Jump to content

Ulike måter å trene ettersøkshunden


jaktlykke

Recommended Posts

Har kun positive erfaringer med bruk av samme klær og utstyr. Hunden har opplevd det samme ritualet hver gang , og hver gang ender det i noe KJEMPEPOSITIVT.

 

Nå brukes hunden mest på jakt. Er vi uheldig,å må gå ettersøk, er det ikke så at jeg må skifte klær først. Men når vi går sporprøver benytter jeg alltid samme utstyr.

Ritualet ved sporstart er alltid det samme.

 

Har til nå kun positive sporinger.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 204
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Hunden skal ikke lære å gjenkjenne blodet eller klauven eller hva det nå er - den skal lære seg en teknikk for å SPORE. Kan den det så kan den spore hva det enn er du setter den til.

 

Hvorfor ikke da bruke tiden til å spore på det viltet du skal jakte på, isteden for alt annet som er kunstig og unyttig i jaktsammenheng?

Link to comment
Share on other sites

Eg må seia at eg blir litt "matt" når eg les at begge klauvene + blodskvetten MÅ vera frå same INDIVID, ved bruk av sporleggarsko...

 

Eg tykkjer vidare at det er eit viktig poeng at spor-trening ikkje blir for innvikla. For sporet blir uansett eit kunstig spor, same f... Kan ikkje sjå at sporet blir meir "realistisk" ved bruk av sporleggarsko.

 

Dessutan var det veldig greitt om folk tenkte grundig gjennom kva eit spor eigentleg er samansett av!

Link to comment
Share on other sites

..Hvorfor ikke da bruke tiden til å spore på det viltet du skal jakte på, isteden for alt annet som er kunstig og unyttig i jaktsammenheng?

Det er det jeg gjør.

 

Jeg har sporsko liggende og har brukt dem et par ganger. Blodet jeg bruker er fra ei gammal ku antar jeg og har overhodet ingenting med hjorteklauvene å gjøre :) Sporskoene er bare en del av et variert treningsopplegg - kunstig er det uansett. Skal man trene så realistisk som mulig så må man rett og slett skadeskyte et dyr... og sånt driver vi ikke med for treningens del.

Link to comment
Share on other sites

Hva mener du med å supplere med kunstige spor? All sportrening er jo kunstig (hvis du ikke regner reelle ettersøk som sportrening da).

 

Jeg vet veldig godt når bikkja mi drar over på ferske spor - da endres tempo, oppførsel og intensitet.

Link to comment
Share on other sites

Gikk et spor i forgårs - og like før jeg tok ut hvalpen fra bilen - så jeg en hjort.

 

Vel - sporet startet flott, men som Jaktlykke så greit beskriver - skjedde en tempoforandring, og tydelig overvær på noe som ikke var langt unna.

 

Så det var helt klart at hjorten var mer interessant enn de røde flekkene etter ei dau ku :D .

 

En halvtimes pause (heldigvis hadde jeg med tobakken :roll::cry: ) var nødvendig - og fikk henne deretter på rett spor igjen.

 

Så i kveld var det å legge ut en nytt spor - og håpe på bedre resultat i morgen.

Link to comment
Share on other sites

Snabel skreiv: "Hvorfor ikke da bruke tiden til å spore på det viltet du skal jakte på, isteden for alt annet som er kunstig og unyttig i jaktsammenheng?"

 

Jaktlykke svarte: "Det er det jeg gjør."

 

Dette tolka eg som om jaktlykke spora mykje på såkalla "ferskspor" (td. levande hjort). Ferskspor reknar eg ikkje som kunstig spor, gjer du... ?

 

Hyggeleg å høyra at du alltid veit når bikkja di går over på ferskspor. Viss du i tillegg alltid ser når bikkja di skifter frå ein hjort - til ein annan hjort, då beundrar eg endå meir... (- slik at eg nesten trur at du bløffar. Men så ufin er eg ikkje, vanlegvis...)

 

Heldigvis er dette enklare i praktisk ettersøk, då bikkja vanlegvis føretrekkjer sporet etter det skada dyret.

 

Førebels oppsummering:

 

1) Spor kan delast inn i dyrespor (spor etter levande dyr: td. hjort, elg, rådyr...) og menneskespor (såkalla bruksspor, blodspor, spor lagt med sporsko, slepespor...)

 

2) Eit spor lagt med sporleggarsko er og blir eit menneskespor. Det kan absolutt ikkje reknast som eit dyrespor.

 

Desse to siste punkta trur eg faktisk at "jaktlykke" er einig i. Men er schweisshundfolket det... ?

Link to comment
Share on other sites

Da har du misforstått meg eies. Jeg bruker ikke hunden i praktisk jakt - kun i ettersøkssammenheng. Så vi går ikke ferskspor i det daglige.

 

Jeg kan selvsagt heller ikke vite om bikkja drar over fra den ene til den andre hjorten - men som du sier så vil hunden i praktisk ettersøk foretrekke det skadde dyret.

Det jeg mener er at når bikkja går blodspor (trening/sporprøve) og det har krysset et dyr så vil jeg se det på bikkja. Hunden vil oppføre seg annerledes både ved måten han sporer (høyrere neseføring), farten øker og han er mer "på hugget". Han vil få anledning til å sjekke ut det ferske sporet før han går tilbake til blodsporet.

Link to comment
Share on other sites

Trur me er einige.

 

Men kan det vera ei begrepsforvirring her? Såkalla ferskspor er den eine halvdelen av godkjenningsprøven: Ved denne prøven skal hunden vise evne og vilje til å spore sammenhengende i minst en halv time på

ferske spor etter hjortevilt. Prøven skal gjennomføres på bar mark, og sporet skal være minst en time

gammelt

 

Litt overraskande at du ikkje driv slik trening... ?

Link to comment
Share on other sites

"Litt overraskande at du ikkje driv slik trening... ?"

 

Selv synes jeg det er vanskelig å kunne kontrollere at den følger samme sporet på fersk fot, og ser ingen hensikt i å bruke tid på noe jeg ikke kan kontrollere er riktig.

Ved trening på slike spor - er ikke dyret påskutt - som kanskje avgir annen fert enn alle andre dyr som var på stedet når det smalt :?: .

 

Kunstig spor - har man kontroll over.

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke om du fleiper med meg eller ikke :?:wink: , men hvis du har misforstått meg riktig :D - antar jeg at du ikke trener uten mål og mening.

 

Praktisk ettersøk MÅ man foreta uten å kunne ha kontroll - men trening skal være målrettet/kunne kontrolleres.

 

Men tar vel feil igjen :(

Link to comment
Share on other sites

Shadob: Nei, eg fleipar ikkje med deg. Seriøst!

 

Å trena på eit såkalla "ferskspor" er nokså meiningslaust sidan du oftast har liten kontroll med kor dyret har gått, og du neppe kan sjå om hunden går over på eit anna spor. Så eg tykkjer du resonnerer fornuftig!

 

Fersksporprøven som del av godkjenningsprøven er difor nokså "tvilsam". I alle fall når det gjeld hjort som gjerne held til i flokkar. På eit ettersøkskurs i regi av Schweisshundklubben vart det lagt fram planar/visjonar om at fersksporprøven skal erstattast av eit spor lagt med sporsko. Det er for så vidt greitt. Men då vert godkjenningsprøven samansett av to kunstige spor. Prøv berre ikkje å lansera eit "sporsko-spor" som eit slags "ferskspor". Det vert feil!

 

jaktlykke:: Fordi du på spørsmål fra "snabel": "Hvorfor ikke da bruke tiden til å spore på det viltet du skal jakte på...", svarar: "Det er det jeg gjør."

Link to comment
Share on other sites

Okei, flisespikkeri altså :wink:

 

Jeg trener kunstige spor utlagt med Dagrosblod og mener det er godt nok for å kunne trene opp evnen til spore på hjortedyr. Hunden ser ikke ut til å bry seg døyten om det er kublod/rådyr- eller hjortefot han går på. Så lenge hunden min er villig til å gå på det sporet jeg setter ham på så har jeg oppnådd det jeg vil.

 

Hovedpoenget uansett folkens er å TRENE. Man blir ikke god av å hvile på laubærne etter at godkjenningen er i boks.

Link to comment
Share on other sites

Kall det kva du vil, gjerne flisespikkeri. Men tykkjer du det er så frykteleg urimeleg når eg tolka det som om det var "ferskspor" du trena...?

 

Ok, no har me vel fått ei endeleg opp klaring: Du trenar ikkje ferskspor (?) Og det tykkjer eg er fornuftig!

 

Hovedpoenget er å TRENA. Men NB! NB! NB! Ikkje så mykje at hunden går lei. (+/- 1 spor pr. veke..) Hundane er veldig individuelle.

 

Og nok ein gong: Sporsko er sikkert en kjempegod treningsmetode. Men ikkje kvalitativt betre enn blodspor (- eller eit "pølsespor") ;-)

Link to comment
Share on other sites

Ranger: Takk for det vennlege(...) hintet. Skal eg tolka det slik at eg skal slutta å diskutera (med ho)?

 

Her kjem nok eit vennleg hint: Eg har faktisk akkurat det same inntrykket som "du og fleire med deg"!

 

Men tykte "jaktlykke" la seg unødig flat for "sporsko-folket" lenger oppe i denne tråden. Det har ho absolutt ingen grunn til.

 

woodleigh: Eg har aldri sagt at sporsko/færtsko er ein dårleg treningsmetode. Problemet er at schweisshundfolket (m. lakeiar) påstår at deira metodar er så mykje betre enn andre metodar, og nærmast sjikanerer/harselerer med stakkaren som kjem med ketchupflaska si med blod - eller pølsebitane i ein plastpose.

Link to comment
Share on other sites

Å diskutera haleføring og i kva grad jaktlykke har lagt seg flat, skal eg sjølvsagt gjera viss nokon insisterer. Då bør det vel opprettast ein eigen "tråd". Men eg tykkjer at det er nokså uvesentleg for det som eg meiner er "saka" i denne del av debatten:

 

I kva grad er trening- og prøvesituasjonar med sporsko/færtsko ein kvalitativt betre metode enn tradisjonelle blodspor?

 

Og svaret mitt er då at sporsko/færtsko-folket viser ei mangelfull forståing for kva eit spor er når dei påstår at spora dei brukar er meir ekte, realistisk eller naturleg enn td. eit blodspor.

 

(Beklagar evt. "haleføring", men kunne ynskt at me kunne få alle grumse-argument fram i lyset. Og at alle som driv sportrening tenkjer over kva eit spor eigentleg er.)

Link to comment
Share on other sites

Gjeesp. Vi har skjønt det etterhvert at eies sliter med å akseptere "sporskofolkets" oppfatning om at deres måte å trene spor er bedre enn andres måter å trene spor på.

Hvem har rett - eies eller "sporskofolket"? (pent navn forresten). Hvem eier sannheten?

 

eies mener (pillas subjektive tolkning) at det er bedre å trene spor med ketchupflaske og pølser - har du enerett på sannheten? Det er sannhet i dine øyne så derfor er det sant for alle andre? Fordi...? Kan du bevise påstandene dine i så fall? Dette er bare ordkløveri spør du meg (...og det gjør eies neppe :roll: )

 

... og vær så vennlig å forklare hva et spor egentlig er.

 

En ting til; vis meg hvor hen jeg har lagt meg flat - rettelse - unødig flat - for sporskofolket.

Link to comment
Share on other sites

Det vesentlige er at hunden er trent til å følge det spor en er satt på. Om det er blod , klauv , salo , eller annet som er nevnt her handler det om å være så trent at om hunden blir satt på et spor SKAL han følge det sporet uansett vanskligheter . Så er det opp til hver enkelt korleis en trener . Men det er vi alle enige om : praktiske ettersøk kan ikke erstattes med kunstige spor for at en hund (ekvipasje) skal få erfaring . Jeg har brukt og kommer til å bruke dei metodene jeg har mest tru på for å utvikle hunden (e) til å være sportro . Begrensningen med å utvikle og forstå en hund ligg nok på oss mennesker. Jeg har vært så heldig at jeg har fått brukt hundene mine i praktiske ettersøk for offentlig forvaltning og jakt siden 1993 og har fått gått ca 400 ettersøk men jeg trener på kunstige spor alikavel ,spesiellt dei hundane som er unge og har liten erfaring . Det som er problemet når en har flere godkjente ettersøkshunder er at du oftest velger å bruke den hunden som har mest erfaring , dermed får ikke den andre erfaring .

God helg alle.....nå skal jeg i skogen å legge to spor....ett med storfeblod og ett med klauv .

Link to comment
Share on other sites

Tenkte dette var ett forum for utveksling av ulike metoder, for å få en bedre ettersøkshund. Synes synd på de som er "grønn" på dette emne, og som søker informasjon.

Her bølger det fram og tilbake med sitat og tilløp til munnhuggeri. : :cry:

 

Kom med gode tips,og la vær å kommentere andres som dårlige.

Link to comment
Share on other sites

 

Da kan jo mitt bidrag være:

Fyll opp en ketchupflaske, pøs på skanken med blod, dra den etter deg 50 m med et tau, samtidig som du drypper blod i sporet, og la det ligge 6-10 t, og se om hunden finner interesse.

 

 

 

Ta hensyn til vinden.

Med det mener jeg ikke at bare sporet skal være i medvind, men at hunden også kan finne på å gå på siden av sporet.

Og det er jo selvsagt bare naturlig.

 

Hvis hunden er "matgærn" - trenger det ikke å være negativt at det også er godbiter der skanken ligger.

 

Kanskje et dårlig "hvordan-starter-jeg-tips" :shock: - men da kan sikkert "storvilt" og andre bidra med en rettelse.

Link to comment
Share on other sites

Jaktlykke: (Snork Zzzzzzzz....... ;-) )

 

Kanskje litt synd at denne spor-debatten er delt opp i mange trådar: Ferskspor - Sporsko - Ulike måter å trene ettersøkshunden..

 

Du spør kva eit spor eigentleg er. Eg håpar inderleg du kan finna "feil" i det eg skriv nedanfor - det meste har eg skrive tidlegare:

 

Eit spor er ein slags "tunnel" av lukt-inntrykk som hunden går gjennom. Lukt-inntrykka kjem frå:

 

1) Eigenlukta av individet ein sporar, og som vert smitta av i sporavtrykket. (- menneske, levande hjort... )

2) Eigenlukta av det ein trur/håpar ein sporar, og som vert smitta av (- td. klauvene festa i sporskoa)

3) Eigenlukta av individet ein sporar, og som drys av nærmast som snø i ein fin-fin "dusj" i terrenget. Dette er som regel luktmolekylar frå sporleggjaren, utandingsluft, sveitte, spytt...

4) Eigenlukt av sporleggjaren, klær, sko sveitte... som vert gnidd av mot steinar, vegetasjon og liknande langs sporet.

5) Lukt av plantesaft der sporleggjaren har knust vegetasjon, til dømes eit grasstrå, ein knekt kvist full av sevje...

6) Lukt frå mold, sand, mineralar..., der sporleggjaren har rota opp mold-overflata i skogen.

7) Lukt av molda frå sporstarten, som sporleggjaren dreg med seg.

 

Dette er ein del av det me kan tenkja oss. I tillegg kjem det fleire element som me menneske ikkje har funne ut av enno, men det er truleg lukt frå ulike substansar langs sporet, og der luktproduksjonen har vorte aktivert av sporleggjaren.

 

Det eg trur sporsko-folket overvurderer, er spesielt punkt 2 og delvis punkt 1. Det eg trur dei undervurderer, er punkt 5 og 6.

 

Eg forventar at det no vert ein sakleg og fruktbar meiningsutvikling her på tråden - ikkje minst sidan Jaktlykke er med: Ho ser ut til å ha bra peiling.

 

Dei andre spørsmåla bør me la liggja inntil vidare for ikkje å rota det unødig til. Eller... ?

 

(- og kanskje me skal innføra begrepet blod-pølse-folket...? )

 

 

KØYR DEBATT!

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Dette var gode tips det . Som du sier legg ikke alltid sporene i medvind . Det er etter min mening bedre å begynne å trene i unnavind , da får ikke hunden hjelp av vinden og hunden må ha nesen i bakken men det viktigste er å variere . Tar meg den frihet at jeg linker til siden til jaktlykke , hun har skrevet en fin side med tips for dei som vil starte å trene opp ettersøkshund http://www.freewebs.com/ettersok/trenin ... enning.htm

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan ikke uttale meg om hvem som vektlegger hva mest; så det er ikke mye jeg kan bidra med i denne debatten annet enn å være enig at sporet består av alle disse elementene som eies nevner samt sikkert mye mer.

 

For meg er det viktigste at hund og fører blir samstemte og klarer å jobbe sammen som et team; det hjelper ikke om hunden vet hva den skal dersom føreren har liten forståelse og ødelegger ved å dra hunden av sporet eller tvinge den i en annen retning.

Skal man bli gode så må man trene - også etter at godkjenningen er i boks. Det er dessverre ikke alle steder det er påtrengende mange ettersøksoppdrag å få (ulike årsaker til det - lite påkjørsler, "monopol" på søkene, unnlatelse å melde fra osv osv) så derfor må ekvipasjen vedlikeholde og utvikle seg ved å trene på kunstig utlagte spor.

Hundens vedlikehold er nå èn ting; men føreren er minst like viktig i så måte at han må lære å lese hunden og gi hunden de beste forutsetningene for å lykkes.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har tatt kurs for ettersøk av skadet bjørn i NJFF-regi. Betyr det at jeg dermed kan låne en godkjent ettersøkhund på elg, som tilhører en annen, og deretter registrere oss som godkjent ettersøksekvipasje for elg?

Link to comment
Share on other sites

Hyggeleg at Jaktlykke var einig med meg i kva eit spor er. :-)

 

Eg har aldri sagt at den eine måten å trena på nødvendigvis er så mykje "bedre" enn den andre. Dei ulike måtane bør utfylla kvarandre. Og eg kjem heilt sikkert til å prøva sporsko - ein eller annan gong. Som variasjon. Ikkje fordi eg trur at det gir eit "betre" eller eit meir "realistisk" spor.

 

Eg er vidare særs betenkt viss bruk av sporsko skal få innpass i spor-miljøet på bekostning av blodsporet. Og då tenkjer eg spesielt på breidden og rekrutteringa i sporhund-arbeidet. Altså spesielt dei unge hundeførarane.

 

At begge klauvene + blodslanten skal koma frå same individ, verkar nærmast (beklagar...: ) komisk. Sameleis dei som bekymrar seg over at blodet på ein sporprøve kan stamma frå ulike Dagros-ar. Men viss nokon vil bruka tid og krefter på slikt pedanteri, så gjerne for meg. Men å forkynna slik lærdom for tenåringar som stiller på kurs og konkurransar, det burde vera forbode!

 

At hundeføraren ofte er den som gjer dei dumme tinga, det veit eg av eiga, bitter røynsle. På prøver verkar ofte stress, forventningspress, konkurransenerver og prestasjonsangst inn. Og slikt merkar hunden, ver du trygg!

 

Første gongene på eit reelt ettersøk, kan vera steintøffe. Blikka frå jegerane (- som gjerne har trampa rundt og øydelagt skotplassen fullstendig... ) seier: "Få sjå ka du å bikkja di duger til 'a..." Skyttaren seier at hjorten gjekk der, medan hunden fortvila seier det motsette. (Og hunden har nok rett...) Og ekvipasjen skal finna hjorten før det vert mørkt, elles vert kjøtet øydelagt...!!!

 

Å takla slike belastningar er vanskeleg. Det vert ofte snakka om at hunden skal vera psykisk sterk, og det er nok rett og vel. Men etter mi meining ville me tena meir på at hundeføraren fekk nokre timar hjå psykologen for å kunna takla eigne nerver, forventningspress...

 

Som eg har skrive før: Jaktlykke verkar til å vera ei som har peiling. Ho er sikkert avbalansert og psykisk sterk. Så ho gapskrattar nok over dette. Men slik er no mi meining.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har tatt kurs for ettersøk av skadet bjørn i NJFF-regi. Betyr det at jeg dermed kan låne en godkjent ettersøkhund på elg, som tilhører en annen, og deretter registrere oss som godkjent ettersøksekvipasje for elg?

 

Truls må nok godkjennast på anten ferskspor eller blodspor med den godkjende ettersøkshunden.

 

Eller...?

 

Jeg er jo allerede godkjent på bjørn, da må jeg vel duge på elg også. Eller?

Må jeg gå ny prøve med en hund som allerede er godkjent?

 

jaktlykke, du vet jo nesten alt.... ?

Link to comment
Share on other sites

No når omgangstonen har vorte så triveleg her på forumet, så er det kanskje dumt å dra i gang fleire debattar. Men eg får rett som det er slike kjetterske tankar om bruk av blod og skank på blodsporet. Føler eigentleg at det er mest "spel for galleriet". Så slik sett bør det nok truleg beholdast. "Verden vil bedras", som det heiter, og: "Tek du livsløgna frå eit gjennomsnittsmenneske, tek du livsgleda frå han med det same."

 

(Noko heilt anna: Jaktlykke: Eg er ikkje heilt inne i data- og SMS-språket, så: Kva betyr "nope" og "pillas subjektive tolkning"?)

Link to comment
Share on other sites

Det viktige med all sportrening er at man lærer hunden å kjenne, uansett om man går kunstig utlagte spor,som det bestandig lukter menneske av, eller man går ferskspor av det dyret man skal jakte på ,da lærer man også mye om de dyra man sporer.Dersom en hund er sikker på ferskspor, blir den ikke dårligere til å spore om dyret er påskutt eller skadet på annen måte.

Hundesport er en fantastisk hobby,men det er etter min mening helt feil å kreve at en hund må kunne følge menneskespor for å være godkjent som ettersøkshund på skadet vilt.

Link to comment
Share on other sites

Snabel: Korleis veit du at ein "hund er sikker på ferskspor"... ?

 

Ser føre meg to metodar:

 

1) Bruka GPS på hjorten (- på prøvestadiet enno)

2) Ha ein tam hjort som sporleggar rir på (- neppe gjennomførbart)

Link to comment
Share on other sites

Snabel: Korleis veit du at ein "hund er sikker på ferskspor"... ?

 

Ser føre meg to metodar:

 

1) Bruka GPS på hjorten (- på prøvestadiet enno)

2) Ha ein tam hjort som sporleggar rir på (- neppe gjennomførbart)

 

Trening og atter trening ,både for deg og hunden. Som andre har sagt her er det arbeid som gjelder.

Link to comment
Share on other sites

(Noko heilt anna: Jaktlykke: Eg er ikkje heilt inne i data- og SMS-språket, så: Kva betyr "nope" og "pillas subjektive tolkning"?)

Så det ER faktisk noe du ikke kan...?

 

Og til dine tre spørsmålstegn til snabel så kan man jo bruke øynene og lese sportegn fra dyret bikkja følger, eller endog se dyret, feks? Men det visste du sikkert? :wink:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...