spindrift

Gjelder dette bare en type ammunisjon, i såfall hvilken?

Nå er du på sporet! Jeg har aldri hatt problemer selv med kombinasjonen alox/N110, jeg tviler på at det er noen nevneverdig reaksjon der. Men det kan jo være en ting å prøve! Ellers kan det kanskje være en idé med lakkerte kuler? Da får du mye sterkere netto kulehold, selv med samme halstensjon. Kan hjelpe til for jevn forbrenning?

Flink bisk! Gratulerer til dere begge, flott hund du har!

Høy ES, lunken presisjon, veldig tregt krutt... Jeg ville tenke i retning av at kruttforbrenningen er inkonsistent. Hvis du ikke allerede bruker magnumhetter, kan det være nyttig (da bør du redusere kruttmengden et grain eller to). Hvis du hadde brukt kuler med krymperille, kunne en krymp være verdt et forsøk. Hvis ikke det hjelper, ville jeg gått til et litt raskere krutt, som er lettere å få fyr på.

Jeg har en skytesekk fylt med ris; den brukes kun under tak.

To nye (for meg) former ble satt i sving i kveld, Lyman 311041 og RCBS 358-200. I tillegg støpte jeg noen flere NOE 309-177, PB. Deilig at våren har kommet, nå er det levelig å støpe ute på kvelden!

Det var overraskende at N120 tilsynelatende fungerte såpass dårlig. Jeg har fått litt varierende resultater med lavtrykksladninger med N120 i vinterkulda, men ellers har det fungert greit. Høres ut som du har en god plan!

En sånn stormlighter til litt ekstra varme kan hjelpe, spesielt når du har en ny hullspissform. Jeg tror det er Europris som har en billig peislighter med sånn "stormlighter- flamme". Ellers er det godt mulig at rynkene blir borte med litt mer bruk av støpeformen.

Ohhh, den var fin! Kan ikke skjønne annet enn at den vil ekspandere fint i subsonisk hastighet med riktig legering. Lykke til, og kos deg!

"Ordentlige", mantlede .357 Geco Hexagon 180 grs skyter sub-MOA 5-skuddsgrupper i .35 Whelen jaktrifla, med 60grs N140.

Litt flere reduserte ladninger i 6,5x55 og .30-06, med mantlede kuler denne gangen. Alle serier er 5- skuddsserier på 100m. 6,5-en jeg brukte, er en Rössler titan alpha, med en enkel Leupold 3-9 kikkert. Raufoss rekrutt, 93grs, butt og fin. J&F solgte disse rimelig for en stund siden, kanskje de har flere igjen? 20 grs N110 fungerte fint. Skal prøve med et grain eller to til, for å se om jeg kan harmonisere treff- og siktepunkt bedre på 100m. Dette burde være en egnet ladning for trening og smått nyttevilt på moderat hold. Senter-senter 19mm 6,5 Hornady A-max 100grs kjøpte jeg noen pakker av, da J&F solgte de rabattert for noen år siden. De har liksom støvet ned litt. Det er det slutt på nå. N110, 20 grs, 15mm senter-senter. Browning X-Bolt representerte 30-06 denne gangen. Jeg har brukt litt tid på å venne meg til avtrekket, men nå begynner vennskapet å blomstre. Nosler Varmageddon 110grs, N110 27 grs, senter-senter 29mm Speer 150grs FN og 25grs N110, senter-senter 19mm Sierra 110grs RN, typisk US- karabinkule. Senter-senter 23mm Nå er dette bare enkeltstående 5- skuddsgrupper i en innledende funksjonstest, og ingen "presisjonsmåling". Men det er liten tvil om at presisjonspotensialet er tilstede med disse ladningene, til tross for lav fylningsgrad. Merk at disse gruppene er skutt med helt vanlige, lette jaktrifler med vanlige, praktiske jaktsikter. Disse er innskutt "4-5cm over" på 100m med typiske storviltladninger; disse reduserte ladningene har likevel ganske så relevant treffpunkt, og her er det nok muligheter for ytterligere tuning.

PM sendt

Et lite klipp fra Vaughns utmerkede bok, fra kapittelet om kulers ubalanse, og konsekvenser av det. Jeg klarer ikke å forstå at kulekastets effekt på dispersjonen er avgrenset til korte hold.

Jeg ser at jeg har skrevet litt feil i forrige innlegg, jeg skylder på påskesola. Jeg prøver igjen. Problemstillingen i denne tråden var hvorvidt spredningen teoretisk er proporsjonal med skyteavstanden. Og i en idealisert, teoretisk modell kan den være det. En av forutsetningene da, vil være at prosjektilet er i perfekt balanse; manteltykkelsen er helt jevn på det molekylære nivå, i absolutt forstand. Et slikt perfekt prosjektil er aldri laget, og i den grad det kan lages er det neppe i perfekt balanse etter den farefulle ferden gjennom kammerhals og løp. Når et prosjektil i geometrisk ubalanse (som riktignok kan være veldig liten) roterer, oppstår kast. Kjernen i mitt poeng, er at kulens flyvehastighet avtar raskere enn rotasjonshastigheten. Kulene bruker lengre tid fra 4-500m, enn fra 0-100m. Men rotasjonshastigheten er nesten lik. Det gjør, at med økende avstand øker tiden hvor kula er under innflytelse av kulekast. Derfor vil kulespredningen, når vi skyter i en atmosfære, øke non- lineært, og ikke proporsjonalt.

Jo. Men siden rotasjonshastigheten "holder seg bedre" enn den horisontale farten, rekker kula flere rotasjoner fra 0-100m, enn fra 4-500m.

Kulas flyvehastighet avtar raskere enn kulas rotasjonshastighet. Det vil teoretisk innebære at elementer av geometrisk ubalanse (ujevn manteltykkelse, eller skader oppstått i kammerhals f.eks) vil få økende konsekvenser med økende avstand/ flyvetid.

CZ527 med 7,62x39 bygget på .308- emne med 1-12 roms riflestigning. Hendig, liten børse som føles som salongrifle i nevene. Lette, butte kuler i passe fart til småvilt. Litt tyngre kuler i 30/30- fart til rådyr. Jeg tror @tailgunner har akkurat en slik, faktisk.

Nå har jeg, som så mange andre, anbefalt trådstarter 6,5x55- utfra de oppsatte kriteriene. Men når tråden nå har sklidd mer i retning av en generell patrondebatt, kan jeg komme med mine synspunkter for egen del. Jeg jakter storvilt, og driver utstrakt non- kompetitiv lystskyting. Jeg driver ikke med PRS, LH, PMS eller andre forkortelser. Jeg bruker alle de "tre store", og liker de alle sammen. Men hvis jeg, av en eller annen grunn, måtte velge en av de, ville jeg valgt .30-06. Det er to ting jeg spesielt verdsetter med .30-06 (utover muligheten for brukt- kupp): 1) Kapasitet. Jeg kan lade patroner med tilstrekkelige ytelser, uten å måtte surre med maksladninger. Jeg kan utvikle ladninger i januar, uten å lure på om hylsene kleber i august. Nå er ikke de to andre akkurat vanskelige å ha med å gjøre heller, men .30-06 er virkelig sorgløs. 2) Fleksibilitet. Du kan lade fungerende jaktpatroner med hele spekteret av tilgjengelige kuler, og et enormt spenn av kruttsorter. Som f.eks et hvilket som helst skytterlagskrutt. I perioder med god komponenttilgang spiller ikke det så stor rolle. Men i tørkeperioder kan det være kjærkomment å ha denne fleksibiliteten. En støvete pakke Hornady 220grs RN, og en skvett N-15? Good to go! I tillegg fungerer .30-06 (og .308 forsåvidt) utmerket med reduksjonsladninger. Idag har jeg skutt .30-06 med mantlede kuler 110-150grs med en dæsj N110. Fint på 100m.

Å bedømme presisjon med en enkelt 5- skuddsserie er litt som å vurdere en bruktbil ved å sparke i dekkene: Du kan teoretisk sett få viktig informasjon, men først og fremst hvis noe er alvorlig galt. Likevel vil jeg vise frem noen blinker fra en ladningsutvikling, fordi det er et motiv jeg har sett mange ganger - og som illustrerer slike prosesser med kobberbelagte kuler. Som nevnt tidligere, er disse mye mer følsomme for "tuning" av ladning, og det tror jeg handler om kulestukning (obturasjon). Kulene kommer i "bulk- pakker", i dobbel forstand. Myke kuler som skrangler sammen i en boks, mange har synlige bulker. Likevel er presisjonspotensialet nesten urimelig godt. Jeg tror det handler dels om at kulene homogeniseres i løpet, når de får akkurat de riktige betingelsene. Jeg ville prøve en "kortholdsladning" i .308 win, med H&N 165 og kruttet Vectan Ba7 1/2. Basert på gode resultater i .30-06, estimerte jeg at optimal ladning burde være rundt 12,5grs. Jeg ladet en stige med 12-12,5-13-13,5 grs. Skutt på 50ish meter, fordi det passet med andre ladninger den dagen. 12grs var sånn litt tvilsom, en flue og resten litt... meh 12,5grs var vesentlig bedre, og vil kanskje vise seg å være optimal? Når man overskrider "noden", åpner gruppene seg igjen; 13 grs: Og tilslutt 13,5 grs Nå gjenstår det å se om disse resultatene er reproduserbare. Men dette er et typisk motiv når man sveiper gjennom en "node" med disse kulene; små endringer i ladning kan gjøre stor forskjell i presisjon.

Med de kriteriene du setter opp, vil jeg anbefale 6,5x55. Treningsammunisjon av god kvalitet er billigere. Presis ammunisjon som ikke er for dyr, og har beskjeden rekyl, gir mer inspirasjon til trening - som er viktig for alle jegere. Det er ingen problemer med lyddemper på 6,5x55, men jeg ville vært forsiktig med å korte ned pipa. Det er greit å bevare fartsressursene du har, ikke minst med kobberkuler. I tillegg til de to våpnene du har satt opp, vil jeg anbefale et salong- eller luftgevær. Det gir mulighet til verdifull mengdetrening. Hvis du har et sted du kan drive uformell skytetrening med .22lr, er det topp. Hvis ikke, er det ofte lettere å finne et sted man kan skyte med luftgevær. En fordel med 6,5x55 er forøvrig at du lett kan finne på et påskudd for å kjøpe et våpen til om en stund, f.eks i .30-06 Lykke til!

Det blir forhåpentligvis Starline- hylser å få etterhvert. Jeg vet ikke om det er en god ide, men..... teoretisk kan du jo kappe/ trimme f.eks en .458 win mag til nøyaktig lengde, hvor patronen "headspacer" på hylsemunningen istedenfor beltet. Kanskje må de brotsjes litt, og. Muligens kunne slike hylser være gode nok til treningspatroner ladd til moderate trykk?

Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt. Men det som har gjort meg betenkt på denne patronens vegne, er den proprietære dimensjonen på beltet, som gjør det vanskelig å lage hylser fra andre patroner. I verste fall kan man kanskje korte av kammeret litt i bakkant, og kamre om til .458x2" American.

Creativity, ingeniosity, persistence. While your project has no direct relevance to my current shooting activities, I've enjoyed following this thread. Thanks!

Beklager, her var litt mangelfulle opplysninger . Den er skutt fra Marlin 30/30. Jeg har også startet litt grunnarbeid med .308 win, og det blir å prøve i .30-06 etterhvert.

MP molds har en knøttliten kule, designet for .32 ACP. Den er tilgjengelig i .312, som firehulls hullspisstang. Jeg fikk en slik til jul! Som dere ser, er kula praktisk talt bare en flyvende hullspiss. Veier 69grs i min legering. Denne vinteren har gjort det krevende å støpe kuler, men noe har jeg fått gjort. Foreløpig gjør jeg litt "grunnarbeid" med litt tvilsomme kuler fra første støping. Jeg gjorde en ekspansjon/penetrasjonstest. Ekspansjonsmediet var en 1,75l melkekartong, hardstappet med nyheter og mettet med vann. Ladningen var 6,8grs Vectan Ba10, farten ikke målt ennå. Kula stoppet faktisk i melkekartongen! Total inntrengning ca 8cm, kavitering med diameter ca 5cm. I enden av kaviteten lå en liten blylort på 17grs Frisk ekspansjon, veldig kort penetrasjon. Det blir mer presisjonstesting om et par uker. Hvis denne samler kråkemessig på 50m, kan dette bli en fin kule til småtteri som ikke skal spises, og hvor overpenetrasjon er betenkelig.