Eiha

Tolkningen er nok som før. Det det handler om her er vedkommendes oppfatning av situasjonen. Uten kjennskap til saken utover det siterte er nok retten kommet frem til at det ikke var et «direkte angrep» (noe som fremstår klart som en riktig konklusjon) med hjemmel for nødverge, men at det forelå faktisk uvitenhet omkring situasjonen. Det fremgår av naturmangfoldloven § 75 første ledd at «uaktsom overtredelse» av nml. er straffbart. Uvitenhet om den faktiske situasjonen kan forekomme hvor vedkommende hevder å ha handlet i nødverge etter § 17 annet ledd, men det objektivt sett ikke foreligger noen nødvergesituasjon. Ser man straffeloven § 25 i sammenheng med naturmangfoldloven § 75 er det ikke slik at den som avliver viltet skal bedømmes ut fra sin egen virkelighetsoppfatning ut fra nødssituasjonen. Vedkommende kan bare bedømmes ut fra egen oppfatning der den avviker fra virkeligheten hvis egen oppfatning var aktsom. Retten synes her å komme til det resultat at tiltaltes oppfatning var aktsom. I aktsomhetsvurderingen er det avgjørende om gjerningspersonen har opptrådt slik det med rimelighet kan kreves i forhold til det straffebudet som er overtrådt. Aktsomhetskravet må settes i lys av den aktuelle situasjonen og vedkommendes forutsetninger. Hvor streng aktsomhetsnormen er vil være situasjonsbasert, men det er forskjellige kriterier som kan spille inn i en aktsomhetsvurdering. Det har vært satt strenge krav til aktsomhet jf. tidligere rettspraksis.

Du må gjerne bare skrive i vei en masse. Hvordan er den å skyte fra? Mitt bruk vil i hovedsak være ved kysten på Vestlandet, innomskjærs og utomskjærs. Hvordan oppfører kajakken seg i større bølger? Er det sjans å skyte med skytestokk (salong) fra kajakken på stille vann? Hvordan er det å gå i land på holmer og skjær fra kajakken?

Gått noen år siden du kjøpte kajakken. Tenker på denne modellen selv, primært til andejakt, men også noe fiske. Hvilke erfaringer har du gjort deg så langt?

Spypoint har vel app til sine kamera som støtter 3G og 4g

Lovligheten vedrørende siktet er ikke avklart i dommen. Det man derimot har, er vektige argumenter når påtalemyndigheten og tingretten legger til grunn at bruk av siktet er lovlig. Dette gitt at man ikke har klar informasjon fra annet hold som sier noe annet. Ut fra dette vil man i en situasjon ved en eventuell anmeldelse kunne vise til dommen og påberope seg en villfarelse knyttet til lovligheten. Hvor langt man når med dette er selvsagt noe annet. I strafferetten står legalitetsprinsippet sterkt, dette kan helt enkelt forklares slik at man ikke kan dømmes uten hjemmel i lov eller tilstrekkelig klarhet i lovhjemmel . Loven vedrørende kunstig lys er utdatert og holder emm ikke kravet til klarhet som følger av legalitetsprinsippet. Formålet bak bestemmelsen støtter heller ikke en tolkning om at ir eller termisk er forbudt til jakt. Halvor Aas, lagdommer i Borgarting lagmannsrett har skrevet en artikkel om temaet med de samme synspunkt. Mest sannsynlig har påtalemyndigheten latt være å begi seg inn på en vurdering av lovligheten vedr. siktet av den grunn at jegeren her uansett var uaktsom i utøvelsen av jakten og at dette ut fra hans forklaring var rimelig klart fra starten av. Derfor synes nok en ytterligere vurdering vedrørende lovlighet av bruk unødvendig i relasjon til om uaktsomhetsvilkåret er oppfylt eller ikke.

Det fremgår hvert fall av dommen at både påtalemyndigheten og tingretten har lagt til grunn at termisk sikte er lovlig til jakt i Norge. IR-sikte omtales derimot som ulovlig jf. viltloven § 20 tredje ledd (med unntak).

Har selv tenkt litt på Spypoint. Virker som det er et bra opplegg med bruker/nettside og inkl. ab. Dyrt selvsagt, men betaler heller for noe som fungerer. Men har ikke hørt noens erfaringer ennå...

14 ukers ventetid i Lillestrøm

Gjorde det samme etter innlegget. Ganske sikker på rev.

Gaupe eller rev? Typisk katteansikt, men «feil» farge. Ørene nokså spisse.

Noen som har erfaringer med Spypoint sine 4G-kameraer? Føler de koster så mye etter hvert at de bør fungerer bra med SMS/e-post, men jeg merker at tidligere erfaringer med SMS-viltkamera gjør meg veldig skeptisk. Eventuelle erfaringer med andre 4G-kameraer?

Takk for tips. Sliter med å finne en trekkrute her. Plutselig en dag kan det fly 40 kråker forbi på kvelden, før det kan gå mange kvelder uten en eneste kråke. Har en hubro, men denne har jeg ikke fått limt fjær på ennå. Usikker på om det er vits i å bruke den slik den fremstår rett ut av eska.

Kan ikke se at bobby er etterpåklok selv om han påpeker dette. Jeg tror ikke jegere (og/eller bønder) får noe særlig mer goodwill med sarkasme, ironi og annet ræl om nazisme og lignende. For utenforstående så lever det fort opp til neandertaler-stempelet mange dessverre setter på jegere, bønder og fangstmenn. Hvordan kan man forvente at andre skal ha et nyansert syn på rovviltdebatten dersom vi har skylapper selv? Dette med alternative handlingsmåter er meget sentralt for nødvergeretten. Det er derfor interessant at Høyesterett gikk bort fra "påkrevd"-kravet, noe jeg også mener er riktig sett ut fra lovteksten. Men loven burde etter min mening revideres slik at dette vilkåret også står i annet ledd annet punktum. Dette ville være i henhold til de alminnelige strafferettslige synspunkter på nødverge som tilsier at en nødvergehandling bare er lovlig hvis den er påkrevd. Dette kommer til syne i straffeloven 1902 § 48 jf. ordlyden « fornødent hertil» og straffeloven 2005 § 18 bokstav b, jf. «... handlingen ikke går lenger enn nødvendig». Hvor vidt dette konkrete tilfellet var nødverge eller ikke, er ikke godt å si, derfor synes jeg saken er interessant. JEG haller nok for at dette ikke var et "direkte angrep". Hadde skuddet falt i det ørna stupte mot lammet ville jeg vært av en annen oppfatning, men når ørna hadde satt seg i treet kan det argumenteres for at angrepet var over. Det kan selvsagt diskuteres om det er et vedvarende angrep. Heldigvis ikke opp til meg å avgjøre. Det er også en interessant problemstilling med eksempelvis huskatter. Disse har ikke vært nevnt i bestemmelsen (som omfavner bufe, tamrein, gris, hund eller fjørfe). I siste revideringen av naturmangfoldloven § 17 annet ledd annet punktum slås det fast at bestemmelsens virkeområde er uttømmende, noe som gir grunn til å tro at en senere analogisk anvendelse av bufe-begrepet er uaktuelt. Det kan tenkes at nødverge for katt må hjemles i straffelovens nødvergebestemmelse, nærmere bestemt strl. § 18. I juridisk teori sier Backer at forarbeidenes utsagn peker mot en forståelse av at straffelovens regel gjelder for tilfeller som faller utenfor naturmangfoldloven § 17 annet ledd. Da vil straffelovens regel ha betydning for angrep på katter og andre dyr som bærer preg av å være kjæledyr fremfor nyttedyr. En slik løsning vil harmonere med hundeloven, og være særskilt vurdert av lovgiverne på dette konkrete punktet. Løsning synes å ha mye for seg da alternativet er at eier vil være rettsløs ved angrep på dyr som ikke er omfattet av naturmangfoldlovens nødvergebestemmelse. Vedrørende forvaltning av rovvilt, som er nevnt lenger oppe, så er nok dette på siden av nødvergeretten. Edit: Sånn før jeg blir lynsjet her så vil jeg legge til at jeg har fått mang en rype- og sjøfugljakt ødelagt av havørn, samlet sauekadaver fra rovdyrangrep og har de siste to årene vært lisensjeger.

Hvordan plasserer du lokkekråkene? Har 6 FUD-kråker, men har ikke testet dem ennå.

Interessant sak hvor bonden i ettertid har blitt anmeldt av Norges Miljøvernforbund. https://www.nrk.no/telemark/havornskytteren_-_-jeg-angrer-ikke-1.13813311 Det sentrale i saken er hvor vidt det er tale om et "direkte angrep" eller ikke. Av artikkelen kan det fremstå som at det ikke var et "direkte angrep" og følgelig ikke adgang til nødverge etter naturmangfoldloven § 17 annet ledd annet punktum. Første spørsmål når det gjelder tolkning av lovens formulering «direkte angrep» er om et angrep må være startet for at vilkåret skal være oppfylt. Etter naturmangfoldloven § 17 annet ledd annet punktum inntrer nødvergeretten ved «direkte angrep». Hva som ligger i vilkåret «direkte angrep» er noe uklart. Ordlyden «direkte angrep» taler for en umiddelbar, aktiv, målrettet krenkelse av rettsgode. Ut fra ordlyden er det vanskelig å gi noen klar definisjon på hva som ligger i selve angrepet. Forarbeidene til naturmangfoldloven § 17 annet ledd annet punktum sier at «uttrykket under direkte angrep innebærer at felling bare kan skje dersom rovviltet er i ferd med å angripe eller angriper» jf. forarbeidene til viltloven. Opprinnelig lød viltloven § 11 at «Vilt kan felles uten hensyn til freding når felling må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person, og under fare for direkte angrep på bufe og tamrein.» Ved lov nr. § 106/1993 ble bestemmelsen endret slik at § 11 første ledd tok sikte på nødverge til forsvar for menneske, mens annet ledd var til forsvar for dyr. Ordlyden i annet ledd ble endret til å bare gjelde ved «direkte angrep». Ut fra viltlovens forarbeider fra før revideringen i 1993 ville også en felling hvor angrepet nettopp er avsluttet etter omstendighetene måtte godtas. I lys av Bernkonvensjonen og den nye ordlyden i § 17 annet ledd annet punktum, kan denne rettstilstanden ikke opprettholdes. Hvordan vilkåret «direkte angrep» skal forstås har ikke vært opp til vurdering i domstolene etter ikrafttredelse av naturmangfoldloven § 17 annet ledd annet punktum, og det må derfor ses til rettspraksis om «direkte angrep» fra viltloven § 11 annet ledd, slik den lød etter endring ved lov nr. 106/1993. I Rt.2004 s. 1854 var en mann tiltalt for å ha skutt en bjørn i en grisebinge. Høyesterett opphevet lagmannsrettens frifinnelse fordi det var tvilsomt hvor nærliggende et angrep på grisene var. Førstevoterende henviser til forarbeidene om at det skal mye til før nødvergeretten inntrer. Vilkåret må tolkes noe mer romslig enn det som kan sies å følge av en snever ordfortolkning, men at dette må begrenses til tilfeller hvor et angrep er umiddelbart forestående. Førstevoterende viser til uttrykksmåten «i ferd med» å angripe fra preposisjonen og det som sies om Stortingets innstilling om at rovviltet må ha til hensikt å angripe, taler for at det er slike tilfeller som skal omfattes av bestemmelsen. Høyesterett uttaler at en riktig forståelse av vilkåret i viltloven § 11 annet ledd er en vurdering om et direkte angrep er umiddelbart forestående. Høyesteretts uttalelse synes å harmonere med uttalelsen i forarbeidene til endring av § 11 ved lov nr. 106/1993 om at avliving kan skje dersom rovviltet «er i ferd med å angripe eller angriper». Det foreligger lite juridisk teori om hva vilkåret «direkte angrep» innebærer, men Andorsen uttrykker i sin bok at hvis angrepet er umiddelbart forestående, men ennå ikke påbegynt, må det være nok. Ut fra forarbeidene, Høyesteretts uttalelse og juridisk teori må det legges til grunn at et angrep ikke må være startet for at vilkåret skal være oppfylt. Problemstillingen blir i det følgende hvor nært et angrep må være forestående. Hva som ligger i Høyesteretts uttalelse om «umiddelbart forestående» er uklart. Ordlyden «umiddelbart forestående» tilsier at det står om sekunder og ikke minutter. Grensen blir derfor marginal mellom en handling i preventiv nødverge og nødverge. Forarbeidene til viltloven § 11 annet ledd sier at fellingsadgangen bare omfatter tilfeller av akutt karakter, og videre at tilstedeværelsen av rovdyr i et område der bufe eller tamrein beiter, ikke er tilstrekkelig for å felle rovvilt. I Eidsivating lagmannsrett, RG. 2008 s. 129 hvor en sauegjeter ble dømt for å felle en bjørn på innmark hvor bjørnen dager før hadde tatt en sau. Bjørnen ble observert på innmark spisende på kadaveret fra tidligere angrep. Retten la til grunn at det at bjørnen kom inn på innmark hvor sauene var på beite, i seg selv klart ikke var tilstrekkelig for å utløse nødvergeretten. Videre var det ingen holdepunkter for at et angrep på levende sau, objektivt sett, var umiddelbart forestående – sauene var mer enn 70 meter unna kadaveret. Lagmannsretten uttrykker at «direkte angrep» er klargjort i rettspraksis og siterer Høyesterett fra Rt. 2005 s. 631 avsnitt 11 at «Et angrep behøver ikke å være påbegynt. Det er ikke et vilkår at viltet faktisk har gått til angrep. På den annen side er det heller ikke tilstrekkelig at situasjonen vil kunne utvikle seg til å bli farlig. Det må ut fra omstendighetene være realistisk at det omgående vil komme et angrep.» Her bommer lagmannsretten med siteringen. Lagmannsretten siterer nemlig Høyesteretts vurdering av farevilkåret «aktuell og betydelig fare», om nødverge for angrep på person.25 Rettens uttalelse om vilkåret, selv om den delvis er i tråd med forarbeider og annen Høyesterettspraksis, kan derfor ikke legges til grunn for en korrekt forståelse av vilkåret. Det vil i likhet med § 17 annet ledd første punkt om nødverge for person bli en vurdering av faregraden opp til materialiseringspunktet. Det er nærmest umulig å sette en eksakt grense for når et angrep er umiddelbart forestående, og det hele blir et spørsmål om gradsforskjeller. Siden det ikke kan fastsettes et nøyaktig tidspunkt for angrep, må det være klart at handlingen må ligge så nærme materialiseringspunktet som mulig. Også her er balansen mellom preventiv nødverge og nødverge hårfin. Dersom rovviltet biter etter eller jager husdyret må dette regnes som at et direkte angrep er umiddelbart forestående. En annen interessant diskusjon er hvor vidt det foreligger et "påkrevd"-vilkår også etter nml. § 17 annet ledd annet punktum selv om dette ikke lenger eksplisitt fremgår av lovteksten. Her har Høyesterett sagt nei i Hønsehaukdommen noe som er i henhold til prinsipper om forutberegnelighet i strafferetten. Noe annet er at det egentlig burde være et nødvendighetskrav. Det kan jo også anføres faktisk uvitenhet, men her har det tradisjonelt blitt stilt strenge krav til aktsomheten. I juridisk teori har det også blitt vist til særviten noe som i slike situasjoner kan skjerpe kravet til aktsomhet (spesielt for jegere).

Gammel tråd, men flere som har erfaringer de vil dele?

Har kun ladedata for n150 og det kruttet, så det får eventuelt bli senere. Forsøker å sette litt mer hold i kula. Kan også forsøke med litt mer krutt om ikke det hjelper, siden jeg foreløpig er et stykke under maks. Er vel ikke så mye annen ulempe med sotingen enn at det er litt irriterende per nå. Ender vel opp med en kronograf også kjenner jeg meg selv rett. Hylsene er presset én gang, så jeg antar det må være kulehold/trykk.

Har samme erfaring som 1983 her. Har laget en post med statistikk på 2000+ revefall. Den kan muligens gi en pekepinn, selv om det varierer veldig lokalt og etter vær/vind/årstid etc. Begynn gjerne med trøndermusa og gå over til syco etterpå dersom det ikke gir resultater. Musepip er oftest det beste dersom det er nyslått eng

Ja, for det var det jeg sa...

Har ikke verdens beste erfaring med Mega på rev, men det fungerer. Blitt både skadeskyting og utras til tross for tilsynelatende gode treff. I år prøver jeg Sierra Varminter.

Ladet Sierra 85 hp Varminter med 44,5, 45 og 45,5 grs N150 i henhold til tabell fra vihtavuori. Går meget bra i alle ladninger, kanskje best i 45gr med 5 skudd på 2x2cm@100 Tikka T3 6,5x55 Col er 71 Remington tennhetter Halspressede Norma hylser hylsene soter en del, noe jeg ser kan være tegn på for lavt trykk. Er ikke dette litt rart? Litt usikker på Col i rifla, da jeg klønet litt med målingen, men tror den kan være 73. Legger ved et bilde. Ikke det beste bildet, men ser at sotet går helt bak edit: ser at norma opererer med 70. Kanskje det soter mindre om kulene settes en mm dypere? Evt justere pressen på halsen slik at kulene sitter bedre?

Prøvde hjemmeladet ammunisjon for første gang i dag. Sierra Varminter 85grs. Col 71 44,5 , 45,0 og 45,5 grs ladninger n150. Små serier så jeg må sjekke ut litt mer, men de synes å samle bortimot helt likt på 100 meter. 45,5 var kanskje ørlite høyere (?). Rundt 2,5-3 cm spredning. Er det egentlig noe poeng i å måke på med 45,5 istedenfor 44,5 om det går omtrent likt? Foruten om fordeler med økt hastighet, som jo ikke er all verdens forskjell vil jeg tro. Noe annet er at det smeller mye høyere enn norma jaktmatch, det var litt overraskende.

På bildet brukte jeg ikke nok kraft. Nå tar jeg ganske hardt i, men tennhettene ser ut til å komme fint på plass. Ladet mine første 20 i kveld. Sierra Varminter 85gr. Spent på test mandag og håper å finne riktig ladning innen 15. juli

Takk, da fikk jeg vel egentlig svar på det jeg lurte på. Rimelig slitsomt å lade store kvanta slik, vil jeg tro.

Har samme problemet med Lee tennehettesetter og norma-hylser i 6,5x55. Er remington tennhetter. Er litt usikker på hvor hardt jeg kan ta i for å presse hettene inn? Mulig jeg bare er forsiktig, men hettene blir liggende utenpå edit: tok bare relativt hardt i og da gikk den inn. Noen fare for at det smeller når man må ta slik i, eller er det normalt?