapport, tøff i avansen.... etc.

 

Gutta som kjemper for gammelgordon vil ha en rase som ikke er linjeavlet på en ES. Helst uten denne i det hele tatt. I 1968 ble ES Vestfjellet`s Topper parret inn i GS. Denne hunden finner en i nær sagt alle norske GS. På en vanlig stamtavle er det ikke uvanlig at 2-3, om ikke alle 4, besteforeldre kan spores tilbake til denne. Det gir en sterk linjeavl på denne ES, noe som stadig gir utslag i hvite flekker på GS. I tillegg er det "halvoffisielt" innparret to andre ES i rasen. Alt dette kan en lese om i en artikkel som ligger ute på http://www.tiurheimen.com. Her kan man forøvrig lese mye om gammelgordon. At hjemmesiden til gammelgordon ble lagt ned, er såvidt meg bekjent fordi det ikke var tid til å vedlikeholde den nok, og man valgte å legge den ned.

 

Kennel Imingen avler nok både for fjell og skog, men de har gode hunder, ingen tvil om det! Jeg ville sett på kull hos kennel Hildringen. Ser at de får valper 19/6, spennende kull dersom du tenker litt i samme baner som gammelgordon-gutta.

 

Mvh Dagl

[Sorte Bill]

Til det vil jeg si to ting. For det første ble jo også gordon setteren opprinnelig til som rypehund i Skottland. For det andre er det vel ingen som har tvunget folk med gode skogsfuglhunder til å la være med å fortsette avle på disse. At andre gjerne vil ha hunden til topps som rypehund igjen er vel ikke underlig, da det er det de fleste norske jegere jakter. Dette må da være fullt mulig uten å fortsette med innblanding av engelsk setter?!

[Dagl]

At GS opprinnelig var rypehund i skottland har du sikkert rett i. Men det er vel hundens egenskaper i NORGE vi snakker om? GS hadde tidligere ord på seg for å være den ultimate skogsfuglhund med unike egenskaper i den retning. Etterhvert har interessen for rypejakt og ikke minst høystatus jaktprøver preget avl, slik at hunden dreies mot høyfjellshund. At det en uke i året er mange rypejegere er soleklart. At det er en god del skogsfuglejegere også, er like klart. Hva skal disse velge av hund dersom alle fuglehunder blir høyfjells-hunder? Høyfjellsjegere har allerede raser som gjør det godt på høyfjell. Pointer og ES blir ofte karakterisert som høyfjellshunder. Så hvorfor må man absolutt også gjøre GS til en høyfjells-spesialist?

 

Å fortsette å blande inn ES er det vel ingen som har snakket om. Den offisielle innblanding ble gjort i 1968, og så noen "uoffisielle" på 80-tallet. Idag er det vel ingen som snakker om å blande inn mer ES, men det er som jeg tidligere nevnte, linjeavlet på den innkrysning som allerede er gjort. Slik at du nesten ikke finner noen hunder uten denne ES i stamtavlen. Avl idag preges av at de hunder som gjør det godt på høyfjell blir avlet på. Derfor dreies rasen mot å bli en høyfjellshund. Dyktige førere får ofte hundene til å gå bra på skog også, noe som blir ett argument for at den gode høyfjellshunden også er den beste på skog. I virkeligheten er den ofte uhåndterbar for en vanlig, og kanskje uerfaren jeger.

 

Det er ingen som har nektet eiere av skogsfuglhunder å avle videre på det. Det er dette gammelgordon-gutta driver med! Men på grunn av sin mening, blir de ikke anerkjent hos NGK, og enkelte påstår også at de er useriøse, som det er ett eksempel på over.

 

Denne debatten; gammelgordon, skog vs. fjell, innblanding av ES.... er utdebattert på diverse fora, og jeg ønsker ikke å dra den her også. Hver og en må velge hva man ønsker, og etter egen overbevisning. Men for en uerfaren kjøper, er det nok lurt å forsøke å sette seg inn i flere sider av saken. Og for en som ønsker en skogsfuglhund, tror jeg det hadde vært smart å henvende seg til gammelgordon-gutta for en prat, i tillegg til avslrådet i NGK.

 

Mvh Dagl

[General Custer]

Har hatt såkalt gammelgordon, min erfaring ble sånn, tungdressert,tungtrena og holder ikke 10 timer på jakt.

God jakthund ved paserte 4 år, kommer aldri til å kjøpe en til, hadde det ikke vært for min far som hadde hatt gordon i 25 år hadde jeg kvitta meg med bikkja etter 2 år.

Har siden hatt nygordon,som jeg påstår er en annen rase, lettdressert, lettrena og jaktbikkje fra første stand, at den skal være dårligere på skogen enn en gammelgordon får vi som førere ta på vår kappe, ei god bikkje skal holde god kontakt enten det er en pointer eller en setter.

[Sorte Bill]

Det er dette jeg mener, om hundene er virkelig gode kan de skoleres både til høyfjell og skog. For tre-fire år siden var det en engelsk setter som vant NM skog. Dennes avkom vant derby året før. Det har også vært vorsteh som har gjort det godt på skog, som på fjell og lavland. Mener du DagL at det er en umulighet for gordon setteren?

[Dagl]

Ingenting er umulig, dette er bevist med flere raser opp igjennom årene. Men dette er enkeltindivider, og det kan like gjerne skyldes at det er dyktige førere bak, som får til hundene på begge deler. Kombinasjon av god hund og god fører tror jeg nok fungerer på alle arenaer. Men det er hundens gener, selve grunnmuren jeg snakker om. Når denne dreies mot høyfjell, vil den vanlige jeger få problemer med å få en skogsfuglhund av emnet. Husk at de aller fleste fuglehundeiere ikke er jaktprøve-entusiaster, og har ikke like stor anledning av ulike årsaker til å "skolere" hunden som disse ofte har.

 

Jeg tror ikke man kan få i pose og sekk. Om man spisser avl mot høyfjell, tror jeg det går utover skogsfuglegenskapene. Nå snakker jeg altså på generel basis, om hundens gener. Ikke hva enkeltindivider kan skoleres til av dyktige førere.

 

Mvh Dagl

[General Custer]

Nå er vi inne på "noe" her, hvorfor er disse fleste fuglhundeierne som ikke har anledning til å skolere bikkjene sine da villige til å kjøpe valper av hverandre?

Avle gjør de jo så det holder

Synes det minner litt om å skyte seg i foten, tjene Gordonsetteren gjør det ikke mener jeg da

Dette gjelder Gordonsetteren generelt

[Dagl]

At det har vært, og til dels er, en god del useriøs "fabrikk-avl" på GS, er en kjent sak. Den vakre hunden som i tillegg kjente skistjerner innehar, blir solgt uansett. Når man kan avle i hytt og pine, og allikevel få solgt alle valper, blir tispene fort omgjort til penge-fabrikker. Men hvem kjøper disse valpene? Jo, de er ofte unge, uerfarne folk som kjøper sin første hund. De får en hund som er noe helt annet enn forespeilet, og får dermed ett dårlig inntrykk av rasen. Neste gang de kjøper hund, kjøper de en annen rase, og vil ikke vurdere GS i det hele tatt mer. I enkelte tilfeller blir de kanskje ivrige etter å rakke ned på rasen i tillegg. Noe som gjør dette til ett stort problem. Når det gjelder disse useriøse oppdretterne, er vi helt enige!

 

Men dette må ikke blandes med mine intensjoner. Ei heller med de som driver med gammelgordon slik trådstarter spør om. Seriøs avl driver rasen videre. Spørsmålet er bare i hvilken retning man skal gå videre. Jeg ønsker altså at for GS sin del, at skogsfuglegenskapene blir beholdt og videreutviklet. Siden jeg mener at høyfjellsegenskapene har fått stå i første rekke vel lenge.

 

Mvh Dagl

[General Custer]

Joda vi skal ha begge typene, det jeg ikke er enig med deg om er det at det skal være bedre for en førstegangshundeeier å ta en hund av den tunge typen, erfaringa mi med de bikkjene er jo at de er mye mer tungdresserte enn den lettere typen, at de løper dobbelt så lang og dobbelt så mye er jo ikke ett minus heller ett pluss, resten er dressur

[gordon setter]

Hvorfor er denne gammel gordon bedre på skog en de andre hunderasene?

Er dette noe som kan dokumenteres???

Still med en slik på skogsfuglprøve, finner den fugl selv med et dårlig søk så får den premie. Tror uansett ikke at den vil nå opp i toppen.

 

Selv om man droppet å fokusere på søk, men heller fokusere bare på ant fugl hundene finner så tror jeg at en slik gammel gordon ikke vil nå opp.

Greit du må kansje lete mer etter en "vanlig fuglehund" i skogen en etter en slik gammel gordon, men er ikke hele hensikten at bikkja skal finne fugl da???

 

Synes GS blir ødelagt om disse som fortsetter å avle slik fortsetter, og mener at eneste måten de kan bevise at de her rett er ved å stille hundene på skogsfuglprøve.

Ok klarer de å bevise noe så skal jeg være villig til å endre syn. Desverre er det ikke annen måte å kunne bevise at disse hundene er gode på en ved at de stiller på prøve.

[Eivind338.]

Slik jeg har forstått det er det avl på hunder uten es blod i seg som har betegnelsen gammalgordon. dette er hunder som ekstriør messig er litt store i seg slik som rase standaren sier en ser jo at mange av "høyfjells racerene" er for lave i forhold til rasestandaren og det er vel ikke å foretrekke det heller som nevnt tidligere i tråden så har jeg en såkalt "gammalgordon" tror nok det som er å utsett på dressuren må jeg ta på min kappe og ikke skylde på hunden, syns også hun har ett like bra søk som andre hunder jeg kjenner som er av andre raser. men det er jo klart at dette kan jo varriere fra individ til individ. nå skal det jo også legges til at jeg jakter og trener mest på fjell så det kan jo ha litt med inntrening også å gjøre.

[General Custer]

Akkurat Eivind, tar du da en nygordon å bruker den bare på skog så får du jo ei bikkje som er bra i skogen

[Eivind338.]

Nettopp. ser jo også at mange skryter av at disse er velig gode kombihunder også, det er desverre så lite skogsfugel hjemme at det blir ikke så mye jakting på skogen så har ikke fått testet ut om det er hold i dette

[Jutul]

For den som er interessert i gammel jaktprøvehistorie, kan man lese at det var ett knallhardt gordonsettermiljø som styrte på høyfjellsarenaen rundt 1900 tallet.

Rjukan som har hatt ett sete som høyfjellshundens(selv. foruten Hjerkin) mekka avlet mye GS som gikk under Rjukanhunder. Dette var storgående og store GS med stor fart og trøkk.

I kappløpet mellom engelssetteren og gordonsetterern(på Tønsager og Raabes tid og føre) måtte gordonsetteren se seg slått og det ble hovedsakelig engelsettere som etterhvert ble ledende på høyfjellsarenaen landet over.

Så at dette med GS og høyfjellshunder er av ny dato, stemmer egentlig ikke.

Med rett dressur og timing, bør det faktisk ikke være noe problem å kunne bruke en hund både på høyfjell og i skog, sålenge hunder samarbeider og avsøker terrenget ved riktig vindbruk.

 

Jeg så det ble nevnt hunder fra kennel Rødhettas, og har sett endel av disse på høyfjellsprøver. Fantastiske hunder med ett stort og velanlagt søk på ett ekte høyfjells vis

[Dagl]

Hvordan et par oppdrettere kan ødelegge en rase slik noen frykter, overgår min fantasi. Det er vel bare å ikke kjøpe valper av dem, dersom man er uenig? Det finnes da nok av andre. Sett fra andre siden, så blir det verre å finne oppdrettere som avler med tanke på skogsfuglhunder, ikke høyfjellshunder....

 

Jeg er ikke enig i at man får gode skogsfuglhunder som en "bi-effekt" av å avle gode høyfjellshunder. To forskjellige biotoper krever forskjellige egenskaper. Gode skogsfuglhunder får man ved å avle på gode skogsfuglhunder. Om man synes det er greit å "lete mer", så er saken grei. Dagens teknologi av pipere og peilere muliggjør det. Etterspørselen etter disse remediene bekrefter da også dette. Men jeg synes ikke det er greit. En skogsfuglhund skal holde kontakten med sin fører. Den skal avpasse søket etter biotopen i kontakt og samarbeid med fører. Det er ikke føreren som skal sørge for kontakten ved å gå etter en pipelyd eller en peiler......

 

Jeg er heller ikke enig i at det er til det gode at hunden springer både dobbelt så langt og fort. At resten er dressur, er en ting. Dyktige dressører tar ned slike hunder til et passe format. Men vi må huske på at den absolutte majoritet ikke er dyktige og erfarne dressører. Det er helt vanlige folk som har hus, unger, og en masse gjøremål. De har ikke tid, eller evner for den saks skyld, til å dressere ned en jaktgal løpsmaskin til å fungere på skog.

 

Jeg så det ble nevnt hunder fra kennel Rødhettas, og har sett endel av disse på høyfjellsprøver. Fantastiske hunder med ett stort og velanlagt søk på ett ekte høyfjells vis

Men var vel ikke en hund med stort søk som trådstarter spurte om.....?

 

Mvh Dagl

[gordon setter]

Hvordan et par oppdrettere kan ødelegge en rase slik noen frykter, overgår min fantasi. Det er vel bare å ikke kjøpe valper av dem, dersom man er uenig? Det finnes da nok av andre. Sett fra andre siden, så blir det verre å finne oppdrettere som avler med tanke på skogsfuglhunder, ikke høyfjellshunder....

 

Nja hvorfor skal et par oppdrettere holde på slik med rasen, tviler de oppnår noe som helst. De er for få.

Gå heller for Münsterländer om du vil ha en hund som går trangt.

Da har du en rase som er avlet ferdig til dette.

[munsterjeger1487686241]

Først vil eg si at rotuas juni som var den engelsk settern som vant nm skog, er en effekt av fører. Røed er en skogsfugljeger fra da han hadde munsterlander, og dette game-et det kan han.

Tore var på NMpallen året etter med en munsterlander, så at denne mannen kan skogsfugljakt er hevet over en hver tvil!! Det er i hvertfall ingen ting å diskutere.

 

Munsterlanderen er et godt alternativ for den som skal drive med skogsfugljakt, Det er en hund med mye viltbegjær og innimellom godt med jaktlyst. Dette fører til at vi får en hund som er vanskligere å stoppe i fugl, og som ofte slakker av hvis det er lite lukt i terrenget.

 

Sjøl har eg to stk og begge har 2. ak skog, Det er noe jeg ser på som et godt resultat, dette er gode hunder i følge dommerene.

Nå den siste tiden er det blitt mer futt i munsterlanderen og og nå begynner det å komme flere gode premier på høyfjall og. Men noen høyfjellshund blir ikke munsterlanderen, da dette ikke er noe som klubben ønsker primært. Men at jaktlysten må opp på munsterlanderen er bare sundt, men det blir det og jobbet med blandt oppdretterene.

 

Mye spennende på munsterlandersiden i årene som kommer.

 

Apsolutt et alternativ for skogsfugljegeren.

 

Det finnes gennerelt mye gode skogsfuglhunder innen for tyske stående fuglehundraser.

[Sorte Bill]

Dette er hele poenget. Tore Røed er aktiv skogsfugljeger. Han skaffer seg en fornuftig engelsk setter og klarer vinne NM skog. Det samme var tilfellet med gamle gordonfolk som Knut Helgesen. De jakter på skog og hunden får erfaring på skog. Så har man nå blant gordoneierne de som ikke selv oppnår noe på skog, men de synes også de øvrige innenfor rasen skal gjøre samme. Med riktig folk vil gordon hevde seg både på høyfjell og skog, så fremt de har hunder som naturlig jakter og tar stand.

[Jutul]

Jeg så det ble nevnt hunder fra kennel Rødhettas, og har sett endel av disse på høyfjellsprøver. Fantastiske hunder med ett stort og velanlagt søk på ett ekte høyfjells vis

Men var vel ikke en hund med stort søk som trådstarter spurte om.....?

 

Mvh Dagl

 

Nei, det var ikke en slik hund trådstarter spurte om, nettopp derfor skrev jeg det jeg skrev om Rødhettas. Men at det er kommer flere gode hunder drefra er ett faktum.

 

Jeg er uenig i dere som bruker begrepet høyfjellsracer og setter dette i fbm. noe som er negativt.Glem ikke at Gordonsetter i utg.punktet var en slik for 100 år siden. Min litt batstante påstand er at de beste prøvehundene også er de beste jakthundene. Har man ett godt emne skal det ikke være noe i veien for at hunden skal fungere bra både på skog og i fjell. At det er hundens søksmønster som i utg.punktet skal avgjøre om hunden er en god eller dårlig skogsfuglhund, er bare halve sannheten. Vel så viktig er hundens djervhet i fugl og evne til å behandle fuglen som fort tar til å løpe på bakken, noe ikke alle hunder mestrer. Dette skyldes etter min mening oftest feil i dressur. At man stopper unghunden under avanse av frykt for at den skal støkke eller tjuvreise er med på å lære hunden opp i å ikke tørre følge på slik som den ofte må på krevende fugl. Dette med djervhet i fugl er for de fleste medfødt, men hos noen enkelt å ødelegge.

 

Om man følger med på hva som oppnås av premier rundt i det ganske land, vil man oppdage at det er ikke så reint få engelsksettere, irsksettere og pointere som har hentet seg fine premier på skogsfuglprøvene. Ved å gå inn på www.royalura.com kan en se litt mer om dette for engelsksetteren sin del. Skogsfuglpremierte er merket med grønt.

[Dagl]

Jeg er uenig i dere som bruker begrepet høyfjellsracer og setter dette i fbm. noe som er negativt.Glem ikke at Gordonsetter i utg.punktet var en slik for 100 år siden. Min litt batstante påstand er at de beste prøvehundene også er de beste jakthundene. Har man ett godt emne skal det ikke være noe i veien for at hunden skal fungere bra både på skog og i fjell. At det er hundens søksmønster som i utg.punktet skal avgjøre om hunden er en god eller dårlig skogsfuglhund, er bare halve sannheten. Vel så viktig er hundens djervhet i fugl og evne til å behandle fuglen som fort tar til å løpe på bakken, noe ikke alle hunder mestrer. Dette skyldes etter min mening oftest feil i dressur. At man stopper unghunden under avanse av frykt for at den skal støkke eller tjuvreise er med på å lære hunden opp i å ikke tørre følge på slik som den ofte må på krevende fugl. Dette med djervhet i fugl er for de fleste medfødt, men hos noen enkelt å ødelegge.

Jeg ser at GS kjempet på høyfjell for 100 år siden. Jeg stiller dog spørsmålstegn ved ditt likhetstrekk mellom dagens høyfjellsracere og den tidens høyfjellshunder. Kan det tenkes at både prøver, hunder og ikke minst krav er endret siden da? Kanskje ett mindre søksformat den gang gjorde at GS konkurrerte i toppen, til tross for at det var mer tilpasset skog?

Uansett, GS har tradisjonelt vært regnet for å være skogsfuglhund framfor raser som er mer spesialisert på høyfjell. For eksempel Pointer og ES. Man trenger ikke lete lenge for å finne indikasjoner på dette, og det står også i raskompendiet til NGK, side 6. At noen ønsker å beholde disse egenskapene, og at noen ønsker å kjøpe GS av den grunn er åpenbart. Det er så vidt jeg skjønte også utgangspunkt for trådstarters spørsmål.

 

At en god prøvehund også er en god jakthund er hevet over tvil. Fordi den er ferdig dressert. Men, ett bra prøvehund-emne som havner i hendene på en vanlig jeger blir kanskje ikke god jakthund, da denne ikke klarer å håndtere den.

 

Jeg er svært klar over at søksformat alene ikke gir en god skogsfuglhund. Jeg har tidligere nevnt blant annet djervhet (jeg skrev nok tøff) i avansen som ett kjennetegn på en god skogsfuglhund. Djervhet eller motsatt, treighet i avansen har som du sier, mer med dressur enn avl å gjøre. Men en ting som er sikkert, er at en hund som går svært stort er ubrukelig på skog. En valp etter foreldre som er gjennom generasjoner avlet for stor format på fjell tror ikke jeg vil fungere for en vanlig jeger på skog.

 

Mvh Dagl

[Jutul]

He,he. Jeg vet fra flere diskusjoner at vi er uenige på et par strategiske punkter ang. dette. Uenighet er jo ofte med på å skape progresjon og framgang i avl. Jeg er fullstendig klar over at det du hevder ang. stortgående hunder ofte er rett. Stortgående hunder avler gjerne stortgående hunder, og hunder som brukes mye på vinteren blir biotopjegere som elegant hopper over uinteressante områder.

Derimot mener jeg at hunder som har jaktvett og gode samerbeidsegenskaper takler omstilling til høst og skog på en glimrende måte. Jeg er heller ikke enig i at vanlige jegere ikke takler slike hunder. Kjøper man en hund er det ikke sagt at en kjøper en ferdig vare som er jaktbar rett ut av hylla. Bryr man seg lite om RIOS må en hvertfall forvente at eier trener inn de vanlige øvelsene som går på lederskap og djervhet i fugl. For min del kan en hund gå svært stort, bare den samarbeider og avsøker terrenget korrekt mtp. på vind og biotop.

For å sitere en ihuga fuglehundmann, jeger og kammerat fra Østfold- Det ærnte no` problem med den tappen som er for lang

[Dagl]

Derimot mener jeg at hunder som har jaktvett og gode samerbeidsegenskaper takler omstilling til høst og skog på en glimrende måte. Jeg er heller ikke enig i at vanlige jegere ikke takler slike hunder.

 

Dette er jeg helt enig i. Det er slike hunder vi vil ha. Kombinasjonshunden som evner å omstille søk etter biotop er da også ett mål som gammelgordon-gutta avler etter.

 

Jeg tror imidlertid ikke at en rase kan være best på flere arenaer. At enkelte individer er det, er en annen sak. Og jeg mener at for GS, så er fokus dreid for langt mot høyfjell.

 

Jeg tror at hunder med litt mer jaktlyst og løpslyst enn jaktvett og samarbeid kan kontrolleres av gode dressører. De kan bli veldig gode jaktprøvehunder på høyfjell siden de går som f... selv og finner fugl først. Siden jaktprøve har blitt en stor sport hos mange, og særlig høyfjellsprøver, vil entusiastene ofte ha slike hunder for å oppnå høye premieringer. Derfor tror jeg at det avles på hunder med feil egenskaper. Når de avles på og valpene havner hos en vanlig jeger, blir de uhåndterbare. Spesielt på skog.

 

Jeg er også enig i at man bør forvente at en fuglehundeier legger ned tid på dressur. Men jeg synes ikke vi kan forvente at alle skal måtte legge ned like mye tid, og være like flinke dressører, som de mest ihuga jaktprøve-entusiastene.

 

At den pølsa, snabben, tappen, you name it, som er for lang kan kuttes er en ting. Det er lett å si for en dreven dressør. Jeg har også hørt utsagnet en del ganger, men som regel av høyt profilerte jaktprøve-entusiaster. Det er kanskje ikke like greit for en uerfaren fuglehundeier med sin første hund?

 

Mvh Dagl

[Jutul]

Derimot mener jeg at hunder som har jaktvett og gode samerbeidsegenskaper takler omstilling til høst og skog på en glimrende måte. Jeg er heller ikke enig i at vanlige jegere ikke takler slike hunder.

 

Dette er jeg helt enig i. Det er slike hunder vi vil ha. Kombinasjonshunden som evner å omstille søk etter biotop er da også ett mål som gammelgordon-gutta avler etter.

 

Jeg tror imidlertid ikke at en rase kan være best på flere arenaer. At enkelte individer er det, er en annen sak. Og jeg mener at for GS, så er fokus dreid for langt mot høyfjell.

 

 

Mvh Dagl

 

Det at det her inne er nevnt oppdrettere som folk tydeligvis opfatter som hunder for trådstarter, og som jeg vet avler gode høyfjellshunder, sier vel noe av det motsatte.

Du må ikke glemme at de aller,aller fleste jaktprøvedeltakere er ivrige jegere, og veldig mange av dem jakter både i skog og fjell. Det samme gjelder dommerstanden vår også. Du skriver at du ikke tror en rase kan være best på flere arenaer, og her lurer jeg litt på hva du mener med best. Den vanlige jeger uten erfaring fra prøver vil neppe ha noen formening om hva som er best. Det jeg hevder er at en hund kan være fullt ut brukendes til både skog og fjell. Husk bare at skal man få 1.ak på skog nytter det ikke å ha en skopusser av en hund, selv om den ikke har noen makker.

 

Alt i alt tror jeg dette handler mere om hva man liker, enn hva som er bra eller dårlig. Jeg for min del kan aldri sette baken i været og konsentrere meg om multeplukking så lenge jeg har hund ute i søk. Jeg bruker hele min konsentrasjon på å se og følge med på hva hunden til enhver tid foretar seg, mens andre går og snakker og lar bikkja komme i annenhånd sålenge den bare finner fugl og holder seg i nærheten. Noen er ihuga interessert i hund, mens andre jakter for å få mest fugl i sekken. Noen selekterer situasjoner før de løsner skudd, andre skyter uansett. Vi er forskjellige. Jeg har nettopp formidlet salg av en hund for en kompiss som er ivrig prøvedeltaker og dommer til en annen kjenning som kun er ute etter fugl i sekken. Hunden er en fremragende jakthund og viltfinner men slet med reis, noe den ene ikke brydde seg om i det hele tatt, mens for han andre var fullstendig uholdbart.

Det at vi er forskjellige og ønsker forskjellige hunder, bibeholder mangfoldet i hundeholdet vårt. Men etter min mening er det hundeieren som til syvende og sist står for finpussen og har ansvaret for å prege og dressere hunden til ett ønsket nivå og resultat.

[General Custer]

Takk Jutul for ett meget bra innlegg, du er så flink med ord at jeg blir rørt

Uenige skal vi være ellers har vi ingen diskusjon

En ting jeg lurer på når det gjelder "Gammelgordon" det må da nødvendigvis være ett tynnt genmateriale de har til rådighet? når mann finner Topper igjen i snart annenhver "Nygordon"

En annen ting, formatet blir aldri det største problemet hverken for en fersk eller en garva hundmann, bikkja skal være ferdig dressert før formatet er ferdig utviklet.

[Jutul]

Var ikke meningen å røre noen..

 

Men, så vidt jeg vet hviler det ett tungt ansvar på dine skuldre, og det er å få meldt på bikkja di på så mange vk.starter som mulig så lenge den får gå i vk. Det er så alt for få GS eiere som starter i vk

 

Lykke til

[General Custer]

He he ja skal ta ansvar,planen er tung satsing til høsten Søstra til min fikk to ganger 1 vk m/ck i vinter så der er potensiale

[Dagl]

Du må ikke glemme at de aller,aller fleste jaktprøvedeltakere er ivrige jegere, og veldig mange av dem jakter både i skog og fjell. Det samme gjelder dommerstanden vår også. Du skriver at du ikke tror en rase kan være best på flere arenaer, og her lurer jeg litt på hva du mener med best. Den vanlige jeger uten erfaring fra prøver vil neppe ha noen formening om hva som er best. Det jeg hevder er at en hund kan være fullt ut brukendes til både skog og fjell. Husk bare at skal man få 1.ak på skog nytter det ikke å ha en skopusser av en hund, selv om den ikke har noen makker.

 

Joda, både jaktprøvedeltagere og dommere er også jegere. Jeg er klar over det. Men la oss være enige i at disse også er over gjennomsnittet interesserte og dyktige dressører? Ergo vil de ha enklere for å håndtere hunder som krever mer.

 

Når jeg sier best på alle arenaer, så mener jeg BEST. Det vil si å gjøre seg gjeldende og vinne prøver på alle arenaer. Jeg ser at fokus ofte er å gjøre seg gjeldende på høyfjellsprøver, men ser lite om det samme på skog.

Jeg vet også at man ikke kan ha en skopusser på skog heller. Men jeg ønsker en hund som holder kontakten, ikke en som jeg selv må holde kontakt med.

 

Mvh Dagl

[msyncron]

Nå er det vel slik at jeg kanche ikke er den med mest peiling her, men det snakkes mye om avl....jeg har da et spm til alle dere som har mye mer peiling enn meg:

 

Hva med preging av hund? Om man kjøper seg en es is eller gs, og går mye med den i skog, uansett hvor den kommer i fra, selvfølgelig vil den justere inn søket sitt etter den type biotop da???

[Dagl]

Her vil du nok også få flere meninger. Det jeg skriver, er det jeg tror. Jeg holder ikke det for å være fasit. Jeg er heller ikke spesialist på avl, men tillater meg allikevel (som mange sikkert har merket seg) å ha en mening uansett.

 

Til en viss grad vil nok valpen preges til å gå på skog. Men jeg tror det også kan gå luks til h.. Sett at man får en valp etter hunder som går som fy på fjellet. Dekker terreng som bare det, og var de ikke i hendene på erfarne eiere så ville de gått ut av hånd. De går kanskje ut av hånd på disse også enkelte dager, men får allikevel sine premier og blir avlet på.

Denne valpen kommer til en uerfaren førstegangs fuglehundeier som skal bruke den på skog. Han har valgt GS, fordi han har hørt at GS har gode egenskaper på skog og foreldrene er jo så godt premiert....

Valpen løper til å begynne med rundt eieren, og passer på hvor denne er. Den er lydig på dressur, både innkalling og sitt. Plutselig på en av turene letter en fugl. Det var kjempeinteressant! Og så godt det luktet! Jaktlysten har våknet i valpen. Neste gang den finner fugl tar den kanskje en kort stand før den jager opp. Så begynner den å legge ut søket, da den har lært at fugl er det som er morsomt å finne. Og jaktlysten den har arvet etter foreldrene har virkelig tatt av. Neste gang den tar stand ser ikke eieren det, siden de går i skog. Han finner ikke hunden tidsnok igjen, og det ender med at valpen drar opp fuglen selv. Siden den er for langt unna eier til at eieren vet hva som skjer, finner den også ut at det er kjempegøy å løpe etter fuglen! Da har man plutselig en unghund som søker stort på egen hånd med en enorm jaktlyst. Den belønner seg selv med å jage etter enhver fugl den kommer over.

Denne hunden vil sannsynligvis bli omplassert eller konvertert til en sofahund. Eieren vil aldri høre om GS igjen.

Den samme hunden hadde kanskje vunnet NM høyfjell i de rette hender. Men de rette hender er så få.........

 

Min tro på ditt spørsmål er altså at preging til en viss grad påvirker søket. Men, at det er store muligheter for at en valp med stor jaktlyst og tæl tar overhånd på en uerfaren eier. Av den grunn ivrer jeg for avle fram hunder som de fleste klarer å få til. Ikke bare en håndfull av jaktprøve eliten.

 

Mvh Dagl

[Jutul]

Min tro på ditt spørsmål er altså at preging til en viss grad påvirker søket. Men, at det er store muligheter for at en valp med stor jaktlyst og tæl tar overhånd på en uerfaren eier. Av den grunn ivrer jeg for avle fram hunder som de fleste klarer å få til. Ikke bare en håndfull av jaktprøve eliten.

 

Mvh Dagl

 

Viktig det du skriver her, fordi det er og bør være enhver valpekjøper sin plikt og egeninteresse å kjøpe valp etter linjer han eller hun er tjent med. Mao. en bør gjøre endel research før en handel finner sted. Tross alt koster en valp 10 000 og oppover og ingen ønsker å bruke så mye penger på noe som er ubrukelig. Nå er jeg av den mening at preging betyr svært mye for hvordan hunden blir som voksen, og det å søke å innarbeide kontakt og samarbeid er noe av det viktigste en eier av en fuglehund kan gjøre. Desverre er det endel mennesker som ikke skjønner at det å dressere hund ikke er en korttidsgesjeft, heller tvert imot. Disse kan fort gå på en smell.

 

Jeg har en kjenning som driver det forholdsvis stort med oppdrett av engelsksettere med store innslag av amerikansk blod (Østheias) og har hatt noen av norges beste tisper(les mestvinnende) som uttaler følgende: Det er mye bedre å selge valper til reine jegere fremfor aktive prøvedeltakere for jegerne er stort sett alltid fornøyd med bikkja de får.

 

Jeg vil bare nok engang nevne at det var en periode hvor avelen ble styrt av bikkjer som gikk alt for stort og hardt, men det begynner å nærme seg flere tiår siden man gikk vekk ifra dette. Selvfølgelig dukker en og annen villstyring fortsatt opp, og da er jeg helt enig i at det krever sin fulle mann å få dressert en slik hund ned til ett akseptabelt nivå. Ofte vil også en villstyring av en unghund redusere seg av seg selv når den bygger jaktvett etter erfaring i fjellet. Jeg synes det er sjelden man ser bikkjer som er lite samarbeidsvillige på prøvene. Og tro meg, det er mang en uerfaren hundeierer blant prøvedeltakerne.