spindrift

LOP på min houge er 35,5 cm. Jeg er meget fornøyd med denne stokken. Meget grepsvennlig. Pistolgrepet er meget velformet, og gjør at stokken fungerer fint for meg selv om kolben strengt tatt er litt kort (jeg er 1.96). Kjøpte en b&c medallist-stokk til rifla, men byttet tilbake til houge etter en tur på banen grunnet den gode ergonomien. Noen bekymrer seg for presisjon med tofot/demper, ettersom forskjeftet er litt fleksibelt. Det gjør ikke jeg-presisjonen er utmerket.

Den pipa som ikke vil...... D u har sikkert pussa godt og sjekket kroningen. Men hva med å kappe litt (og litt)- kanskje du bare har hatt uflaks med svingninger/ressonans og den må "stemmes" litt? Bare en tanke, kan være vært et forsøk før du skroter prosjektet.

Alle titanriflene er med løpsbytte, klemring i fremre låskassebro ala sauer. Titan 3 er med liten kasse (222, 223 og .300 whisper tror jeg). Titan 6 kommer i en drøss av kaliber. Alpha kommer i mer begrenset utvalg, i allefall foreløpig. Underleverandører av piper er merkel og heym (var iallefall før)

Jeg hentet min (i 6,5x55) i går. Ikke skutt med ennå, slik at jeg kan bare komme med noen generelle observasjoner Positivt: lett (2,9) børse med fin balanse og god ergonomi. Fin, litt bratt vinkel på grepet gjør at kolben fungerer fint selv om jeg er lang (og alle standardkolber er litt korte for meg). Tørt, rent og passe lett avtrekk. Deilig slutstykkegang. God, grepsvennlig overflate. Kolbehalssikring. Magasin med stålvegger. Hevarmsløft ikke tungt, selv om kun 60 grader. Ligger godt i neven, da det ikke er noen ekle utstikkere under balansepunktet. Enkelt og intuitivt løpsbytte. Beddeblokk i aluminium som ser fin ut. Negativt: sikringen er ikke lydløs, og knappen kunne gjerne vært litt større, og av metall. Forskjeftet er ganske fleksibelt, hvis man tror det har betydning (jeg er ikke overbevist). Faste rembøyler gjør tofotmontasje litt mer fiklete Alpha kommer ikke med .223- løp ennå. Det ryktes at dette kommer, men jeg kan ikke garantere det. Når du kjøper røsslerpipe, følger det med fremre del av sluttstykke (bolthode/kropp). En snedig finesse er at styresporet på boltkroppen da er tilpasset patronlengden, slik at kort patron gir kort landegrep. Jeg kommer med en liten rapport etter skyting.

Når det gjelder kalibervalg, .308 vs .30-06, er forskjellen så liten at den har mest akademisk interesse. Hvis du likevel er interessert; Instruksen til konstruktørene bak 7,62x51 NATO var å duplisere ballistikken til .30-06 i en kortere hylse. Og det klarte de (nesten). Dette var mulig grunnet utvikling i kruttkjemi, og ved å anvende høyere trykkstandard. Hvis du skal lade identisk kule til identisk utgangshastighet i de to kalibrene, må du ha ca 10% mer krutt i .30-06- patronen. Dette "ekstra" hylsevolumet er årsaken til at en .30-06, selv med identiske ytelser, har litt høyere munningstrykk->rekyl->smell enn .308. Dog ikke mye. Fordelen med hylsevolumet i .30-06, er at man kan anvende lengre/tyngre kuler (settes dypere). .308 er nok en mer "harmonisk" konstruksjon, har større utvalg i presisjonsammunisjon (pga konkurransebruk), og har kanskje et litt høyere generelt presisjonspotensiale- hvilket er heldig ved jakt på mindre viltarter. Min anbefaling som allroundpatron til skandinavisk jakt er .308, forutsatt at du velger en rifle med kalibertilpasset låskasselengde. Hvis du velger en rifle hvor du uansett får en lang kasse, kan du kanskje like godt velge .30-06 (noen lange kasser fusker med korte patroner). Hvis du ser for deg å reise rundt i verden og jakte bjørn etc er .30-06 et bedre valg- du kan da ha nytte av 200/220grs kuler. Lykke til med valget, mvh spindrift

Vedrørende Weatherby vanguard; jeg har ikke skutt med denne rifla, men har en Howa 1500, som er tilnærmet identisk. Dette er meget solide og praktiske bruksvåpen, med sikker funksjonalitet, god presisjon og rikelig med ombyggingsmuligheter. Nøkternt sett har denne rifla det man trenger. Selv om den er billig, har den ingen designmessige nødløsninger som man gjerne ser på noen billigvåpen- det er rett og slett en skikkelig rifle. Den er imidlertid ingen lettvekter- dette har sammenheng med utstrakt bruk av metall med generøse dimensjoner. En fordel med rifla, kontra Mauser m12, er at din lokale børsemaker kan bytte pipe hvis det skulle være behov for det en gang. Mauseren må til fabrikken. Men når det kommer til stykket er det viktig å følge magefølelsen. Børsa må "kjennes riktig" når du legger an, det er egentlig det viktigste. Hvis det er Mauseren som gir deg godfølelsen, så velg den.

Jeg har en CZ 455 american med .22lr/.17HMR piper, med bruksområde som du skisserer. Selv er jeg meget fornøyd med "american"- stokken, den har god ergonomi og gir en hendig pakke. Ikke så veldig "tactical", men veldig "practical". Stokkbytte er som nevnt over intet problem. Det ligger en fin tommelhullstokk på finn, tror jeg, til under tusenlappen. En stokk til hverdag og en til fest? Dilemmaet rundt sikte er tilstede. Treffpunktforskjellen på mine piper er stor. Jeg funderer på to løsninger; 1) Montere et sikte med utvendige justeringstårn, med "zero stop". Lettere å grovstille siktet ved pipebytte da (mitt nåværende sikte er noe vagt i klikkene). Men jeg liker ikke klumpete sikter med lange utstikkere på et smidig lite våpen. 2) Skinnemontasje, med et sikte til hver pipe. Uansett vil jeg måtte skyte inn etter pipebytte, men med en av disse løsningene kan man vel slippe å se etter treffpunktet i grustaket bak skiva etter pipebytte.... 3-9x forstørrelse fungerer for øvrig utmerket for meg. Ingen fasit her heller, dessverre. Lykke til med valget!

Forutsetningene varierer. For noen representerer salongen en mulighet for skytetrening utenfor rammene av en formell skytebane, hvilket kan være gunstig. Hvis man har tid og anledning til å dra på skytebanen (nesten) så ofte man har lyst, er det ikke like nyttig. Hvis fasiten hos deg er at den ikke blir brukt, er jo saken klar- følg havesykens febersvingninger og finn deg noe annet! Ellers kan man jo få mye fin trening med et luftvåpen av tilstrekkelig kvalitet, uten at det går utover garderoben.

Min første hagle var en brno sideligger i kaliber 12, trolig produsert på 70-tallet. Lange piper, passe vekt og fin balanse. En av disse haglene som har den hyggelige egenskapen at jeg treffer med den. Den har alltid fungert prikkfritt, og gjør det ennå. Polering og blånering har vært bra, litt slitt nå. Den har vært med på havet noen turer også, aldri antydning til rustflekk. Det svake punktet på disse haglene tror jeg er stokken, ikke helt uvanlig at den sprekker, så sjekk den litt ekstra.

Det kan være lurt å legge en strategi. Enten a) kjøper du et midlertidig sikte, med en intensjon om å bytte til en kvalitetskikkert senere. I såfall kjøper du den rimeligste kikkerten som er mekanisk brukbar. Kvaliteten på billige sikter har blitt bedre med moderne produksjonsteknologi, og i dagslys kan du fint jakte med optikk til et par tusenlapper; feks redfield revolution 3-9x40. Dessuten kan du finne brukte staskikkerter med briliant optikk til god pris, hvis du kan leve med litt umoderne preg (og en krystallklar tysk 4x32 er fortsatt et godt redskap på et jaktinstrument, selv om tidens trend er stjernekikkerter med variabel til høy forstørrelse). eller b) du kan kjøpe en kikkert med en kvalitet som du er fornøyd med i det lange løp. Dette er på alle måter (også langsiktig økonomisk) den beste løsningen. Jeg har en Zeiss conquest DL 2-8x42 ret 60, som jeg er meget fornøyd med. Briliant optikk, gode motlysegenskaper, glimrende rødpunkt, gode justeringsmuligheter med nullstillbare referanseringer, godt synsfelt på lav forstørrelse og tilstrekkelig forstørrelse for de fleste jaktsituasjoner. Det dummeste du gjør, er å kjøpe en kikkert som er ganske kostbar, men som du likevel vil ønske å erstatte om et par år (egen erfaring...) Lykke til med valget, og senk skuldrene. Det viktigste er å trene, og gjøre seg fortrolig med det utstyret man har.

I min baikal kombi gir Federal american eagle meget fine samlinger (5 skudd tangerer innertieren), og (nesten) sammenfallende treffpunkt med fusion. Fiocchi går middelmådig i min børse, og barnaul går dårlig.

Hvis dette virker...... Fra venstre federal HV hp, rws sub, cci seg sub, topshot- en vanlig, og en hvor jeg presset kryss i tuppen med kniv (den åpnet seg faktisk litt. Alltid lurt på det) Rettet bildelinken din, HighPower, moderator

Røde og hvite pølser av merke "Rema 1000". Jeg kan godt prøve å ta noen bilder. Datakompetansen her i gården har....... stort utviklingspotensiale, så det kan ta litt tid. Mvh spindrift

Det meste er testet fra før. Hvis man søker her og der på verdensveven, finner man oftest en noenlunde kompetent person som har testet patronene dine på forskriftsmessig måte. Men noen av oss liker jo å "gjøre selv". Jeg, for min del, har aldri skjønt vitsen med den kvalme, klissete substansen som kalles "marsipan"- før nå. Jeg ble oppmersom på disse pølsene med tung, viskøs masse i hylla med bakevarer på den lokale matbutikken, en vanlig kveld jeg hastet forbi reolene for å samle mat (jeg må motstrebende innse at jeg er mer samler enn jeger for tiden). Billige var de og, 10 norske kroner for en halv kilo. Jeg kjøpte sporenstreks 1,5 kilo, til en samlet sum av 30 kroner. Marsipanen ble eltet sammen til en lang pølse, og deretter beskutt fra 10m med .22lr og diverse ammunisjon. Dette viste seg altså å være den beste anvendelsen av marsipan jeg hittil har sett. Jeg skal ikke garantere at konsistensen samsvarer med noen jaktbare viltarter, men man får et fint inntrykk av ammunisjonens relative egenskaper. Videre er det enkelt å kna marsipanen sammen igjen for et nytt forsøk. Eksempelvis; RWS subsonic: Rask ekspansjon, moderat kavitasjon, 12cm penetrasjon, perfekt soppform Federal 36grs HV HP: Rask ekspansjon, stor kavitasjon, 15cm penetrasjon, perfekt soppform CCI segmented subsonic: Veldig rask ekspansjon, stor kavitasjon, 7cm penetrasjon- og ja, den gikk i filler som lovet. Topshot standard: Ingen ekspansjon eller kavitasjon, penetrasjon 19cm Noen har kanskje betenkeligheter med å bruke mat til slik lek og moro, og det har jeg forsåvidt forståelse for. I prinsippet kan man kanskje spise marsipanen etterpå. Man har jo da gleden av å spise noe man har skutt selv, hvilket apellerer til oss jegere.

Det finnes utallige salongrifler som vil fylle dine behov. Du kan ikke gjøre mye galt med cz455. Litt røffe men velkonstruerte våpen, med ofte god egenpresisjon. Du har også rikelig med oppgraderingsmuligheter (piper, avtrekk, stokker) slik at børsa kan vokse med deg. Og hvis du omprioriterer, er de nok greit omsettelig.

Lite kruttvolum + moderat fart =laang levetid. Prøve mantelfjerner?

Jeg tror du gjør rett i å kjøpe en .22lr som første våpen, hvis du ikke har mye skyteerfaring fra før. En fordel er selvsagt rimelig ammo, men et viktigere poeng (for meg, iallefall) er at det er lettere å få til skytetrening utenfor rammen av en formell skytebane. Men kanskje bor du slik at du kan vippe opp kjøkkenvinduet og plaffe løs med hva som helst..... En løsning for deg kan være å kjøpe et systemvåpen (f.eks cz455). Da kan du senere kjøpe ei pipe i f.eks .22wmr, som kan brukes til alt småvilt. Og husk: når du søker erhvervstilatelse hos politiet er avgiften lik uavhengig av hvor mange våpen og våpendeler du søker om. Det er derfor lurt å søke om flere våpen når du først sender inn papirene (du forplikter deg ikke til å bruke tillatelsene)

Spennende konsept. La meg introdusere en outsider: cz minimauser i 7,62x39. Her hjemme betrakter vi kanskje dette som et sært, marginalisert kaliber- men det er, på verdensbasis, meget utbredt. Dette reflekteres i lave ammopriser (sjekk feks jaktdepotet- ligger på .223-nivå). Det har egenskaper som kan sammenlignes med legendariske 7x33 sako(ok, nå banner jeg i kjerka) -tilstrekkelig kulediameter til god skuddeffekt med helmantel -tilstrekkelig kulebane til typiske småvilthold -mindre vindavdrift en finere kaliber -lav nok hastighet til at konvensjonelle blykuler opptrer med verdighet i feks rådyr -passer i minikasse- lett og hendig pakke jeg understreker at jeg foreløpig ikke har prøvd kaliberet selv, slik at overnevnte er typisk teoretiske betraktninger, som bobler i hodet mitt når det er for lenge siden jeg har vært på jakt. Lykke til med valget!

Jeg har selv i noen år brukt en Howa 1500 med Houge-stokk, i .308 win. Dette er en enkel, solid rifle med god material- og tilvirkningskvalitet, og en sunn grunnkonstruksjon. Presisjonen er ypperlig. Hougestokken er meget grepsvennlig (ikke glatt!), og rekylkappen er meget myk og god. Rifla er ingen utpreget lettvekter, ca 3,35kg. Den kan føles litt tung etter noen dager på reinsfjellet, men dette bidrar jo til mindre opplevd rekyl, som er et poeng for dine formål. Med demper er rekylen nærmest umerkelig. Det finnes jo mange rimelige rifler med utmerkede bruksegenskaper på markedet. Til dine formål tror jeg ikke du vil angre på Howa. Bell &Carlson- stokken på "precision"- utgaven er fin den, men ganske glatt. Houge er midt i blinken, tror jeg.